Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Pinocytose  + ([[Endocytose|endocytose]] av væske og små partikler)

• Vakuumenergi  + ([[Energi|energi]] som gjenstår i et rom når all materie og energi som kan fjernes, er borte)
• Nuklease  + ([[Enzym|enzym]] som kutter [[Nukleinsyre|nukleinsyrer]])
• Polymerase  + ([[Enzym|enzym]] som lager en [[Polymer|polymer]])
• Karboksylsyreester  + ([[Ester|ester]] som er dannet i en reaksjon mellom en [[Alkohol|alkohol]] og en [[Karboksylsyre|karboksylsyre]])
• Sublimasjon  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå fast stoff til gass)
• Kondensasjon  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå gass til væske eller fast stoff)
• Fordamping  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå væske til gass)
• Superkritisk væske  + ([[Fase|fase]] ved så høgt trykk og temperatur at det ikkje lenger er mogleg å skilje væskefase frå gassfase)
• Sti  + ([[Forestillingsskjema|forestillingsskjema]] som beskriver den ruta en [[Figur|figur]] følger)
• Måneformørkelse  + ([[Formørkelse|formørkelse]] av månen som oppstår ved at månen kommer inn i skyggen av jorda)
• Øy  + ([[Frase|frase]] eller [[Setningsledd|setningsledd]] som det ikke er mulig å flytte noen konstituent ut av)
• Setningsledd  + ([[Frase|frase]] eller [[Setning|setning]] som har en [[Syntaktisk funksjon|syntaktisk funksjon]] på setningsnivå)
• Adledd  + ([[Frase|frase]] eller [[Setning|setning]] som er knyttet til en [[Kjerne (lingvistikk)|kjerne]], enten obligatorisk eller ikke-obligatorisk)
• Acylgruppe  + ([[Funksjonell gruppe|funksjonell gruppe]] som har strukturen R-(C=O)-)
• Satellittgalakse  + ([[Galakse|galakse]] som går i bane rundt en større galakse)
• Dverggalakse  + ([[Galakse|galakse]] som har betydelig mindre størrelse og masse enn en gjennomsnittlig galakse)
• Aktiv galakse  + ([[Galakse|galakse]] som har en [[Aktiv galaksekjerne|aktiv galaksekjerne]])
• Stjerneutbruddsgalakse  + ([[Galakse|galakse]] som opplever en midlertidig svært høy produksjon av nye [[Stjerne|stjerner]])
• Gasskjempe  + ([[Gassplanet|gassplanet]] som hovedsakelig består av hydrogen og helium)
• Iskjempe  + ([[Gassplanet|gassplanet]] som i større grad enn [[Gasskjempe|gasskjemper]] består av stoffer som fryser ved forholdsvis høy temperatur, slik som metan, ammoniakk og vann)
• Cisgen organisme  + ([[Genmodifisert organisme|genmodifisert organisme]] som har fått arvestoffet endret ved at det er satt inn nytt arvestoff fra samme art)
• Metagenomikk  + ([[Genomikk|genomikk]] som anvendes for å undersøke genetisk materiale som er gjenvunnet direkte fra miljøprøver uten først å isolere enkeltarter)
• Regulatorgen  + ([[Gen|gen]] som deltar i kontroll av uttrykket av et eller flere andre gener)
• Rapportørgen  + ([[Gen|gen]] som koder for produkter som lett kan identifiseres når genet tranlateres til protein)
• Modifiserende gen  + ([[Gen|gen]] som påvirker fenotypisk og/eller molekylært uttrykk av andre gener)
• Pseudogen  + ([[Gen|gen]] som strukturelt sett ligner på et ordinært gen, men som ikke gir noe fungerende genprodukt)
• Glødetap  + ([[Gravimetri|gravimetrisk]] analyse der et stoff varmes opp til høy temperatur, og mengden avdampet stoff bestemmes)
• Søkegrensesnitt  + ([[Grensesnitt|grensesnitt]] som tilrettelegger for kommunikasjon mellom bruker og søkesystem)
• Alkalimetall  + ([[Grunnstoff|grunnstoff]] i gruppe 1: litium, natrium, kalium, rubidium, cesium og francium)
• Haloformreaksjon  + ([[Halogenering|halogenering]] av acetaldehyd eller et metylketon i vandig [[Basisk løsning|basisk løsning]])
• Halon  + ([[Halogenert hydrokarbon|halogenert hydrokarbon]] som er avledet av metan, hvor hydrogenatomene er erstattet av fluor og brom)
• Kjønnscelle  + ([[Haploid celle|haploid celle]] som har potensial til å gi opphav til en ny organisme gjennom befruktning)
• Grensestrøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] der dynamikken er styrt av kystlinjer)
• Havsirkulasjon  + ([[Havstrøm|havstrøm]] i lukket mønster eller bane)
• Sonal strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som går langs en breddegrad, enten østover eller vestover)
• Barotrop strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som ikke varierer med havets dyp, eller som ikke har horisontal virvling)
• Baroklin strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som varierer med havets dyp på grunn av horisontal tetthetsforskjell)
• Furan  + ([[Heterosyklisk forbindelse|heterosyklisk forbindelse]] med formelen C₄H₄O)
• Gravitasjonslinse  + ([[Himmellegeme|himmellegeme]] som ligger mellom en lyskilde og en observatør, og som på grunn av sitt [[Gravitasjonsfelt|gravitasjonsfelt]] får lyset til å bøye av på vei mot observatøren)
• Nova  + ([[Hvit dvergstjerne|hvit dvergstjerne]] i en [[Fysisk dobbeltstjerne|dobbeltstjerne]] som midlertidig øker kraftig i lysstyrke fordi den har trukket til seg materie fra den andre [[Stjerne|stjernen]])
• Sp-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med en p-orbital til to sp-orbitaler med lik energi)
• Sp2-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med to p-orbitaler til tre sp²-orbitaler med lik energi)
• Sp3-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med tre p-orbitaler til fire sp³-orbitaler med lik energi)
• Alken  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med en dobbelbinding mellom to karbonatomer; generell formel CnH2n)
• Toluen  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med formelen C₆H₅CH₃)
• Eten  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med kjemisk formel C₂H₄ eller H₂C=CH₂)
• Aromatisk hydrokarbon  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] som har ein eller fleire benzenringar i molekyla)
• Alkyn  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] som har en karbon-karbon trippelbinding)
• Adsorpsjonsindikator  + ([[Indikator|indikator]] som er et organisk fargestoff, og som skifter farge når det blir adsorbert på overflaten av bunnfall i en [[Fellingstitrering|fellingstitrering]])
• Fellingsindikator  + ([[Indikator|indikator]] som vert nytta i [[Fellingstitrering|fellingstitrering]])
• Sikker sone  + ([[Intern sone|intern sone]] som har høye krav til [[Informasjonssikkerhet|informasjonssikkerhet]])
• Stjernetåke  + ([[Interstellar|interstellar]] sky av [[Gass|gass]] og støv)
• Uakkusativt verb  + ([[Intransitivt verb|intransitivt verb]] hvor [[Argument|argumentet]] genereres i [[Komplement|komplementsposisjonen]])
• Uergativt verb  + ([[Intransitivt verb|intransitivt verb]] hvor [[Argument|argumentet]] genereres i [[Spesifikator|spesifikatorposisjonen]])
• Polar jetstrøm  + ([[Jetstrøm|jetstrøm]] av sterk vestlig vind i øvre del av [[Troposfære|troposfæren]] ved midlere bredder (60°))
• Subtropisk jetstrøm  + ([[Jetstrøm|jetstrøm]] av sterk vestlig vind i midtre og øvre del av [[Troposfære|troposfæren]] i subtropene)
• Havsirkulasjonsmodell  + ([[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]] som bruker diskrete matematiske ligninger for å beskrive, simulere og analysere fysiske og biogeokjemiske forhold i havet)
• Atmosfærisk sirkulasjonsmodell  + ([[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]] som bruker diskrete matematiske ligninger for å beskrive, simulere og analysere strømmer i jordens [[Atmosfære|atmosfære]] i en avgrenset periode)
• Primært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har ei karbongruppe knytt til det karbonatomet som har positiv ladning)
• Sekundært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har to karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
• Tertiært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har tre karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
• Ordbokskatalog  + ([[Katalog|katalog]] der alle innførsler som forfatter, tittel, emne og serie osv. er ordnet i én og samme alfabetiske rekkefølge)
• Systematisk katalog  + ([[Katalog|katalog]] der innførslene er ordnet etter et klassifikasjonsskjema)
• Samkatalog  + ([[Katalog|katalog]] som samlet dekker adskilte dokumentsamlinger fra fortrinnsvis selvstendige bibliotek)
• Heterogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i en annen fase enn [[Utgangsstoff|reaktantene]])
• Homogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i samme fase som [[Utgangsstoff|reaktantene]])
• Heterogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der [[Katalysator|katalysator]] og [[Utgangsstoff|reaktanter]] er i ulike faser)
• Homogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der alle stoff er i samme fase)
• Enzymkatalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der ein kjemisk reaksjon blir katalysert av eit protein)
• Syre-base-katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der en kjemisk reaksjon blir katalysert av en syre eller en base)
• Rett kjede  + ([[Kjede|kjede]] med enkle atom, ikkje grupper)
• Forgreina kjede  + ([[Kjede|kjede]] som har knytt til seg sidegrupper)
• Alifatisk hydrokarbon  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] av hydrogen og karbon vanligvis i en åpen eller forgrenet kjede og som ikke inneholder en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]])
• Syreklorid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] avledet av [[Syre|syrer]] ved at syrens [[Hydroksylgruppe|hydroksylgruppe]], OH, er erstattet med klor)
• Amin  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] der ett eller flere av H-atomene i ammoniakk (NH3) er erstattet med [[Alkylgruppe|alkylgrupper]] eller arylgrupper)
• Jodoform  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] med formelen CHI₃)
• Lewisbase  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som donerer [[Ikke-bindende elektron|ikke-bindende elektroner]])
• Amid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som er avledet av ammoniakk eller et amin ved å erstatte ett eller flere hydrogen med en acyl-, sulfonyl- eller fosfonyl-gruppe.)
• Bicyclic compound  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har to ringer som deler et par [[Brohodeatom|brohodeatomer]])
• Bisyklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har to ringer som deler et par [[Brohodeatom|brohodeatomer]])
• Anhydrid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som består av to [[Acylgruppe|acylgrupper]] som er bundet til det samme oksygenatomet)
• Addukt  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som er det eneste produktet som dannes i en [[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] av to eller flere [[Kjemisk stoff|stoffer]])
• Aromatisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har en kjemi som kan eksemplifiseres med kjemien til [[Benzen|benzen]])
• Aldehyd  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelser]] RC(=O)H, hvor en karbonylgruppe er bundet til ett hydrogenatom og til en R-gruppe)
• Hemiacetal  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som har den [[Funksjonell gruppe|funksjonelle gruppen]] C(OH)-OR, og som vanligvis dannes ved reaksjon av et [[Aldehyd|aldehyd]] eller et [[Keton|keton]] med en [[Alkohol|alkohol]])
• Hydrogencyanid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] med [[Strukturformel|strukturformel]] H-C≡N)
• Lewissyre  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som aksepterer [[Ikke-bindende elektron|ikke-bindende elektroner]])
• Amfoterisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som kan være både en [[Syre|syre]] og en [[Base (Kjemi)|base]])
• Klorid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] mellom klor og et annet og mer elektropositivt grunnstoff)
• Base (Kjemi)  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som tar opp et [[Proton|proton]] (hydrogenion, H⁺) fra en annen kjemisk forbindelse)
• Halogenid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] av to grunnstoff der det eine er eit [[Halogen|halogen]] og det andre er eit grunnstoff som er meir elektropositivt enn halogenet)
• Sandwichforbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] der metallatom ligg mellom to plane ringstrukturar)
• Etoksid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] danna frå etanol der hydrogenet i hydroksylgruppa vert erstatta med eit metall)
• Alkylhalid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] der eit halogenatom er bunde til eit tetraedrisk karbonatom)
• Oksid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] mellom oksygen og eit annet grunnstoff)
• Binær forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som er danna av berre to grunnstoff)
• Asyklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som ikkje inneheld ein ring av atom)
• Syklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som inneheld ein ring av atom)
• Hydrogenolyse  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] der en [[Kjemisk binding|kjemisk binding]] spaltes ved hjelp av hydrogengass)
• Biokjemisk reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] der et [[Molekyl|molekyl]] endres ved hjelp av et [[Enzym|enzym]])
• Diels-Alder-reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] mellom et [[Konjugert dien|konjugert dien]] og et substituert [[Alken|alken]] under dannelse av et sykloheksenderivat)
• Aldolkondensasjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] som kopler sammen to [[Aldehyd|aldehyder]] eller to [[Keton|ketoner]] ved hjelp av [[Syre-base-katalyse|syre-base-katalyse]])
• Addisjonsreaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] der ett molekyl reagerer med elektronene i en dobbeltbinding og binder seg til atomene i dobbeltbindingen)
• Ozonolyse  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] der umettede [[Kjemisk binding|bindinger]] spaltes ved hjelp av ozon)
• Friedel-Crafts-acylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]] og et syreklorid eller syreanhydrid ved hjelp av en [[Lewissyre|lewissyre]] som katalysator)
• Friedel-Crafts-alkylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]] og et [[Alkylhalid|alkylhalid]] ved hjelp av en [[Lewissyre|lewissyre]] som katalysator)
• Heck-reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom et halid og et [[Alken|alken]] i nærvær av en [[Base (Kjemi)|base]] og en palladiumkatalysator under dannelse av et substituert [[alken|alken]])
• Deacylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som fjerner en [[Acylgruppe|acylgruppe]] fra en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]])
• Acylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som innfører en [[Acylgruppe|acylgruppe]] i en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]])
• Metatese  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som involverer utveksling av [[kjemisk binding|bindinger]] mellom to reagerende [[kjemisk stoff|stoffer]])
• Hantzschs pyridinsyntese  + ([[Kjemisk syntese|kjemisk syntese]] der hydropyridiner dannes ved kondensasjon av et [[Aldehyd|aldehyd]] med to ekvivalenter av en betaketoester i nærvær av en [[Nitrogendonor|nitrogendonor]])
• Asymmetrisk syntese  + ([[Kjemisk syntese|syntese]] av en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] med en metode som favoriserer dannelse av en spesifikk [[Enantiomer|enantiomer]] eller [[Diastereomer|diastereomer]])
• Deweys desimalklassifikasjon  + ([[Klassifikasjonsskjema|klassifikasjonsskjema]] utgitt første gang av Melvil Dewey i 1876, skjemaet er i dag det mest utbredte i norske [[Bibliotek|bibliotek]])
• Fasettert klassifikasjon  + ([[Klassifikasjon|klassifikasjon]] som gjøres ved å analysere dokumentets fasetter)
• Global klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] anvendt for hele jordkloden)
• Regional klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] anvendt på et avgrenset område på jorden, f.eks. Nordatlanteren)
• Prosessbasert klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] basert på en teoretisk tolkning av prosesser i naturens systemer)
• Ytre klimapådriv  + ([[Klimapådriv|klimapådriv]] fra faktorer utenfor [[Klimasystem|klimasystemet]])
• Representativ konsentrasjonsbane  + ([[Klimascenario|klimascenario]] som beskriver en mulig utvikling per år i konsentrasjoner av alle klimagasser, aerosoler og kjemisk aktive gasser i atmosfæren)
• Stoppkodon  + ([[Kodon|kodon]] som bestemmer endepunkt for [[Proteinsyntese|proteinsyntese]])
• Startkodon  + ([[Kodon|kodon]] som bestemmer startpunkt for [[Proteinsyntese|proteinsyntese]], i tillegg til at det er ei kode for [[aminosyre|aminosyra]] metionin)
• Langperiodisk komet  + ([[Komet|komet]] med en [[Omløpstid|omløpstid]] rundt sola som overstiger 200 år)
• Kortperiodisk komet  + ([[Komet|komet]] med en [[Omløpstid|omløpstid]] rundt sola på mindre enn 200 år)
• Ekstrasolar komet  + ([[Komet|komet]] som går i bane rundt en annen [[Stjerne|stjerne]] enn sola)
• Gauche-konformasjon  + ([[Konformasjon|konformasjon]] av buten der de to metylgruppene ligger 60 grader fra hverandre, som vist i en [[Newman-projeksjon|Newman-projeksjon]])
• Båtkonformasjon  + ([[Konformasjon|konformasjon]] der karbonatomene 1 og 4 ligger på samme side av et plan)
• Periplanar  + ([[Konformasjon|konformasjon]] med parallelle bindinger til naboatomet)
• Hyperkonjugasjon  + ([[Konjugasjon|konjugasjon]] av [[Sigmabinding|sigmabindinger]] med [[Pi-binding|pi-bindinger]] i et molekyl)
• Krysskonjugasjon  + ([[Konjugasjon|konjugasjon]] i et sett med tre [[Pi-binding|pi-bindinger]], der bare to pi-bindinger kan interagere med hverandre om gangen, f.eks. i divinylketoner)
• Blindprøve  + ([[Kontrollprøve|kontrollprøve]] der innholdet er ukjent for den som utfører analysen)
• Terpolymer  + ([[Kopolymer|kopolymer]] av tre ulike monomerar)
• Polar kovalent binding  + ([[Kovalent binding|kovalent binding]] der atoma trekkjer ulikt på elektrona, noko som fører til ei ujamn ladningsfordeling langs bindinga)
• Pi-binding  + ([[Kovalent binding|kovalent binding]] som dannes av sideveis overlappende orbitaler)
• Kjønnskromosom  + ([[Kromosom|kromosom]] som har betydning for genetisk kjønnsbestemmelse)
• Autosom  + ([[Kromosom|kromosom]] som ikke er et [[Kjønnskromosom|kjønnskromosom]])
• Ionekrystall  + ([[Krystall|krystall]] som er bygd opp av [[Ion|ioner]])
• Tyttebærmorfem  + ([[Leksikalsk morfem|leksikalsk]] [[Bundet morfem|bunde]] [[Morfem|morfem]] som berre førekjem i eit fåtal ord)
• Hard syre  + ([[Lewissyre|lewissyre]] med liten [[Ioneradius|ioneradius]], som har høy positiv lading, og og som er vanskelig å polarisere)
• Bløt syre  + ([[Lewissyre|lewissyre]] med stor [[Ioneradius|ioneradius]] og liten positiv lading)
• Monodentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor bare et atom i liganden har binding til et metall)
• Pentadentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor fem atom i liganden har binding til et metall)
• Tetradentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor fire atom i liganden har binding til et metall)
• Polydentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor flere atom i liganden har binding til et metall)
• Heksadentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor seks atom i liganden har binding til et metall)
• Bidentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor to atom i liganden har binding til et metall)
• Tridentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor tre atom i liganden har binding til et metall)
• Løselighetsprodukt  + ([[Likevektskonstant|likevektskonstant]] som beskriver i hvor stor grad et [[Salt|salt]] løser seg til [[Ion|ioner]] i en [[Løsning|løsning]])
• Syklon  + ([[Luftmasse|luftmasse]] som roterer rundt et [[Lavtrykk|lavtrykk]])
• Aprotisk løsemiddel  + ([[Løsemiddel|løsemiddel]] som ikke kan avgi eller ta opp et positivt hydrogenion)
• Protisk løsemiddel  + ([[Løsemiddel|løsemiddel]] som kan avgi eller ta opp et positivt hydrogenion (H⁺))
• Mettet løsning  + ([[Løsning|løsning]] som inneholder maksimal mengde av et [[stoff|stoff]] som kan løses opp ved [[likevekt|likevekt]])
• Overmettet løsning  + ([[Løsning|løsning]] som inneholder mer enn maskimal mengde av et [[Stoff|stoff]] som kan løses opp ved [[Likevekt|likevekt]])
• Menneskestøttet maskinoversettelse  + ([[Maskinoversettelse|maskinoversettelse]] som er forbedret ved menneskelig innsats)
• Klient  + ([[Maskinvare|maskinvare]] eller [[Programvare|programvare]] som bruker ei teneste på ein [[Tjener|tenar]])
• Klimamodell  + ([[Matematisk modell|matematisk modell]] som bruker kvantitative metoder til å beregne ulike atmosfæriske parametere (temperatur, trykk, vind og fuktighet) som beskriver en klimatiske situasjon over en gitt periode)
• Innputtrom  + ([[Mentalt rom|mentalt rom]] som dannar utgangspunkt for [[Konseptuell integrasjon|konseptuell integrasjon]])
• Blandingsrom  + ([[Mentalt rom|mentalt rom]] som oppstår ved [[Konseptuell integrasjon|konseptuell integrasjon]] av informasjon frå ulike [[innputtrom|innputtrom]])
• Ferrelcelle  + ([[Meridional sirkulasjon|meridional sirkulasjon]] ved midlere breddegrader med synkende bevegelse i subtropene og stigende bevegelse ved subpolare bredder (omtrent 60°), vind mot polene nær bakken og i retning mot ekvator i høyden)
• Hadleycelle  + ([[Meridional sirkulasjon|meridional sirkulasjon]] hvor varm luft stiger nær ekvator og brer seg mot polene øverst i [[Troposfære|troposfæren]] for derretter å synke i subtropene og returnere til ekvator som en del av passatvindene)
• Meteoritt  + ([[Meteoroide|meteoroide]] som har falt gjennom jordas [[Atmosfære|atmosfære]] og truffet jordoverflaten)
• Moderlut  + ([[Mettet løsning|mettet løsning]] som det løste stoffet kan utkrystallere seg fra)
• Fulleren  + ([[Molekyl|molekyl]] av karbonatomer som danner en tredimensjonal lukket struktur der hvert atom er bundet til tre andre atomer)
• Buckminsterfulleren  + ([[Molekyl|molekyl]] som består av 60 karbonatomer bundet sammen i en kuleformet struktur av femkanter og sekskanter)
• Dipolmolekyl  + ([[Molekyl|molekyl]] som har en [[Dipol|dipol]])
• Brønstedsyre  + ([[Molekyl|molekyl]] som kan avgi et [[Proton|proton]])
• Brønstedbase  + ([[Molekyl|molekyl]] som kan ta opp et [[Proton|proton]])
• Molprosent  + ([[Molfraksjon|molfraksjon]] angitt i prosent)
• Grammatisk morfem  + ([[Morfem|morfem]] med grammatisk tyding)
• Leksikalsk morfem  + ([[Morfem|morfem]] med leksikalsk tyding)
• Nullmorfem  + ([[Morfem|morfem]] som har tyding, men aldri uttrykk)
• Bundet morfem  + ([[Morfem|morfem]] som åleine ikkje kan fungere som eit ord)
• Fritt morfem  + ([[Morfem|morfem]] som åleine kan fungere som eit ord)
• Allomorf  + ([[Morf|morf]] som er ein variant av eit [[Morfem|morfem]])
• Nullmorf  + ([[Morf|morf]] som har tyding, men aldri uttrykk)
• Samlemorf  + ([[Morf|morf]] som som realiserer to påfølgjande [[Morfem|morfem]])
• Genmutasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] i et enkelt [[Gen|gen]])
• Duplikasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] kopieres og settes inn et annet sted i [[DNA|DNA-et]])
• Insersjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] settes inn i en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
• Delesjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] fjernes fra en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
• Substitusjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] byttes ut i en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
• Translokasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] flyttes til et annet sted i [[DNA|DNA-et]])
• Inversjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] snus)
• Punktmutasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som omfatter utbytting av en eller noen få [[Base (Kjemi)|baser]])
• Måne  + ([[Naturlig satellitt|naturlig satellitt]] som går i bane rundt en [[Planet|planet]], [[Dvergplanet|dvergplanet]] eller [[Asteroide|asteroide]])
• R-seleksjon  + ([[Naturlig utvalg|naturlig seleksjon]] under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres primært av tetthetsuavhengige faktorer)
• K-seleksjon  + ([[Naturlig utvalg|naturlig seleksjon]] under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres vesentlig av tetthetsavhengige faktorer)
• Hjemmeside  + ([[Nettside|nettside]] som fungerer som forside for et [[Nettsted|nettsted]])
• Startside  + ([[Nettside|nettsiden]] som vises straks en nettleser åpnes)
• Intern sone  + ([[Nettverkssone|nettverkssone]] i virksomhetens interne nettverk)
• Endonuklease  + ([[Nuklease|nuklease]] som kutter [[Polynukleotid|polynukleotidkjeder]] inne i kjedene)
• Eksonuklease  + ([[Nuklease|nuklease]] som kutter [[Polynukleotid|polynukleotidkjeder]] fra enden av kjedene)
• Restriksjonsenzym  + ([[Nuklease|nuklease]] som kutter spesifikke [[DNA-sekvens|DNA-sekvenser]])
• RNA  + ([[Nukleinsyre|nukleinsyre]] som har ulike funksjoner i en celle, og som blant annet har en viktig rolle i proteinsyntesen)
• DNA  + ([[Nukleinsyre|nukleinsyre]] som utgjør arvestoffet i de fleste organismer, og hvor sukkeret er en deoksyribose)
• Nukleotid  + ([[Nukleosid|nukleosid]] med ei tilbunde fosfatgruppe)
• Indirekte objekt  + ([[Objekt|objekt]] som typisk uttrykkjer den semantiske rolla patiens)
• Direkte objekt  + ([[Objekt|objekt]] som typisk uttrykkjer den semantiske rolla patiens)
• Solformørkelse  + ([[Okkultasjon|okkultasjon]] der månen dekker helt eller delvis for sola)
• Basisk oksid  + ([[Oksid|oksid]] som reagerer med vatn og gjev ei basisk løysning)
• Ekmanpumping  + ([[Oppstrømming|oppstrømming]] eller [[Neds …
  [[Oppstrømming|oppstrømming]] eller [[Nedstrømming|nedstrømming]] på grunn av [[Horisontal divergens|horisontal divergens]] eller [[Horisontal konvergens|horisontal konvergens]] i ekmantransporten som er drevet av horisontalt skjær (virvling) i vindpådraget
  orisontalt skjær (virvling) i vindpådraget)
• Hybridorbital  + ([[Orbital|orbital]] som er ein kombinasjon av [[S-orbital|s-]], [[P-orbital|p-]] eller [[D-orbital|d-orbitalar]])
• P-orbital  + ([[Orbital|orbital]] som er sylindersymmetrisk rundt en akse)
• Mitokondrie  + ([[Organell|organell]] i cellen der mesteparten av energien cellen trenger i form av ATP, dannes)
• Nitril  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] der man har en funksjonell gruppe som inneholder en trippebinding mellom karbon og nitrogen)
• Alkohol  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] som inneholder en OH-gruppe som er bundet til et mettet karbonatom)
• Enol  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] hvor en [[Hydroksylgruppe|hydroksylgruppe]] er bundet til en [[Karbon-karbon-dobbeltbinding|karbon-karbon-dobbeltbinding]])
• Acetal  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] som dannes når [[Alkohol|alkoholer]] adderes til [[Aldehyd|aldehyder]] eller [[Keton|ketoner]])
• Metallocen  + ([[Organometallisk forbindelse|organometallisk sambinding]] der eit atom frå eit [[Overgangsmetall|overgangsmetall]] er bunde berre til forsida av to cyclopentadienylligandar som ligg i parallelle plan)
• Suprafacial reaksjon  + ([[Perisyklisk reaksjon|perisyklisk reaksjon]] som finner sted på samme side av to ender av et pi-elektronsystem)
• Antarafacial reaksjon  + ([[Perisyklisk reaksjon|perisyklisk reaksjon]] som finner sted på motsatte sider av to ender av et pi-elektronsystem)
• Avidentifisert personopplysning  + ([[Personopplysning|personopplysning]] der navn, [[Personnummer|personnummer]] eller andre personentydige kjennetegn er fjernet)
• Helseopplysning  + ([[Personopplysning|personopplysning]] om helseforhold)
• Personprofil  + ([[Personopplysning|personopplysninger]] som kombineres og danner grunnlag for antagelser om evner, adferd, preferanser eller behov)
• Gassplanet  + ([[Planet|planet]] av [[Gass|gass]] som er mye større og mer massiv enn jorda, og som tenkes å ha en liten kjerne av stein og [[Metall|metall]])
• Interstellar planet  + ([[Planet|planet]] som beveger seg i det [[Interstellar|interstellare]] rom, og ikke i bane rundt en [[Stjerne|stjerne]])
• Ekstrasolar planet  + ([[Planet|planet]] som går i bane rundt en annen [[Stjerne|stjerne]] enn sola)
• Steinplanet  + ([[Planet|planet]] som hovedsakelig består av stein og [[Metall|metall]], og som er på størrelsen med jorda eller mindre)
• Herdeplast  + ([[Plast|plast]] som ikke kan smeltes, men som får sin endelige form ved framstilling)
• Termoplast  + ([[Plast|plast]] som kan formes ved oppvarming til en spesifikk temperatur, og som størkner ved avkjøling)
• Kryssbundet polyeten  + ([[Polyeten med middels tetthet|mellom-]] til [[Polyeten med høy tetthet|høgtett polyeten]] som inneheld kryssbindingar som er sette inn i polymerstrukturen, og som forandrar polymeren frå å vere [[Termoplast|termoplast]] til [[Hardplast|hardplast]])
• Polyeten med ultrahøy molekylvekt  + ([[Polyeten|polyeten]] med molekylvekt på fleire millionar, vanlegvis mellom 3,5 og 7,4 millionar amu)
• Polyeten med høy tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleik større enn eller lik 0,941g/cm³)
• Polyeten med middels tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,926 og 0,940 g/cm³)
• Lineært polyeten med lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,915 og 0,925 g/cm³)
• Polyeten med veldig lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,880 og 0,915 g/cm³)
• Polyeten med lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,910 og 0,940 g/cm³)
• DNA-polymerase  + ([[Polymerase|polymerase]] som lager [[DNA|DNA]] av [[Nukleotid|nukleotider]] med en [[DNA-tråd| DNA-tråd]] som [[Templat|templat]])
• RNA-polymerase  + ([[Polymerase|polymerase]] som lager [[RNA|RNA]] av [[Nukleotid|nukleotider]] med en [[DNA-tråd|DNA-tråd]] som [[templat|templat]])
• Levende polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] der polymeriseringskjeden evne til å terminere er fjernet)
• Friradikal-polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Frittradikal-mekanisme|frittradikal-mekanisme]], idet de voksende polymermolekylene er [[Fritt radikal|frie radikaler]] med det uparede elektronet ved den voksende enden)
• Kationisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Kationmekanisme|kationmekanisme]], idet [[Endegruppe|endegruppene]] på de voksende polymermolekylene har positiv ladning)
• Anionisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Anionmekanisme|anionmekanisme]], der [[Endegruppe|endegruppene]] på de voksende polymermolekylene har negativ ladning)
• Ionisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] som foregår med ioniske mellomprodukter)
• Koordinasjonspolymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] som skje …
  [[Polymerisering|polymerisering]] som skjer ved hjelp av [[Kompleksforbindelse|kompleksforbindelser]] av [[Overgangsmetall|overgangsmetaller]] (som f.eks. titan, vanadium, kobolt, nikkel) som binder umettede monomerer ved hjelp av koordinasjon og deretter bygger dem inn i den voksende polymerkjeden
  ygger dem inn i den voksende polymerkjeden)
• Kjedeoverføring  + ([[Polymerisering|polymeriseringsreaksjon]] der aktiviteten til den veksande polymerkjeda vert overført til eit anna molekyl ved hjelp av ein [[kjedeoverfører|kjedeoverførar]])
• Nukleinsyre  + ([[Polymer|polymer]] av [[Nukleotid|nukleotider]])
• Mikrotubuli  + ([[Polymer|polymer]] av [[Protein|proteinet]] tubulin)
• Protein  + ([[Polymer|polymer]] av fleire [[Aminosyre|aminosyrer]])
• Statistisk kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane er tilfeldig fordelte langs polymerkjeda)
• Alternerende kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane kjem annankvar gong langs polymerkjeda)
• Periodisk kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane kjem i repeterande sekvensar, t.d. ((A-B-A-B-B-A-A-A-A-B-B-B)n))
• Blokkopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomereiningane er samla i relativt lange blokkar (kjedestykke))
• Tilfeldig kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomeren kjem meir eller mindre tilfeldig langs polymerkjeda)
• Ataktisk polymer  + ([[Polymer|polymer]] med sidegrupper der sidegruppene ligg på kvar side av hovudkjeda utan noko system)
• Stigepolymer  + ([[Polymer|polymer]] med stigeliknande eller bandforma molekylstruktur, dvs. ein struktur der to lineære atomkjeder er knytte saman på tvers med regelmessig mellomrom)
• Stjernepolymer  + ([[Polymer|polymer]] med stjerneform)
• Addisjonspolymer  + ([[Polymer|polymer]] som er dannet i en addisjonsreaksjon av monomerer, dvs. at dobbeltbindingen i hver monomer brytes og enhetene binder seg sammen til en kjede uten tap av noe atom.)
• Syntetisk polymer  + ([[Polymer|polymer]] som er menneskeskapt)
• Naturlig polymer  + ([[Polymer|polymer]] som finnes i naturen)
• Enkelttrådet polynukleotid  + ([[Polynukleotid|polynukleotid ]] som er et [[Enkelttrådet DNA-molekyl|enkelttrådet DNA-molekyl]] eller et [[Enkelttrådet RNA-molekyl|enkelttrådet RNA-molekyl]])
• Reklameprogramvare  + ([[Programvare|programvare]] med innebygd reklame som gis til brukere)
• Fastvare  + ([[Programvare|programvare]] som er innebygd i ein datamaskin, og som styrer elektriske einingar internt)
• Programvare som tjeneste  + ([[Programvare|programvare]] som er tilgjengeleg som ei nettbasert teneste)
• Gratisprogramvare  + ([[Programvare|programvare]] som kan benyttes uten vederlag, men der utvikleren beholder opphavsretten til programkoden, som ikke kan endres eller brukes i andre sammenhenger)
• Reseptor  + ([[Protein|protein]] som induserer en cellulær respons når det binder spesifikke [[Ligand|ligander]])
• Enzym (bioteknologi)  + ([[Protein|proteiner]] med [[Katalytisk aktivitet|katalytisk aktivitet]] som fremmer biokjemiske reaksjoner)
• Autoprotolyse  + ([[Protolyse|protolyse]] der et [[Proton|proton]] blir overført fra et [[Molekyl|molekyl]] til et annet molekyl av samme type)
• Guanin  + ([[Purin|purin]] med en aminogruppe i 2-posisjon og en hydroksygruppe i 6-posisjon)
• Adenin  + ([[Purin|purin]] med en aminogruppe i 6-posisjon)
• Cytosin  + ([[Pyrimidin|pyrimidin]] med en aminogruppe i 4-posisjon og en hydroksygruppe i 2-posisjon)
• Uracil  + ([[Pyrimidin|pyrimidin]] med ketogrupper i 2- og 4-posisjon)
• Reverstranskriptase  + ([[RNA-polymerase|RNA-polymerase]] fra virus som produserer [[RNA|RNA]] med [[DNA|DNA]] som [[templat|templat]])
• Komplementær RNA-tråd  + ([[RNA-tråd|RNA-tråd]] med en sekvens som er komplementær til sekvensen til en [[DNA-tråd|DNA-tråd]] eller en annen RNA-tråd.)
• Enkelttrådet RNA-molekyl  + ([[RNA|RNA-molekyl]] med én tråd)
• Transport-RNA  + ([[RNA|RNA-molekyl]] som fører [[Aminosyre|aminosyrer]] til [[Ribosom|ribosomet]] ved [[Proteinsyntese|proteinsyntese]])
• Netto ioneligning  + ([[Reaksjonsligning|reaksjonsligning]] der bare de ionene som reagerer, er tatt med i ligningen)
• Begrensende reaktant  + ([[Reaktant|reaktant]] som avgjer kor mykje [[Produkt|produkt]] som vert danna)
• Overskuddsreaktant  + ([[Reaktant|reaktant]] som er til stades i større mengd enn det som er naudsynt for å reagere med den [[begrensende reaktant|avgrensande reaktanten]])
• Indikativt referat  + ([[Referat|referat]] som gir en kort, tematisk oppsummering av innholdet i et dokument)
• Ting  + ([[Region|region]] i eit [[Domene|domene]])
• Tandemrepetert sekvens  + ([[Repetert sekvens|repeterte sekvenser]] som ligger ved siden av hverandre)
• Gravitasjonell rødforskyvning  + ([[Rødforskyvning|rødforskyvning]] av [[Elektromagnetisk stråling|elektromagnetisk stråling]] som følge av at strålingen beveger seg oppover i et [[Gravitasjonsfelt|gravitasjonsfelt]])
• Kosmisk rødforskyvning  + ([[Rødforskyvning|rødforskyvning]] forårsaket av at [[Universet|universet]] utvider seg)
• Cyanid  + ([[Salt|salt]] av [[Hydrogencyanid|hydrogencyanid]])
• Nanoporesekvensering  + ([[Sekvensering|sekvensering]] av [[DNA|DNA]] eller [[RNA|RNA]] ved at sekvensen avleses når DNA eller RNA passerer gjennom små porer i en membran)
• Flersekvenssammenstilling  + ([[Sekvenssammenstilling|sekvenssammenstilling]] av tre eller flere sekvenser)
• Parvis sekvenssammenstilling  + ([[Sekvenssammenstilling|sekvenssammenstilling]] av to sekvenser)
• Objekt  + ([[Setningsledd|setningsledd]] som i [[Aktiv|aktivsetningar]] typisk uttrykkjer semantiske roller som [[Patiens|patiens]], [[Benefaktiv|benefaktiv]] og recipiens)
• Subjekt  + ([[Setningsledd|setningsledd]] som resten av [[Setning|setninga]] (predikatet) seier noko om)
• Oversetning  + ([[Setning|setning]] som en [[Leddsetning|leddsetning]] er en umiddelbar del av)
• Leddsetning  + ([[Setning|setning]] som er [[Setningsledd|ledd]] i en annen setning eller [[Frase|frase]])
• Helsetning  + ([[Setning|setning]] som ikke er ledd i en annen setning eller [[Frase|frase]])
• Spionprogramvare  + ([[Skadevare|skadevare]] som installeres (ofte skjult) på en datamaskin for å overvåke brukerens anvendelse av datamaskinen, uten at det foreligger informert samtykke til dette fra brukerens side)
• Sekvensiell skanning  + ([[Skanning|skanning]] der deler av et forløp blir behandlet mentalt etter hverandre slik at ingen av delene samtidig er til stede på noe tidspunkt)
• Summarisk skanning  + ([[Skanning|skanning]] der deler av et forløp blir behandlet mentalt som om alle delene er til stede samtidig)
• Artikulatorisk gest  + ([[Skjema|skjema]] over bevegelser som medfører innsnevring i artikulasjonsapparatet)
• Stavspiralgalakse  + ([[Spiralgalakse|spiralgalakse]] hvor [[Galakseutbuling|galakseutbulingen]] har en avlang form)
• Pluripotent stamcelle  + ([[Stamcelle|stamcelle]] med potensial bli til alle typer celler unntatt morkake og fosterhinner)
• Multipotent stamcelle  + ([[Stamcelle|stamcelle]] med potensial til å gi opphav til et begrenset antall celletyper)
• Absorpsjonståke  + ([[Stjernetåke |stjernetåke]] som blokkerer lyset fra [[Stjerne|stjernene]] som ligger bak den)
• Refleksjonståke  + ([[Stjernetåke|stjernetåke]] som lyser fordi støvet i tåken sprer lyset fra [[Stjerne|stjerner]] i nærheten av tåken i forskjellige retninger)
• Emisjonståke  + ([[Stjernetåke|stjernetåke]] som lyser fordi [[Atom|atomene]] i tåken mottar energi i form av ultrafiolett stråling fra [[Stjerne|stjerner]] i nærheten)
• Variabel stjerne  + ([[Stjerne|stjerne]] der lysstyrken fluktuerer over tid)
• Baryonisk materie  + ([[Stoff|materie]] som er bygd opp av [[Proton|protoner]], [[Nøytron|nøytroner]] og [[Elektron|elektroner]])
• Grunnstoff  + ([[Stoff|stoff]] der alle atomene har samme antall protoner i kjernene)
• Anionisk tensid  + ([[Stoff|stoff]] der kvar partikkel har ei upolar (hydrofob) hydrokarbonkjede og ei polar (hydrofil) gruppe med negativ lading)
• Antioksidant  + ([[Stoff|stoff]] som hindrar oksidering av andre stoff)
• Amorft stoff  + ([[Stoff|stoff]] som ikke har en veldefinert krystallstruktur og som ikke har noe bestemt smeltepunkt)
• Amfotært stoff  + ([[Stoff|stoff]] som kan virke både som syre og base)
• Internstandard  + ([[Stoff|stoff]] som tilsettes i kjent mengde til en prøve for å bestemme innholdet av [[Analytt|analytter]])
• Formelt subjekt  + ([[Subjekt|subjekt]] som har fonologisk uttrykk, men er innhaldstomt, til dømes i versetningar)
• Nullsubjekt  + ([[Subjekt|subjekt]] som ikkje har fonologisk uttrykk)
• Elektrofil substitusjonsreaksjon  + ([[Substitusjonsreaksjon|substitusjonsreaksjon]] der første trinn er angrepet av en [[Elektrofil|elektrofil]])
• Nukleofil aromatisk substitusjon  + ([[Substitusjonsreaksjon|substitusjonsreaksjon]] i organisk kjemi der ein [[Nukleofil|nukleofil]] erstattar ei utgåande gruppe på ein aromatisk ring)
• Nukleofil acylsubstitusjon  + ([[Substitusjonsreaksjon|substitusjonsreaksjon]] som involverer nukleofiler og acylforbindelser.)
• Radikal substitusjonsreaksjon  + ([[Substitusjonsreaksjon|substitusjonsreaksjon]] som involverer [[Fritt radikal|frie radikaler]] som et reaktivt [[Mellomprodukt|mellomprodukt]])
• Supermassivt svart hull  + ([[Svart hull|svart hull]] med masse som er millioner til milliarder ganger solas masse)
• Stellart svart hull  + ([[Svart hull|svart hull]] som er et resultat av at en massiv [[Stjerne|stjerne]] har kollapset)
• Tropisk syklon  + ([[Syklon|syklon]] som dannes i tropiske strøk)
• Ekstratropisk syklon  + ([[Syklon|syklon]] som dannes på midlere breddegrader)
• Symbolsk enhet  + ([[Tegn|teikn]] som har fått status som [[Enhet|eining]])
• Romteleskop  + ([[Teleskop|teleskop]] plassert i [[Verdensrom|verdensrommet]])
• Bakketeleskop  + ([[Teleskop|teleskop]] plassert på jorda)
• Radioteleskop  + ([[Teleskop|teleskop]] som benytter en antenne til å samle radiobølger)
• Refraktor  + ([[Teleskop|teleskop]] som benytter linser til å samle lys)
• Reflektor  + ([[Teleskop|teleskop]] som benytter speil til å samle lys)
• Meridional omveltningssirkulasjon  + ([[Termohalin sirkulasjon|termohalin sirkulasjon]] der varmt vann i et øvre lag strømmer nordover, avkjøles og synker ned som kaldt dypvann, og deretter strømmer sørover som dype [[Vestlig grensestrøm|vestlige grensestrømmer]])
• Sesongtermoklin  + ([[Termoklin|termoklin]] som etableres årlig ved oppvarming i overflatelaget, og som brytes ned igjen ved avkjøling påfølgende vinter)
• Polystyren  + ([[Termoplast|termoplast]] som blir dannet ved [[Polymerisering|polymerisering]] av styren)
• Polyeten  + ([[Termoplast|termoplast]] som vert danna ved [[Polymerisering|polymerisering]] av [[Eten|eten]])
• Tilbakekobling fra skyer  + ([[Tilbakekoblingsmekanisme|tilbakekoblingsmekanisme]] som omfatter endringer i skyenes egenskaper som en respons til andre endringer i [[Atmosfære|atmosfæren]])
• Avgrenset individ  + ([[Ting|ting]] som er forstått som et avgrenset eksemplar, og som dermed kan telles)
• Blanktitrering  + ([[Titrering|titrering]] av ein [[Blankprøve|blankprøve]])
• Fellingstitrering  + ([[Titrering|titrering]] der [[Ekvivalenspunkt|ekvivalenspunktet]] vert fastsett ved hjelp av ein [[Fellingsreaksjon|fellingsreaksjon]])
• Kompleksometrisk titrering  + ([[Titrering|titrering]] der ein fastset [[Endepunkt|endepunktet]] ved hjelp av ei fargeendring som kjem av danning av eit [[Metallkompleks|metallkompleks]])
• Tilbaketitrering  + ([[Titrering|titrering]] der ein set til eit overskot av ein [[Standardløsning|titrant]] for deretter å titrere denne overskottitranten med ein ny titrant eller med ei [[Standardløsning|standardløysning]] av [[Analytt|analytten]])
• Syre-base-titrering  + ([[Titrering|titrering]] der en syre med kjent konsentrasjon tilsettes en base med ukjent konsentrasjon, eller omvendt, for å bestemme den ukjente konsentrasjonen)
• Redokstitrering  + ([[Titrering|titrering]] der man bestemmer [[Endepunkt|endepunktet]])
• Argentometri  + ([[Titrering|titrering]] med Ag+-ion)
• Standardtittel  + ([[Tittel|tittel]] for et verk som er utkommet under forskjellige titler)
• Undertittel  + ([[Tittel|tittel]] på et dokument som ikke er hovedtittel, men som framstår sammen med og i forlengelsen av hovedtittelen)
• Enkelttrykksskjerm  + ([[Trykkskjerm|trykkskjerm]] der ein kan nytte berre ein peikereiskap om gongen)
• Flertrykksskjerm  + ([[Trykkskjerm|trykkskjerm]] der ein kan nytte fleire fingrar eller peikereiskapar på skjermen samtidig)
• Tymin  + ([[Uracil|uracil]] med en metylgruppe i 5-posisjon)
• Ikke-bindende elektron  + ([[Valenselektron|valenselektron]] som ikke inngår i en binding)
• Filtrat  + ([[Væske|væske]] som har gått igjennom eit filter)
• Menneskeskapt klimapådriv  + ([[Ytre klimapådriv|ytre klimapådriv]] fra menneskelig aktivitet)
• Naturlig klimapådriv  + ([[Ytre klimapådriv|ytre klimapådriv]] fra naturlige faktorer)
• Hydrogenering  + ([[addisjonsreaksjon|addisjon]] av molekylært hydrogen til forbindelser som inneholder C=C eller C≡C-bindinger)
• Væske  + ([[aggregattilstand|aggregattilstanden]] der materien har et bestemt volum, men varierende form)
• Fast stoff  + ([[aggregattilstand|aggregattilstanden]] der materien har en bestemt form og et bestemt volum)
• Gass  + ([[aggregattilstand|aggregattilstanden]] der materien har hverken [[fast stoff|fast form]] eller fast volum)
• MUSTIE  + ([[akronym|akronym]] der bokstavene står for seks negative faktorer som påvirker nytten og verdien av en bok eller annet materiale og gjør det aktuelt for [[kassering|kassering]]: misleading, ugly, superseded, trivial, irrelevant, elsewhere)
• Anbudsdokumenter  + ([[anbudsinnbydelse]]n og de dokumenter som angir leveransens omfang og spesifikasjoner, vilkår for [[anbudskonkurranse]] og [[kontraktsvilkår]])
• Oksoanion  + ([[anion|anion]] som inneholder ett eller flere oksygenatomer bundet til ett eller flere atomer av en annen type)
• Trafikkforsikring  + ([[ansvarsforsikring]] som er påbudt ved lov og som alle eiere av biler, motorsykler, traktorer, m.m. plikter å tegne i et godkjent [[forsikringsselskap]])
• Isotop  + ([[atom|atom]] med eit bestemt tal på [[nøytron|nøytron]] og eit bestemt tal på [[proton|proton]].)
• Barnebibliotekar  + ([[bibliotekar|bibliotekar]] som har ansvar for bibliotekets tilbud til barn)
• Fagbibliotek  + ([[bibliotek|bibliotek]] tilknyttet en institusjon eller virksomhet, for eksempel et universitet, skole, sykehus eller bedrift)
• Heterogen blanding  + ([[blanding|blanding]] der sammensetningen varierer)
• Homogen blanding  + ([[blanding|blanding]] som har lik sammensetning)
• Orbital  + ([[bølgefunksjon|bølgefunksjon]] som gir elektronets energinivå og området der det er overveiende sannsynlig å finne elektronet)
• Geometrisk isomeri  + ([[cis-transisomeri|cis-transisomeri]] der isomerane har ulike posisjonar av grupper med omsyn til ei [[dobbeltbinding|dobbeltbinding]] eller ein ring)
• Biodrivstoff  + ([[drivstoff]] framstilt av biologisk materiale)
• Katode  + ([[elektrode|elektrode]] i en elektrokjemisk celle hvor det foregår en [[Reduksjon|reduksjon]])
• Emneord i streng  + ([[emneord|emneord]] som er strukturert etter hvilke aspekter som inngår i ett sammensatt emne, som dette: Meieridrift – Norge – Historie, som betegner en historisk fremstilling av meieridrift, avgrenset til hvordan dette er gjort i Norge.)