Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Definisjon» med verdien «[[Havstrøm|havstrøm]] i lukket mønster eller bane». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 51 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 100 | neste 100) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Reproduktiv diaspor  + ([[Diaspor|diaspor]] som inneholder frø)
  • Passiv  + ([[Diatese|diatese]] der subjektet typisk uttrykkjer den semantiske rolla patiens, og det finst ei agensrolle som anten ikkje er uttrykt eller er uttrykt som eit [[Adjunkt|adjunkt]])
  • Medium  + ([[Diatese|diatese]] der subjektet typisk uttrykkjer begge dei semantiske rollene [[Agens|agens]] og [[Patiens|patiens]])
  • Aktiv  + ([[Diatese|diatese]] der subjektet typisk uttrykkjer den semantiske rolla [[Agens|agens]])
  • Kumulert dien  + ([[Dien|dien]] der [[Karbon-karbon-dobbeltbinding|karbon-karbon-dobbeltbindinger]] følger etter hverandre)
  • Konjugert dien  + ([[Dien|dien]] der bindingene er separert med én [[karbon-karbon-enkeltbinding|karbon-karbon-enkeltbinding]])
  • Måldomene  + ([[Domene|domene]] i ein [[Begrepsmetafor|omgrepsmetafor]] som vert forstått ut frå [[Kildedomene|kjeldedomene]])
  • Kildedomene  + ([[Domene|domene]] som dannar utgangspunktet for å forstå eit anna domene i ein [[Begrepsmetafor|omgrepsmetafor]])
  • Grunnleggende domene  + ([[Domene|domene]] som ikke kan karakteriseres ved hjelp av andre, mer grunnleggende domener)
  • Fastfase–væske-ekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Fast stoff|fast stoff]] i en blanding overføres til en [[Væske|væske]])
  • Superkritisk væskeekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at [[Fast stoff|fast stoff]] i en blanding overføres til en [[Superkritisk væske|superkritisk væske]])
  • Fastfaseekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Løst stoff|løst stoff]] binder seg til et [[Fast stoff|fast stoff]])
  • Væske–væske-ekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Løst stoff|løst stoff]] overføres mellom to ikke-blandbare [[Væske|væsker]])
  • Hydrohalogeneringsreaksjon  + ([[Elektrofil addisjon|elektrofil addisjon]] av eit hydrogenhalid til eit alken for å skape det tilsvarande halogenalkanet)
  • Supernovarest  + ([[Emisjonståke|emisjonståke]] som er dannet av [[Gass|gass]] som er blitt kastet av en [[Stjerne|stjerne]] i en [[Supernova|supernovaeksplosjon]])
  • Planetarisk tåke  + ([[Emisjonståke|emisjonståke]] som omslutter en [[Hvit dvergstjerne|hvit dvergstjerne]], og som har oppstått ved at [[Stjerne|stjernen]] har kastet av seg gass i sin siste livsfase)
  • Fagocytose  + ([[Endocytose|endocytose]] av store partikler)
  • Pinocytose  + ([[Endocytose|endocytose]] av væske og små partikler)
  • Vakuumenergi  + ([[Energi|energi]] som gjenstår i et rom når all materie og energi som kan fjernes, er borte)
  • Nuklease  + ([[Enzym|enzym]] som kutter [[Nukleinsyre|nukleinsyrer]])
  • Polymerase  + ([[Enzym|enzym]] som lager en [[Polymer|polymer]])
  • Karboksylsyreester  + ([[Ester|ester]] som er dannet i en reaksjon mellom en [[Alkohol|alkohol]] og en [[Karboksylsyre|karboksylsyre]])
  • Sublimasjon  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå fast stoff til gass)
  • Kondensasjon  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå gass til væske eller fast stoff)
  • Fordamping  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå væske til gass)
  • Superkritisk væske  + ([[Fase|fase]] ved så høgt trykk og temperatur at det ikkje lenger er mogleg å skilje væskefase frå gassfase)
  • Sti  + ([[Forestillingsskjema|forestillingsskjema]] som beskriver den ruta en [[Figur|figur]] følger)
  • Måneformørkelse  + ([[Formørkelse|formørkelse]] av månen som oppstår ved at månen kommer inn i skyggen av jorda)
  • Øy  + ([[Frase|frase]] eller [[Setningsledd|setningsledd]] som det ikke er mulig å flytte noen konstituent ut av)
  • Setningsledd  + ([[Frase|frase]] eller [[Setning|setning]] som har en [[Syntaktisk funksjon|syntaktisk funksjon]] på setningsnivå)
  • Adledd  + ([[Frase|frase]] eller [[Setning|setning]] som er knyttet til en [[Kjerne (lingvistikk)|kjerne]], enten obligatorisk eller ikke-obligatorisk)
  • Acylgruppe  + ([[Funksjonell gruppe|funksjonell gruppe]] som har strukturen R-(C=O)-)
  • Satellittgalakse  + ([[Galakse|galakse]] som går i bane rundt en større galakse)
  • Dverggalakse  + ([[Galakse|galakse]] som har betydelig mindre størrelse og masse enn en gjennomsnittlig galakse)
  • Aktiv galakse  + ([[Galakse|galakse]] som har en [[Aktiv galaksekjerne|aktiv galaksekjerne]])
  • Stjerneutbruddsgalakse  + ([[Galakse|galakse]] som opplever en midlertidig svært høy produksjon av nye [[Stjerne|stjerner]])
  • Gasskjempe  + ([[Gassplanet|gassplanet]] som hovedsakelig består av hydrogen og helium)
  • Iskjempe  + ([[Gassplanet|gassplanet]] som i større grad enn [[Gasskjempe|gasskjemper]] består av stoffer som fryser ved forholdsvis høy temperatur, slik som metan, ammoniakk og vann)
  • Cisgen organisme  + ([[Genmodifisert organisme|genmodifisert organisme]] som har fått arvestoffet endret ved at det er satt inn nytt arvestoff fra samme art)
  • Metagenomikk  + ([[Genomikk|genomikk]] som anvendes for å undersøke genetisk materiale som er gjenvunnet direkte fra miljøprøver uten først å isolere enkeltarter)
  • Regulatorgen  + ([[Gen|gen]] som deltar i kontroll av uttrykket av et eller flere andre gener)
  • Rapportørgen  + ([[Gen|gen]] som koder for produkter som lett kan identifiseres når genet tranlateres til protein)
  • Modifiserende gen  + ([[Gen|gen]] som påvirker fenotypisk og/eller molekylært uttrykk av andre gener)
  • Pseudogen  + ([[Gen|gen]] som strukturelt sett ligner på et ordinært gen, men som ikke gir noe fungerende genprodukt)
  • Glødetap  + ([[Gravimetri|gravimetrisk]] analyse der et stoff varmes opp til høy temperatur, og mengden avdampet stoff bestemmes)
  • Alkalimetall  + ([[Grunnstoff|grunnstoff]] i gruppe 1: litium, natrium, kalium, rubidium, cesium og francium)
  • Haloformreaksjon  + ([[Halogenering|halogenering]] av acetaldehyd eller et metylketon i vandig [[Basisk løsning|basisk løsning]])
  • Halon  + ([[Halogenert hydrokarbon|halogenert hydrokarbon]] som er avledet av metan, hvor hydrogenatomene er erstattet av fluor og brom)
  • Kjønnscelle  + ([[Haploid celle|haploid celle]] som har potensial til å gi opphav til en ny organisme gjennom befruktning)
  • Grensestrøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] der dynamikken er styrt av kystlinjer)
  • Havsirkulasjon  + ([[Havstrøm|havstrøm]] i lukket mønster eller bane)
  • Sonal strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som går langs en breddegrad, enten østover eller vestover)
  • Barotrop strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som ikke varierer med havets dyp, eller som ikke har horisontal virvling)
  • Baroklin strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som varierer med havets dyp på grunn av horisontal tetthetsforskjell)
  • Furan  + ([[Heterosyklisk forbindelse|heterosyklisk forbindelse]] med formelen C<sub>4</sub>H<sub>4</sub>O)
  • Gravitasjonslinse  + ([[Himmellegeme|himmellegeme]] som ligger mellom en lyskilde og en observatør, og som på grunn av sitt [[Gravitasjonsfelt|gravitasjonsfelt]] får lyset til å bøye av på vei mot observatøren)
  • Nova  + ([[Hvit dvergstjerne|hvit dvergstjerne]] i en [[Fysisk dobbeltstjerne|dobbeltstjerne]] som midlertidig øker kraftig i lysstyrke fordi den har trukket til seg materie fra den andre [[Stjerne|stjernen]])
  • Sp-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med en p-orbital til to sp-orbitaler med lik energi)
  • Sp2-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med to p-orbitaler til tre sp<sup>2</sup>-orbitaler med lik energi)
  • Sp3-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med tre p-orbitaler til fire sp<sup>3</sup>-orbitaler med lik energi)
  • Alken  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med en dobbelbinding mellom to karbonatomer; generell formel CnH2n)
  • Toluen  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med formelen C<sub>6</sub>H<sub>5</sub>CH<sub>3</sub>)
  • Eten  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med kjemisk formel C<sub>2</sub>H<sub>4</sub> eller H<sub>2</sub>C=CH<sub>2</sub>)
  • Aromatisk hydrokarbon  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] som har ein eller fleire benzenringar i molekyla)
  • Alkyn  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] som har en karbon-karbon trippelbinding)
  • Adsorpsjonsindikator  + ([[Indikator|indikator]] som er et organisk fargestoff, og som skifter farge når det blir adsorbert på overflaten av bunnfall i en [[Fellingstitrering|fellingstitrering]])
  • Fellingsindikator  + ([[Indikator|indikator]] som vert nytta i [[Fellingstitrering|fellingstitrering]])
  • Sikker sone  + ([[Intern sone|intern sone]] som har høye krav til [[Informasjonssikkerhet|informasjonssikkerhet]])
  • Stjernetåke  + ([[Interstellar|interstellar]] sky av [[Gass|gass]] og støv)
  • Uakkusativt verb  + ([[Intransitivt verb|intransitivt verb]] hvor [[Argument|argumentet]] genereres i [[Komplement|komplementsposisjonen]])
  • Uergativt verb  + ([[Intransitivt verb|intransitivt verb]] hvor [[Argument|argumentet]] genereres i [[Spesifikator|spesifikatorposisjonen]])
  • Polar jetstrøm  + ([[Jetstrøm|jetstrøm]] av sterk vestlig vind i øvre del av [[Troposfære|troposfæren]] ved midlere bredder (60°))
  • Subtropisk jetstrøm  + ([[Jetstrøm|jetstrøm]] av sterk vestlig vind i midtre og øvre del av [[Troposfære|troposfæren]] i subtropene)
  • Havsirkulasjonsmodell  + ([[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]] som bruker diskrete matematiske ligninger for å beskrive, simulere og analysere fysiske og biogeokjemiske forhold i havet)
  • Atmosfærisk sirkulasjonsmodell  + ([[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]] som bruker diskrete matematiske ligninger for å beskrive, simulere og analysere strømmer i jordens [[Atmosfære|atmosfære]] i en avgrenset periode)
  • Primært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har ei karbongruppe knytt til det karbonatomet som har positiv ladning)
  • Sekundært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har to karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
  • Tertiært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har tre karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
  • Heterogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i en annen fase enn [[Utgangsstoff|reaktantene]])
  • Homogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i samme fase som [[Utgangsstoff|reaktantene]])
  • Heterogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der [[Katalysator|katalysator]] og [[Utgangsstoff|reaktanter]] er i ulike faser)
  • Homogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der alle stoff er i samme fase)
  • Enzymkatalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der ein kjemisk reaksjon blir katalysert av eit protein)
  • Syre-base-katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der en kjemisk reaksjon blir katalysert av en syre eller en base)
  • Rett kjede  + ([[Kjede|kjede]] med enkle atom, ikkje grupper)
  • Forgreina kjede  + ([[Kjede|kjede]] som har knytt til seg sidegrupper)
  • Alifatisk hydrokarbon  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] av hydrogen og karbon vanligvis i en åpen eller forgrenet kjede og som ikke inneholder en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]])
  • Syreklorid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] avledet av [[Syre|syrer]] ved at syrens [[Hydroksylgruppe|hydroksylgruppe]], OH, er erstattet med klor)
  • Amin  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] der ett eller flere av H-atomene i ammoniakk (NH3) er erstattet med [[Alkylgruppe|alkylgrupper]] eller arylgrupper)
  • Jodoform  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] med formelen CHI<sub>3</sub>)
  • Lewisbase  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som donerer [[Ikke-bindende elektron|ikke-bindende elektroner]])
  • Amid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som er avledet av ammoniakk eller et amin ved å erstatte ett eller flere hydrogen med en acyl-, sulfonyl- eller fosfonyl-gruppe.)
  • Bisyklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har to ringer som deler et par [[Brohodeatom|brohodeatomer]])
  • Bicyclic compound  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har to ringer som deler et par [[Brohodeatom|brohodeatomer]])
  • Anhydrid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som består av to [[Acylgruppe|acylgrupper]] som er bundet til det samme oksygenatomet)
  • Addukt  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som er det eneste produktet som dannes i en [[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] av to eller flere [[Kjemisk stoff|stoffer]])
  • Aromatisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har en kjemi som kan eksemplifiseres med kjemien til [[Benzen|benzen]])
  • Aldehyd  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelser]] RC(=O)H, hvor en karbonylgruppe er bundet til ett hydrogenatom og til en R-gruppe)
  • Hemiacetal  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som har den [[Funksjonell gruppe|funksjonelle gruppen]] C(OH)-OR, og som vanligvis dannes ved reaksjon av et [[Aldehyd|aldehyd]] eller et [[Keton|keton]] med en [[Alkohol|alkohol]])
  • Hydrogencyanid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] med [[Strukturformel|strukturformel]] H-C≡N)
  • Lewissyre  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som aksepterer [[Ikke-bindende elektron|ikke-bindende elektroner]])