Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Definisjon» med verdien «[[Havstrøm|havstrøm]] i lukket mønster eller bane». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 126 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 250 | neste 250) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Reproduktiv diaspor  + ([[Diaspor|diaspor]] som inneholder frø)
  • Passiv  + ([[Diatese|diatese]] der subjektet typisk uttrykkjer den semantiske rolla patiens, og det finst ei agensrolle som anten ikkje er uttrykt eller er uttrykt som eit [[Adjunkt|adjunkt]])
  • Medium  + ([[Diatese|diatese]] der subjektet typisk uttrykkjer begge dei semantiske rollene [[Agens|agens]] og [[Patiens|patiens]])
  • Aktiv  + ([[Diatese|diatese]] der subjektet typisk uttrykkjer den semantiske rolla [[Agens|agens]])
  • Kumulert dien  + ([[Dien|dien]] der [[Karbon-karbon-dobbeltbinding|karbon-karbon-dobbeltbindinger]] følger etter hverandre)
  • Konjugert dien  + ([[Dien|dien]] der bindingene er separert med én [[karbon-karbon-enkeltbinding|karbon-karbon-enkeltbinding]])
  • Måldomene  + ([[Domene|domene]] i ein [[Begrepsmetafor|omgrepsmetafor]] som vert forstått ut frå [[Kildedomene|kjeldedomene]])
  • Kildedomene  + ([[Domene|domene]] som dannar utgangspunktet for å forstå eit anna domene i ein [[Begrepsmetafor|omgrepsmetafor]])
  • Grunnleggende domene  + ([[Domene|domene]] som ikke kan karakteriseres ved hjelp av andre, mer grunnleggende domener)
  • Fastfase–væske-ekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Fast stoff|fast stoff]] i en blanding overføres til en [[Væske|væske]])
  • Superkritisk væskeekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at [[Fast stoff|fast stoff]] i en blanding overføres til en [[Superkritisk væske|superkritisk væske]])
  • Fastfaseekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Løst stoff|løst stoff]] binder seg til et [[Fast stoff|fast stoff]])
  • Væske–væske-ekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Løst stoff|løst stoff]] overføres mellom to ikke-blandbare [[Væske|væsker]])
  • Hydrohalogeneringsreaksjon  + ([[Elektrofil addisjon|elektrofil addisjon]] av eit hydrogenhalid til eit alken for å skape det tilsvarande halogenalkanet)
  • Supernovarest  + ([[Emisjonståke|emisjonståke]] som er dannet av [[Gass|gass]] som er blitt kastet av en [[Stjerne|stjerne]] i en [[Supernova|supernovaeksplosjon]])
  • Planetarisk tåke  + ([[Emisjonståke|emisjonståke]] som omslutter en [[Hvit dvergstjerne|hvit dvergstjerne]], og som har oppstått ved at [[Stjerne|stjernen]] har kastet av seg gass i sin siste livsfase)
  • Fagocytose  + ([[Endocytose|endocytose]] av store partikler)
  • Pinocytose  + ([[Endocytose|endocytose]] av væske og små partikler)
  • Vakuumenergi  + ([[Energi|energi]] som gjenstår i et rom når all materie og energi som kan fjernes, er borte)
  • Nuklease  + ([[Enzym|enzym]] som kutter [[Nukleinsyre|nukleinsyrer]])
  • Polymerase  + ([[Enzym|enzym]] som lager en [[Polymer|polymer]])
  • Sublimasjon  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå fast stoff til gass)
  • Kondensasjon  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå gass til væske eller fast stoff)
  • Fordamping  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå væske til gass)
  • Superkritisk væske  + ([[Fase|fase]] ved så høgt trykk og temperatur at det ikkje lenger er mogleg å skilje væskefase frå gassfase)
  • Sti  + ([[Forestillingsskjema|forestillingsskjema]] som beskriver den ruta en [[Figur|figur]] følger)
  • Hodeinitiell  + ([[Frase|frase]] der [[Hode|hovudet]] lineært sett står før [[Dependent|dependentar]])
  • Øy  + ([[Frase|frase]] eller [[Setningsledd|setningsledd]] som det ikke er mulig å flytte noen konstituent ut av)
  • Dependent  + ([[Frase|frase]] eller [[Setning|setning]] som er knyttet til et [[Hode|hode]], enten obligatorisk eller ikke-obligatorisk)
  • Setningsledd  + ([[Frase|frase]] eller [[Setning|setning]] som har en [[Syntaktisk funksjon|syntaktisk funksjon]] på setningsnivå)
  • Acylgruppe  + ([[Funksjonell gruppe|funksjonell gruppe]] som har strukturen R-(C=O)-)
  • Satellittgalakse  + ([[Galakse|galakse]] som går i bane rundt en større galakse)
  • Stjerneutbruddsgalakse  + ([[Galakse|galakse]] som opplever en midlertidig svært høy produksjon av nye [[Stjerne|stjerner]])
  • Cisgen organisme  + ([[Genmodifisert organisme|genmodifisert organisme]] som har fått arvestoffet endret ved at det er satt inn nytt arvestoff fra samme art)
  • Metagenomikk  + ([[Genomikk|genomikk]] som anvendes for å undersøke genetisk materiale som er gjenvunnet direkte fra miljøprøver uten først å isolere enkeltarter)
  • Regulatorgen  + ([[Gen|gen]] som deltar i kontroll av uttrykket av et eller flere andre gener)
  • Rapportørgen  + ([[Gen|gen]] som koder for produkter som lett kan identifiseres når genet tranlateres til protein)
  • Modifiserende gen  + ([[Gen|gen]] som påvirker fenotypisk og/eller molekylært uttrykk av andre gener)
  • Pseudogen  + ([[Gen|gen]] som strukturelt sett ligner på et ordinært gen, men som ikke gir noe fungerende genprodukt)
  • Glødetap  + ([[Gravimetri|gravimetrisk]] analyse der et stoff varmes opp til høy temperatur, og mengden avdampet stoff bestemmes)
  • Søkegrensesnitt  + ([[Grensesnitt|grensesnitt]] som tilrettelegger for kommunikasjon mellom bruker og søkesystem)
  • Alkalimetall  + ([[Grunnstoff|grunnstoff]] i gruppe 1: litium, natrium, kalium, rubidium, cesium og francium)
  • Haloformreaksjon  + ([[Halogenering|halogenering]] av acetaldehyd eller et metylketon i vandig [[Basisk løsning|basisk løsning]])
  • Halon  + ([[Halogenert hydrokarbon|halogenert hydrokarbon]] som er avledet av metan, hvor hydrogenatomene er erstattet av fluor og brom)
  • Kjønnscelle  + ([[Haploid celle|haploid celle]] som har potensial til å gi opphav til en ny organisme gjennom befruktning)
  • Grensestrøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] der dynamikken er styrt av kystlinjer)
  • Havsirkulasjon  + ([[Havstrøm|havstrøm]] i lukket mønster eller bane)
  • Sonal strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som går langs en breddegrad, enten østover eller vestover)
  • Barotrop strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som ikke varierer med havets dyp, eller som ikke har horisontal virvling)
  • Baroklin strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som varierer med havets dyp på grunn av horisontal tetthetsforskjell)
  • Sp-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med en p-orbital til to sp-orbitaler med lik energi)
  • Sp2-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med to p-orbitaler til tre sp<sup>2</sup>-orbitaler med lik energi)
  • Sp3-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med tre p-orbitaler til fire sp<sup>3</sup>-orbitaler med lik energi)
  • Alken  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med en dobbelbinding mellom to karbonatomer; generell formel CnH2n)
  • Eten  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med kjemisk formel C<sub>2</sub>H<sub>4</sub> eller H<sub>2</sub>C=CH<sub>2</sub>)
  • Aromatisk hydrokarbon  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] som har ein eller fleire benzenringar i molekyla)
  • Alkyn  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] som har en karbon-karbon trippelbinding)
  • Adsorpsjonsindikator  + ([[Indikator|indikator]] som er et organisk fargestoff, og som skifter farge når det blir adsorbert på overflaten av bunnfall i en [[Fellingstitrering|fellingstitrering]])
  • Fellingsindikator  + ([[Indikator|indikator]] som vert nytta i [[Fellingstitrering|fellingstitrering]])
  • Sikker sone  + ([[Intern sone|intern sone]] som har høye krav til [[Informasjonssikkerhet|informasjonssikkerhet]])
  • Stjernetåke  + ([[Interstellar|interstellar]] sky av [[Gass|gass]] og støv)
  • Uakkusativt verb  + ([[Intransitivt verb|intransitivt verb]] hvor [[Argument|argumentet]] genereres i [[Komplement|komplementsposisjonen]])
  • Uergativt verb  + ([[Intransitivt verb|intransitivt verb]] hvor [[Argument|argumentet]] genereres i [[Spesifikator|spesifikatorposisjonen]])
  • Polar jetstrøm  + ([[Jetstrøm|jetstrøm]] av sterk vestlig vind i øvre del av [[Troposfære|troposfæren]] ved midlere bredder (60°))
  • Subtropisk jetstrøm  + ([[Jetstrøm|jetstrøm]] av sterk vestlig vind i midtre og øvre del av [[Troposfære|troposfæren]] i subtropene)
  • Havsirkulasjonsmodell  + ([[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]] som bruker diskrete matematiske ligninger for å beskrive, simulere og analysere fysiske og biogeokjemiske forhold i havet)
  • Atmosfærisk sirkulasjonsmodell  + ([[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]] som bruker diskrete matematiske ligninger for å beskrive, simulere og analysere strømmer i jordens [[Atmosfære|atmosfære]] i en avgrenset periode)
  • Primært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har ei karbongruppe knytt til det karbonatomet som har positiv ladning)
  • Sekundært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har to karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
  • Tertiært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har tre karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
  • Ordbokskatalog  + ([[Katalog|katalog]] der alle innførsler som forfatter, tittel, emne og serie osv. er ordnet i én og samme alfabetiske rekkefølge)
  • Systematisk katalog  + ([[Katalog|katalog]] der innførslene er ordnet etter et klassifikasjonsskjema)
  • Samkatalog  + ([[Katalog|katalog]] som samlet dekker adskilte dokumentsamlinger fra fortrinnsvis selvstendige bibliotek)
  • Heterogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i en annen fase enn [[Utgangsstoff|reaktantene]])
  • Homogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i samme fase som [[Utgangsstoff|reaktantene]])
  • Heterogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der [[Katalysator|katalysator]] og [[Utgangsstoff|reaktanter]] er i ulike faser)
  • Homogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der alle stoff er i samme fase)
  • Enzymkatalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der ein kjemisk reaksjon blir katalysert av eit protein)
  • Syre-base-katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der en kjemisk reaksjon blir katalysert av en syre eller en base)
  • Rett kjede  + ([[Kjede|kjede]] med enkle atom, ikkje grupper)
  • Forgreina kjede  + ([[Kjede|kjede]] som har knytt til seg sidegrupper)
  • Alifatisk hydrokarbon  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] av hydrogen og karbon vanligvis i en åpen eller forgrenet kjede og som ikke inneholder en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]])
  • Syreklorid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] avledet av [[Syre|syrer]] ved at syrens [[Hydroksylgruppe|hydroksylgruppe]], OH, er erstattet med klor)
  • Amin  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] der ett eller flere av H-atomene i ammoniakk (NH3) er erstattet med [[Alkylgruppe|alkylgrupper]] eller arylgrupper)
  • Jodoform  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] med formelen CHI<sub>3</sub>)
  • Amid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som er avledet av ammoniakk eller et amin ved å erstatte ett eller flere hydrogen med en acyl-, sulfonyl- eller fosfonyl-gruppe.)
  • Aldehyd  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelser]] RC(=O)H, hvor en karbonylgruppe er bundet til ett hydrogenatom og til en R-gruppe)
  • Lewissyre  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som aksepterer [[Ikke-bindende elektron|ikke-bindende elektroner]])
  • Base (Kjemi)  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som tar opp et [[Proton|proton]] (hydrogenion, H<sup>+</sup>) fra en annen kjemisk forbindelse)
  • Halogenid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] av to grunnstoff der det eine er eit [[Halogen|halogen]] og det andre er eit grunnstoff som er meir elektropositivt enn halogenet)
  • Sandwichforbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] der metallatom ligg mellom to plane ringstrukturar)
  • Etoksid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] danna frå etanol der hydrogenet i hydroksylgruppa vert erstatta med eit metall)
  • Alkylhalid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] der eit halogenatom er bunde til eit tetraedrisk karbonatom)
  • Oksid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] mellom oksygen og eit annet grunnstoff)
  • Binær forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som er danna av berre to grunnstoff)
  • Asyklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som ikkje inneheld ein ring av atom)
  • Syklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som inneheld ein ring av atom)
  • Hydrogenolyse  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] der en [[Kjemisk binding|kjemisk binding]] spaltes ved hjelp av hydrogengass)
  • Biokjemisk reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] der et [[Molekyl|molekyl]] endres ved hjelp av et [[Enzym|enzym]])
  • Diels-Alder-reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] mellom et [[Konjugert dien|konjugert dien]] og et substituert [[Alken|alken]] under dannelse av et sykloheksenderivat)
  • Aldolkondensasjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] som kopler sammen to [[Aldehyd|aldehyder]] eller to [[Keton|ketoner]] ved hjelp av [[Syre-base-katalyse|syre-base-katalyse]])
  • Addisjonsreaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] der ett molekyl reagerer med elektronene i en dobbeltbinding og binder seg til atomene i dobbeltbindingen)
  • Ozonolyse  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] der umettede [[Kjemisk binding|bindinger]] spaltes ved hjelp av ozon)
  • Friedel-Crafts-acylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]] og et syreklorid eller syreanhydrid ved hjelp av en [[Lewissyre|lewissyre]] som katalysator)
  • Friedel-Crafts-alkylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]] og et [[Alkylhalid|alkylhalid]] ved hjelp av en [[Lewissyre|lewissyre]] som katalysator)
  • Heck-reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom et halid og et [[Alken|alken]] i nærvær av en [[Base (Kjemi)|base]] og en palladiumkatalysator under dannelse av et substituert [[alken|alken]])
  • Deacylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som fjerner en [[Acylgruppe|acylgruppe]] fra en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]])
  • Acylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som innfører en [[Acylgruppe|acylgruppe]] i en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]])
  • Metatese  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som involverer utveksling av [[kjemisk binding|bindinger]] mellom to reagerende [[kjemisk stoff|stoffer]])
  • Brønstedbase  + ([[Kjemisk stoff|stoff]] som tar opp et [[Proton|proton]])
  • Hantzschs pyridinsyntese  + ([[Kjemisk syntese|kjemisk syntese]] der hydropyridiner dannes ved kondensasjon av et [[Aldehyd|aldehyd]] med to ekvivalenter av en betaketoester i nærvær av en [[Nitrogendonor|nitrogendonor]])
  • Deweys desimalklassifikasjon  + ([[Klassifikasjonsskjema|klassifikasjonsskjema]] utgitt første gang av Melvil Dewey i 1876, skjemaet er i dag det mest utbredte i norske [[Bibliotek|bibliotek]])
  • Fasettert klassifikasjon  + ([[Klassifikasjon|klassifikasjon]] som gjøres ved å analysere dokumentets fasetter)
  • Global klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] anvendt for hele jordkloden)
  • Regional klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] anvendt på et avgrenset område på jorden, f.eks. Nordatlanteren)
  • Prosessbasert klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] basert på en teoretisk tolkning av prosesser i naturens systemer)
  • Ytre klimapådriv  + ([[Klimapådriv|klimapådriv]] fra faktorer utenfor [[Klimasystem|klimasystemet]])
  • Stoppkodon  + ([[Kodon|kodon]] som bestemmer endepunkt for [[Proteinsyntese|proteinsyntese]])
  • Startkodon  + ([[Kodon|kodon]] som bestemmer startpunkt for [[Proteinsyntese|proteinsyntese]], i tillegg til at det er ei kode for [[aminosyre|aminosyra]] metionin)
  • Gauche-konformasjon  + ([[Konformasjon|konformasjon]] av buten der de to metylgruppene ligger 60 grader fra hverandre, som vist i en [[Newman-projeksjon|Newman-projeksjon]])
  • Båtkonformasjon  + ([[Konformasjon|konformasjon]] der karbonatomene 1 og 4 ligger på samme side av et plan)
  • Periplanar  + ([[Konformasjon|konformasjon]] med parallelle bindinger til naboatomet)
  • Hyperkonjugasjon  + ([[Konjugasjon|konjugasjon]] av [[Sigmabinding|sigmabindinger]] med [[Pi-binding|pi-bindinger]] i et molekyl)
  • Krysskonjugasjon  + ([[Konjugasjon|konjugasjon]] i et sett med tre [[Pi-binding|pi-bindinger]], der bare to pi-bindinger kan interagere med hverandre om gangen, f.eks. i divinylketoner)
  • Blindprøve  + ([[Kontrollprøve|kontrollprøve]] der innholdet er ukjent for den som utfører analysen)
  • Terpolymer  + ([[Kopolymer|kopolymer]] av tre ulike monomerar)
  • Polar kovalent binding  + ([[Kovalent binding|kovalent binding]] der atoma trekkjer ulikt på elektrona, noko som fører til ei ujamn ladningsfordeling langs bindinga)
  • Pi-binding  + ([[Kovalent binding|kovalent binding]] som dannes av sideveis overlappende orbitaler)
  • Kjønnskromosom  + ([[Kromosom|kromosom]] som har betydning for genetisk kjønnsbestemmelse)
  • Autosom  + ([[Kromosom|kromosom]] som ikke er et [[Kjønnskromosom|kjønnskromosom]])
  • Ionekrystall  + ([[Krystall|krystall]] som er bygd opp av [[Ion|ioner]])
  • Tyttebærmorfem  + ([[Leksikalsk morfem|leksikalsk]] [[Bundet morfem|bunde]] [[Morfem|morfem]] som berre førekjem i eit fåtal ord)
  • Hard syre  + ([[Lewissyre|lewissyre]] med liten [[Ioneradius|ioneradius]], som har høy positiv lading, og og som er vanskelig å polarisere)
  • Bløt syre  + ([[Lewissyre|lewissyre]] med stor [[Ioneradius|ioneradius]] og liten positiv lading)
  • Monodentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor bare et atom i liganden har binding til et metall)
  • Pentadentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor fem atom i liganden har binding til et metall)
  • Tetradentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor fire atom i liganden har binding til et metall)
  • Polydentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor flere atom i liganden har binding til et metall)
  • Heksadentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor seks atom i liganden har binding til et metall)
  • Bidentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor to atom i liganden har binding til et metall)
  • Tridentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor tre atom i liganden har binding til et metall)
  • Syklon  + ([[Luftmasse|luftmasse]] som roterer rundt et [[Lavtrykk|lavtrykk]])
  • Menneskestøttet maskinoversettelse  + ([[Maskinoversettelse|maskinoversettelse]] som er forbedret ved menneskelig innsats)
  • Klient  + ([[Maskinvare|maskinvare]] eller [[Programvare|programvare]] som bruker ei teneste på ein [[Tjener|tenar]])
  • Klimamodell  + ([[Matematisk modell|matematisk modell]] som bruker kvantitative metoder til å beregne ulike atmosfæriske parametere (temperatur, trykk, vind og fuktighet) som beskriver en klimatiske situasjon over en gitt periode)
  • Innputtrom  + ([[Mentalt rom|mentalt rom]] som dannar utgangspunkt for [[Konseptuell integrasjon|konseptuell integrasjon]])
  • Blandingsrom  + ([[Mentalt rom|mentalt rom]] som oppstår ved [[Konseptuell integrasjon|konseptuell integrasjon]] av informasjon frå ulike [[innputtrom|innputtrom]])
  • Ferrelcelle  + ([[Meridional sirkulasjon|meridional sirkulasjon]] ved midlere breddegrader med synkende bevegelse i subtropene og stigende bevegelse ved subpolare bredder (omtrent 60°), vind mot polene nær bakken og i retning mot ekvator i høyden)
  • Hadleycelle  + ([[Meridional sirkulasjon|meridional sirkulasjon]] hvor varm luft stiger nær ekvator og brer seg mot polene øverst i [[Troposfære|troposfæren]] for derretter å synke i subtropene og returnere til ekvator som en del av passatvindene)
  • Meteoritt  + ([[Meteoroide|meteoroide]] som har falt gjennom jordens atmosfære og truffet jordoverflaten)
  • Moderlut  + ([[Mettet løsning|mettet løsning]] som det løste stoffet kan utkrystallere seg fra)
  • Dipolmolekyl  + ([[Molekyl|molekyl]] som har en [[Dipol|dipol]])
  • Molprosent  + ([[Molfraksjon|molfraksjon]] angitt i prosent)
  • Grammatisk morfem  + ([[Morfem|morfem]] med grammatisk tyding)
  • Leksikalsk morfem  + ([[Morfem|morfem]] med leksikalsk tyding)
  • Nullmorfem  + ([[Morfem|morfem]] som har tyding, men aldri uttrykk)
  • Bundet morfem  + ([[Morfem|morfem]] som åleine ikkje kan fungere som eit ord)
  • Fritt morfem  + ([[Morfem|morfem]] som åleine kan fungere som eit ord)
  • Allomorf  + ([[Morf|morf]] som er ein variant av eit [[Morfem|morfem]])
  • Nullmorf  + ([[Morf|morf]] som har tyding, men aldri uttrykk)
  • Samlemorf  + ([[Morf|morf]] som som realiserer to påfølgjande [[Morfem|morfem]])
  • Genmutasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] i et enkelt [[Gen|gen]])
  • Duplikasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] kopieres og settes inn et annet sted i [[DNA|DNA-et]])
  • Insersjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] settes inn i en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
  • Delesjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] fjernes fra en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
  • Substitusjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] byttes ut i en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
  • Translokasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] flyttes til et annet sted i [[DNA|DNA-et]])
  • Inversjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] snus)
  • Punktmutasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som omfatter utbytting av en eller noen få [[Base (Kjemi)|baser]])
  • Måne  + ([[Naturlig satellitt|naturlig satellitt]] som går i bane rundt en [[Planet|planet]], [[Dvergplanet|dvergplanet]] eller [[Asteroide|asteroide]])
  • R-seleksjon  + ([[Naturlig utvalg|naturlig seleksjon]] under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres primært av tetthetsuavhengige faktorer)
  • K-seleksjon  + ([[Naturlig utvalg|naturlig seleksjon]] under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres vesentlig av tetthetsavhengige faktorer)