Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Definisjon» med verdien «[[Nettverkssone|nettverkssone]] i virksomhetens interne nettverk». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 126 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 250 | neste 250) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Primært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har ei karbongruppe knytt til det karbonatomet som har positiv ladning)
  • Sekundært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har to karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
  • Tertiært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har tre karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
  • Heterogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i en annen fase enn [[Utgangsstoff|reaktantene]])
  • Homogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i samme fase som [[Utgangsstoff|reaktantene]])
  • Heterogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der [[Katalysator|katalysator]] og [[Utgangsstoff|reaktanter]] er i ulike faser)
  • Homogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der alle stoff er i samme fase)
  • Enzymkatalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der ein kjemisk reaksjon blir katalysert av eit protein)
  • Syre-base-katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der en kjemisk reaksjon blir katalysert av en syre eller en base)
  • Rett kjede  + ([[Kjede|kjede]] med enkle atom, ikkje grupper)
  • Forgreina kjede  + ([[Kjede|kjede]] som har knytt til seg sidegrupper)
  • Alifatisk hydrokarbon  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] av hydrogen og karbon vanligvis i en åpen eller forgrenet kjede og som ikke inneholder en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]])
  • Syreklorid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] avledet av [[Syre|syrer]] ved at syrens [[Hydroksylgruppe|hydroksylgruppe]], OH, er erstattet med klor)
  • Amin  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] der ett eller flere av H-atomene i ammoniakk (NH3) er erstattet med [[Alkylgruppe|alkylgrupper]] eller arylgrupper)
  • Jodoform  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] med formelen CHI<sub>3</sub>)
  • Lewisbase  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som donerer [[Ikke-bindende elektron|ikke-bindende elektroner]])
  • Amid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som er avledet av ammoniakk eller et amin ved å erstatte ett eller flere hydrogen med en acyl-, sulfonyl- eller fosfonyl-gruppe.)
  • Bicyclic compound  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har to ringer som deler et par [[Brohodeatom|brohodeatomer]])
  • Bisyklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har to ringer som deler et par [[Brohodeatom|brohodeatomer]])
  • Anhydrid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som består av to [[Acylgruppe|acylgrupper]] som er bundet til det samme oksygenatomet)
  • Addukt  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som er det eneste produktet som dannes i en [[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] av to eller flere [[Kjemisk stoff|stoffer]])
  • Aromatisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har en kjemi som kan eksemplifiseres med kjemien til [[Benzen|benzen]])
  • Aldehyd  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelser]] RC(=O)H, hvor en karbonylgruppe er bundet til ett hydrogenatom og til en R-gruppe)
  • Hemiacetal  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som har den [[Funksjonell gruppe|funksjonelle gruppen]] C(OH)-OR, og som vanligvis dannes ved reaksjon av et [[Aldehyd|aldehyd]] eller et [[Keton|keton]] med en [[Alkohol|alkohol]])
  • Hydrogencyanid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] med [[Strukturformel|strukturformel]] H-C≡N)
  • Lewissyre  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som aksepterer [[Ikke-bindende elektron|ikke-bindende elektroner]])
  • Amfoterisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som kan være både en [[Syre|syre]] og en [[Base (Kjemi)|base]])
  • Klorid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] mellom klor og et annet og mer elektropositivt grunnstoff)
  • Base (Kjemi)  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som tar opp et [[Proton|proton]] (hydrogenion, H<sup>+</sup>) fra en annen kjemisk forbindelse)
  • Halogenid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] av to grunnstoff der det eine er eit [[Halogen|halogen]] og det andre er eit grunnstoff som er meir elektropositivt enn halogenet)
  • Sandwichforbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] der metallatom ligg mellom to plane ringstrukturar)
  • Etoksid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] danna frå etanol der hydrogenet i hydroksylgruppa vert erstatta med eit metall)
  • Alkylhalid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] der eit halogenatom er bunde til eit tetraedrisk karbonatom)
  • Oksid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] mellom oksygen og eit annet grunnstoff)
  • Binær forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som er danna av berre to grunnstoff)
  • Asyklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som ikkje inneheld ein ring av atom)
  • Syklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som inneheld ein ring av atom)
  • Hydrogenolyse  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] der en [[Kjemisk binding|kjemisk binding]] spaltes ved hjelp av hydrogengass)
  • Biokjemisk reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] der et [[Molekyl|molekyl]] endres ved hjelp av et [[Enzym|enzym]])
  • Diels-Alder-reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] mellom et [[Konjugert dien|konjugert dien]] og et substituert [[Alken|alken]] under dannelse av et sykloheksenderivat)
  • Aldolkondensasjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] som kopler sammen to [[Aldehyd|aldehyder]] eller to [[Keton|ketoner]] ved hjelp av [[Syre-base-katalyse|syre-base-katalyse]])
  • Addisjonsreaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] der ett molekyl reagerer med elektronene i en dobbeltbinding og binder seg til atomene i dobbeltbindingen)
  • Ozonolyse  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] der umettede [[Kjemisk binding|bindinger]] spaltes ved hjelp av ozon)
  • Friedel-Crafts-acylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]] og et syreklorid eller syreanhydrid ved hjelp av en [[Lewissyre|lewissyre]] som katalysator)
  • Friedel-Crafts-alkylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]] og et [[Alkylhalid|alkylhalid]] ved hjelp av en [[Lewissyre|lewissyre]] som katalysator)
  • Heck-reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom et halid og et [[Alken|alken]] i nærvær av en [[Base (Kjemi)|base]] og en palladiumkatalysator under dannelse av et substituert [[alken|alken]])
  • Deacylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som fjerner en [[Acylgruppe|acylgruppe]] fra en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]])
  • Acylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som innfører en [[Acylgruppe|acylgruppe]] i en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]])
  • Metatese  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som involverer utveksling av [[kjemisk binding|bindinger]] mellom to reagerende [[kjemisk stoff|stoffer]])
  • Hantzschs pyridinsyntese  + ([[Kjemisk syntese|kjemisk syntese]] der hydropyridiner dannes ved kondensasjon av et [[Aldehyd|aldehyd]] med to ekvivalenter av en betaketoester i nærvær av en [[Nitrogendonor|nitrogendonor]])
  • Asymmetrisk syntese  + ([[Kjemisk syntese|syntese]] av en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] med en metode som favoriserer dannelse av en spesifikk [[Enantiomer|enantiomer]] eller [[Diastereomer|diastereomer]])
  • Global klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] anvendt for hele jordkloden)
  • Regional klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] anvendt på et avgrenset område på jorden, f.eks. Nordatlanteren)
  • Prosessbasert klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] basert på en teoretisk tolkning av prosesser i naturens systemer)
  • Ytre klimapådriv  + ([[Klimapådriv|klimapådriv]] fra faktorer utenfor [[Klimasystem|klimasystemet]])
  • Representativ konsentrasjonsbane  + ([[Klimascenario|klimascenario]] som beskriver en mulig utvikling per år i konsentrasjoner av alle klimagasser, aerosoler og kjemisk aktive gasser i atmosfæren)
  • Stoppkodon  + ([[Kodon|kodon]] som bestemmer endepunkt for [[Proteinsyntese|proteinsyntese]])
  • Startkodon  + ([[Kodon|kodon]] som bestemmer startpunkt for [[Proteinsyntese|proteinsyntese]], i tillegg til at det er ei kode for [[aminosyre|aminosyra]] metionin)
  • Langperiodisk komet  + ([[Komet|komet]] med en [[Omløpstid|omløpstid]] rundt sola som overstiger 200 år)
  • Kortperiodisk komet  + ([[Komet|komet]] med en [[Omløpstid|omløpstid]] rundt sola på mindre enn 200 år)
  • Ekstrasolar komet  + ([[Komet|komet]] som går i bane rundt en annen [[Stjerne|stjerne]] enn sola)
  • Gauche-konformasjon  + ([[Konformasjon|konformasjon]] av buten der de to metylgruppene ligger 60 grader fra hverandre, som vist i en [[Newman-projeksjon|Newman-projeksjon]])
  • Båtkonformasjon  + ([[Konformasjon|konformasjon]] der karbonatomene 1 og 4 ligger på samme side av et plan)
  • Periplanar  + ([[Konformasjon|konformasjon]] med parallelle bindinger til naboatomet)
  • Hyperkonjugasjon  + ([[Konjugasjon|konjugasjon]] av [[Sigmabinding|sigmabindinger]] med [[Pi-binding|pi-bindinger]] i et molekyl)
  • Krysskonjugasjon  + ([[Konjugasjon|konjugasjon]] i et sett med tre [[Pi-binding|pi-bindinger]], der bare to pi-bindinger kan interagere med hverandre om gangen, f.eks. i divinylketoner)
  • Blindprøve  + ([[Kontrollprøve|kontrollprøve]] der innholdet er ukjent for den som utfører analysen)
  • Terpolymer  + ([[Kopolymer|kopolymer]] av tre ulike monomerar)
  • Polar kovalent binding  + ([[Kovalent binding|kovalent binding]] der atoma trekkjer ulikt på elektrona, noko som fører til ei ujamn ladningsfordeling langs bindinga)
  • Pi-binding  + ([[Kovalent binding|kovalent binding]] som dannes av sideveis overlappende orbitaler)
  • Kjønnskromosom  + ([[Kromosom|kromosom]] som har betydning for genetisk kjønnsbestemmelse)
  • Autosom  + ([[Kromosom|kromosom]] som ikke er et [[Kjønnskromosom|kjønnskromosom]])
  • Ionekrystall  + ([[Krystall|krystall]] som er bygd opp av [[Ion|ioner]])
  • Tyttebærmorfem  + ([[Leksikalsk morfem|leksikalsk]] [[Bundet morfem|bunde]] [[Morfem|morfem]] som berre førekjem i eit fåtal ord)
  • Hard syre  + ([[Lewissyre|lewissyre]] med liten [[Ioneradius|ioneradius]], som har høy positiv lading, og og som er vanskelig å polarisere)
  • Bløt syre  + ([[Lewissyre|lewissyre]] med stor [[Ioneradius|ioneradius]] og liten positiv lading)
  • Monodentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor bare et atom i liganden har binding til et metall)
  • Pentadentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor fem atom i liganden har binding til et metall)
  • Tetradentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor fire atom i liganden har binding til et metall)
  • Polydentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor flere atom i liganden har binding til et metall)
  • Heksadentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor seks atom i liganden har binding til et metall)
  • Bidentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor to atom i liganden har binding til et metall)
  • Tridentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor tre atom i liganden har binding til et metall)
  • Løselighetsprodukt  + ([[Likevektskonstant|likevektskonstant]] som beskriver i hvor stor grad et [[Salt|salt]] løser seg til [[Ion|ioner]] i en [[Løsning|løsning]])
  • Syklon  + ([[Luftmasse|luftmasse]] som roterer rundt et [[Lavtrykk|lavtrykk]])
  • Aprotisk løsemiddel  + ([[Løsemiddel|løsemiddel]] som ikke kan avgi eller ta opp et positivt hydrogenion)
  • Protisk løsemiddel  + ([[Løsemiddel|løsemiddel]] som kan avgi eller ta opp et positivt hydrogenion (H<sup>+</sup>))
  • Mettet løsning  + ([[Løsning|løsning]] som inneholder maksimal mengde av et [[stoff|stoff]] som kan løses opp ved [[likevekt|likevekt]])
  • Overmettet løsning  + ([[Løsning|løsning]] som inneholder mer enn maskimal mengde av et [[Stoff|stoff]] som kan løses opp ved [[Likevekt|likevekt]])
  • Menneskestøttet maskinoversettelse  + ([[Maskinoversettelse|maskinoversettelse]] som er forbedret ved menneskelig innsats)
  • Klient  + ([[Maskinvare|maskinvare]] eller [[Programvare|programvare]] som bruker ei teneste på ein [[Tjener|tenar]])
  • Klimamodell  + ([[Matematisk modell|matematisk modell]] som bruker kvantitative metoder til å beregne ulike atmosfæriske parametere (temperatur, trykk, vind og fuktighet) som beskriver en klimatiske situasjon over en gitt periode)
  • Innputtrom  + ([[Mentalt rom|mentalt rom]] som dannar utgangspunkt for [[Konseptuell integrasjon|konseptuell integrasjon]])
  • Blandingsrom  + ([[Mentalt rom|mentalt rom]] som oppstår ved [[Konseptuell integrasjon|konseptuell integrasjon]] av informasjon frå ulike [[innputtrom|innputtrom]])
  • Ferrelcelle  + ([[Meridional sirkulasjon|meridional sirkulasjon]] ved midlere breddegrader med synkende bevegelse i subtropene og stigende bevegelse ved subpolare bredder (omtrent 60°), vind mot polene nær bakken og i retning mot ekvator i høyden)
  • Hadleycelle  + ([[Meridional sirkulasjon|meridional sirkulasjon]] hvor varm luft stiger nær ekvator og brer seg mot polene øverst i [[Troposfære|troposfæren]] for derretter å synke i subtropene og returnere til ekvator som en del av passatvindene)
  • Meteoritt  + ([[Meteoroide|meteoroide]] som har falt gjennom jordas [[Atmosfære|atmosfære]] og truffet jordoverflaten)
  • Moderlut  + ([[Mettet løsning|mettet løsning]] som det løste stoffet kan utkrystallere seg fra)
  • Fulleren  + ([[Molekyl|molekyl]] av karbonatomer som danner en tredimensjonal lukket struktur der hvert atom er bundet til tre andre atomer)
  • Buckminsterfulleren  + ([[Molekyl|molekyl]] som består av 60 karbonatomer bundet sammen i en kuleformet struktur av femkanter og sekskanter)
  • Dipolmolekyl  + ([[Molekyl|molekyl]] som har en [[Dipol|dipol]])
  • Brønstedsyre  + ([[Molekyl|molekyl]] som kan avgi et [[Proton|proton]])
  • Brønstedbase  + ([[Molekyl|molekyl]] som kan ta opp et [[Proton|proton]])
  • Molprosent  + ([[Molfraksjon|molfraksjon]] angitt i prosent)
  • Grammatisk morfem  + ([[Morfem|morfem]] med grammatisk tyding)
  • Leksikalsk morfem  + ([[Morfem|morfem]] med leksikalsk tyding)
  • Nullmorfem  + ([[Morfem|morfem]] som har tyding, men aldri uttrykk)
  • Bundet morfem  + ([[Morfem|morfem]] som åleine ikkje kan fungere som eit ord)
  • Fritt morfem  + ([[Morfem|morfem]] som åleine kan fungere som eit ord)
  • Allomorf  + ([[Morf|morf]] som er ein variant av eit [[Morfem|morfem]])
  • Nullmorf  + ([[Morf|morf]] som har tyding, men aldri uttrykk)
  • Samlemorf  + ([[Morf|morf]] som som realiserer to påfølgjande [[Morfem|morfem]])
  • Genmutasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] i et enkelt [[Gen|gen]])
  • Duplikasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] kopieres og settes inn et annet sted i [[DNA|DNA-et]])
  • Insersjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] settes inn i en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
  • Delesjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] fjernes fra en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
  • Substitusjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] byttes ut i en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
  • Translokasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] flyttes til et annet sted i [[DNA|DNA-et]])
  • Inversjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] snus)
  • Punktmutasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som omfatter utbytting av en eller noen få [[Base (Kjemi)|baser]])
  • Måne  + ([[Naturlig satellitt|naturlig satellitt]] som går i bane rundt en [[Planet|planet]], [[Dvergplanet|dvergplanet]] eller [[Asteroide|asteroide]])
  • R-seleksjon  + ([[Naturlig utvalg|naturlig seleksjon]] under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres primært av tetthetsuavhengige faktorer)
  • K-seleksjon  + ([[Naturlig utvalg|naturlig seleksjon]] under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres vesentlig av tetthetsavhengige faktorer)
  • Hjemmeside  + ([[Nettside|nettside]] som fungerer som forside for et [[Nettsted|nettsted]])
  • Startside  + ([[Nettside|nettsiden]] som vises straks en nettleser åpnes)
  • Intern sone  + ([[Nettverkssone|nettverkssone]] i virksomhetens interne nettverk)
  • Endonuklease  + ([[Nuklease|nuklease]] som kutter [[Polynukleotid|polynukleotidkjeder]] inne i kjedene)
  • Eksonuklease  + ([[Nuklease|nuklease]] som kutter [[Polynukleotid|polynukleotidkjeder]] fra enden av kjedene)
  • Restriksjonsenzym  + ([[Nuklease|nuklease]] som kutter spesifikke [[DNA-sekvens|DNA-sekvenser]])
  • RNA  + ([[Nukleinsyre|nukleinsyre]] som har ulike funksjoner i en celle, og som blant annet har en viktig rolle i proteinsyntesen)
  • DNA  + ([[Nukleinsyre|nukleinsyre]] som utgjør arvestoffet i de fleste organismer, og hvor sukkeret er en deoksyribose)
  • Nukleotid  + ([[Nukleosid|nukleosid]] med ei tilbunde fosfatgruppe)
  • Direkte objekt  + ([[Objekt|objekt]] som typisk uttrykkjer den semantiske rolla patiens)
  • Indirekte objekt  + ([[Objekt|objekt]] som typisk uttrykkjer den semantiske rolla patiens)
  • Solformørkelse  + ([[Okkultasjon|okkultasjon]] der månen dekker helt eller delvis for sola)
  • Basisk oksid  + ([[Oksid|oksid]] som reagerer med vatn og gjev ei basisk løysning)
  • Ekmanpumping  + ([[Oppstrømming|oppstrømming]] eller [[Neds
    [[Oppstrømming|oppstrømming]] eller [[Nedstrømming|nedstrømming]] på grunn av [[Horisontal divergens|horisontal divergens]] eller [[Horisontal konvergens|horisontal konvergens]] i ekmantransporten som er drevet av horisontalt skjær (virvling) i vindpådraget
    orisontalt skjær (virvling) i vindpådraget)
  • Hybridorbital  + ([[Orbital|orbital]] som er ein kombinasjon av [[S-orbital|s-]], [[P-orbital|p-]] eller [[D-orbital|d-orbitalar]])
  • P-orbital  + ([[Orbital|orbital]] som er sylindersymmetrisk rundt en akse)
  • Mitokondrie  + ([[Organell|organell]] i cellen der mesteparten av energien cellen trenger i form av ATP, dannes)
  • Nitril  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] der man har en funksjonell gruppe som inneholder en trippebinding mellom karbon og nitrogen)
  • Alkohol  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] som inneholder en OH-gruppe som er bundet til et mettet karbonatom)
  • Enol  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] hvor en [[Hydroksylgruppe|hydroksylgruppe]] er bundet til en [[Karbon-karbon-dobbeltbinding|karbon-karbon-dobbeltbinding]])
  • Acetal  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] som dannes når [[Alkohol|alkoholer]] adderes til [[Aldehyd|aldehyder]] eller [[Keton|ketoner]])
  • Metallocen  + ([[Organometallisk forbindelse|organometallisk sambinding]] der eit atom frå eit [[Overgangsmetall|overgangsmetall]] er bunde berre til forsida av to cyclopentadienylligandar som ligg i parallelle plan)
  • Suprafacial reaksjon  + ([[Perisyklisk reaksjon|perisyklisk reaksjon]] som finner sted på samme side av to ender av et pi-elektronsystem)
  • Antarafacial reaksjon  + ([[Perisyklisk reaksjon|perisyklisk reaksjon]] som finner sted på motsatte sider av to ender av et pi-elektronsystem)
  • Avidentifisert personopplysning  + ([[Personopplysning|personopplysning]] der navn, [[Personnummer|personnummer]] eller andre personentydige kjennetegn er fjernet)
  • Helseopplysning  + ([[Personopplysning|personopplysning]] om helseforhold)
  • Personprofil  + ([[Personopplysning|personopplysninger]] som kombineres og danner grunnlag for antagelser om evner, adferd, preferanser eller behov)
  • Gassplanet  + ([[Planet|planet]] av [[Gass|gass]] som er mye større og mer massiv enn jorda, og som tenkes å ha en liten kjerne av stein og [[Metall|metall]])
  • Interstellar planet  + ([[Planet|planet]] som beveger seg i det [[Interstellar|interstellare]] rom, og ikke i bane rundt en [[Stjerne|stjerne]])
  • Ekstrasolar planet  + ([[Planet|planet]] som går i bane rundt en annen [[Stjerne|stjerne]] enn sola)
  • Steinplanet  + ([[Planet|planet]] som hovedsakelig består av stein og [[Metall|metall]], og som er på størrelsen med jorda eller mindre)
  • Herdeplast  + ([[Plast|plast]] som ikke kan smeltes, men som får sin endelige form ved framstilling)
  • Termoplast  + ([[Plast|plast]] som kan formes ved oppvarming til en spesifikk temperatur, og som størkner ved avkjøling)
  • Kryssbundet polyeten  + ([[Polyeten med middels tetthet|mellom-]] til [[Polyeten med høy tetthet|høgtett polyeten]] som inneheld kryssbindingar som er sette inn i polymerstrukturen, og som forandrar polymeren frå å vere [[Termoplast|termoplast]] til [[Hardplast|hardplast]])
  • Polyeten med ultrahøy molekylvekt  + ([[Polyeten|polyeten]] med molekylvekt på fleire millionar, vanlegvis mellom 3,5 og 7,4 millionar amu)
  • Polyeten med høy tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleik større enn eller lik 0,941g/cm<sup>3</sup>)
  • Polyeten med middels tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,926 og 0,940 g/cm<sup>3</sup>)
  • Lineært polyeten med lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,915 og 0,925 g/cm<sup>3</sup>)
  • Polyeten med veldig lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,880 og 0,915 g/cm<sup>3</sup>)
  • Polyeten med lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,910 og 0,940 g/cm<sup>3</sup>)
  • DNA-polymerase  + ([[Polymerase|polymerase]] som lager [[DNA|DNA]] av [[Nukleotid|nukleotider]] med en [[DNA-tråd| DNA-tråd]] som [[Templat|templat]])
  • RNA-polymerase  + ([[Polymerase|polymerase]] som lager [[RNA|RNA]] av [[Nukleotid|nukleotider]] med en [[DNA-tråd|DNA-tråd]] som [[templat|templat]])
  • Levende polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] der polymeriseringskjeden evne til å terminere er fjernet)
  • Friradikal-polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Frittradikal-mekanisme|frittradikal-mekanisme]], idet de voksende polymermolekylene er [[Fritt radikal|frie radikaler]] med det uparede elektronet ved den voksende enden)
  • Kationisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Kationmekanisme|kationmekanisme]], idet [[Endegruppe|endegruppene]] på de voksende polymermolekylene har positiv ladning)
  • Anionisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Anionmekanisme|anionmekanisme]], der [[Endegruppe|endegruppene]] på de voksende polymermolekylene har negativ ladning)
  • Ionisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] som foregår med ioniske mellomprodukter)
  • Koordinasjonspolymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] som skje
    [[Polymerisering|polymerisering]] som skjer ved hjelp av [[Kompleksforbindelse|kompleksforbindelser]] av [[Overgangsmetall|overgangsmetaller]] (som f.eks. titan, vanadium, kobolt, nikkel) som binder umettede monomerer ved hjelp av koordinasjon og deretter bygger dem inn i den voksende polymerkjeden
    ygger dem inn i den voksende polymerkjeden)
  • Kjedeoverføring  + ([[Polymerisering|polymeriseringsreaksjon]] der aktiviteten til den veksande polymerkjeda vert overført til eit anna molekyl ved hjelp av ein [[kjedeoverfører|kjedeoverførar]])
  • Nukleinsyre  + ([[Polymer|polymer]] av [[Nukleotid|nukleotider]])
  • Mikrotubuli  + ([[Polymer|polymer]] av [[Protein|proteinet]] tubulin)
  • Protein  + ([[Polymer|polymer]] av fleire [[Aminosyre|aminosyrer]])
  • Statistisk kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane er tilfeldig fordelte langs polymerkjeda)
  • Alternerende kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane kjem annankvar gong langs polymerkjeda)
  • Periodisk kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane kjem i repeterande sekvensar, t.d. ((A-B-A-B-B-A-A-A-A-B-B-B)n))
  • Blokkopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomereiningane er samla i relativt lange blokkar (kjedestykke))
  • Tilfeldig kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomeren kjem meir eller mindre tilfeldig langs polymerkjeda)
  • Ataktisk polymer  + ([[Polymer|polymer]] med sidegrupper der sidegruppene ligg på kvar side av hovudkjeda utan noko system)
  • Stigepolymer  + ([[Polymer|polymer]] med stigeliknande eller bandforma molekylstruktur, dvs. ein struktur der to lineære atomkjeder er knytte saman på tvers med regelmessig mellomrom)
  • Stjernepolymer  + ([[Polymer|polymer]] med stjerneform)
  • Addisjonspolymer  + ([[Polymer|polymer]] som er dannet i en addisjonsreaksjon av monomerer, dvs. at dobbeltbindingen i hver monomer brytes og enhetene binder seg sammen til en kjede uten tap av noe atom.)
  • Syntetisk polymer  + ([[Polymer|polymer]] som er menneskeskapt)
  • Naturlig polymer  + ([[Polymer|polymer]] som finnes i naturen)
  • Enkelttrådet polynukleotid  + ([[Polynukleotid|polynukleotid ]] som er et [[Enkelttrådet DNA-molekyl|enkelttrådet DNA-molekyl]] eller et [[Enkelttrådet RNA-molekyl|enkelttrådet RNA-molekyl]])
  • Reklameprogramvare  + ([[Programvare|programvare]] med innebygd reklame som gis til brukere)
  • Fastvare  + ([[Programvare|programvare]] som er innebygd i ein datamaskin, og som styrer elektriske einingar internt)
  • Programvare som tjeneste  + ([[Programvare|programvare]] som er tilgjengeleg som ei nettbasert teneste)
  • Gratisprogramvare  + ([[Programvare|programvare]] som kan benyttes uten vederlag, men der utvikleren beholder opphavsretten til programkoden, som ikke kan endres eller brukes i andre sammenhenger)
  • Reseptor  + ([[Protein|protein]] som induserer en cellulær respons når det binder spesifikke [[Ligand|ligander]])
  • Enzym (bioteknologi)  + ([[Protein|proteiner]] med [[Katalytisk aktivitet|katalytisk aktivitet]] som fremmer biokjemiske reaksjoner)
  • Autoprotolyse  + ([[Protolyse|protolyse]] der et [[Proton|proton]] blir overført fra et [[Molekyl|molekyl]] til et annet molekyl av samme type)
  • Guanin  + ([[Purin|purin]] med en aminogruppe i 2-posisjon og en hydroksygruppe i 6-posisjon)
  • Adenin  + ([[Purin|purin]] med en aminogruppe i 6-posisjon)
  • Cytosin  + ([[Pyrimidin|pyrimidin]] med en aminogruppe i 4-posisjon og en hydroksygruppe i 2-posisjon)
  • Uracil  + ([[Pyrimidin|pyrimidin]] med ketogrupper i 2- og 4-posisjon)
  • Reverstranskriptase  + ([[RNA-polymerase|RNA-polymerase]] fra virus som produserer [[RNA|RNA]] med [[DNA|DNA]] som [[templat|templat]])
  • Komplementær RNA-tråd  + ([[RNA-tråd|RNA-tråd]] med en sekvens som er komplementær til sekvensen til en [[DNA-tråd|DNA-tråd]] eller en annen RNA-tråd.)
  • Enkelttrådet RNA-molekyl  + ([[RNA|RNA-molekyl]] med én tråd)
  • Transport-RNA  + ([[RNA|RNA-molekyl]] som fører [[Aminosyre|aminosyrer]] til [[Ribosom|ribosomet]] ved [[Proteinsyntese|proteinsyntese]])
  • Netto ioneligning  + ([[Reaksjonsligning|reaksjonsligning]] der bare de ionene som reagerer, er tatt med i ligningen)
  • Begrensende reaktant  + ([[Reaktant|reaktant]] som avgjer kor mykje [[Produkt|produkt]] som vert danna)
  • Overskuddsreaktant  + ([[Reaktant|reaktant]] som er til stades i større mengd enn det som er naudsynt for å reagere med den [[begrensende reaktant|avgrensande reaktanten]])
  • Ting  + ([[Region|region]] i eit [[Domene|domene]])
  • Tandemrepetert sekvens  + ([[Repetert sekvens|repeterte sekvenser]] som ligger ved siden av hverandre)
  • Gravitasjonell rødforskyvning  + ([[Rødforskyvning|rødforskyvning]] av [[Elektromagnetisk stråling|elektromagnetisk stråling]] som følge av at strålingen beveger seg oppover i et [[Gravitasjonsfelt|gravitasjonsfelt]])
  • Kosmisk rødforskyvning  + ([[Rødforskyvning|rødforskyvning]] forårsaket av at [[Universet|universet]] utvider seg)
  • Cyanid  + ([[Salt|salt]] av [[Hydrogencyanid|hydrogencyanid]])
  • Nanoporesekvensering  + ([[Sekvensering|sekvensering]] av [[DNA|DNA]] eller [[RNA|RNA]] ved at sekvensen avleses når DNA eller RNA passerer gjennom små porer i en membran)
  • Flersekvenssammenstilling  + ([[Sekvenssammenstilling|sekvenssammenstilling]] av tre eller flere sekvenser)
  • Parvis sekvenssammenstilling  + ([[Sekvenssammenstilling|sekvenssammenstilling]] av to sekvenser)
  • Objekt  + ([[Setningsledd|setningsledd]] som i [[Aktiv|aktivsetningar]] typisk uttrykkjer semantiske roller som [[Patiens|patiens]], [[Benefaktiv|benefaktiv]] og recipiens)
  • Subjekt  + ([[Setningsledd|setningsledd]] som resten av [[Setning|setninga]] (predikatet) seier noko om)
  • Oversetning  + ([[Setning|setning]] som en [[Leddsetning|leddsetning]] er en umiddelbar del av)
  • Leddsetning  + ([[Setning|setning]] som er [[Setningsledd|ledd]] i en annen setning eller [[Frase|frase]])
  • Helsetning  + ([[Setning|setning]] som ikke er ledd i en annen setning eller [[Frase|frase]])
  • Spionprogramvare  + ([[Skadevare|skadevare]] som installeres (ofte skjult) på en datamaskin for å overvåke brukerens anvendelse av datamaskinen, uten at det foreligger informert samtykke til dette fra brukerens side)
  • Sekvensiell skanning  + ([[Skanning|skanning]] der deler av et forløp blir behandlet mentalt etter hverandre slik at ingen av delene samtidig er til stede på noe tidspunkt)
  • Summarisk skanning  + ([[Skanning|skanning]] der deler av et forløp blir behandlet mentalt som om alle delene er til stede samtidig)
  • Artikulatorisk gest  + ([[Skjema|skjema]] over bevegelser som medfører innsnevring i artikulasjonsapparatet)
  • Stavspiralgalakse  + ([[Spiralgalakse|spiralgalakse]] hvor [[Galakseutbuling|galakseutbulingen]] har en avlang form)
  • Pluripotent stamcelle  + ([[Stamcelle|stamcelle]] med potensial bli til alle typer celler unntatt morkake og fosterhinner)
  • Multipotent stamcelle  + ([[Stamcelle|stamcelle]] med potensial til å gi opphav til et begrenset antall celletyper)
  • Absorpsjonståke  + ([[Stjernetåke |stjernetåke]] som blokkerer lyset fra [[Stjerne|stjernene]] som ligger bak den)
  • Refleksjonståke  + ([[Stjernetåke|stjernetåke]] som lyser fordi støvet i tåken sprer lyset fra [[Stjerne|stjerner]] i nærheten av tåken i forskjellige retninger)
  • Emisjonståke  + ([[Stjernetåke|stjernetåke]] som lyser fordi [[Atom|atomene]] i tåken mottar energi i form av ultrafiolett stråling fra [[Stjerne|stjerner]] i nærheten)
  • Variabel stjerne  + ([[Stjerne|stjerne]] der lysstyrken fluktuerer over tid)
  • Baryonisk materie  + ([[Stoff|materie]] som er bygd opp av [[Proton|protoner]], [[Nøytron|nøytroner]] og [[Elektron|elektroner]])
  • Grunnstoff  + ([[Stoff|stoff]] der alle atomene har samme antall protoner i kjernene)
  • Anionisk tensid  + ([[Stoff|stoff]] der kvar partikkel har ei upolar (hydrofob) hydrokarbonkjede og ei polar (hydrofil) gruppe med negativ lading)
  • Antioksidant  + ([[Stoff|stoff]] som hindrar oksidering av andre stoff)
  • Amorft stoff  + ([[Stoff|stoff]] som ikke har en veldefinert krystallstruktur og som ikke har noe bestemt smeltepunkt)
  • Amfotært stoff  + ([[Stoff|stoff]] som kan virke både som syre og base)
  • Internstandard  + ([[Stoff|stoff]] som tilsettes i kjent mengde til en prøve for å bestemme innholdet av [[Analytt|analytter]])
  • Formelt subjekt  + ([[Subjekt|subjekt]] som har fonologisk uttrykk, men er innhaldstomt, til dømes i versetningar)
  • Nullsubjekt  + ([[Subjekt|subjekt]] som ikkje har fonologisk uttrykk)
  • Elektrofil substitusjonsreaksjon  + ([[Substitusjonsreaksjon|substitusjonsreaksjon]] der første trinn er angrepet av en [[Elektrofil|elektrofil]])
  • Nukleofil aromatisk substitusjon  + ([[Substitusjonsreaksjon|substitusjonsreaksjon]] i organisk kjemi der ein [[Nukleofil|nukleofil]] erstattar ei utgåande gruppe på ein aromatisk ring)
  • Nukleofil acylsubstitusjon  + ([[Substitusjonsreaksjon|substitusjonsreaksjon]] som involverer nukleofiler og acylforbindelser.)
  • Radikal substitusjonsreaksjon  + ([[Substitusjonsreaksjon|substitusjonsreaksjon]] som involverer [[Fritt radikal|frie radikaler]] som et reaktivt [[Mellomprodukt|mellomprodukt]])
  • Supermassivt svart hull  + ([[Svart hull|svart hull]] med masse som er millioner til milliarder ganger solas masse)
  • Stellart svart hull  + ([[Svart hull|svart hull]] som er et resultat av at en massiv [[Stjerne|stjerne]] har kollapset)
  • Tropisk syklon  + ([[Syklon|syklon]] som dannes i tropiske strøk)
  • Ekstratropisk syklon  + ([[Syklon|syklon]] som dannes på midlere breddegrader)
  • Symbolsk enhet  + ([[Tegn|teikn]] som har fått status som [[Enhet|eining]])
  • Romteleskop  + ([[Teleskop|teleskop]] plassert i [[Verdensrom|verdensrommet]])
  • Bakketeleskop  + ([[Teleskop|teleskop]] plassert på jorda)
  • Radioteleskop  + ([[Teleskop|teleskop]] som benytter en antenne til å samle radiobølger)
  • Refraktor  + ([[Teleskop|teleskop]] som benytter linser til å samle lys)