Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Definisjon» med verdien «Brønnøysundregister over norske og utenlandske foretak i Norge». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 237 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 250 | neste 250) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

    • Enhetsregisteret  + (Brønnøysundregister som har som oppgave å samordne opplysninger om næringslivet og offentlige etater som finnes i ulike offentlige registre, og som er gjengangere på spørreskjemaer)
    • Dobbelttrådet DNA-molekyl  + (DNA-molekyl med to trådar tvinna sammen i ein spiral og som vert haldne saman av hydrogenbindingar)
    • Enkelttrådet DNA-molekyl  + (DNA-molekyl med éin tråd)
    • Veisikringsanlegg  + (Del av signalanlegget som viser signal «Planovergangen kan passeres» mot tog og skift når planovergangen er sperret for veitrafikk.)
    • Automatisk hastighetsovervåkning  + (Den del av signalanlegget som overvåker togets hastighet og aktiverer togets bremser dersom hastigheten overstiges.)
    • Linjeblokk  + (Den delen av signalanlegget som på strekning med fjernstyring sikrer at det bare kan vises kjørsignal til en blokkstrekning for ett tog om gangen. Linjeblokken kan være integrert i sikringsanlegget.)
    • Sikringsanlegg  + (Den delen av signalanlegget som sikrer at
      Den delen av signalanlegget som sikrer at det bare kan vises kjørsignal til en togvei for ett tog om gangen. Sikringsanlegget registrerer om det er kontroll på sporvekslene, om det er kjøretøy i sporet og i sikringssonene for tog i motsatt kjøreretning m.m. Anlegget registrerer ikke om det er kjøretøy på blokkstrekningen på strekning uten fjernstyring.
      trekningen på strekning uten fjernstyring.)
    • Skiftevei  + (Det eller de spor eller den delen av spor som er bestemt for det enkelte skifts kjøring.)
    • Sporets middel  + (Det punkt hvor avstanden mellom to spor er så stor at det mellom lasteprofilet anbrakt på det ene spor og minste tverrsnitt på det andre spor skal være 100 mm klaring, kurveutslag for begge medregnet.)
    • Datalagringsdirektivet  + (EU-direktiv som regulerer lagring av data som genereres ved bruk av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester)
    • Peptidbinding  + (En amidbinding (–CO–NH–) mellom to aminosyrer)
    • Fastlagt togvei  + (En fastlagt togvei er en sikret togvei hvor det er kontrollert at alle betingelser for sikker togframføring for den fastlagte togveien er tilstede.)
    • Balise  + (En innretning i sporet for punktvis overfø
      En innretning i sporet for punktvis overføring av informasjon til trekkraftkjøretøy. Baliser gir informasjon om hastighet, avstand og stigning/fall. De kan også gi informasjon til togradio, men denne funksjonen er ikke lenger i bruk. En balise kan være styrbar eller fast kodet.
      balise kan være styrbar eller fast kodet.)
    • Sikret togvei  + (En togvei er sikret når forriglingsutrustningen hindrer kjøretillatelser som er fiendtlige til den sikrede togveien.)
    • Jernbaneulykke  + (En uønsket eller utilsiktet plutselig hend
      En uønsket eller utilsiktet plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser som har skadelige følger, herunder som medfører at noen dør eller blir alvorlig skadet, som medfører betydelig skade på jernbanemateriell, på jernbaneinfrastruktur, på eiendom utenfor jernbanen eller på miljø, og alle andre lignende ulykker.
      på miljø, og alle andre lignende ulykker.)
    • Jernbanehendelse  + (Enhver annen uønsket hendelse enn en jernbaneulykke, som har sammenheng med jernbanedriften, og som innvirker på sikkerheten.)
    • Varsellampe (Jernbane)  + (Enkel hvit lampe som slukker når tog kommer.)
    • Løpesedler  + (Enkeltsidet trykksak med sterkt aktualitetspreget tekst beregnet på hastig spredning til offentligheten, ofte av politisk karakter. Se også: flygeblad.)
    • Oppgradering  + (Et hvert større modifikasjonsarbeid på et delsystem eller delvis undersystem som forbedrer den generelle ytelsen av delsystemet)
    • Le Châtelier-prinsipp  + (Et prinsipp som sier at når en dynamisk likevekt påvirkes utenfra, vil likevekten forskyves slik at effekten av påvirkningen blir mindre)
    • Infrastrukturforvalter  + (Ethvert organ eller foretak som er ansvarl
      Ethvert organ eller foretak som er ansvarlig særlig for å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen eller deler av denne som angitt i direktiv 91/440/EØF artikkel 3; dette kan også omfatte forvaltning av kontroll- og sikkerhetssystemer for jernbaneinfrastrukturen.
      rhetssystemer for jernbaneinfrastrukturen.)
    • Skjønnsprosessloven  + (Full tittel: Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker)
    • Vinylgruppe  + (H2C=CH-gruppe)
    • Allylgruppe  + (H2C=CHCH2-gruppe)
    • Fjerdegenerasjonsspråk  + (Høynivå programmeringsspråk der en bruker instruksjoner nesten som i dagligtale)
    • Idealisert kognitiv modell  + (I George Lakoffs teori om kategorisering: stabil strukturert konseptuell representasjon som dannar utgangspunkt for å vurdere prototypeeffektar)
    • Kritisk masse  + (I IKT: det antall brukere et produkt må ha for at folk skal anskaffe produktet fordi mange andre bruker det)
    • Innholdskravet  + (I [[Kognitiv grammatikk|kognitiv grammatik
      I [[Kognitiv grammatikk|kognitiv grammatikk]]: krav om at dei einaste strukturane som eit lingvistisk system kan bestå av, er (1) semantiske, fonologiske og symbolske strukturar som førekjem i faktisk språkbruk, (2) skjema over strukturar som i 1 og (3) kategoriseringsrelasjonar mellom strukturar i 1 og 2
      ringsrelasjonar mellom strukturar i 1 og 2)
    • Detritus  + (Ikke-levende rester av planter og dyr som svever i form av partikler i vann, og som avsettes som gytje)
    • Klatrevern  + (Installasjon som hindrer uautorisert klatring i master.)
    • Industrispor  + (Jernbanespor for transport av gods til og fra industriområder.)
    • Trekkraftkjøretøy  + (Kjøretøy med trekkraft, herunder lokomotiv, motorvognsett, skinnetraktor og arbeidsmaskiner)
    • Dyrepåkjørsel  + (Kollisjon mellom kjøretøy og dyr)
    • Strekkodeleser  + (Maskin som kan lese inn strekkoder optisk)
    • Sikkerhetsavstand  + (Minste tillatte avstand mellom sluttpunkt for en kjøretillatelse og et sporområde sikret for annen aktivitet.)
    • Usikret område  + (Område hvor kjøretillatelser ikke kan sikres med tekniske barrierer.)
    • Signalgiver  + (Person som er opplært og godkjent til å forstå signaler, gi signaler, betjene sporveksler og iverksette skiftebevegelser.)
    • Togekspeditør  + (Person som har ansvaret for å overvåke og sikre togframføringen og annen virksomhet på egen stasjon og tilstøtende, ikke fjernstyrte blokkstrekninger.)
    • Systemdrift  + (Planlegging, drift og vedlikehold av et datasystem)
    • Plattformovergang  + (Planovergang mellom plattformer eller til plattform.)
    • Ribozym  + (RNA-molekyl med [[Katalytisk aktivitet|katalytisk aktivitet]])
    • Budbringer-RNA  + (RNA-molekyl som inneheld genetisk informasjon frå DNA-molekylet til bruk i [[Proteinsyntese|proteinsyntese]])
    • Ribosomalt RNA  + (RNA-molekyl som inngår i ribosoma (apparatet som syntetiserar protein) til ei celle)
    • Ampere  + (SI-grunnenhet for elektrisk strøm)
    • Høyt skiftesignal  + (Signal for å signalere for skiftebevegelser. Vanligvis plassert ved det indre hovedsignalet eller det utkjørhovedsignalet det tilhører. Signalene kan i tillegg plasseres på skifteområder.)
    • Dvergsignal  + (Signal, vanligvis plassert i lav høyde, for å signalere for skiftebevegelser. De inngår også i signalering for andre togbevegelser.)
    • Fjærspiker  + (Spiker som danner en fjærende direkte forbindelse mellom skinne og sville.)
    • Togvei  + (Spor som er bestemt for det enkelte togs kjøring på en stasjon og/eller på linjen)
    • ETCS  + (Standardisert europeisk togkontrollsystem. Eropean Train Control System)
    • ERTMS  + (Standardisert teknisk system for signalering og trafikkstyring som består av ETCS og GSM-R (klasse A-systemer). European Rail Traffic Management System)
    • Forbikjøringsstrekning  + (Strekning hvor det er forbikjøringsmulighet i henhold til krav)
    • Signalstrekning  + (Strekningen mellom to signaler for kjøring i samme retning.)
    • Krøllalfa  + (Tegnet @ brukes i e-postadresser til å skille den lokale adressen fra tjeneradressen)
    • Signalanlegg  + (Tekniske anlegg som blant annet kan inkludere sikringsanlegg, linjeblokk, fjernstyringsanlegg og automatisk hastighetsovervåkning.)
    • Minste tverrsnitt  + (Tverrsnitt av det rom til hver side av sporet, over sporet og mellom skinnene som skal være fritt for hindringer for å sikre den forutsatte klaring for framføring av tog.)
    • Gangveg  + (Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk, og som er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte)
    • Vegloggen  + (Vegtrafikksentralenes elektroniske system for å logge hendelser på veg)
    • Terrestrisk miljø  + ([[Abiotisk|abiotiske]] og [[biotisk|biotiske]] forhold for økosystem på land)
    • Elektrofil addisjon  + ([[Addisjonsreaksjon|addisjonsreaksjon]] der ein [[Elektrofil|elektrofil]] går til åtak på ein elektronrik del av molekylet i løpet av det første steget)
    • Friradikaladdisjon  + ([[Addisjonsreaksjon|addisjonsreaksjon]] i organisk kjemi som involverer [[Fritt radikal|frie radikalar]])
    • Adjunkt  + ([[Adledd|adledd]] som ikke er obligatorisk i en [[Setning|setning]] eller [[Frase|frase]])
    • Argument  + ([[Adledd|adledd]] som kreves av et verb eller en annen [[Kjerne (lingvistikk)|kjerne]])
    • Kjemisorpsjon  + ([[Adsorpsjon|adsorpsjon]] der det vert danna kjemiske bindingar mellom ei overflate og eit adsorbert stoff)
    • Sirkumfiks  + ([[Affiks|affiks]] som står dels framfor, dels etter stamma)
    • Suffiks  + ([[Affiks|affiks]] som står etter rota eller stamma)
    • Prefiks  + ([[Affiks|affiks]] som står framfor rota eller stamma)
    • Infiks  + ([[Affiks|affiks]] som står inne i rota)
    • Mesoforbindelse  + ([[Akiralt molekyl|akiralt molekyl]] som har [[Kiral|kirale]] sentra)
    • Kvasar  + ([[Aktiv galaksekjerne|aktiv galaksekjerne]] som er så lyssterk at det er vanskelig å se den omkringliggende [[Galakse|galaksen]])
    • Sekundært halogenid  + ([[Alkylhalid|alkylhalogen]] der halogenatomet er festa til eit [[Sekundært karbonatom|sekundært karbonatom]])
    • Tertiært halogenid  + ([[Alkylhalid|alkylhalogen]] der halogenatomet er festa til eit [[Tertiært karbonatom|tertiært karbonatom]])
    • Primært halogenid  + ([[Alkylhalid|alkylhalogenid]] der halogenatomet er festa til eit [[Primært karbonatom|primært karbonatom]])
    • Dominant allel  + ([[Allel|allel]] med en [[Fenotype|fenotypeeffekt]] som kommer til uttrykk uavhengig av hvilken variant det andre allelet er)
    • Recessivt allel  + ([[Allel|allel]] med en [[Fenotype|fenotypeeffekt]] som ikke kommer til uttrykk med mindre det andre allelet er identisk)
    • Diamin  + ([[Amin|amin]] med to aminogrupper)
    • Plattformavhengig app  + ([[Applikasjon|applikasjon]] som bare kan kjøres på den teknologiske plattformen den ble laget for)
    • App  + ([[Applikasjon|applikasjon]] som er spesialskrevet for mobile enheter)
    • Ergativ/absolutiv argumentgruppering  + ([[Argumentgruppering|argumentgruppering]] hvor subjektet til et intransitivt verb markeres på samme måte som objektet til et transitivt verb, mens subjektet til et transitivt verb får en annen markering)
    • Nominativ/akkusativ argumentgruppering  + ([[Argumentgruppering|argumentgruppering]] hvor subjektet til et intransitivt verb markeres på samme måte som subjektet til et transitivt verb, mens objektet til et transitivt verb får en annen markering)
    • Nitrogendonor  + ([[Atom|atom]], [[Ion|ion]] eller [[Molekyl|molekyl]] som leverer nitrogen til ei [[Kjemisk binding|binding]])
    • Hard base  + ([[Base (Kjemi)|lewisbase]] med liten [[Ioneradius|ioneradius]], høy [[Elektronegativitet|elektronegativitet]], og som er vanskelig å polarisere)
    • Bløt base  + ([[Base (Kjemi)|lewisbase]] med stor [[Ioneradius|ioneradius]], relativt lav [[Elektronegativitet|elektronegativitet]], og som er lett å polarisere)
    • Mål  + ([[Begrep|omgrep]] i [[Begrepsmetonymi|omgrepsmetonymi]] som vert forstått ut frå [[Kilde|kjelda]])
    • Kilde  + ([[Begrep|omgrep]] som dannar utgangspunktet for å forstå eit anna omgrep i [[Begrepsmetonymi|omgrepsmetonymi]])
    • Semantisk enhet  + ([[Begrep|omgrep]] som har fått status som [[Enhet|eining]])
    • Dewar-struktur  + ([[Bisyklisk|bisyklisk]] [[Isomer|isomer]] av [[Benzen|benzen]])
    • Medfelling  + ([[Bunnfall|botnfall]] av to (eller fleire) stoff der eit lettløyseleg stoff vert felt ut saman med eit tungtløyseleg stoff på same tid)
    • Tavle-pc  + ([[Bærbar datatmaskin|bærbar datamaskin]] som betjenes med [[Trykkskjerm|trykkskjerm]] eller stylus)
    • Meiose  + ([[Celledeling|celledeling]] i to etapper hvor én [[Diploid celle|diploid celle]] gir opphav til fire [[Haploid celle|haploide]] datterceller)
    • Embryonal stamcelle  + ([[Celle|celle]] som har potensial til å utvikle seg til alle celler i et født individ)
    • Prokaryot celle  + ([[Celle|celle]] som ikke inneholder en [[Cellekjerne|cellekjerne]])
    • Eukaryot celle  + ([[Celle|celle]] som inneholder en [[Cellekjerne|cellekjerne]])
    • Haploid celle  + ([[Celle|celle]] som inneholder ett sett [[Kromosom|kromosomer]])
    • Polyploid celle  + ([[Celle|celle]] som inneholder flere enn to sett [[Kromosom|kromosomer]])
    • Diploid celle  + ([[Celle|celle]] som inneholder to sett [[Kromosom|kromosomer]])
    • Gen  + ([[DNA-sekvens|DNA-]] eller [[RNA-sekvens|RNA-sekvens]] som koder for ett eller flere funksjonelle molekyler)
    • Komplementær DNA-tråd  + ([[DNA-tråd|DNA-tråd]] med en sekvens som er komplementær til sekvensen til en [[RNA-tråd|RNA-tråd]] eller en annen DNA-tråd)
    • Denaturert DNA  + ([[DNA|DNA]] hvor de to trådene i [[Dobbeltspiral|dobbeltspiralen]] er skilt fra hverandre)
    • Internt nettverk  + ([[Datanettverk|datanettverk]] som er innenfor en virksomhets kontroll)
    • Eksternt nettverk  + ([[Datanettverk|datanettverk]] som er utenfor virksomhetens kontroll)
    • Bilderørskjerm  + ([[Dataskjerm|skjerm]] med katodestrålerøyr)
    • Trykkskjerm  + ([[Dataskjerm|skjerm]] som er reagerer på berøring, og som fungerer som både styreeining og framvisingseining)
    • Vegetativ diaspor  + ([[Diaspor|diaspor]] som er en vegetativ del av planten)
    • Reproduktiv diaspor  + ([[Diaspor|diaspor]] som inneholder frø)
    • Passiv  + ([[Diatese|diatese]] der subjektet typisk uttrykkjer den semantiske rolla patiens, og det finst ei agensrolle som anten ikkje er uttrykt eller er uttrykt som eit [[Adjunkt|adjunkt]])
    • Medium  + ([[Diatese|diatese]] der subjektet typisk uttrykkjer begge dei semantiske rollene [[Agens|agens]] og [[Patiens|patiens]])
    • Aktiv  + ([[Diatese|diatese]] der subjektet typisk uttrykkjer den semantiske rolla [[Agens|agens]])
    • Kumulert dien  + ([[Dien|dien]] der [[Karbon-karbon-dobbeltbinding|karbon-karbon-dobbeltbindinger]] følger etter hverandre)
    • Konjugert dien  + ([[Dien|dien]] der bindingene er separert med én [[karbon-karbon-enkeltbinding|karbon-karbon-enkeltbinding]])
    • Måldomene  + ([[Domene|domene]] i ein [[Begrepsmetafor|omgrepsmetafor]] som vert forstått ut frå [[Kildedomene|kjeldedomene]])
    • Kildedomene  + ([[Domene|domene]] som dannar utgangspunktet for å forstå eit anna domene i ein [[Begrepsmetafor|omgrepsmetafor]])
    • Grunnleggende domene  + ([[Domene|domene]] som ikke kan karakteriseres ved hjelp av andre, mer grunnleggende domener)
    • Fastfase–væske-ekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Fast stoff|fast stoff]] i en blanding overføres til en [[Væske|væske]])
    • Superkritisk væskeekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at [[Fast stoff|fast stoff]] i en blanding overføres til en [[Superkritisk væske|superkritisk væske]])
    • Fastfaseekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Løst stoff|løst stoff]] binder seg til et [[Fast stoff|fast stoff]])
    • Væske–væske-ekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Løst stoff|løst stoff]] overføres mellom to ikke-blandbare [[Væske|væsker]])
    • Hydrohalogeneringsreaksjon  + ([[Elektrofil addisjon|elektrofil addisjon]] av eit hydrogenhalid til eit alken for å skape det tilsvarande halogenalkanet)
    • Supernovarest  + ([[Emisjonståke|emisjonståke]] som er dannet av [[Gass|gass]] som er blitt kastet av en [[Stjerne|stjerne]] i en [[Supernova|supernovaeksplosjon]])
    • Planetarisk tåke  + ([[Emisjonståke|emisjonståke]] som omslutter en [[Hvit dvergstjerne|hvit dvergstjerne]], og som har oppstått ved at [[Stjerne|stjernen]] har kastet av seg gass i sin siste livsfase)
    • Fagocytose  + ([[Endocytose|endocytose]] av store partikler)
    • Pinocytose  + ([[Endocytose|endocytose]] av væske og små partikler)
    • Vakuumenergi  + ([[Energi|energi]] som gjenstår i et rom når all materie og energi som kan fjernes, er borte)
    • Nuklease  + ([[Enzym|enzym]] som kutter [[Nukleinsyre|nukleinsyrer]])
    • Polymerase  + ([[Enzym|enzym]] som lager en [[Polymer|polymer]])
    • Karboksylsyreester  + ([[Ester|ester]] som er dannet i en reaksjon mellom en [[Alkohol|alkohol]] og en [[Karboksylsyre|karboksylsyre]])
    • Sublimasjon  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå fast stoff til gass)
    • Kondensasjon  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå gass til væske eller fast stoff)
    • Fordamping  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå væske til gass)
    • Superkritisk væske  + ([[Fase|fase]] ved så høgt trykk og temperatur at det ikkje lenger er mogleg å skilje væskefase frå gassfase)
    • Sti  + ([[Forestillingsskjema|forestillingsskjema]] som beskriver den ruta en [[Figur|figur]] følger)
    • Måneformørkelse  + ([[Formørkelse|formørkelse]] av månen som oppstår ved at månen kommer inn i skyggen av jorda)
    • Øy  + ([[Frase|frase]] eller [[Setningsledd|setningsledd]] som det ikke er mulig å flytte noen konstituent ut av)
    • Setningsledd  + ([[Frase|frase]] eller [[Setning|setning]] som har en [[Syntaktisk funksjon|syntaktisk funksjon]] på setningsnivå)
    • Adledd  + ([[Frase|frase]] eller [[Setning|setning]] som er knyttet til en [[Kjerne (lingvistikk)|kjerne]], enten obligatorisk eller ikke-obligatorisk)
    • Acylgruppe  + ([[Funksjonell gruppe|funksjonell gruppe]] som har strukturen R-(C=O)-)
    • Satellittgalakse  + ([[Galakse|galakse]] som går i bane rundt en større galakse)
    • Dverggalakse  + ([[Galakse|galakse]] som har betydelig mindre størrelse og masse enn en gjennomsnittlig galakse)
    • Aktiv galakse  + ([[Galakse|galakse]] som har en [[Aktiv galaksekjerne|aktiv galaksekjerne]])
    • Stjerneutbruddsgalakse  + ([[Galakse|galakse]] som opplever en midlertidig svært høy produksjon av nye [[Stjerne|stjerner]])
    • Gasskjempe  + ([[Gassplanet|gassplanet]] som hovedsakelig består av hydrogen og helium)
    • Iskjempe  + ([[Gassplanet|gassplanet]] som i større grad enn [[Gasskjempe|gasskjemper]] består av stoffer som fryser ved forholdsvis høy temperatur, slik som metan, ammoniakk og vann)
    • Cisgen organisme  + ([[Genmodifisert organisme|genmodifisert organisme]] som har fått arvestoffet endret ved at det er satt inn nytt arvestoff fra samme art)
    • Metagenomikk  + ([[Genomikk|genomikk]] som anvendes for å undersøke genetisk materiale som er gjenvunnet direkte fra miljøprøver uten først å isolere enkeltarter)
    • Regulatorgen  + ([[Gen|gen]] som deltar i kontroll av uttrykket av et eller flere andre gener)
    • Rapportørgen  + ([[Gen|gen]] som koder for produkter som lett kan identifiseres når genet tranlateres til protein)
    • Modifiserende gen  + ([[Gen|gen]] som påvirker fenotypisk og/eller molekylært uttrykk av andre gener)
    • Pseudogen  + ([[Gen|gen]] som strukturelt sett ligner på et ordinært gen, men som ikke gir noe fungerende genprodukt)
    • Glødetap  + ([[Gravimetri|gravimetrisk]] analyse der et stoff varmes opp til høy temperatur, og mengden avdampet stoff bestemmes)
    • Alkalimetall  + ([[Grunnstoff|grunnstoff]] i gruppe 1: litium, natrium, kalium, rubidium, cesium og francium)
    • Haloformreaksjon  + ([[Halogenering|halogenering]] av acetaldehyd eller et metylketon i vandig [[Basisk løsning|basisk løsning]])
    • Halon  + ([[Halogenert hydrokarbon|halogenert hydrokarbon]] som er avledet av metan, hvor hydrogenatomene er erstattet av fluor og brom)
    • Kjønnscelle  + ([[Haploid celle|haploid celle]] som har potensial til å gi opphav til en ny organisme gjennom befruktning)
    • Grensestrøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] der dynamikken er styrt av kystlinjer)
    • Havsirkulasjon  + ([[Havstrøm|havstrøm]] i lukket mønster eller bane)
    • Sonal strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som går langs en breddegrad, enten østover eller vestover)
    • Barotrop strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som ikke varierer med havets dyp, eller som ikke har horisontal virvling)
    • Baroklin strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som varierer med havets dyp på grunn av horisontal tetthetsforskjell)
    • Furan  + ([[Heterosyklisk forbindelse|heterosyklisk forbindelse]] med formelen C<sub>4</sub>H<sub>4</sub>O)
    • Gravitasjonslinse  + ([[Himmellegeme|himmellegeme]] som ligger mellom en lyskilde og en observatør, og som på grunn av sitt [[Gravitasjonsfelt|gravitasjonsfelt]] får lyset til å bøye av på vei mot observatøren)
    • Nova  + ([[Hvit dvergstjerne|hvit dvergstjerne]] i en [[Fysisk dobbeltstjerne|dobbeltstjerne]] som midlertidig øker kraftig i lysstyrke fordi den har trukket til seg materie fra den andre [[Stjerne|stjernen]])
    • Sp-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med en p-orbital til to sp-orbitaler med lik energi)
    • Sp2-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med to p-orbitaler til tre sp<sup>2</sup>-orbitaler med lik energi)
    • Sp3-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med tre p-orbitaler til fire sp<sup>3</sup>-orbitaler med lik energi)
    • Alken  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med en dobbelbinding mellom to karbonatomer; generell formel CnH2n)
    • Toluen  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med formelen C<sub>6</sub>H<sub>5</sub>CH<sub>3</sub>)
    • Eten  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med kjemisk formel C<sub>2</sub>H<sub>4</sub> eller H<sub>2</sub>C=CH<sub>2</sub>)
    • Aromatisk hydrokarbon  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] som har ein eller fleire benzenringar i molekyla)
    • Alkyn  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] som har en karbon-karbon trippelbinding)
    • Adsorpsjonsindikator  + ([[Indikator|indikator]] som er et organisk fargestoff, og som skifter farge når det blir adsorbert på overflaten av bunnfall i en [[Fellingstitrering|fellingstitrering]])
    • Fellingsindikator  + ([[Indikator|indikator]] som vert nytta i [[Fellingstitrering|fellingstitrering]])
    • Sikker sone  + ([[Intern sone|intern sone]] som har høye krav til [[Informasjonssikkerhet|informasjonssikkerhet]])
    • Stjernetåke  + ([[Interstellar|interstellar]] sky av [[Gass|gass]] og støv)
    • Uakkusativt verb  + ([[Intransitivt verb|intransitivt verb]] hvor [[Argument|argumentet]] genereres i [[Komplement|komplementsposisjonen]])
    • Uergativt verb  + ([[Intransitivt verb|intransitivt verb]] hvor [[Argument|argumentet]] genereres i [[Spesifikator|spesifikatorposisjonen]])
    • Polar jetstrøm  + ([[Jetstrøm|jetstrøm]] av sterk vestlig vind i øvre del av [[Troposfære|troposfæren]] ved midlere bredder (60°))
    • Subtropisk jetstrøm  + ([[Jetstrøm|jetstrøm]] av sterk vestlig vind i midtre og øvre del av [[Troposfære|troposfæren]] i subtropene)
    • Havsirkulasjonsmodell  + ([[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]] som bruker diskrete matematiske ligninger for å beskrive, simulere og analysere fysiske og biogeokjemiske forhold i havet)
    • Atmosfærisk sirkulasjonsmodell  + ([[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]] som bruker diskrete matematiske ligninger for å beskrive, simulere og analysere strømmer i jordens [[Atmosfære|atmosfære]] i en avgrenset periode)
    • Primært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har ei karbongruppe knytt til det karbonatomet som har positiv ladning)
    • Sekundært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har to karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
    • Tertiært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har tre karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
    • Heterogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i en annen fase enn [[Utgangsstoff|reaktantene]])
    • Homogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i samme fase som [[Utgangsstoff|reaktantene]])
    • Heterogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der [[Katalysator|katalysator]] og [[Utgangsstoff|reaktanter]] er i ulike faser)
    • Homogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der alle stoff er i samme fase)
    • Enzymkatalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der ein kjemisk reaksjon blir katalysert av eit protein)
    • Syre-base-katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der en kjemisk reaksjon blir katalysert av en syre eller en base)
    • Rett kjede  + ([[Kjede|kjede]] med enkle atom, ikkje grupper)
    • Forgreina kjede  + ([[Kjede|kjede]] som har knytt til seg sidegrupper)
    • Alifatisk hydrokarbon  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] av hydrogen og karbon vanligvis i en åpen eller forgrenet kjede og som ikke inneholder en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]])
    • Syreklorid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] avledet av [[Syre|syrer]] ved at syrens [[Hydroksylgruppe|hydroksylgruppe]], OH, er erstattet med klor)
    • Amin  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] der ett eller flere av H-atomene i ammoniakk (NH3) er erstattet med [[Alkylgruppe|alkylgrupper]] eller arylgrupper)
    • Jodoform  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] med formelen CHI<sub>3</sub>)
    • Lewisbase  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som donerer [[Ikke-bindende elektron|ikke-bindende elektroner]])
    • Amid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som er avledet av ammoniakk eller et amin ved å erstatte ett eller flere hydrogen med en acyl-, sulfonyl- eller fosfonyl-gruppe.)
    • Bicyclic compound  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har to ringer som deler et par [[Brohodeatom|brohodeatomer]])
    • Bisyklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har to ringer som deler et par [[Brohodeatom|brohodeatomer]])
    • Anhydrid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som består av to [[Acylgruppe|acylgrupper]] som er bundet til det samme oksygenatomet)
    • Addukt  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som er det eneste produktet som dannes i en [[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] av to eller flere [[Kjemisk stoff|stoffer]])
    • Aromatisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har en kjemi som kan eksemplifiseres med kjemien til [[Benzen|benzen]])
    • Aldehyd  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelser]] RC(=O)H, hvor en karbonylgruppe er bundet til ett hydrogenatom og til en R-gruppe)
    • Hemiacetal  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som har den [[Funksjonell gruppe|funksjonelle gruppen]] C(OH)-OR, og som vanligvis dannes ved reaksjon av et [[Aldehyd|aldehyd]] eller et [[Keton|keton]] med en [[Alkohol|alkohol]])
    • Hydrogencyanid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] med [[Strukturformel|strukturformel]] H-C≡N)
    • Lewissyre  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som aksepterer [[Ikke-bindende elektron|ikke-bindende elektroner]])
    • Amfoterisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som kan være både en [[Syre|syre]] og en [[Base (Kjemi)|base]])
    • Klorid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] mellom klor og et annet og mer elektropositivt grunnstoff)
    • Base (Kjemi)  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som tar opp et [[Proton|proton]] (hydrogenion, H<sup>+</sup>) fra en annen kjemisk forbindelse)
    • Halogenid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] av to grunnstoff der det eine er eit [[Halogen|halogen]] og det andre er eit grunnstoff som er meir elektropositivt enn halogenet)
    • Sandwichforbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] der metallatom ligg mellom to plane ringstrukturar)
    • Etoksid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] danna frå etanol der hydrogenet i hydroksylgruppa vert erstatta med eit metall)
    • Alkylhalid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] der eit halogenatom er bunde til eit tetraedrisk karbonatom)
    • Oksid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] mellom oksygen og eit annet grunnstoff)
    • Binær forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som er danna av berre to grunnstoff)
    • Asyklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som ikkje inneheld ein ring av atom)
    • Syklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som inneheld ein ring av atom)
    • Hydrogenolyse  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] der en [[Kjemisk binding|kjemisk binding]] spaltes ved hjelp av hydrogengass)
    • Biokjemisk reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] der et [[Molekyl|molekyl]] endres ved hjelp av et [[Enzym|enzym]])
    • Diels-Alder-reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] mellom et [[Konjugert dien|konjugert dien]] og et substituert [[Alken|alken]] under dannelse av et sykloheksenderivat)
    • Aldolkondensasjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] som kopler sammen to [[Aldehyd|aldehyder]] eller to [[Keton|ketoner]] ved hjelp av [[Syre-base-katalyse|syre-base-katalyse]])
    • Addisjonsreaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] der ett molekyl reagerer med elektronene i en dobbeltbinding og binder seg til atomene i dobbeltbindingen)
    • Ozonolyse  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] der umettede [[Kjemisk binding|bindinger]] spaltes ved hjelp av ozon)
    • Friedel-Crafts-acylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]] og et syreklorid eller syreanhydrid ved hjelp av en [[Lewissyre|lewissyre]] som katalysator)
    • Friedel-Crafts-alkylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]] og et [[Alkylhalid|alkylhalid]] ved hjelp av en [[Lewissyre|lewissyre]] som katalysator)
    • Heck-reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom et halid og et [[Alken|alken]] i nærvær av en [[Base (Kjemi)|base]] og en palladiumkatalysator under dannelse av et substituert [[alken|alken]])
    • Deacylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som fjerner en [[Acylgruppe|acylgruppe]] fra en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]])
    • Acylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som innfører en [[Acylgruppe|acylgruppe]] i en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]])
    • Metatese  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som involverer utveksling av [[kjemisk binding|bindinger]] mellom to reagerende [[kjemisk stoff|stoffer]])
    • Hantzschs pyridinsyntese  + ([[Kjemisk syntese|kjemisk syntese]] der hydropyridiner dannes ved kondensasjon av et [[Aldehyd|aldehyd]] med to ekvivalenter av en betaketoester i nærvær av en [[Nitrogendonor|nitrogendonor]])
    • Asymmetrisk syntese  + ([[Kjemisk syntese|syntese]] av en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] med en metode som favoriserer dannelse av en spesifikk [[Enantiomer|enantiomer]] eller [[Diastereomer|diastereomer]])
    • Global klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] anvendt for hele jordkloden)
    • Regional klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] anvendt på et avgrenset område på jorden, f.eks. Nordatlanteren)
    • Prosessbasert klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] basert på en teoretisk tolkning av prosesser i naturens systemer)
    • Ytre klimapådriv  + ([[Klimapådriv|klimapådriv]] fra faktorer utenfor [[Klimasystem|klimasystemet]])
    • Representativ konsentrasjonsbane  + ([[Klimascenario|klimascenario]] som beskriver en mulig utvikling per år i konsentrasjoner av alle klimagasser, aerosoler og kjemisk aktive gasser i atmosfæren)
    • Stoppkodon  + ([[Kodon|kodon]] som bestemmer endepunkt for [[Proteinsyntese|proteinsyntese]])
    • Startkodon  + ([[Kodon|kodon]] som bestemmer startpunkt for [[Proteinsyntese|proteinsyntese]], i tillegg til at det er ei kode for [[aminosyre|aminosyra]] metionin)