Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Definisjon» med verdien «Jernbanespor for transport av gods til og fra industriområder.». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 456 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 500 | neste 500) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

    • Industrispor  + (Jernbanespor for transport av gods til og fra industriområder.)
    • Trekkraftkjøretøy  + (Kjøretøy med trekkraft, herunder lokomotiv, motorvognsett, skinnetraktor og arbeidsmaskiner)
    • Dyrepåkjørsel  + (Kollisjon mellom kjøretøy og dyr)
    • Strekkodeleser  + (Maskin som kan lese inn strekkoder optisk)
    • Sikkerhetsavstand  + (Minste tillatte avstand mellom sluttpunkt for en kjøretillatelse og et sporområde sikret for annen aktivitet.)
    • Usikret område  + (Område hvor kjøretillatelser ikke kan sikres med tekniske barrierer.)
    • Signalgiver  + (Person som er opplært og godkjent til å forstå signaler, gi signaler, betjene sporveksler og iverksette skiftebevegelser.)
    • Togekspeditør  + (Person som har ansvaret for å overvåke og sikre togframføringen og annen virksomhet på egen stasjon og tilstøtende, ikke fjernstyrte blokkstrekninger.)
    • Systemdrift  + (Planlegging, drift og vedlikehold av et datasystem)
    • Plattformovergang  + (Planovergang mellom plattformer eller til plattform.)
    • Ribozym  + (RNA-molekyl med [[Katalytisk aktivitet|katalytisk aktivitet]])
    • Budbringer-RNA  + (RNA-molekyl som inneheld genetisk informasjon frå DNA-molekylet til bruk i [[Proteinsyntese|proteinsyntese]])
    • Ribosomalt RNA  + (RNA-molekyl som inngår i ribosoma (apparatet som syntetiserar protein) til ei celle)
    • Ampere  + (SI-grunnenhet for elektrisk strøm)
    • Høyt skiftesignal  + (Signal for å signalere for skiftebevegelser. Vanligvis plassert ved det indre hovedsignalet eller det utkjørhovedsignalet det tilhører. Signalene kan i tillegg plasseres på skifteområder.)
    • Dvergsignal  + (Signal, vanligvis plassert i lav høyde, for å signalere for skiftebevegelser. De inngår også i signalering for andre togbevegelser.)
    • Fjærspiker  + (Spiker som danner en fjærende direkte forbindelse mellom skinne og sville.)
    • Togvei  + (Spor som er bestemt for det enkelte togs kjøring på en stasjon og/eller på linjen)
    • ETCS  + (Standardisert europeisk togkontrollsystem. Eropean Train Control System)
    • ERTMS  + (Standardisert teknisk system for signalering og trafikkstyring som består av ETCS og GSM-R (klasse A-systemer). European Rail Traffic Management System)
    • Forbikjøringsstrekning  + (Strekning hvor det er forbikjøringsmulighet i henhold til krav)
    • Signalstrekning  + (Strekningen mellom to signaler for kjøring i samme retning.)
    • Krøllalfa  + (Tegnet @ brukes i e-postadresser til å skille den lokale adressen fra tjeneradressen)
    • Signalanlegg  + (Tekniske anlegg som blant annet kan inkludere sikringsanlegg, linjeblokk, fjernstyringsanlegg og automatisk hastighetsovervåkning.)
    • Minste tverrsnitt  + (Tverrsnitt av det rom til hver side av sporet, over sporet og mellom skinnene som skal være fritt for hindringer for å sikre den forutsatte klaring for framføring av tog.)
    • Gangveg  + (Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk, og som er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte)
    • Vegloggen  + (Vegtrafikksentralenes elektroniske system for å logge hendelser på veg)
    • Terrestrisk miljø  + ([[Abiotisk|abiotiske]] og [[biotisk|biotiske]] forhold for økosystem på land)
    • Elektrofil addisjon  + ([[Addisjonsreaksjon|addisjonsreaksjon]] der ein [[Elektrofil|elektrofil]] går til åtak på ein elektronrik del av molekylet i løpet av det første steget)
    • Friradikaladdisjon  + ([[Addisjonsreaksjon|addisjonsreaksjon]] i organisk kjemi som involverer [[Fritt radikal|frie radikalar]])
    • Adjunkt  + ([[Adledd|adledd]] som ikke er obligatorisk i en [[Setning|setning]] eller [[Frase|frase]])
    • Argument  + ([[Adledd|adledd]] som kreves av et verb eller en annen [[Kjerne (lingvistikk)|kjerne]])
    • Kjemisorpsjon  + ([[Adsorpsjon|adsorpsjon]] der det vert danna kjemiske bindingar mellom ei overflate og eit adsorbert stoff)
    • Sirkumfiks  + ([[Affiks|affiks]] som står dels framfor, dels etter stamma)
    • Suffiks  + ([[Affiks|affiks]] som står etter rota eller stamma)
    • Prefiks  + ([[Affiks|affiks]] som står framfor rota eller stamma)
    • Infiks  + ([[Affiks|affiks]] som står inne i rota)
    • Mesoforbindelse  + ([[Akiralt molekyl|akiralt molekyl]] som har [[Kiral|kirale]] sentra)
    • Kvasar  + ([[Aktiv galaksekjerne|aktiv galaksekjerne]] som er så lyssterk at det er vanskelig å se den omkringliggende [[Galakse|galaksen]])
    • Sekundært halogenid  + ([[Alkylhalid|alkylhalogen]] der halogenatomet er festa til eit [[Sekundært karbonatom|sekundært karbonatom]])
    • Tertiært halogenid  + ([[Alkylhalid|alkylhalogen]] der halogenatomet er festa til eit [[Tertiært karbonatom|tertiært karbonatom]])
    • Primært halogenid  + ([[Alkylhalid|alkylhalogenid]] der halogenatomet er festa til eit [[Primært karbonatom|primært karbonatom]])
    • Dominant allel  + ([[Allel|allel]] med en [[Fenotype|fenotypeeffekt]] som kommer til uttrykk uavhengig av hvilken variant det andre allelet er)
    • Recessivt allel  + ([[Allel|allel]] med en [[Fenotype|fenotypeeffekt]] som ikke kommer til uttrykk med mindre det andre allelet er identisk)
    • Diamin  + ([[Amin|amin]] med to aminogrupper)
    • Plattformavhengig app  + ([[Applikasjon|applikasjon]] som bare kan kjøres på den teknologiske plattformen den ble laget for)
    • App  + ([[Applikasjon|applikasjon]] som er spesialskrevet for mobile enheter)
    • Ergativ/absolutiv argumentgruppering  + ([[Argumentgruppering|argumentgruppering]] hvor subjektet til et intransitivt verb markeres på samme måte som objektet til et transitivt verb, mens subjektet til et transitivt verb får en annen markering)
    • Nominativ/akkusativ argumentgruppering  + ([[Argumentgruppering|argumentgruppering]] hvor subjektet til et intransitivt verb markeres på samme måte som subjektet til et transitivt verb, mens objektet til et transitivt verb får en annen markering)
    • Nitrogendonor  + ([[Atom|atom]], [[Ion|ion]] eller [[Molekyl|molekyl]] som leverer nitrogen til ei [[Kjemisk binding|binding]])
    • Hard base  + ([[Base (Kjemi)|lewisbase]] med liten [[Ioneradius|ioneradius]], høy [[Elektronegativitet|elektronegativitet]], og som er vanskelig å polarisere)
    • Bløt base  + ([[Base (Kjemi)|lewisbase]] med stor [[Ioneradius|ioneradius]], relativt lav [[Elektronegativitet|elektronegativitet]], og som er lett å polarisere)
    • Mål  + ([[Begrep|omgrep]] i [[Begrepsmetonymi|omgrepsmetonymi]] som vert forstått ut frå [[Kilde|kjelda]])
    • Kilde  + ([[Begrep|omgrep]] som dannar utgangspunktet for å forstå eit anna omgrep i [[Begrepsmetonymi|omgrepsmetonymi]])
    • Semantisk enhet  + ([[Begrep|omgrep]] som har fått status som [[Enhet|eining]])
    • Dewar-struktur  + ([[Bisyklisk|bisyklisk]] [[Isomer|isomer]] av [[Benzen|benzen]])
    • Medfelling  + ([[Bunnfall|botnfall]] av to (eller fleire) stoff der eit lettløyseleg stoff vert felt ut saman med eit tungtløyseleg stoff på same tid)
    • Tavle-pc  + ([[Bærbar datatmaskin|bærbar datamaskin]] som betjenes med [[Trykkskjerm|trykkskjerm]] eller stylus)
    • Meiose  + ([[Celledeling|celledeling]] i to etapper hvor én [[Diploid celle|diploid celle]] gir opphav til fire [[Haploid celle|haploide]] datterceller)
    • Embryonal stamcelle  + ([[Celle|celle]] som har potensial til å utvikle seg til alle celler i et født individ)
    • Prokaryot celle  + ([[Celle|celle]] som ikke inneholder en [[Cellekjerne|cellekjerne]])
    • Eukaryot celle  + ([[Celle|celle]] som inneholder en [[Cellekjerne|cellekjerne]])
    • Haploid celle  + ([[Celle|celle]] som inneholder ett sett [[Kromosom|kromosomer]])
    • Polyploid celle  + ([[Celle|celle]] som inneholder flere enn to sett [[Kromosom|kromosomer]])
    • Diploid celle  + ([[Celle|celle]] som inneholder to sett [[Kromosom|kromosomer]])
    • Gen  + ([[DNA-sekvens|DNA-]] eller [[RNA-sekvens|RNA-sekvens]] som koder for ett eller flere funksjonelle molekyler)
    • Komplementær DNA-tråd  + ([[DNA-tråd|DNA-tråd]] med en sekvens som er komplementær til sekvensen til en [[RNA-tråd|RNA-tråd]] eller en annen DNA-tråd)
    • Denaturert DNA  + ([[DNA|DNA]] hvor de to trådene i [[Dobbeltspiral|dobbeltspiralen]] er skilt fra hverandre)
    • Internt nettverk  + ([[Datanettverk|datanettverk]] som er innenfor en virksomhets kontroll)
    • Eksternt nettverk  + ([[Datanettverk|datanettverk]] som er utenfor virksomhetens kontroll)
    • Bilderørskjerm  + ([[Dataskjerm|skjerm]] med katodestrålerøyr)
    • Trykkskjerm  + ([[Dataskjerm|skjerm]] som er reagerer på berøring, og som fungerer som både styreeining og framvisingseining)
    • Vegetativ diaspor  + ([[Diaspor|diaspor]] som er en vegetativ del av planten)
    • Reproduktiv diaspor  + ([[Diaspor|diaspor]] som inneholder frø)
    • Passiv  + ([[Diatese|diatese]] der subjektet typisk uttrykkjer den semantiske rolla patiens, og det finst ei agensrolle som anten ikkje er uttrykt eller er uttrykt som eit [[Adjunkt|adjunkt]])
    • Medium  + ([[Diatese|diatese]] der subjektet typisk uttrykkjer begge dei semantiske rollene [[Agens|agens]] og [[Patiens|patiens]])
    • Aktiv  + ([[Diatese|diatese]] der subjektet typisk uttrykkjer den semantiske rolla [[Agens|agens]])
    • Kumulert dien  + ([[Dien|dien]] der [[Karbon-karbon-dobbeltbinding|karbon-karbon-dobbeltbindinger]] følger etter hverandre)
    • Konjugert dien  + ([[Dien|dien]] der bindingene er separert med én [[karbon-karbon-enkeltbinding|karbon-karbon-enkeltbinding]])
    • Måldomene  + ([[Domene|domene]] i ein [[Begrepsmetafor|omgrepsmetafor]] som vert forstått ut frå [[Kildedomene|kjeldedomene]])
    • Kildedomene  + ([[Domene|domene]] som dannar utgangspunktet for å forstå eit anna domene i ein [[Begrepsmetafor|omgrepsmetafor]])
    • Grunnleggende domene  + ([[Domene|domene]] som ikke kan karakteriseres ved hjelp av andre, mer grunnleggende domener)
    • Fastfase–væske-ekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Fast stoff|fast stoff]] i en blanding overføres til en [[Væske|væske]])
    • Superkritisk væskeekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at [[Fast stoff|fast stoff]] i en blanding overføres til en [[Superkritisk væske|superkritisk væske]])
    • Fastfaseekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Løst stoff|løst stoff]] binder seg til et [[Fast stoff|fast stoff]])
    • Væske–væske-ekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Løst stoff|løst stoff]] overføres mellom to ikke-blandbare [[Væske|væsker]])
    • Hydrohalogeneringsreaksjon  + ([[Elektrofil addisjon|elektrofil addisjon]] av eit hydrogenhalid til eit alken for å skape det tilsvarande halogenalkanet)
    • Supernovarest  + ([[Emisjonståke|emisjonståke]] som er dannet av [[Gass|gass]] som er blitt kastet av en [[Stjerne|stjerne]] i en [[Supernova|supernovaeksplosjon]])
    • Planetarisk tåke  + ([[Emisjonståke|emisjonståke]] som omslutter en [[Hvit dvergstjerne|hvit dvergstjerne]], og som har oppstått ved at [[Stjerne|stjernen]] har kastet av seg gass i sin siste livsfase)
    • Fagocytose  + ([[Endocytose|endocytose]] av store partikler)
    • Pinocytose  + ([[Endocytose|endocytose]] av væske og små partikler)
    • Vakuumenergi  + ([[Energi|energi]] som gjenstår i et rom når all materie og energi som kan fjernes, er borte)
    • Nuklease  + ([[Enzym|enzym]] som kutter [[Nukleinsyre|nukleinsyrer]])
    • Polymerase  + ([[Enzym|enzym]] som lager en [[Polymer|polymer]])
    • Karboksylsyreester  + ([[Ester|ester]] som er dannet i en reaksjon mellom en [[Alkohol|alkohol]] og en [[Karboksylsyre|karboksylsyre]])
    • Sublimasjon  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå fast stoff til gass)
    • Kondensasjon  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå gass til væske eller fast stoff)
    • Fordamping  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå væske til gass)
    • Superkritisk væske  + ([[Fase|fase]] ved så høgt trykk og temperatur at det ikkje lenger er mogleg å skilje væskefase frå gassfase)
    • Sti  + ([[Forestillingsskjema|forestillingsskjema]] som beskriver den ruta en [[Figur|figur]] følger)
    • Måneformørkelse  + ([[Formørkelse|formørkelse]] av månen som oppstår ved at månen kommer inn i skyggen av jorda)
    • Øy  + ([[Frase|frase]] eller [[Setningsledd|setningsledd]] som det ikke er mulig å flytte noen konstituent ut av)
    • Setningsledd  + ([[Frase|frase]] eller [[Setning|setning]] som har en [[Syntaktisk funksjon|syntaktisk funksjon]] på setningsnivå)
    • Adledd  + ([[Frase|frase]] eller [[Setning|setning]] som er knyttet til en [[Kjerne (lingvistikk)|kjerne]], enten obligatorisk eller ikke-obligatorisk)
    • Acylgruppe  + ([[Funksjonell gruppe|funksjonell gruppe]] som har strukturen R-(C=O)-)
    • Satellittgalakse  + ([[Galakse|galakse]] som går i bane rundt en større galakse)
    • Dverggalakse  + ([[Galakse|galakse]] som har betydelig mindre størrelse og masse enn en gjennomsnittlig galakse)
    • Aktiv galakse  + ([[Galakse|galakse]] som har en [[Aktiv galaksekjerne|aktiv galaksekjerne]])
    • Stjerneutbruddsgalakse  + ([[Galakse|galakse]] som opplever en midlertidig svært høy produksjon av nye [[Stjerne|stjerner]])
    • Gasskjempe  + ([[Gassplanet|gassplanet]] som hovedsakelig består av hydrogen og helium)
    • Iskjempe  + ([[Gassplanet|gassplanet]] som i større grad enn [[Gasskjempe|gasskjemper]] består av stoffer som fryser ved forholdsvis høy temperatur, slik som metan, ammoniakk og vann)
    • Cisgen organisme  + ([[Genmodifisert organisme|genmodifisert organisme]] som har fått arvestoffet endret ved at det er satt inn nytt arvestoff fra samme art)
    • Metagenomikk  + ([[Genomikk|genomikk]] som anvendes for å undersøke genetisk materiale som er gjenvunnet direkte fra miljøprøver uten først å isolere enkeltarter)
    • Regulatorgen  + ([[Gen|gen]] som deltar i kontroll av uttrykket av et eller flere andre gener)
    • Rapportørgen  + ([[Gen|gen]] som koder for produkter som lett kan identifiseres når genet tranlateres til protein)
    • Modifiserende gen  + ([[Gen|gen]] som påvirker fenotypisk og/eller molekylært uttrykk av andre gener)
    • Pseudogen  + ([[Gen|gen]] som strukturelt sett ligner på et ordinært gen, men som ikke gir noe fungerende genprodukt)
    • Glødetap  + ([[Gravimetri|gravimetrisk]] analyse der et stoff varmes opp til høy temperatur, og mengden avdampet stoff bestemmes)
    • Alkalimetall  + ([[Grunnstoff|grunnstoff]] i gruppe 1: litium, natrium, kalium, rubidium, cesium og francium)
    • Haloformreaksjon  + ([[Halogenering|halogenering]] av acetaldehyd eller et metylketon i vandig [[Basisk løsning|basisk løsning]])
    • Halon  + ([[Halogenert hydrokarbon|halogenert hydrokarbon]] som er avledet av metan, hvor hydrogenatomene er erstattet av fluor og brom)
    • Kjønnscelle  + ([[Haploid celle|haploid celle]] som har potensial til å gi opphav til en ny organisme gjennom befruktning)
    • Grensestrøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] der dynamikken er styrt av kystlinjer)
    • Havsirkulasjon  + ([[Havstrøm|havstrøm]] i lukket mønster eller bane)
    • Sonal strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som går langs en breddegrad, enten østover eller vestover)
    • Barotrop strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som ikke varierer med havets dyp, eller som ikke har horisontal virvling)
    • Baroklin strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som varierer med havets dyp på grunn av horisontal tetthetsforskjell)
    • Furan  + ([[Heterosyklisk forbindelse|heterosyklisk forbindelse]] med formelen C<sub>4</sub>H<sub>4</sub>O)
    • Gravitasjonslinse  + ([[Himmellegeme|himmellegeme]] som ligger mellom en lyskilde og en observatør, og som på grunn av sitt [[Gravitasjonsfelt|gravitasjonsfelt]] får lyset til å bøye av på vei mot observatøren)
    • Nova  + ([[Hvit dvergstjerne|hvit dvergstjerne]] i en [[Fysisk dobbeltstjerne|dobbeltstjerne]] som midlertidig øker kraftig i lysstyrke fordi den har trukket til seg materie fra den andre [[Stjerne|stjernen]])
    • Sp-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med en p-orbital til to sp-orbitaler med lik energi)
    • Sp2-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med to p-orbitaler til tre sp<sup>2</sup>-orbitaler med lik energi)
    • Sp3-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med tre p-orbitaler til fire sp<sup>3</sup>-orbitaler med lik energi)
    • Alken  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med en dobbelbinding mellom to karbonatomer; generell formel CnH2n)
    • Toluen  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med formelen C<sub>6</sub>H<sub>5</sub>CH<sub>3</sub>)
    • Eten  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med kjemisk formel C<sub>2</sub>H<sub>4</sub> eller H<sub>2</sub>C=CH<sub>2</sub>)
    • Aromatisk hydrokarbon  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] som har ein eller fleire benzenringar i molekyla)
    • Alkyn  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] som har en karbon-karbon trippelbinding)
    • Adsorpsjonsindikator  + ([[Indikator|indikator]] som er et organisk fargestoff, og som skifter farge når det blir adsorbert på overflaten av bunnfall i en [[Fellingstitrering|fellingstitrering]])
    • Fellingsindikator  + ([[Indikator|indikator]] som vert nytta i [[Fellingstitrering|fellingstitrering]])
    • Sikker sone  + ([[Intern sone|intern sone]] som har høye krav til [[Informasjonssikkerhet|informasjonssikkerhet]])
    • Stjernetåke  + ([[Interstellar|interstellar]] sky av [[Gass|gass]] og støv)
    • Uakkusativt verb  + ([[Intransitivt verb|intransitivt verb]] hvor [[Argument|argumentet]] genereres i [[Komplement|komplementsposisjonen]])
    • Uergativt verb  + ([[Intransitivt verb|intransitivt verb]] hvor [[Argument|argumentet]] genereres i [[Spesifikator|spesifikatorposisjonen]])
    • Polar jetstrøm  + ([[Jetstrøm|jetstrøm]] av sterk vestlig vind i øvre del av [[Troposfære|troposfæren]] ved midlere bredder (60°))
    • Subtropisk jetstrøm  + ([[Jetstrøm|jetstrøm]] av sterk vestlig vind i midtre og øvre del av [[Troposfære|troposfæren]] i subtropene)
    • Havsirkulasjonsmodell  + ([[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]] som bruker diskrete matematiske ligninger for å beskrive, simulere og analysere fysiske og biogeokjemiske forhold i havet)
    • Atmosfærisk sirkulasjonsmodell  + ([[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]] som bruker diskrete matematiske ligninger for å beskrive, simulere og analysere strømmer i jordens [[Atmosfære|atmosfære]] i en avgrenset periode)
    • Primært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har ei karbongruppe knytt til det karbonatomet som har positiv ladning)
    • Sekundært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har to karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
    • Tertiært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har tre karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
    • Heterogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i en annen fase enn [[Utgangsstoff|reaktantene]])
    • Homogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i samme fase som [[Utgangsstoff|reaktantene]])
    • Heterogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der [[Katalysator|katalysator]] og [[Utgangsstoff|reaktanter]] er i ulike faser)
    • Homogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der alle stoff er i samme fase)
    • Enzymkatalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der ein kjemisk reaksjon blir katalysert av eit protein)
    • Syre-base-katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der en kjemisk reaksjon blir katalysert av en syre eller en base)
    • Rett kjede  + ([[Kjede|kjede]] med enkle atom, ikkje grupper)
    • Forgreina kjede  + ([[Kjede|kjede]] som har knytt til seg sidegrupper)
    • Alifatisk hydrokarbon  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] av hydrogen og karbon vanligvis i en åpen eller forgrenet kjede og som ikke inneholder en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]])
    • Syreklorid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] avledet av [[Syre|syrer]] ved at syrens [[Hydroksylgruppe|hydroksylgruppe]], OH, er erstattet med klor)
    • Amin  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] der ett eller flere av H-atomene i ammoniakk (NH3) er erstattet med [[Alkylgruppe|alkylgrupper]] eller arylgrupper)
    • Jodoform  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] med formelen CHI<sub>3</sub>)
    • Lewisbase  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som donerer [[Ikke-bindende elektron|ikke-bindende elektroner]])
    • Amid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som er avledet av ammoniakk eller et amin ved å erstatte ett eller flere hydrogen med en acyl-, sulfonyl- eller fosfonyl-gruppe.)
    • Bisyklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har to ringer som deler et par [[Brohodeatom|brohodeatomer]])
    • Bicyclic compound  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har to ringer som deler et par [[Brohodeatom|brohodeatomer]])
    • Anhydrid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som består av to [[Acylgruppe|acylgrupper]] som er bundet til det samme oksygenatomet)
    • Addukt  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som er det eneste produktet som dannes i en [[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] av to eller flere [[Kjemisk stoff|stoffer]])
    • Aromatisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har en kjemi som kan eksemplifiseres med kjemien til [[Benzen|benzen]])
    • Aldehyd  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelser]] RC(=O)H, hvor en karbonylgruppe er bundet til ett hydrogenatom og til en R-gruppe)
    • Hemiacetal  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som har den [[Funksjonell gruppe|funksjonelle gruppen]] C(OH)-OR, og som vanligvis dannes ved reaksjon av et [[Aldehyd|aldehyd]] eller et [[Keton|keton]] med en [[Alkohol|alkohol]])
    • Hydrogencyanid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] med [[Strukturformel|strukturformel]] H-C≡N)
    • Lewissyre  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som aksepterer [[Ikke-bindende elektron|ikke-bindende elektroner]])
    • Amfoterisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som kan være både en [[Syre|syre]] og en [[Base (Kjemi)|base]])
    • Klorid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] mellom klor og et annet og mer elektropositivt grunnstoff)
    • Base (Kjemi)  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som tar opp et [[Proton|proton]] (hydrogenion, H<sup>+</sup>) fra en annen kjemisk forbindelse)
    • Halogenid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] av to grunnstoff der det eine er eit [[Halogen|halogen]] og det andre er eit grunnstoff som er meir elektropositivt enn halogenet)
    • Sandwichforbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] der metallatom ligg mellom to plane ringstrukturar)
    • Etoksid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] danna frå etanol der hydrogenet i hydroksylgruppa vert erstatta med eit metall)
    • Alkylhalid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] der eit halogenatom er bunde til eit tetraedrisk karbonatom)
    • Oksid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] mellom oksygen og eit annet grunnstoff)
    • Binær forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som er danna av berre to grunnstoff)
    • Asyklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som ikkje inneheld ein ring av atom)
    • Syklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som inneheld ein ring av atom)
    • Hydrogenolyse  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] der en [[Kjemisk binding|kjemisk binding]] spaltes ved hjelp av hydrogengass)
    • Biokjemisk reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] der et [[Molekyl|molekyl]] endres ved hjelp av et [[Enzym|enzym]])
    • Diels-Alder-reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] mellom et [[Konjugert dien|konjugert dien]] og et substituert [[Alken|alken]] under dannelse av et sykloheksenderivat)
    • Aldolkondensasjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] som kopler sammen to [[Aldehyd|aldehyder]] eller to [[Keton|ketoner]] ved hjelp av [[Syre-base-katalyse|syre-base-katalyse]])
    • Addisjonsreaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] der ett molekyl reagerer med elektronene i en dobbeltbinding og binder seg til atomene i dobbeltbindingen)
    • Ozonolyse  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] der umettede [[Kjemisk binding|bindinger]] spaltes ved hjelp av ozon)
    • Friedel-Crafts-acylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]] og et syreklorid eller syreanhydrid ved hjelp av en [[Lewissyre|lewissyre]] som katalysator)
    • Friedel-Crafts-alkylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]] og et [[Alkylhalid|alkylhalid]] ved hjelp av en [[Lewissyre|lewissyre]] som katalysator)
    • Heck-reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom et halid og et [[Alken|alken]] i nærvær av en [[Base (Kjemi)|base]] og en palladiumkatalysator under dannelse av et substituert [[alken|alken]])
    • Deacylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som fjerner en [[Acylgruppe|acylgruppe]] fra en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]])
    • Acylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som innfører en [[Acylgruppe|acylgruppe]] i en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]])
    • Metatese  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som involverer utveksling av [[kjemisk binding|bindinger]] mellom to reagerende [[kjemisk stoff|stoffer]])
    • Hantzschs pyridinsyntese  + ([[Kjemisk syntese|kjemisk syntese]] der hydropyridiner dannes ved kondensasjon av et [[Aldehyd|aldehyd]] med to ekvivalenter av en betaketoester i nærvær av en [[Nitrogendonor|nitrogendonor]])
    • Asymmetrisk syntese  + ([[Kjemisk syntese|syntese]] av en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] med en metode som favoriserer dannelse av en spesifikk [[Enantiomer|enantiomer]] eller [[Diastereomer|diastereomer]])
    • Global klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] anvendt for hele jordkloden)
    • Regional klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] anvendt på et avgrenset område på jorden, f.eks. Nordatlanteren)
    • Prosessbasert klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] basert på en teoretisk tolkning av prosesser i naturens systemer)
    • Ytre klimapådriv  + ([[Klimapådriv|klimapådriv]] fra faktorer utenfor [[Klimasystem|klimasystemet]])
    • Representativ konsentrasjonsbane  + ([[Klimascenario|klimascenario]] som beskriver en mulig utvikling per år i konsentrasjoner av alle klimagasser, aerosoler og kjemisk aktive gasser i atmosfæren)
    • Stoppkodon  + ([[Kodon|kodon]] som bestemmer endepunkt for [[Proteinsyntese|proteinsyntese]])
    • Startkodon  + ([[Kodon|kodon]] som bestemmer startpunkt for [[Proteinsyntese|proteinsyntese]], i tillegg til at det er ei kode for [[aminosyre|aminosyra]] metionin)
    • Langperiodisk komet  + ([[Komet|komet]] med en [[Omløpstid|omløpstid]] rundt sola som overstiger 200 år)
    • Kortperiodisk komet  + ([[Komet|komet]] med en [[Omløpstid|omløpstid]] rundt sola på mindre enn 200 år)
    • Ekstrasolar komet  + ([[Komet|komet]] som går i bane rundt en annen [[Stjerne|stjerne]] enn sola)
    • Gauche-konformasjon  + ([[Konformasjon|konformasjon]] av buten der de to metylgruppene ligger 60 grader fra hverandre, som vist i en [[Newman-projeksjon|Newman-projeksjon]])
    • Båtkonformasjon  + ([[Konformasjon|konformasjon]] der karbonatomene 1 og 4 ligger på samme side av et plan)
    • Periplanar  + ([[Konformasjon|konformasjon]] med parallelle bindinger til naboatomet)
    • Hyperkonjugasjon  + ([[Konjugasjon|konjugasjon]] av [[Sigmabinding|sigmabindinger]] med [[Pi-binding|pi-bindinger]] i et molekyl)
    • Krysskonjugasjon  + ([[Konjugasjon|konjugasjon]] i et sett med tre [[Pi-binding|pi-bindinger]], der bare to pi-bindinger kan interagere med hverandre om gangen, f.eks. i divinylketoner)
    • Blindprøve  + ([[Kontrollprøve|kontrollprøve]] der innholdet er ukjent for den som utfører analysen)
    • Terpolymer  + ([[Kopolymer|kopolymer]] av tre ulike monomerar)
    • Polar kovalent binding  + ([[Kovalent binding|kovalent binding]] der atoma trekkjer ulikt på elektrona, noko som fører til ei ujamn ladningsfordeling langs bindinga)
    • Pi-binding  + ([[Kovalent binding|kovalent binding]] som dannes av sideveis overlappende orbitaler)
    • Kjønnskromosom  + ([[Kromosom|kromosom]] som har betydning for genetisk kjønnsbestemmelse)
    • Autosom  + ([[Kromosom|kromosom]] som ikke er et [[Kjønnskromosom|kjønnskromosom]])
    • Ionekrystall  + ([[Krystall|krystall]] som er bygd opp av [[Ion|ioner]])
    • Tyttebærmorfem  + ([[Leksikalsk morfem|leksikalsk]] [[Bundet morfem|bunde]] [[Morfem|morfem]] som berre førekjem i eit fåtal ord)
    • Hard syre  + ([[Lewissyre|lewissyre]] med liten [[Ioneradius|ioneradius]], som har høy positiv lading, og og som er vanskelig å polarisere)
    • Bløt syre  + ([[Lewissyre|lewissyre]] med stor [[Ioneradius|ioneradius]] og liten positiv lading)
    • Monodentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor bare et atom i liganden har binding til et metall)
    • Pentadentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor fem atom i liganden har binding til et metall)
    • Tetradentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor fire atom i liganden har binding til et metall)
    • Polydentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor flere atom i liganden har binding til et metall)
    • Heksadentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor seks atom i liganden har binding til et metall)
    • Bidentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor to atom i liganden har binding til et metall)
    • Tridentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor tre atom i liganden har binding til et metall)
    • Løselighetsprodukt  + ([[Likevektskonstant|likevektskonstant]] som beskriver i hvor stor grad et [[Salt|salt]] løser seg til [[Ion|ioner]] i en [[Løsning|løsning]])
    • Syklon  + ([[Luftmasse|luftmasse]] som roterer rundt et [[Lavtrykk|lavtrykk]])
    • Aprotisk løsemiddel  + ([[Løsemiddel|løsemiddel]] som ikke kan avgi eller ta opp et positivt hydrogenion)
    • Protisk løsemiddel  + ([[Løsemiddel|løsemiddel]] som kan avgi eller ta opp et positivt hydrogenion (H<sup>+</sup>))
    • Mettet løsning  + ([[Løsning|løsning]] som inneholder maksimal mengde av et [[stoff|stoff]] som kan løses opp ved [[likevekt|likevekt]])
    • Overmettet løsning  + ([[Løsning|løsning]] som inneholder mer enn maskimal mengde av et [[Stoff|stoff]] som kan løses opp ved [[Likevekt|likevekt]])
    • Menneskestøttet maskinoversettelse  + ([[Maskinoversettelse|maskinoversettelse]] som er forbedret ved menneskelig innsats)
    • Klient  + ([[Maskinvare|maskinvare]] eller [[Programvare|programvare]] som bruker ei teneste på ein [[Tjener|tenar]])
    • Klimamodell  + ([[Matematisk modell|matematisk modell]] som bruker kvantitative metoder til å beregne ulike atmosfæriske parametere (temperatur, trykk, vind og fuktighet) som beskriver en klimatiske situasjon over en gitt periode)
    • Innputtrom  + ([[Mentalt rom|mentalt rom]] som dannar utgangspunkt for [[Konseptuell integrasjon|konseptuell integrasjon]])
    • Blandingsrom  + ([[Mentalt rom|mentalt rom]] som oppstår ved [[Konseptuell integrasjon|konseptuell integrasjon]] av informasjon frå ulike [[innputtrom|innputtrom]])
    • Ferrelcelle  + ([[Meridional sirkulasjon|meridional sirkulasjon]] ved midlere breddegrader med synkende bevegelse i subtropene og stigende bevegelse ved subpolare bredder (omtrent 60°), vind mot polene nær bakken og i retning mot ekvator i høyden)
    • Hadleycelle  + ([[Meridional sirkulasjon|meridional sirkulasjon]] hvor varm luft stiger nær ekvator og brer seg mot polene øverst i [[Troposfære|troposfæren]] for derretter å synke i subtropene og returnere til ekvator som en del av passatvindene)
    • Meteoritt  + ([[Meteoroide|meteoroide]] som har falt gjennom jordas [[Atmosfære|atmosfære]] og truffet jordoverflaten)
    • Moderlut  + ([[Mettet løsning|mettet løsning]] som det løste stoffet kan utkrystallere seg fra)
    • Fulleren  + ([[Molekyl|molekyl]] av karbonatomer som danner en tredimensjonal lukket struktur der hvert atom er bundet til tre andre atomer)
    • Buckminsterfulleren  + ([[Molekyl|molekyl]] som består av 60 karbonatomer bundet sammen i en kuleformet struktur av femkanter og sekskanter)
    • Dipolmolekyl  + ([[Molekyl|molekyl]] som har en [[Dipol|dipol]])
    • Brønstedsyre  + ([[Molekyl|molekyl]] som kan avgi et [[Proton|proton]])
    • Brønstedbase  + ([[Molekyl|molekyl]] som kan ta opp et [[Proton|proton]])
    • Molprosent  + ([[Molfraksjon|molfraksjon]] angitt i prosent)
    • Grammatisk morfem  + ([[Morfem|morfem]] med grammatisk tyding)
    • Leksikalsk morfem  + ([[Morfem|morfem]] med leksikalsk tyding)
    • Nullmorfem  + ([[Morfem|morfem]] som har tyding, men aldri uttrykk)
    • Bundet morfem  + ([[Morfem|morfem]] som åleine ikkje kan fungere som eit ord)
    • Fritt morfem  + ([[Morfem|morfem]] som åleine kan fungere som eit ord)
    • Allomorf  + ([[Morf|morf]] som er ein variant av eit [[Morfem|morfem]])
    • Nullmorf  + ([[Morf|morf]] som har tyding, men aldri uttrykk)
    • Samlemorf  + ([[Morf|morf]] som som realiserer to påfølgjande [[Morfem|morfem]])
    • Genmutasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] i et enkelt [[Gen|gen]])
    • Duplikasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] kopieres og settes inn et annet sted i [[DNA|DNA-et]])
    • Insersjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] settes inn i en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
    • Delesjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] fjernes fra en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
    • Substitusjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] byttes ut i en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
    • Translokasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] flyttes til et annet sted i [[DNA|DNA-et]])
    • Inversjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] snus)
    • Punktmutasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som omfatter utbytting av en eller noen få [[Base (Kjemi)|baser]])
    • Måne  + ([[Naturlig satellitt|naturlig satellitt]] som går i bane rundt en [[Planet|planet]], [[Dvergplanet|dvergplanet]] eller [[Asteroide|asteroide]])
    • R-seleksjon  + ([[Naturlig utvalg|naturlig seleksjon]] under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres primært av tetthetsuavhengige faktorer)
    • K-seleksjon  + ([[Naturlig utvalg|naturlig seleksjon]] under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres vesentlig av tetthetsavhengige faktorer)
    • Hjemmeside  + ([[Nettside|nettside]] som fungerer som forside for et [[Nettsted|nettsted]])
    • Startside  + ([[Nettside|nettsiden]] som vises straks en nettleser åpnes)
    • Intern sone  + ([[Nettverkssone|nettverkssone]] i virksomhetens interne nettverk)
    • Endonuklease  + ([[Nuklease|nuklease]] som kutter [[Polynukleotid|polynukleotidkjeder]] inne i kjedene)
    • Eksonuklease  + ([[Nuklease|nuklease]] som kutter [[Polynukleotid|polynukleotidkjeder]] fra enden av kjedene)
    • Restriksjonsenzym  + ([[Nuklease|nuklease]] som kutter spesifikke [[DNA-sekvens|DNA-sekvenser]])
    • RNA  + ([[Nukleinsyre|nukleinsyre]] som har ulike funksjoner i en celle, og som blant annet har en viktig rolle i proteinsyntesen)
    • DNA  + ([[Nukleinsyre|nukleinsyre]] som utgjør arvestoffet i de fleste organismer, og hvor sukkeret er en deoksyribose)
    • Nukleotid  + ([[Nukleosid|nukleosid]] med ei tilbunde fosfatgruppe)
    • Indirekte objekt  + ([[Objekt|objekt]] som typisk uttrykkjer den semantiske rolla patiens)
    • Direkte objekt  + ([[Objekt|objekt]] som typisk uttrykkjer den semantiske rolla patiens)
    • Solformørkelse  + ([[Okkultasjon|okkultasjon]] der månen dekker helt eller delvis for sola)
    • Basisk oksid  + ([[Oksid|oksid]] som reagerer med vatn og gjev ei basisk løysning)
    • Ekmanpumping  + ([[Oppstrømming|oppstrømming]] eller [[Neds
      [[Oppstrømming|oppstrømming]] eller [[Nedstrømming|nedstrømming]] på grunn av [[Horisontal divergens|horisontal divergens]] eller [[Horisontal konvergens|horisontal konvergens]] i ekmantransporten som er drevet av horisontalt skjær (virvling) i vindpådraget
      orisontalt skjær (virvling) i vindpådraget)
    • Hybridorbital  + ([[Orbital|orbital]] som er ein kombinasjon av [[S-orbital|s-]], [[P-orbital|p-]] eller [[D-orbital|d-orbitalar]])
    • P-orbital  + ([[Orbital|orbital]] som er sylindersymmetrisk rundt en akse)
    • Mitokondrie  + ([[Organell|organell]] i cellen der mesteparten av energien cellen trenger i form av ATP, dannes)
    • Nitril  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] der man har en funksjonell gruppe som inneholder en trippebinding mellom karbon og nitrogen)
    • Alkohol  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] som inneholder en OH-gruppe som er bundet til et mettet karbonatom)
    • Enol  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] hvor en [[Hydroksylgruppe|hydroksylgruppe]] er bundet til en [[Karbon-karbon-dobbeltbinding|karbon-karbon-dobbeltbinding]])
    • Acetal  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] som dannes når [[Alkohol|alkoholer]] adderes til [[Aldehyd|aldehyder]] eller [[Keton|ketoner]])
    • Metallocen  + ([[Organometallisk forbindelse|organometallisk sambinding]] der eit atom frå eit [[Overgangsmetall|overgangsmetall]] er bunde berre til forsida av to cyclopentadienylligandar som ligg i parallelle plan)
    • Suprafacial reaksjon  + ([[Perisyklisk reaksjon|perisyklisk reaksjon]] som finner sted på samme side av to ender av et pi-elektronsystem)
    • Antarafacial reaksjon  + ([[Perisyklisk reaksjon|perisyklisk reaksjon]] som finner sted på motsatte sider av to ender av et pi-elektronsystem)
    • Avidentifisert personopplysning  + ([[Personopplysning|personopplysning]] der navn, [[Personnummer|personnummer]] eller andre personentydige kjennetegn er fjernet)
    • Helseopplysning  + ([[Personopplysning|personopplysning]] om helseforhold)
    • Personprofil  + ([[Personopplysning|personopplysninger]] som kombineres og danner grunnlag for antagelser om evner, adferd, preferanser eller behov)
    • Gassplanet  + ([[Planet|planet]] av [[Gass|gass]] som er mye større og mer massiv enn jorda, og som tenkes å ha en liten kjerne av stein og [[Metall|metall]])
    • Interstellar planet  + ([[Planet|planet]] som beveger seg i det [[Interstellar|interstellare]] rom, og ikke i bane rundt en [[Stjerne|stjerne]])
    • Ekstrasolar planet  + ([[Planet|planet]] som går i bane rundt en annen [[Stjerne|stjerne]] enn sola)
    • Steinplanet  + ([[Planet|planet]] som hovedsakelig består av stein og [[Metall|metall]], og som er på størrelsen med jorda eller mindre)
    • Herdeplast  + ([[Plast|plast]] som ikke kan smeltes, men som får sin endelige form ved framstilling)
    • Termoplast  + ([[Plast|plast]] som kan formes ved oppvarming til en spesifikk temperatur, og som størkner ved avkjøling)
    • Kryssbundet polyeten  + ([[Polyeten med middels tetthet|mellom-]] til [[Polyeten med høy tetthet|høgtett polyeten]] som inneheld kryssbindingar som er sette inn i polymerstrukturen, og som forandrar polymeren frå å vere [[Termoplast|termoplast]] til [[Hardplast|hardplast]])
    • Polyeten med ultrahøy molekylvekt  + ([[Polyeten|polyeten]] med molekylvekt på fleire millionar, vanlegvis mellom 3,5 og 7,4 millionar amu)
    • Polyeten med høy tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleik større enn eller lik 0,941g/cm<sup>3</sup>)
    • Polyeten med middels tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,926 og 0,940 g/cm<sup>3</sup>)
    • Lineært polyeten med lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,915 og 0,925 g/cm<sup>3</sup>)
    • Polyeten med veldig lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,880 og 0,915 g/cm<sup>3</sup>)
    • Polyeten med lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,910 og 0,940 g/cm<sup>3</sup>)
    • DNA-polymerase  + ([[Polymerase|polymerase]] som lager [[DNA|DNA]] av [[Nukleotid|nukleotider]] med en [[DNA-tråd| DNA-tråd]] som [[Templat|templat]])
    • RNA-polymerase  + ([[Polymerase|polymerase]] som lager [[RNA|RNA]] av [[Nukleotid|nukleotider]] med en [[DNA-tråd|DNA-tråd]] som [[templat|templat]])
    • Levende polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] der polymeriseringskjeden evne til å terminere er fjernet)
    • Friradikal-polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Frittradikal-mekanisme|frittradikal-mekanisme]], idet de voksende polymermolekylene er [[Fritt radikal|frie radikaler]] med det uparede elektronet ved den voksende enden)
    • Kationisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Kationmekanisme|kationmekanisme]], idet [[Endegruppe|endegruppene]] på de voksende polymermolekylene har positiv ladning)
    • Anionisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Anionmekanisme|anionmekanisme]], der [[Endegruppe|endegruppene]] på de voksende polymermolekylene har negativ ladning)
    • Ionisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] som foregår med ioniske mellomprodukter)
    • Koordinasjonspolymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] som skje
      [[Polymerisering|polymerisering]] som skjer ved hjelp av [[Kompleksforbindelse|kompleksforbindelser]] av [[Overgangsmetall|overgangsmetaller]] (som f.eks. titan, vanadium, kobolt, nikkel) som binder umettede monomerer ved hjelp av koordinasjon og deretter bygger dem inn i den voksende polymerkjeden
      ygger dem inn i den voksende polymerkjeden)
    • Kjedeoverføring  + ([[Polymerisering|polymeriseringsreaksjon]] der aktiviteten til den veksande polymerkjeda vert overført til eit anna molekyl ved hjelp av ein [[kjedeoverfører|kjedeoverførar]])
    • Nukleinsyre  + ([[Polymer|polymer]] av [[Nukleotid|nukleotider]])
    • Mikrotubuli  + ([[Polymer|polymer]] av [[Protein|proteinet]] tubulin)
    • Protein  + ([[Polymer|polymer]] av fleire [[Aminosyre|aminosyrer]])
    • Statistisk kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane er tilfeldig fordelte langs polymerkjeda)
    • Alternerende kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane kjem annankvar gong langs polymerkjeda)
    • Periodisk kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane kjem i repeterande sekvensar, t.d. ((A-B-A-B-B-A-A-A-A-B-B-B)n))
    • Blokkopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomereiningane er samla i relativt lange blokkar (kjedestykke))
    • Tilfeldig kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomeren kjem meir eller mindre tilfeldig langs polymerkjeda)
    • Ataktisk polymer  + ([[Polymer|polymer]] med sidegrupper der sidegruppene ligg på kvar side av hovudkjeda utan noko system)
    • Stigepolymer  + ([[Polymer|polymer]] med stigeliknande eller bandforma molekylstruktur, dvs. ein struktur der to lineære atomkjeder er knytte saman på tvers med regelmessig mellomrom)
    • Stjernepolymer  + ([[Polymer|polymer]] med stjerneform)
    • Addisjonspolymer  + ([[Polymer|polymer]] som er dannet i en addisjonsreaksjon av monomerer, dvs. at dobbeltbindingen i hver monomer brytes og enhetene binder seg sammen til en kjede uten tap av noe atom.)
    • Syntetisk polymer  + ([[Polymer|polymer]] som er menneskeskapt)
    • Naturlig polymer  + ([[Polymer|polymer]] som finnes i naturen)
    • Enkelttrådet polynukleotid  + ([[Polynukleotid|polynukleotid ]] som er et [[Enkelttrådet DNA-molekyl|enkelttrådet DNA-molekyl]] eller et [[Enkelttrådet RNA-molekyl|enkelttrådet RNA-molekyl]])
    • Reklameprogramvare  + ([[Programvare|programvare]] med innebygd reklame som gis til brukere)
    • Fastvare  + ([[Programvare|programvare]] som er innebygd i ein datamaskin, og som styrer elektriske einingar internt)
    • Programvare som tjeneste  + ([[Programvare|programvare]] som er tilgjengeleg som ei nettbasert teneste)
    • Gratisprogramvare  + ([[Programvare|programvare]] som kan benyttes uten vederlag, men der utvikleren beholder opphavsretten til programkoden, som ikke kan endres eller brukes i andre sammenhenger)
    • Reseptor  + ([[Protein|protein]] som induserer en cellulær respons når det binder spesifikke [[Ligand|ligander]])
    • Enzym (bioteknologi)  + ([[Protein|proteiner]] med [[Katalytisk aktivitet|katalytisk aktivitet]] som fremmer biokjemiske reaksjoner)
    • Autoprotolyse  + ([[Protolyse|protolyse]] der et [[Proton|proton]] blir overført fra et [[Molekyl|molekyl]] til et annet molekyl av samme type)
    • Guanin  + ([[Purin|purin]] med en aminogruppe i 2-posisjon og en hydroksygruppe i 6-posisjon)
    • Adenin  + ([[Purin|purin]] med en aminogruppe i 6-posisjon)
    • Cytosin  + ([[Pyrimidin|pyrimidin]] med en aminogruppe i 4-posisjon og en hydroksygruppe i 2-posisjon)
    • Uracil  + ([[Pyrimidin|pyrimidin]] med ketogrupper i 2- og 4-posisjon)
    • Reverstranskriptase  + ([[RNA-polymerase|RNA-polymerase]] fra virus som produserer [[RNA|RNA]] med [[DNA|DNA]] som [[templat|templat]])
    • Komplementær RNA-tråd  + ([[RNA-tråd|RNA-tråd]] med en sekvens som er komplementær til sekvensen til en [[DNA-tråd|DNA-tråd]] eller en annen RNA-tråd.)
    • Enkelttrådet RNA-molekyl  + ([[RNA|RNA-molekyl]] med én tråd)
    • Transport-RNA  + ([[RNA|RNA-molekyl]] som fører [[Aminosyre|aminosyrer]] til [[Ribosom|ribosomet]] ved [[Proteinsyntese|proteinsyntese]])
    • Netto ioneligning  + ([[Reaksjonsligning|reaksjonsligning]] der bare de ionene som reagerer, er tatt med i ligningen)
    • Begrensende reaktant  + ([[Reaktant|reaktant]] som avgjer kor mykje [[Produkt|produkt]] som vert danna)
    • Overskuddsreaktant  + ([[Reaktant|reaktant]] som er til stades i større mengd enn det som er naudsynt for å reagere med den [[begrensende reaktant|avgrensande reaktanten]])
    • Ting  + ([[Region|region]] i eit [[Domene|domene]])
    • Tandemrepetert sekvens  + ([[Repetert sekvens|repeterte sekvenser]] som ligger ved siden av hverandre)
    • Gravitasjonell rødforskyvning  + ([[Rødforskyvning|rødforskyvning]] av [[Elektromagnetisk stråling|elektromagnetisk stråling]] som følge av at strålingen beveger seg oppover i et [[Gravitasjonsfelt|gravitasjonsfelt]])
    • Kosmisk rødforskyvning  + ([[Rødforskyvning|rødforskyvning]] forårsaket av at [[Universet|universet]] utvider seg)
    • Cyanid  + ([[Salt|salt]] av [[Hydrogencyanid|hydrogencyanid]])
    • Nanoporesekvensering  + ([[Sekvensering|sekvensering]] av [[DNA|DNA]] eller [[RNA|RNA]] ved at sekvensen avleses når DNA eller RNA passerer gjennom små porer i en membran)
    • Flersekvenssammenstilling  + ([[Sekvenssammenstilling|sekvenssammenstilling]] av tre eller flere sekvenser)
    • Parvis sekvenssammenstilling  + ([[Sekvenssammenstilling|sekvenssammenstilling]] av to sekvenser)
    • Objekt  + ([[Setningsledd|setningsledd]] som i [[Aktiv|aktivsetningar]] typisk uttrykkjer semantiske roller som [[Patiens|patiens]], [[Benefaktiv|benefaktiv]] og recipiens)
    • Subjekt  + ([[Setningsledd|setningsledd]] som resten av [[Setning|setninga]] (predikatet) seier noko om)
    • Oversetning  + ([[Setning|setning]] som en [[Leddsetning|leddsetning]] er en umiddelbar del av)
    • Leddsetning  + ([[Setning|setning]] som er [[Setningsledd|ledd]] i en annen setning eller [[Frase|frase]])
    • Helsetning  + ([[Setning|setning]] som ikke er ledd i en annen setning eller [[Frase|frase]])
    • Spionprogramvare  + ([[Skadevare|skadevare]] som installeres (ofte skjult) på en datamaskin for å overvåke brukerens anvendelse av datamaskinen, uten at det foreligger informert samtykke til dette fra brukerens side)
    • Sekvensiell skanning  + ([[Skanning|skanning]] der deler av et forløp blir behandlet mentalt etter hverandre slik at ingen av delene samtidig er til stede på noe tidspunkt)
    • Summarisk skanning  + ([[Skanning|skanning]] der deler av et forløp blir behandlet mentalt som om alle delene er til stede samtidig)
    • Artikulatorisk gest  + ([[Skjema|skjema]] over bevegelser som medfører innsnevring i artikulasjonsapparatet)
    • Stavspiralgalakse  + ([[Spiralgalakse|spiralgalakse]] hvor [[Galakseutbuling|galakseutbulingen]] har en avlang form)
    • Pluripotent stamcelle  + ([[Stamcelle|stamcelle]] med potensial bli til alle typer celler unntatt morkake og fosterhinner)
    • Multipotent stamcelle  + ([[Stamcelle|stamcelle]] med potensial til å gi opphav til et begrenset antall celletyper)
    • Absorpsjonståke  + ([[Stjernetåke |stjernetåke]] som blokkerer lyset fra [[Stjerne|stjernene]] som ligger bak den)
    • Refleksjonståke  + ([[Stjernetåke|stjernetåke]] som lyser fordi støvet i tåken sprer lyset fra [[Stjerne|stjerner]] i nærheten av tåken i forskjellige retninger)
    • Emisjonståke  + ([[Stjernetåke|stjernetåke]] som lyser fordi [[Atom|atomene]] i tåken mottar energi i form av ultrafiolett stråling fra [[Stjerne|stjerner]] i nærheten)
    • Variabel stjerne  + ([[Stjerne|stjerne]] der lysstyrken fluktuerer over tid)
    • Baryonisk materie  + ([[Stoff|materie]] som er bygd opp av [[Proton|protoner]], [[Nøytron|nøytroner]] og [[Elektron|elektroner]])
    • Grunnstoff  + ([[Stoff|stoff]] der alle atomene har samme antall protoner i kjernene)
    • Anionisk tensid  + ([[Stoff|stoff]] der kvar partikkel har ei upolar (hydrofob) hydrokarbonkjede og ei polar (hydrofil) gruppe med negativ lading)
    • Antioksidant  + ([[Stoff|stoff]] som hindrar oksidering av andre stoff)
    • Amorft stoff  + ([[Stoff|stoff]] som ikke har en veldefinert krystallstruktur og som ikke har noe bestemt smeltepunkt)
    • Amfotært stoff  + ([[Stoff|stoff]] som kan virke både som syre og base)
    • Internstandard  + ([[Stoff|stoff]] som tilsettes i kjent mengde til en prøve for å bestemme innholdet av [[Analytt|analytter]])
    • Formelt subjekt  + ([[Subjekt|subjekt]] som har fonologisk uttrykk, men er innhaldstomt, til dømes i versetningar)
    • Nullsubjekt  + ([[Subjekt|subjekt]] som ikkje har fonologisk uttrykk)
    • Elektrofil substitusjonsreaksjon  + ([[Substitusjonsreaksjon|substitusjonsreaksjon]] der første trinn er angrepet av en [[Elektrofil|elektrofil]])
    • Nukleofil aromatisk substitusjon  + ([[Substitusjonsreaksjon|substitusjonsreaksjon]] i organisk kjemi der ein [[Nukleofil|nukleofil]] erstattar ei utgåande gruppe på ein aromatisk ring)
    • Nukleofil acylsubstitusjon  + ([[Substitusjonsreaksjon|substitusjonsreaksjon]] som involverer nukleofiler og acylforbindelser.)
    • Radikal substitusjonsreaksjon  + ([[Substitusjonsreaksjon|substitusjonsreaksjon]] som involverer [[Fritt radikal|frie radikaler]] som et reaktivt [[Mellomprodukt|mellomprodukt]])
    • Supermassivt svart hull  + ([[Svart hull|svart hull]] med masse som er millioner til milliarder ganger solas masse)
    • Stellart svart hull  + ([[Svart hull|svart hull]] som er et resultat av at en massiv [[Stjerne|stjerne]] har kollapset)
    • Tropisk syklon  + ([[Syklon|syklon]] som dannes i tropiske strøk)
    • Ekstratropisk syklon  + ([[Syklon|syklon]] som dannes på midlere breddegrader)
    • Symbolsk enhet  + ([[Tegn|teikn]] som har fått status som [[Enhet|eining]])
    • Romteleskop  + ([[Teleskop|teleskop]] plassert i [[Verdensrom|verdensrommet]])
    • Bakketeleskop  + ([[Teleskop|teleskop]] plassert på jorda)
    • Radioteleskop  + ([[Teleskop|teleskop]] som benytter en antenne til å samle radiobølger)
    • Refraktor  + ([[Teleskop|teleskop]] som benytter linser til å samle lys)
    • Reflektor  + ([[Teleskop|teleskop]] som benytter speil til å samle lys)
    • Meridional omveltningssirkulasjon  + ([[Termohalin sirkulasjon|termohalin sirkulasjon]] der varmt vann i et øvre lag strømmer nordover, avkjøles og synker ned som kaldt dypvann, og deretter strømmer sørover som dype [[Vestlig grensestrøm|vestlige grensestrømmer]])
    • Sesongtermoklin  + ([[Termoklin|termoklin]] som etableres årlig ved oppvarming i overflatelaget, og som brytes ned igjen ved avkjøling påfølgende vinter)
    • Polystyren  + ([[Termoplast|termoplast]] som blir dannet ved [[Polymerisering|polymerisering]] av styren)
    • Polyeten  + ([[Termoplast|termoplast]] som vert danna ved [[Polymerisering|polymerisering]] av [[Eten|eten]])
    • Tilbakekobling fra skyer  + ([[Tilbakekoblingsmekanisme|tilbakekoblingsmekanisme]] som omfatter endringer i skyenes egenskaper som en respons til andre endringer i [[Atmosfære|atmosfæren]])
    • Avgrenset individ  + ([[Ting|ting]] som er forstått som et avgrenset eksemplar, og som dermed kan telles)
    • Blanktitrering  + ([[Titrering|titrering]] av ein [[Blankprøve|blankprøve]])
    • Fellingstitrering  + ([[Titrering|titrering]] der [[Ekvivalenspunkt|ekvivalenspunktet]] vert fastsett ved hjelp av ein [[Fellingsreaksjon|fellingsreaksjon]])
    • Kompleksometrisk titrering  + ([[Titrering|titrering]] der ein fastset [[Endepunkt|endepunktet]] ved hjelp av ei fargeendring som kjem av danning av eit [[Metallkompleks|metallkompleks]])
    • Tilbaketitrering  + ([[Titrering|titrering]] der ein set til eit overskot av ein [[Standardløsning|titrant]] for deretter å titrere denne overskottitranten med ein ny titrant eller med ei [[Standardløsning|standardløysning]] av [[Analytt|analytten]])
    • Syre-base-titrering  + ([[Titrering|titrering]] der en syre med kjent konsentrasjon tilsettes en base med ukjent konsentrasjon, eller omvendt, for å bestemme den ukjente konsentrasjonen)
    • Redokstitrering  + ([[Titrering|titrering]] der man bestemmer [[Endepunkt|endepunktet]])
    • Argentometri  + ([[Titrering|titrering]] med Ag+-ion)
    • Enkelttrykksskjerm  + ([[Trykkskjerm|trykkskjerm]] der ein kan nytte berre ein peikereiskap om gongen)
    • Flertrykksskjerm  + ([[Trykkskjerm|trykkskjerm]] der ein kan nytte fleire fingrar eller peikereiskapar på skjermen samtidig)
    • Tymin  + ([[Uracil|uracil]] med en metylgruppe i 5-posisjon)
    • Ikke-bindende elektron  + ([[Valenselektron|valenselektron]] som ikke inngår i en binding)
    • Filtrat  + ([[Væske|væske]] som har gått igjennom eit filter)
    • Menneskeskapt klimapådriv  + ([[Ytre klimapådriv|ytre klimapådriv]] fra menneskelig aktivitet)
    • Naturlig klimapådriv  + ([[Ytre klimapådriv|ytre klimapådriv]] fra naturlige faktorer)
    • Hydrogenering  + ([[addisjonsreaksjon|addisjon]] av molekylært hydrogen til forbindelser som inneholder C=C eller C≡C-bindinger)
    • Væske  + ([[aggregattilstand|aggregattilstanden]] der materien har et bestemt volum, men varierende form)
    • Fast stoff  + ([[aggregattilstand|aggregattilstanden]] der materien har en bestemt form og et bestemt volum)
    • Gass  + ([[aggregattilstand|aggregattilstanden]] der materien har hverken [[fast stoff|fast form]] eller fast volum)
    • Anbudsdokumenter  + ([[anbudsinnbydelse]]n og de dokumenter som angir leveransens omfang og spesifikasjoner, vilkår for [[anbudskonkurranse]] og [[kontraktsvilkår]])
    • Oksoanion  + ([[anion|anion]] som inneholder ett eller flere oksygenatomer bundet til ett eller flere atomer av en annen type)
    • Trafikkforsikring  + ([[ansvarsforsikring]] som er påbudt ved lov og som alle eiere av biler, motorsykler, traktorer, m.m. plikter å tegne i et godkjent [[forsikringsselskap]])
    • Isotop  + ([[atom|atom]] med eit bestemt tal på [[nøytron|nøytron]] og eit bestemt tal på [[proton|proton]].)
    • Heterogen blanding  + ([[blanding|blanding]] der sammensetningen varierer)
    • Homogen blanding  + ([[blanding|blanding]] som har lik sammensetning)
    • Orbital  + ([[bølgefunksjon|bølgefunksjon]] som gir elektronets energinivå og området der det er overveiende sannsynlig å finne elektronet)
    • Geometrisk isomeri  + ([[cis-transisomeri|cis-transisomeri]] der isomerane har ulike posisjonar av grupper med omsyn til ei [[dobbeltbinding|dobbeltbinding]] eller ein ring)
    • Biodrivstoff  + ([[drivstoff]] framstilt av biologisk materiale)
    • Katode  + ([[elektrode|elektrode]] i en elektrokjemisk celle hvor det foregår en [[Reduksjon|reduksjon]])
    • Analog fartsskriver  + ([[fartsskriver]] som registrerer data på [[diagramskive]])
    • Digital fartsskriver  + ([[fartsskriver]] som registrerer data på [[fartsskriverkort]])
    • Bedriftskort (til fartsskriver)  + ([[fartsskriverkort]] som utstedes til transportbedrifter og som brukes for å låse data fra fartsskriverens kjøretøyenhet)
    • Plasma  + ([[gass|gass]] hvor mange av partiklene har elektrisk ladning, slik at elektromagnetiske krefter er styrende for gassens oppførsel)
    • Genplassering  + ([[gen|genets]] plass i et [[Kromosom|kromosom]])
    • Hovedgruppegrunnstoff  + ([[grunnstoff|grunnstoff]] i 1. og 2. og 13. til 18. gruppe i periodesystemet, dvs. s- og p-blokkgrunnstoff)
    • Innskuddsmetall  + ([[grunnstoff|grunnstoff]] i 3. til 12. gruppe i periodesystemet, dvs. [[d-blokk|d-blokka]])
    • Halvmetall  + ([[grunnstoff|grunnstoff]] som har eigenskapar som ligg mellom [[metall|metall]] og [[ikke-metall|ikkje-metall]])
    • Innskuddsgrunnstoff  + ([[grunnstoff|grunnstoffene]] i gruppene 3–12 i periodesystemet)
    • Meridional strøm  + ([[havstrøm|havstrøm]] som går langs en lengdegrad, enten nordover eller sørover)
    • Løsning  + ([[homogen blanding|homogen blanding av]] to eller fleire [[stoff|stoff]])
    • Umettet hydrokarbon  + ([[hydrokarbon|hydrokarbon]] med en eller flere [[Dobbeltbinding|dobbelt-]] eller trippelbindinger i molekylene.)
    • Syklisk hydrokarbon  + ([[hydrokarbon|hydrokarbon]] som har en ringstruktur heller enn en åpen kjedestruktur)
    • Asyklisk hydrokarbon  + ([[hydrokarbon|hydrokarbon]] som har en åpen kjedestruktur heller enn en ringstruktur)
    • Londons dispersjonskraft  + ([[intermolekylær kraft|intermolekylær kraft]] mellom [[indusert dipol|induserte dipolar]])
    • Enatomig ion  + ([[ion|ion]] som består av eitt atom)
    • Fleratomig ion  + ([[ion|ion]] som består av meir enn eitt atom)
    • Stereoisomeri  + ([[isomeri|isomeri]] mellom to forbindelser hvis molekylære oppbygging bare atskiller seg ved en forskjellig romlig anordning av atomene, dvs. strukturidentiske stoffer)
    • Azid  + ([[kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har gruppen N<sub>3</sub>)
    • Hydrokarbon  + ([[kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] som er bygd opp av berre C-atom og H-atom)
    • Stikkrenne  + ([[kulvert]] med maks lysåpning 1 m)
    • Fonologisk enhet  + ([[lydbegrep|lydomgrep]] som har fått status som [[Enhet|eining]])