Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «CCG 24.06.14». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 158 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 250 | neste 250) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

    • Fundamentering  + (CCG 30.01)
    • Dyrepåkjørsel  + (CCG, NVDB 12.12.13)
    • CSS  + (CSS = Cascading Style Sheets flere HTML-sider kan endres ved å endre stilarket de er knyttet til.)
    • DAP  + (DAP = dataassistert produksjon)
    • DPI  + (DPI = dots per inch (punkter pr. tomme - ppt))
    • Vert  + (Datamaskinen kan være klient, server eller klient og server samtidig. Det engelske verbet ''to host'' kan oversettes med ''drifte'' i tillegg til fraser som "være vert for" eller "levere vertstjenester til".)
    • Flersignalastronomi  + (De fire ulike signaltypene som finnes, er: [[Elektromagnetisk stråling|elektromagnetisk stråling]], [[Gravitasjonsbølge|gravitasjonsbølger]], nøytrinoer og [[Kosmisk stråling|kosmisk stråling]].)
    • Karbohydrat  + (De fleste karbohydrater kan beskrives med den generelle formelen Cn(H<sub>2</sub>O)m.)
    • Steinplanet  + (De indre planetene i solsystemet – Merkur, Venus, jorda og Mars – er steinplaneter.)
    • Kjemisk forbindelse  + (De kjemiske forbindelsene kan deles i [[Molekylær forbindelse|molekylforbindelser]], [[Ioneforbindelse|ioneforbindelser]] og [[Nettverksforbindelse|nettverksforbindelser]].)
    • Representativ konsentrasjonsbane  + (De representative konsentrasjonsbanene har navn etter hvor stort [[Strålingspådriv|strålingspådriv]] de fører til i år 2100 (f.eks. RCP 2.6 og RCP 8.5) .)
    • Gassplanet  + (De ytre planetene i solsystemet – Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun – er gassplaneter.)
    • Endringsordre  + (Definert CCG 27.03 Det skilles mellom ordinær og irregulær endringsordre)
    • Dødsulykke  + (Definisjonen over gjelder det som regnes som dødsulykke i den offisielle statistikk over vegtrafikkulykker fra Statistisk Sentralbyrå.)
    • Helårsdekk  + (Dekk som markedsføres som helårsdekk er piggfrie dekk som er konstruert for et marked med mildere klima enn i Norge og er derfor ikke å regne som vinterdekk.)
    • Nova  + (Den drastiske økningen i lysstyrke gjør at det ser ut som en ny [[Stjerne|stjerne]] lyser på himmelen, derav navnet ''nova'' (latin, 'ny').)
    • Kundestyring  + (Den engelske forkortelsen CRM (Customer Relationship Management) brukes også om det samme)
    • Atomsymbol  + (Den første bokstaven er alltid stor, den andre liten)
    • Avhengighet  + (Den førstnemnde strukturen [[utdyping|utdjupar]] ein del av den siste.)
    • Kjønnsdiskriminering  + (Den generelle termen ‘diskriminering’ bruk
      Den generelle termen ‘diskriminering’ brukes også om andre diskrimineringsgrunnlag enn kjønn. I tillegg brukes termen ‘positiv særbehandling’ (eller ‘positiv diskriminering’) om særbehandling som har til formål å fremme kjønnsbalanse eller [[Likestilling|likestilling]].
      lanse eller [[Likestilling|likestilling]].)
    • Svart hull  + (Den klassiske modellen av et svart hull er at det består av en [[Singularitet|singularitet]] som er omgitt av en [[Hendelseshorisont| hendelseshorisont]].)
    • Ladningsbalanse (2)  + (Denne formen for ladningsbalanse kalles også elektronøytralitetsprinsippet. Se også [[Ladningsbalanse (1)|ladningsbalanse (2)]].)
    • Kjønnsmangfold  + (Denne modellen står i kontrast til ein bin
      Denne modellen står i kontrast til ein binær, [[Heteronormativitet|heteronormativ]] [[Kjønnsmodell|kjønnsmodell]] der kvinner og menn er definerte i motsetnad til kvarandre, men der det samstundes er forventa at dei skal bli tiltrekte av kvarandre. Diskusjonar om kjønnsmangfald kan overlappe med diskusjonar om seksuelt mangfald, som tematiserer eit mangfald av seksuelle uttrykk og identitetar. Termen kan ikkje setjast direkte om til engelsk. Begge dei engelske termane lista her, har visse andre konnotasjonar enn den norske termen.
      andre konnotasjonar enn den norske termen.)
    • Bilderørskjerm  + (Denne skjermtypen vert nytta i svært liten grad)
    • Mål (generativ grammatikk)  + (Denne termposten gjeld mål som eit omgrep innanfor generativ grammatikk. Sjå òg [[Mål|mål]] som omgrep for ei semantisk rolle.)
    • Ablasjon  + (Denne termposten tar for seg ''ablasjon'' som en term innenfor faget [[Glasiologi|glasiologi]]. Ordet har andre bruksmåter innenfor andre fag.)
    • Minibærbar datamaskin  + (Denne typen berbar datamaskin har sjeldan CD-/DVD-spelar og har svært liten eller ingen lagringskapasitet. Han har vanlegvis eit forenkla operativsystem, eit lite tastatur og ein liten skjerm.)
    • Nedskalering  + (Der er to hovedmetoder for nedskalering i bruk: dynamisk nedskalering og empirisk/statistisk nedskalering.)
    • Det antropiske prinsipp  + (Dersom [[Universet|universet]] vårt er ett av mange [[Parallelt univers|parallelle univers]] i et [[Multivers|multivers]], kan andre parallelle univers ha fysiske lover og konstanter som ikke gjør det mulig for liv å oppstå.)
    • Galaksegruppe  + (Dersom ansamlingen består av flere enn 50 galakser, brukes gjerne termen [[Galaksehop|galaksehop]].)
    • Galaksehop  + (Dersom ansamlingen består av færre enn 50 galakser, brukes gjerne termen [[Galaksegruppe|galaksegruppe]].)
    • Multivers  + (Dersom det viser seg at vi lever i et multivers, utgjør [[Universet|universet]] vårt bare en brøkdel av alt som eksisterer.)
    • Primærstandard  + (Dersom ein primærstandard vert løyst i eit kjent volum av løysingsmiddel, får ein ein primær standardløysning)
    • Absolutt nullpunkt  + (Det absolutte nullpunkt er ved -273,15 celsiusgrader eller ved 0 grader kelvin.)
    • Overgangstilstand  + (Det aktiverte komplekset med høgast energistruktur involvert i ein reaksjon.)
    • Informasjonskapsel  + (Det engelske ordet, cookie, er også brukt om dette)
    • Oksoniumion  + (Det enkleste oksoniumionet er H3O+.)
    • Nettsky  + (Det er ikke i bruk noe verbalsubstantiv so
      Det er ikke i bruk noe verbalsubstantiv som svarer til det engelske "computing", men ''nettsky'' kombineres med ulike verb, for eksempel "lagre i nettskyen", "legge på nettskyen", "arbeide i nettskyen" o.l. Etterleddet "sky" i det sammensatte ordet sikter til hvordan Internett blir tegnet som en sky i diagrammer og illustrasjoner. Tjenesten omfatter fjernlagring av data og fjernbruk av dataprogrammer. Nettskyen kjennetegnes ved at den er skalerbar etter behov. Brukeren betaler for bruken, og tjenesten administreres fullt ut av tjenesteyteren. Rent fysisk består nettskyen av datatjenere hos ulike tjenesteytere som brukere kan leie lagringsplass av. Nettskyen vil kunne erstatte lokal lagring av programmer og data, i stedet får man tilgang til alt over Internett.
      et får man tilgang til alt over Internett.)
    • Kontroll (lingvistikk)  + (Det er kontroll i en setning som "Jeg lover å gjøre det". Her kontrollerer subjektet "Jeg" det underforståtte subjektet for infinitiven. Termen er ofte brukt i sammensetninger som "løftingsverb", "løftingsinfinitiv" o.l.)
    • Løfting  + (Det er løfting i en setning som "Ideen synes å være god". Subjektet "Ideen" er løftet. Termen er ofte brukt i sammensetninger som "løftingsverb", "løftingsinfinitiv" o.l.)
    • Førerrett  + (Det er mulig å ha førerrett i flere kategorier på samme førerkort. Ofte brukes førerkort om førerrett)
    • Trykkskjerm  + (Det er to hovudtypar trykkskjermar: resist
      Det er to hovudtypar trykkskjermar: resistive og kapasitive. Resistive trykkskjermar inneheld to lag straumførande materiale med eit ørlite mellomrom. Når ein finger trykkjer på eit punkt på skjermen, møtest dei to laga og dannar ein krets akkurat ved det punktet. Informasjonen frå denne kretsen går så til prosessoren. Kapasitive trykkskjermar er som regel samansette av eit lag glas belagt med ein gjennomsiktig elektrisk leiar. Menneskekroppen leier også elektrisitet, slik at når ein finger kjem i kontakt med belegget på glaset skjer det ei forstyrring i det elektrostatiske feltet på skjermen. Prosessoren registrerer nøyaktig kor på skjermen denne forstyrringa skjer. ''Berøringsskjerm'' er også i bruk.
      kjer. ''Berøringsskjerm'' er også i bruk.)
    • Repetert sekvens  + (Det er to typer av repeterte sekvenser av DNA: [[Tandemrepetert sekvens|tandemrepeterte sekvenser]] og [[Invertert repetert sekvens|inverterte repeterte sekvenser]].)
    • Havvirvel  + (Det finnes [[Subtropisk havvirvel|subtropisk havvirvel]] og [[Subpolar havvirvel|subpolar havvirvel]].)
    • Grensestrøm  + (Det finnes [[Vestlig grensestrøm|vestlig grensestrøm]] og [[Østlig grensestrøm|østlig grensestrøm]].)
    • STP  + (Det finnes flere standarder i bruk. Ifølge IUPACs standard for kjemi, er standard temperatur 273,15 K og standard trykk 100,00 kPa, som tilsvarer henholdsvis 0 grader celsius og 0,987 atm.)
    • Ligand  + (Det finnes like typer ligander, bl.a. [[Mo
      Det finnes like typer ligander, bl.a. [[Monodentat ligand|monodentat ligand]], [[Polydentat ligand|polydentat ligand]], [[Bidentat ligand|bidentat ligand]], [[Tridentat ligand|tridentat ligand]], [[Tetradentat ligand|tetradentat ligand]], [[Pentadentat ligand|pentadentat ligand]] og [[Heksadentat ligand|heksadentat ligand]].
      [[Heksadentat ligand|heksadentat ligand]].)
    • Mus  + (Det finnes mange typer mus)
    • Fase  + (Det finnes tre typer faser: [[Gass|gass]], [[Væske|væske]] og [[Fast stoff|fast stoff]].)
    • Adiabatisk prosess  + (Det finnes tørradiabatiske prosesser og fuktigadiabatiske prosesser.)
    • Klimamodell  + (Det finnes ulike klimamodeller, bl.a. [[Global klimamodell|global klimamodell]], [[Regional klimamodell|regional klimamodell]] og [[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]].)
    • Målekolbe  + (Det finnes ulike kolber som er kalibrerte for bestemte volum.)
    • Atmosfærisk sirkulasjon  + (Det finnes ulike typer atmosfærisk sirkulasjon: [[Hadleycelle|hadleycelle]], [[Ferrelcelle|ferrelcelle]] og [[Polarcelle|polarcelle]].)
    • Ekstraksjon  + (Det finnes ulike typer ekstraksjoner, bl.a
      Det finnes ulike typer ekstraksjoner, bl.a. [[Fastfaseekstraksjon|fastfaseekstraksjon]], [[Væske–væske-ekstraksjon|væske–væske-ekstraksjon]], [[Fastfase–væske-ekstraksjon|fastfase–væske-ekstraksjon]] og [[Superkritisk væskeekstraksjon|superkritisk væskeekstraksjon]].
      straksjon|superkritisk væskeekstraksjon]].)
    • Galakse  + (Det finnes ulike typer galakser: [[Elliptisk galakse|elliptiske galakser]], [[Spiralgalakse|spiralgalakser]], [[Linseformet galakse|linseformede galakser]] og [[Irregulær galakse|irregulære galakser]].)
    • Klimapådriv  + (Det finnes ulike typer klimapådriv, f.eks. [[Ytre klimapådriv|ytre klimapådriv]], [[Naturlig klimapådriv|naturlig klimapådriv]] og [[Menneskeskapt klimapådriv|menneskeskapt klimapådriv]].)
    • Mutasjon  + (Det finnes ulike typer mutasjon, bl.a. [[Substitusjon|substitusjon]], [[Delesjon|delesjon]], [[Insersjon|insersjon]], [[Duplikasjon|duplikasjon]], [[Translokasjon|translokasjon]] og [[Inversjon|inversjon]].)
    • Omleiringsreaksjon  + (Det finnes ulike typer omleiringsreaksjoner, f.eks. Cope-omleiring og sigmatropisk omleiring)
    • Plast  + (Det finst to hovudkategoriar av plast: [[Herdeplast|herdeplast]] og [[Termoplast|termoplast]].)
    • Nukleinsyre  + (Det finst to typar nukleinsyrer: [[DNA|DNA]] og [[RNA|RNA]].)
    • Analysevekt  + (Det finst ulike typar analysevekter som har ulik kapasitet og presisjon: mikrovekt (minst kapasitet og høgst presisjon), semimikrovekt og makrovekt (høgst kapasitet og minst presisjon).)
    • Binær motsetning  + (Det har vært et viktig feministisk prosjekt å vise hvordan flere av den vestlige tenkningens binære motsetningspar, som mann/kvinne, lys/mørke, fornuft/følelse, ikke er nøytrale par, men at den ene delen verdsettes høyere enn den andre.)
    • Jetstråle  + (Det har vært observert at jetstråler har kommet fra himmellegemer som [[Svart hull|svarte hull]], [[Nøytronstjerne|nøytronstjerner]] og [[Pulsar|pulsarer]].)
    • Hen  + (Det kan være relevant i kjønnsforskning å
      Det kan være relevant i kjønnsforskning å bruke ‘hen’ 1 når omtalt person identifiserer seg som transperson 2 når den omtalte personens kjønn er ukjent 3 når den omtalte personens kjønn vurderes som irrelevant i den aktuelle sammenhengen 4 for å signalisere at binære kjønnskategorier ikke er dekkende.
      binære kjønnskategorier ikke er dekkende.)
    • Reaksjonskvotient  + (Det matetmatiske uttrykket for reaksjonskvotienten er identisk med uttrykket for likevektskonstanten, men med faktiske konsentrasjoner i stedet for likevektskonsentrasjoner.)
    • Prosess  + (Det motsatte av [[Atemporal relasjon|atemporal relasjon]])
    • R-seleksjon  + (Det motsatte av [[K-seleksjon|K-seleksjon]].)
    • Atemporal relasjon  + (Det motsatte av [[Prosess|prosess]])
    • K-seleksjon  + (Det motsatte av [[R-seleksjon|r-seleksjon]].)
    • Meridional sirkulasjon  + (Det motsatte av meridinal sirkulasjon er [[Sonal sirkulasjon|sonal sirkulasjon]].)
    • Sonal sirkulasjon  + (Det motsatte av sonal sirkulasjon er [[Meridional sirkulasjon|meridional sirkulasjon]].)
    • Kation  + (Det motsette av [[anion|anion]])
    • Endergon reaksjon  + (Det motsette er [[Eksergon reaksjon|eksergon reaksjon]].)
    • Eksergon reaksjon  + (Det motsette er [[Endergon reaksjon|endergon reaksjon]].)
    • Protisk løsemiddel  + (Det positive hydrogenionet er et [[Proton|proton]]. Jf. [[Aprotisk løsemiddel|aprotisk løsemiddel]].)
    • Fonologisk pol  + (Det prototypiske sansbare aspektet er lyd.)
    • Dvergplanet  + (Det siste punktet i definisjonen skiller dvergplaneter fra [[Planet|planeter]].)
    • Satellitt  + (Det skilles mellom [[Naturlig satellitt|naturlig satellitt]] og [[Kunstig satellitt|kunstig satellitt]].)
    • Fysisk dobbeltstjerne  + (Det skilles mellom [[Visuell dobbeltstjern
      Det skilles mellom [[Visuell dobbeltstjerne|visuelle dobbelstjerner]] og fysiske dobbeltstjerner. Visuelle dobbeltstjerner er ikke bundet til hverandre gjennom gravitasjon, men ser tilfeldigvis ut til å ligge nærme hverandre sett fra jorda. Fysiske dobbeltstjerner er bundet til hverandre gjennom gravitasjon.
      bundet til hverandre gjennom gravitasjon.)
    • Prøveskilt  + (Det skilles mellom [[dagsprøvekjennemerke]] (privatpersoner) og [[årsprøvekjennemerke]] (bilforhandlere).)
    • Dagsprøvekjennemerke  + (Det skilles mellom dagsprøvekjennemerke (for privatpersoner) og [[årsprøvekjennemerke]] (for bilforhandlere).)
    • Visuell dobbeltstjerne  + (Det skilles mellom visuelle dobbelstjerner
      Det skilles mellom visuelle dobbelstjerner og [[Fysisk dobbeltstjerne|fysiske dobbeltstjerner]]. Visuelle dobbeltstjerner er ikke bundet til hverandre gjennom gravitasjon, men ser tilfeldigvis ut til å ligge nærme hverandre sett fra jorda. Fysiske dobbeltstjerner er bundet til hverandre gjennom gravitasjon.
      bundet til hverandre gjennom gravitasjon.)
    • Likeverd  + (Det skilles noen ganger mellom [[Likestill
      Det skilles noen ganger mellom [[Likestilling|‘likestilling’]], som dreier seg om relasjonen mellom ulike individer og grupper, og ‘likeverd’, som innebærer at alle individer og grupper er like mye verdt. Likeverdstenkning vil ofte bygge på en komplementaritetsmodell for kjønn. Se også [[Komplementaritet|‘komplementaritet’]] og [[Kjønnsmodell|‘kjønnsmodell’]].
      tet’]] og [[Kjønnsmodell|‘kjønnsmodell’]].)
    • Likestilling  + (Det skilles noen ganger mellom ‘likestilli
      Det skilles noen ganger mellom ‘likestilling’, som dreier seg om relasjonen mellom ulike individer og grupper, og [[Likeverd|‘likeverd’]], som innebærer at alle individer og grupper er like mye verdt. Den brede termen ‘likestilling’ kan brukes i begge disse betydningene, dvs. vise til både en tilstand og en verdi. Termen har tradisjonelt blitt brukt i den mer spesifikke betydningen ‘likestilling mellom kvinner og menn’. I dag omtales dette også som ‘kjønnslikestilling’ (jamfør det engelske ‘gender equality’, som ikke er helt synonymt med ’likestilling’, men som er det nærmeste man kommer). Forståelser av likestilling varierer med hvilken form for likhet man etterstreber. ‘Mulighetslikhet’ innebærer like betingelser og fravær av barrierer mot økonomisk, politisk og sosial deltakelse, mens ‘resultatlikhet’ er konsekvensen av aktiv tilrettelegging og utjevning for å oppnå likhet i økonomisk, politisk og sosial deltakelse. Grensene mellom begrepsparet ‘mulighetslikhet’ og ‘resultatlikhet’ er relativt elastiske, blant annet fordi det er vanskelig å avgjøre hvor i en prosess graden av likhet skal måles. En annen relevant term i denne sammenhengen er ‘kjønnsbalanse’, som viser til numerisk likhet. Termen ble først tatt i bruk på 1800-tallet for å beskrive sidestilling av begge målformer i norsk.
      e sidestilling av begge målformer i norsk.)
    • Proteom  + (Det skilles ofte mellom cellulært proteom og det komplette proteom.)
    • Komplementær DNA-tråd  + (Det skjer ved hjelp av [[Baseparing|baseparing]].)
    • Interferens  + (Dette begrepet må ikke blandes sammen med optisk interferens og interferens av bølger.)
    • Valenselektron  + (Dette betegner elektroner på høyere energinivåer, ofte omtalt som ytterelektron.)
    • Base (Kjemi)  + (Dette er Brønsted-Lowry-definisjonen for base. Andre definisjoner finnes.)
    • Syre  + (Dette er Brønsted-Lowry-definisjonen for syrer og baser.)
    • Ikke-individuert masse  + (Dette er den prototypiske betydningen av ikke-tellelige substantiv.)
    • Individuert masse  + (Dette er den prototypiske betydningen til flertallssubstantiv.)
    • Databehandler  + (Dette er vanlegvis ei verksemd.)
    • Behandlingsansvarlig  + (Dette er vanlegvis ei verksemd.)
    • Behandlingsgrunnlag  + (Dette kan være samtykke eller hjemmel i lov.)
    • Reioniseringsepoke  + (Dette var andre gang universet var dominer
      Dette var andre gang universet var dominert av ionisert plasma i løpet av universets historie. Første gang universet var fylt med ionisert plasma var like etter [[Det store smellet|det store smellet]], før universet ble nøytralt under [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoken]], for deretter å bli reionisert i reioniseringsepoken. [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
      ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
    • Diabatisk  + (Diabatisk er det motsatte av [[Adiabatisk|adiabatisk]].)
    • D-blokk  + (Disse kalles også for innskuddsmetallene. I elektronkonfigurasjonen går de siste elektronet i et d-orbital/d-underskall. Se også [[orbital|orbital]].)
    • Distro  + (Distro kommer av distribusjon. Distroer kan ofte hentes på nettet, følge med tidsskrifter eller kjøpes i butikk.)
    • Dreiemoment  + (Dreiemoment=kraft x arm. Måles i newtonmeter (Nm).)
    • Dyp konveksjon  + (Dyp konveksjon er en prosess av fundamental betydning for havklimaet.)
    • Medium  + (Døme frå fulfulde: Debbo ɗon lootoo)
    • Applikativ  + (Døme frå fulfulde: Debbo ɗon wamana laamiiɗo)
    • Grunnstrukturisomerer  + (Døme på grunnstrukturisomerar er pentan og dimetylpropan.)
    • Passiv  + (Døme: Eplet var ete.)
    • Aktiv  + (Døme: Han et eit eple.)
    • Formelt subjekt  + (Døme: I dag regner ''det''.)
    • Direkte objekt  + (Døme: Petter gav Arne ''boka''.)
    • Indirekte objekt  + (Døme: Petter gav Arne ''boka''.)
    • Twittermelding  + (Ei ''tvitring'' og ei ''kvitring'' er også i bruk.)
    • Metall  + (Ein kan dele grunnstoffa inn i [[Metall|metall]], [[Ikke-metall|ikkje-metall]] og [[Halvmetall|halvmetall]].)
    • Atommasse  + (Eininga for å måle atommasse er u.)
    • Molekylmasse  + (Eininga for å måle molekylmasse er gram per [[Mol|mol]].)
    • Volum  + (Eininga til volum er m<sup>3</sup>)
    • Energi  + (Einingane til energi kan vere J eller kalori)
    • Trykk  + (Einingane til trykk kan vere Pa, atm og bar.)
    • Pullteknologi  + (Eit alternativ kan vere ''drateknologi''.)
    • Pushteknologi  + (Eit alternativ kan vere ''skyveteknologi''.)
    • Nullsubjekt  + (Eit døme på eit nullsubjektspråk er italiensk: Ti amo)
    • Kjønnsperspektiv  + (Eit kjønnsperspektiv kan fungere kritisk v
      Eit kjønnsperspektiv kan fungere kritisk ved å vise at kjønn har verknader også på område som ein vanlegvis ikkje tenkjer på som knytte til kjønn, til dømes i kulturuttrykk, forretningsliv, forsking og så vidare. Sjå òg [[Kjønnsintegrering|‘kjønnsintegrering’]].
      [[Kjønnsintegrering|‘kjønnsintegrering’]].)
    • Metallkompleks  + (Eit metallkompleks kan være elektrisk nøytralt eller lada. Eit lada metallkompleks vert kalla eit [[Kompleksion|kompleksion]].)
    • Sentralatom  + (Eit sentralatom er omgjeve av minst to andre atom.)
    • Homograf  + (Eksempel på homograf er sulten (adjektiv) vs. sulten (substantiv i bestemt form))
    • Matriks  + (Eksempel på matriks kan vere vassprøve, blodprøve, jordprøve og sediment.)
    • Redokspar  + (Eksempel: Cu2+/Cu)
    • Identifisering og tilskriving  + (Eksempel: Identifisering: måle at klimasystemet er endret. Tilskriving: vise at dette skyldes menneskelig aktivitet. ")
    • Proposisjon  + (Eksempel: Vi kan si at setningen Liker Anders kaffe? er et spørsmål om proposisjonen 'Anders liker kaffe'.)
    • Homonym  + (Eksempel: bank som kan være både en finansiell institusjon og en elvebredd)
    • Hyponymi  + (Eksempel: begrepet rose er mer spesifikt enn og et hyponym til begrepet blomst)
    • Bløt base  + (Eksempler på bløt base er H<sup>-</sup>, I<sup>-</sup> og RS<sup>-</sup> og PR<sub>3</sub>)
    • Bløt syre  + (Eksempler på bløt syre er Ag<sup>+</sup>, Au<sup>+</sup> og BH<sub>3</sub>)
    • Hard base  + (Eksempler på hard base er H<sub>2</sub>O, HO<sup>-</sup>, OCH<sub>3</sub>, og F<sup>-</sup>)
    • Hard syre  + (Eksempler på hard syre er H<sup>+</sup>, Li<sup>+</sup>, og Al<sup>+</sup>)
    • Miniprogram  + (Eksempler på miniprogrammer er kalkulator, huskelapper, programoversikt for tv o.l.)
    • Naturlig satellitt  + (Eksempler på naturlige satellitter er [[Måne|måner]] og [[Satellittgalakse|satellittgalakser]].)
    • Personopplysning  + (Eksempler på personopplysninger er navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse, bilnummer, bilder eller fødselsdato.)
    • Datadugnad  + (Eksempler på slike verktøy kan være delingsprogramvare for informasjon, wikier, blogger, varslingssystemer og sosiale nettverk)
    • Solaktivitet  + (Eksempler på solaktivitet er [[solflekk|solflekker]] og [[flare|flares]]. Mengden solaktivitet varierer over tid. Når det er mange av disse fenomenene i en periode, sier vi at sola er aktiv. I det motsatte tilfellet sier vi at sola er stille.)
    • Ødeleggende programvare  + (Eksempler på ødeleggende programvare er virus, trojanere og ormer.)
    • Eksikator  + (Eksikatoren inneholder også tørkemiddel.)
    • Eksom  + (Eksomet utgjør mellom én og to prosent av hele arveanlegget (genomet) hos mennesker.)
    • Baryonisk materie  + (Elektroner er ikke baryoner, men inkludere
      Elektroner er ikke baryoner, men inkluderes i baryonbegrepet innen [[Astrofysikk|astrofysikken]]. All materie vi omgir oss med i hverdagen, er lagd av baryonisk materie. [[Mørk materie|Mørk materie]] er et eksempel på ikke-baryonisk materie. [[Universet|Universets]] masse- og energiinnhold består av 68 % [[Mørk energi|mørk energi]], 27 % mørk materie og 5 % vanlig (baryonisk) materie.
      materie og 5 % vanlig (baryonisk) materie.)
    • Langperiodisk komet  + (En [[Komet|komet]] med kortere [[Omløpstid|omløpstid]] kalles en [[Kortperiodisk komet|kortperiodisk komet]].)
    • Kortperiodisk komet  + (En [[Komet|komet]] med lengre [[Omløpstid|omløpstid]] kalles en [[Langperiodisk komet|langperiodisk komet]].)
    • Okkultasjon  + (En [[Solformørkelse|solformørkelse]] er et eksempel på en okkultasjon.)
    • Ideell gass  + (En ideell gass følger [[ideell gasslov|den ideelle gassloven]].)
    • Katalysator  + (En katalysator brukes ikke opp i reaksjonen.)
    • Ionebytte  + (En kationebytter bytter ut positive ioner, og en anionebytter bytter ut negative ioner.)
    • Kilonova  + (En kilonova kan være tusen ganger mer lyssterk enn en [[Nova|nova]], derav prefikset ''kilo'' (gresk, 'tusen'). Kollisjoner som gir opphav til kilonovaer, gir også opphav til [[Gravitasjonsbølge|gravitasjonsbølger]].)
    • Komethale  + (En komethale oppstår som følge av at sola utøver trykk på materien i [[Komet|kometen]].)
    • Kvasar  + (En kvasar opptrer som en stjerneliknende lyskilde når den observeres fra jorda.)
    • Meteoroide  + (En meteoroide kan potensielt falle gjennom jordas [[Atmosfære|atmosfære]] som en [[Meteor|meteor]]. Dersom den lander på bakken, kalles den en [[Meteoritt|meteoritt]]. Meteoroider skiller seg fra [[Asteroide|asteroider]] ved at de er mindre.)
    • Regional klimamodell  + (En regional klimamodell kan stå for seg selv eller ta data fra en [[Global klimamodell|global klimamodell]] og nedskalere data fra denne. Den inneholder normalt sett bare [[Atmosfærisk sirkulasjonsmodell|atmosfæriske sirkulasjonsmodeller]].)
    • Ikke-ionisk tensid  + (En slik partikkel har ikke noe ladet atomgruppe ([[ion|ion]]).)
    • Diaspor  + (En spore, et frø, en frukt eller et fragment kan være en diaspor. Se [[Reproduktiv diaspor|reproduktiv diaspor]] og [[Vegetativ diaspor|vegetativ diaspor]].)
    • Tilvekstskive  + (En tilvekstskive kan dannes rundt f.eks. en [[Stjerne|stjerne]] eller et [[Svart hull|svart hull]].)
    • Tropisk syklon  + (En tropisk syklon har ulike navn ut ifra f
      En tropisk syklon har ulike navn ut ifra fra vindstyrken. Et tropisk lavtrykk har den svakeste vinden opp til 17 m/s, en tropisk storm har vindhastighet mellom 17 og 33 m/s, og en tropisk orkan har vindhastighet på over 33 m/s. Om en tropisk orkan befinner seg i det vestlige Stillehavet eller Indiahavet, kalles den en tyfon eller taifun.
      iahavet, kalles den en tyfon eller taifun.)