Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «Det finnes tørradiabatiske prosesser og fuktigadiabatiske prosesser». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 358 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 500 | neste 500) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

     (Det finnes tørradiabatiske prosesser og fuktigadiabatiske prosesser)
    • Adiabatisk prosess  + (Det finnes tørradiabatiske prosesser og fuktigadiabatiske prosesser.)
    • Klimamodell  + (Det finnes ulike klimamodeller, bl.a. [[Global klimamodell|global klimamodell]], [[Regional klimamodell|regional klimamodell]] og [[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]].)
    • Målekolbe  + (Det finnes ulike kolber som er kalibrerte for bestemte volum.)
    • Atmosfærisk sirkulasjon  + (Det finnes ulike typer atmosfærisk sirkulasjon: [[Hadleycelle|hadleycelle]], [[Ferrelcelle|ferrelcelle]] og [[Polarcelle|polarcelle]].)
    • Ekstraksjon  + (Det finnes ulike typer ekstraksjoner, bl.a
      Det finnes ulike typer ekstraksjoner, bl.a. [[Fastfaseekstraksjon|fastfaseekstraksjon]], [[Væske–væske-ekstraksjon|væske–væske-ekstraksjon]], [[Fastfase–væske-ekstraksjon|fastfase–væske-ekstraksjon]] og [[Superkritisk væskeekstraksjon|superkritisk væskeekstraksjon]].
      straksjon|superkritisk væskeekstraksjon]].)
    • Galakse  + (Det finnes ulike typer galakser: [[Elliptisk galakse|elliptiske galakser]], [[Spiralgalakse|spiralgalakser]], [[Linseformet galakse|linseformede galakser]] og [[Irregulær galakse|irregulære galakser]].)
    • Klimapådriv  + (Det finnes ulike typer klimapådriv, f.eks. [[Ytre klimapådriv|ytre klimapådriv]], [[Naturlig klimapådriv|naturlig klimapådriv]] og [[Menneskeskapt klimapådriv|menneskeskapt klimapådriv]].)
    • Mutasjon  + (Det finnes ulike typer mutasjon, bl.a. [[Substitusjon|substitusjon]], [[Delesjon|delesjon]], [[Insersjon|insersjon]], [[Duplikasjon|duplikasjon]], [[Translokasjon|translokasjon]] og [[Inversjon|inversjon]].)
    • Omleiringsreaksjon  + (Det finnes ulike typer omleiringsreaksjoner, f.eks. Cope-omleiring og sigmatropisk omleiring)
    • Plast  + (Det finst to hovudkategoriar av plast: [[Herdeplast|herdeplast]] og [[Termoplast|termoplast]].)
    • Nukleinsyre  + (Det finst to typar nukleinsyrer: [[DNA|DNA]] og [[RNA|RNA]].)
    • Analysevekt  + (Det finst ulike typar analysevekter som har ulik kapasitet og presisjon: mikrovekt (minst kapasitet og høgst presisjon), semimikrovekt og makrovekt (høgst kapasitet og minst presisjon).)
    • Binær motsetning  + (Det har vært et viktig feministisk prosjekt å vise hvordan flere av den vestlige tenkningens binære motsetningspar, som mann/kvinne, lys/mørke, fornuft/følelse, ikke er nøytrale par, men at den ene delen verdsettes høyere enn den andre.)
    • Jetstråle  + (Det har vært observert at jetstråler har kommet fra himmellegemer som [[Svart hull|svarte hull]], [[Nøytronstjerne|nøytronstjerner]] og [[Pulsar|pulsarer]].)
    • Hen  + (Det kan være relevant i kjønnsforskning å
      Det kan være relevant i kjønnsforskning å bruke ‘hen’ 1 når omtalt person identifiserer seg som transperson 2 når den omtalte personens kjønn er ukjent 3 når den omtalte personens kjønn vurderes som irrelevant i den aktuelle sammenhengen 4 for å signalisere at binære kjønnskategorier ikke er dekkende.
      binære kjønnskategorier ikke er dekkende.)
    • Reaksjonskvotient  + (Det matetmatiske uttrykket for reaksjonskvotienten er identisk med uttrykket for likevektskonstanten, men med faktiske konsentrasjoner i stedet for likevektskonsentrasjoner.)
    • Prosess  + (Det motsatte av [[Atemporal relasjon|atemporal relasjon]])
    • R-seleksjon  + (Det motsatte av [[K-seleksjon|K-seleksjon]].)
    • Atemporal relasjon  + (Det motsatte av [[Prosess|prosess]])
    • K-seleksjon  + (Det motsatte av [[R-seleksjon|r-seleksjon]].)
    • Meridional sirkulasjon  + (Det motsatte av meridinal sirkulasjon er [[Sonal sirkulasjon|sonal sirkulasjon]].)
    • Sonal sirkulasjon  + (Det motsatte av sonal sirkulasjon er [[Meridional sirkulasjon|meridional sirkulasjon]].)
    • Kation  + (Det motsette av [[anion|anion]])
    • Endergon reaksjon  + (Det motsette er [[Eksergon reaksjon|eksergon reaksjon]].)
    • Eksergon reaksjon  + (Det motsette er [[Endergon reaksjon|endergon reaksjon]].)
    • Protisk løsemiddel  + (Det positive hydrogenionet er et [[Proton|proton]]. Jf. [[Aprotisk løsemiddel|aprotisk løsemiddel]].)
    • Fonologisk pol  + (Det prototypiske sansbare aspektet er lyd.)
    • Dvergplanet  + (Det siste punktet i definisjonen skiller dvergplaneter fra [[Planet|planeter]].)
    • Satellitt  + (Det skilles mellom [[Naturlig satellitt|naturlig satellitt]] og [[Kunstig satellitt|kunstig satellitt]].)
    • Fysisk dobbeltstjerne  + (Det skilles mellom [[Visuell dobbeltstjern
      Det skilles mellom [[Visuell dobbeltstjerne|visuelle dobbelstjerner]] og fysiske dobbeltstjerner. Visuelle dobbeltstjerner er ikke bundet til hverandre gjennom gravitasjon, men ser tilfeldigvis ut til å ligge nærme hverandre sett fra jorda. Fysiske dobbeltstjerner er bundet til hverandre gjennom gravitasjon.
      bundet til hverandre gjennom gravitasjon.)
    • Prøveskilt  + (Det skilles mellom [[dagsprøvekjennemerke]] (privatpersoner) og [[årsprøvekjennemerke]] (bilforhandlere).)
    • Dagsprøvekjennemerke  + (Det skilles mellom dagsprøvekjennemerke (for privatpersoner) og [[årsprøvekjennemerke]] (for bilforhandlere).)
    • Visuell dobbeltstjerne  + (Det skilles mellom visuelle dobbelstjerner
      Det skilles mellom visuelle dobbelstjerner og [[Fysisk dobbeltstjerne|fysiske dobbeltstjerner]]. Visuelle dobbeltstjerner er ikke bundet til hverandre gjennom gravitasjon, men ser tilfeldigvis ut til å ligge nærme hverandre sett fra jorda. Fysiske dobbeltstjerner er bundet til hverandre gjennom gravitasjon.
      bundet til hverandre gjennom gravitasjon.)
    • Likeverd  + (Det skilles noen ganger mellom [[Likestill
      Det skilles noen ganger mellom [[Likestilling|‘likestilling’]], som dreier seg om relasjonen mellom ulike individer og grupper, og ‘likeverd’, som innebærer at alle individer og grupper er like mye verdt. Likeverdstenkning vil ofte bygge på en komplementaritetsmodell for kjønn. Se også [[Komplementaritet|‘komplementaritet’]] og [[Kjønnsmodell|‘kjønnsmodell’]].
      tet’]] og [[Kjønnsmodell|‘kjønnsmodell’]].)
    • Likestilling  + (Det skilles noen ganger mellom ‘likestilli
      Det skilles noen ganger mellom ‘likestilling’, som dreier seg om relasjonen mellom ulike individer og grupper, og [[Likeverd|‘likeverd’]], som innebærer at alle individer og grupper er like mye verdt. Den brede termen ‘likestilling’ kan brukes i begge disse betydningene, dvs. vise til både en tilstand og en verdi. Termen har tradisjonelt blitt brukt i den mer spesifikke betydningen ‘likestilling mellom kvinner og menn’. I dag omtales dette også som ‘kjønnslikestilling’ (jamfør det engelske ‘gender equality’, som ikke er helt synonymt med ’likestilling’, men som er det nærmeste man kommer). Forståelser av likestilling varierer med hvilken form for likhet man etterstreber. ‘Mulighetslikhet’ innebærer like betingelser og fravær av barrierer mot økonomisk, politisk og sosial deltakelse, mens ‘resultatlikhet’ er konsekvensen av aktiv tilrettelegging og utjevning for å oppnå likhet i økonomisk, politisk og sosial deltakelse. Grensene mellom begrepsparet ‘mulighetslikhet’ og ‘resultatlikhet’ er relativt elastiske, blant annet fordi det er vanskelig å avgjøre hvor i en prosess graden av likhet skal måles. En annen relevant term i denne sammenhengen er ‘kjønnsbalanse’, som viser til numerisk likhet. Termen ble først tatt i bruk på 1800-tallet for å beskrive sidestilling av begge målformer i norsk.
      e sidestilling av begge målformer i norsk.)
    • Proteom  + (Det skilles ofte mellom cellulært proteom og det komplette proteom.)
    • Komplementær DNA-tråd  + (Det skjer ved hjelp av [[Baseparing|baseparing]].)
    • Interferens  + (Dette begrepet må ikke blandes sammen med optisk interferens og interferens av bølger.)
    • Valenselektron  + (Dette betegner elektroner på høyere energinivåer, ofte omtalt som ytterelektron.)
    • Base (Kjemi)  + (Dette er Brønsted-Lowry-definisjonen for base. Andre definisjoner finnes.)
    • Syre  + (Dette er Brønsted-Lowry-definisjonen for syrer og baser.)
    • Ikke-individuert masse  + (Dette er den prototypiske betydningen av ikke-tellelige substantiv.)
    • Individuert masse  + (Dette er den prototypiske betydningen til flertallssubstantiv.)
    • Databehandler  + (Dette er vanlegvis ei verksemd.)
    • Behandlingsansvarlig  + (Dette er vanlegvis ei verksemd.)
    • Behandlingsgrunnlag  + (Dette kan være samtykke eller hjemmel i lov.)
    • Reioniseringsepoke  + (Dette var andre gang universet var dominer
      Dette var andre gang universet var dominert av ionisert plasma i løpet av universets historie. Første gang universet var fylt med ionisert plasma var like etter [[Det store smellet|det store smellet]], før universet ble nøytralt under [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoken]], for deretter å bli reionisert i reioniseringsepoken. [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
      ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
    • Diabatisk  + (Diabatisk er det motsatte av [[Adiabatisk|adiabatisk]].)
    • D-blokk  + (Disse kalles også for innskuddsmetallene. I elektronkonfigurasjonen går de siste elektronet i et d-orbital/d-underskall. Se også [[orbital|orbital]].)
    • Distro  + (Distro kommer av distribusjon. Distroer kan ofte hentes på nettet, følge med tidsskrifter eller kjøpes i butikk.)
    • Dreiemoment  + (Dreiemoment=kraft x arm. Måles i newtonmeter (Nm).)
    • Dyp konveksjon  + (Dyp konveksjon er en prosess av fundamental betydning for havklimaet.)
    • Medium  + (Døme frå fulfulde: Debbo ɗon lootoo)
    • Applikativ  + (Døme frå fulfulde: Debbo ɗon wamana laamiiɗo)
    • Grunnstrukturisomerer  + (Døme på grunnstrukturisomerar er pentan og dimetylpropan.)
    • Passiv  + (Døme: Eplet var ete.)
    • Aktiv  + (Døme: Han et eit eple.)
    • Formelt subjekt  + (Døme: I dag regner ''det''.)
    • Direkte objekt  + (Døme: Petter gav Arne ''boka''.)
    • Indirekte objekt  + (Døme: Petter gav Arne ''boka''.)
    • Twittermelding  + (Ei ''tvitring'' og ei ''kvitring'' er også i bruk.)
    • Metall  + (Ein kan dele grunnstoffa inn i [[Metall|metall]], [[Ikke-metall|ikkje-metall]] og [[Halvmetall|halvmetall]].)
    • Atommasse  + (Eininga for å måle atommasse er u.)
    • Molekylmasse  + (Eininga for å måle molekylmasse er gram per [[Mol|mol]].)
    • Volum  + (Eininga til volum er m<sup>3</sup>)
    • Energi  + (Einingane til energi kan vere J eller kalori)
    • Trykk  + (Einingane til trykk kan vere Pa, atm og bar.)
    • Pullteknologi  + (Eit alternativ kan vere ''drateknologi''.)
    • Pushteknologi  + (Eit alternativ kan vere ''skyveteknologi''.)
    • Nullsubjekt  + (Eit døme på eit nullsubjektspråk er italiensk: Ti amo)
    • Kjønnsperspektiv  + (Eit kjønnsperspektiv kan fungere kritisk v
      Eit kjønnsperspektiv kan fungere kritisk ved å vise at kjønn har verknader også på område som ein vanlegvis ikkje tenkjer på som knytte til kjønn, til dømes i kulturuttrykk, forretningsliv, forsking og så vidare. Sjå òg [[Kjønnsintegrering|‘kjønnsintegrering’]].
      [[Kjønnsintegrering|‘kjønnsintegrering’]].)
    • Metallkompleks  + (Eit metallkompleks kan være elektrisk nøytralt eller lada. Eit lada metallkompleks vert kalla eit [[Kompleksion|kompleksion]].)
    • Sentralatom  + (Eit sentralatom er omgjeve av minst to andre atom.)
    • Homograf  + (Eksempel på homograf er sulten (adjektiv) vs. sulten (substantiv i bestemt form))
    • Matriks  + (Eksempel på matriks kan vere vassprøve, blodprøve, jordprøve og sediment.)
    • Redokspar  + (Eksempel: Cu2+/Cu)
    • Identifisering og tilskriving  + (Eksempel: Identifisering: måle at klimasystemet er endret. Tilskriving: vise at dette skyldes menneskelig aktivitet. ")
    • Proposisjon  + (Eksempel: Vi kan si at setningen Liker Anders kaffe? er et spørsmål om proposisjonen 'Anders liker kaffe'.)
    • Homonym  + (Eksempel: bank som kan være både en finansiell institusjon og en elvebredd)
    • Hyponymi  + (Eksempel: begrepet rose er mer spesifikt enn og et hyponym til begrepet blomst)
    • Bløt base  + (Eksempler på bløt base er H<sup>-</sup>, I<sup>-</sup> og RS<sup>-</sup> og PR<sub>3</sub>)
    • Bløt syre  + (Eksempler på bløt syre er Ag<sup>+</sup>, Au<sup>+</sup> og BH<sub>3</sub>)
    • Hard base  + (Eksempler på hard base er H<sub>2</sub>O, HO<sup>-</sup>, OCH<sub>3</sub>, og F<sup>-</sup>)
    • Hard syre  + (Eksempler på hard syre er H<sup>+</sup>, Li<sup>+</sup>, og Al<sup>+</sup>)
    • Miniprogram  + (Eksempler på miniprogrammer er kalkulator, huskelapper, programoversikt for tv o.l.)
    • Naturlig satellitt  + (Eksempler på naturlige satellitter er [[Måne|måner]] og [[Satellittgalakse|satellittgalakser]].)
    • Personopplysning  + (Eksempler på personopplysninger er navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse, bilnummer, bilder eller fødselsdato.)
    • Datadugnad  + (Eksempler på slike verktøy kan være delingsprogramvare for informasjon, wikier, blogger, varslingssystemer og sosiale nettverk)
    • Solaktivitet  + (Eksempler på solaktivitet er [[solflekk|solflekker]] og [[flare|flares]]. Mengden solaktivitet varierer over tid. Når det er mange av disse fenomenene i en periode, sier vi at sola er aktiv. I det motsatte tilfellet sier vi at sola er stille.)
    • Ødeleggende programvare  + (Eksempler på ødeleggende programvare er virus, trojanere og ormer.)
    • Eksikator  + (Eksikatoren inneholder også tørkemiddel.)
    • Eksom  + (Eksomet utgjør mellom én og to prosent av hele arveanlegget (genomet) hos mennesker.)
    • Baryonisk materie  + (Elektroner er ikke baryoner, men inkludere
      Elektroner er ikke baryoner, men inkluderes i baryonbegrepet innen [[Astrofysikk|astrofysikken]]. All materie vi omgir oss med i hverdagen, er lagd av baryonisk materie. [[Mørk materie|Mørk materie]] er et eksempel på ikke-baryonisk materie. [[Universet|Universets]] masse- og energiinnhold består av 68 % [[Mørk energi|mørk energi]], 27 % mørk materie og 5 % vanlig (baryonisk) materie.
      materie og 5 % vanlig (baryonisk) materie.)
    • Langperiodisk komet  + (En [[Komet|komet]] med kortere [[Omløpstid|omløpstid]] kalles en [[Kortperiodisk komet|kortperiodisk komet]].)
    • Kortperiodisk komet  + (En [[Komet|komet]] med lengre [[Omløpstid|omløpstid]] kalles en [[Langperiodisk komet|langperiodisk komet]].)
    • Okkultasjon  + (En [[Solformørkelse|solformørkelse]] er et eksempel på en okkultasjon.)
    • Ideell gass  + (En ideell gass følger [[ideell gasslov|den ideelle gassloven]].)
    • Katalysator  + (En katalysator brukes ikke opp i reaksjonen.)
    • Ionebytte  + (En kationebytter bytter ut positive ioner, og en anionebytter bytter ut negative ioner.)
    • Kilonova  + (En kilonova kan være tusen ganger mer lyssterk enn en [[Nova|nova]], derav prefikset ''kilo'' (gresk, 'tusen'). Kollisjoner som gir opphav til kilonovaer, gir også opphav til [[Gravitasjonsbølge|gravitasjonsbølger]].)
    • Komethale  + (En komethale oppstår som følge av at sola utøver trykk på materien i [[Komet|kometen]].)
    • Kvasar  + (En kvasar opptrer som en stjerneliknende lyskilde når den observeres fra jorda.)
    • Meteoroide  + (En meteoroide kan potensielt falle gjennom jordas [[Atmosfære|atmosfære]] som en [[Meteor|meteor]]. Dersom den lander på bakken, kalles den en [[Meteoritt|meteoritt]]. Meteoroider skiller seg fra [[Asteroide|asteroider]] ved at de er mindre.)
    • Regional klimamodell  + (En regional klimamodell kan stå for seg selv eller ta data fra en [[Global klimamodell|global klimamodell]] og nedskalere data fra denne. Den inneholder normalt sett bare [[Atmosfærisk sirkulasjonsmodell|atmosfæriske sirkulasjonsmodeller]].)
    • Ikke-ionisk tensid  + (En slik partikkel har ikke noe ladet atomgruppe ([[ion|ion]]).)
    • Diaspor  + (En spore, et frø, en frukt eller et fragment kan være en diaspor. Se [[Reproduktiv diaspor|reproduktiv diaspor]] og [[Vegetativ diaspor|vegetativ diaspor]].)
    • Tilvekstskive  + (En tilvekstskive kan dannes rundt f.eks. en [[Stjerne|stjerne]] eller et [[Svart hull|svart hull]].)
    • Tropisk syklon  + (En tropisk syklon har ulike navn ut ifra f
      En tropisk syklon har ulike navn ut ifra fra vindstyrken. Et tropisk lavtrykk har den svakeste vinden opp til 17 m/s, en tropisk storm har vindhastighet mellom 17 og 33 m/s, og en tropisk orkan har vindhastighet på over 33 m/s. Om en tropisk orkan befinner seg i det vestlige Stillehavet eller Indiahavet, kalles den en tyfon eller taifun.
      iahavet, kalles den en tyfon eller taifun.)
    • Tvangsmulkt  + (En tvangsmulkt skal sikre at en plikt blir etterlevd, og er ikke en straff.)
    • Endepunkt (lingvistikk)  + (Endepunkt er ei semantisk rolle.)
    • Havnivåendring  + (Endringer i havnivå som skyldes endringer i vannets tetthet, mengde vann i havbassengene eller formen på havbunn.)
    • Albedotilbakekobling  + (Endringer i jordklodens [[Albedo|albedo]] skyldes vanligvis endringer i [[Kryosfære|kryosfæren]].)
    • Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen  + (Enhet i Vegdirektoratet fram til omorganiseringen av 010120.)
    • Trafikant- og kjøretøyavdelingen  + (Enhet i Vegdirektoratet fram til omorganiseringen av 010120.)
    • Entitet  + (Entiter kan være [[Ting|ting]] eller [[Relasjon|relasjoner]].)
    • Aktiv optikk  + (Et annet system som også benyttes for å forbedre astronomiske observasjoner, er [[Adaptiv optikk|adaptiv optikk]].)
    • Adaptiv optikk  + (Et annet system som også benyttes for å forbedre astronomiske observasjoner, er [[Aktiv optikk|aktiv optikk]].)
    • Oktettregelen  + (Et atom kan oppnå åtte elektroner i det ytterste skallet ved å avgi, ta opp eller dele elektroner med naboatomer. Passer best for atomer i periode 2.)
    • Digital  + (Et digitalt signal er en binær størrelse - enten av eller på)
    • Formørkelse  + (Et eksempel er [[Måneformørkelse|måneformørkelse]]. Termen blir også brukt om [[Okkultasjon|okkultasjoner]] og [[Passasje|passasjer]]. En [[Solformørkelse|solformørkelse]] er egentlig en okkultasjon.)
    • Avkarbonisering  + (Et eksempel på avkarbonisering er overgangen til elbiler i samferdselssektoren.)
    • Persyre  + (Et eksempel på en persyre er pereddiksyre, CH<sub>3</sub>-(CO)-OOH.)
    • Genetisk variasjon  + (Et eksempel på slik variasjon er [[Enkeltnukleotidpolymorfi|enkeltnukleotidpolymorfi (snp)]].)
    • Leksikon (språkteknologi)  + (Et eller flere (elektroniske) leksikon er en forutsetning for de fleste språkteknologiske løsninger. De kan inneholde informasjon om morfologi, fonologi, semantikk. De kan også være termbaser, navnebaser og ordnett.)
    • Endosom  + (Et endosom oppstår ved endocytose.)
    • Lysår  + (Et lysår er 9461 milliarder kilometer.)
    • Oksoanion  + (Et oksoanion er den korresponderende basen til en [[oksosyre|oksosyre]].)
    • Defragmenteringsverktøy  + (Et slikt verktøy ligger i de fleste operativsystemer. Avanserte verktøy vil kunne defragmentere katalogstrukturen (mappene) på lageret og samle de mest brukte på den raskeste delen av lageret.)
    • Tidsutviklingseksperiment  + (Et typisk eksperiment vil være å øke konsentrasjonen av karbon i [[Atmosfære|atmosfæren]].)
    • Vippepunkt  + (Et vippepunkt i naturen kan gjelde hvilken som helst hendelse der et system går fra en stabil fase til en annen stabil fase.)
    • Evolusjonær avstand  + (Evolusjonær avstand kan også måles i tid, dersom en har et mål på hvor raskt sekvensforskjeller oppstår.)
    • Landoverflatemodell  + (F.eks. en modell av lauving av trær i tempererte og polare strøk.)
    • Argument  + (F.eks. objekt, subjekt, utfylling til en adposisjon.)
    • FTP-klient  + (FTP = File Transfer Protocol. De fleste operativsystem leveres med en FTP-klient som komprimerer filen før overføring for å redusere filstørrelsen og minske overføringstiden.)
    • Fallosentrisme  + (Fallos er ein eldgammal symbolsk representasjon som er inspirert av penis, men ikkje bunden av penisens fysiske avgrensingar. Sjå òg [[Androsentrisme|‘androsentrisme’]].)
    • Farlige svinger  + (Fareskilt 102.1 varsler om første sving til høyre,og fareskilt 102.2 varsler om første sving til venstre.)
    • Feminisme  + (Feministar har ulike syn på kva [[Sexisme|
      Feministar har ulike syn på kva [[Sexisme|sexisme]] er og korleis han bør bli nedkjempa. Døme på feministiske retningar er likskapsfeminisme, forskjellsfeminisme, liberalfeminisme, radikalfeminisme, sosialistisk feminisme, svart feminisme, postkolonial feminisme, økofeminisme, skeiv feminisme, postfeminisme, teknofeminisme, førstebølgjefeminisme, andrebølgjefeminisme og tredjebølgjefeminisme.
      ebølgjefeminisme og tredjebølgjefeminisme.)
    • Standpunktteori  + (Feministiske standpunktteorier har i særlig grad fokusert på hvordan kvinners underordning gir opphav til et erkjennelsesteoretisk privilegium. Den samme standpunktlogikken vil også kunne gjelde andre marginaliserte grupper.)
    • Fenotype  + (Fenotype er et resultat av samspill mellom [[Genotype|genotyper]] og miljø)
    • Fjernkobling  + (Fjernkoblinger skyldes ofte at store bølger i atmosfæren overfører energi fra en kilderegion.)
    • Kjønnsintegrering  + (Fleire ulike norske termar er i bruk for å
      Fleire ulike norske termar er i bruk for å gje språkleg form til dette omgrepet. Kortforma ‘kjønnsintegrering’ og fullforma ‘integrering av kjønnsperspektiv’ er tilrådd, sjølv om ‘kjønnsmainstreaming’ truleg er mest brukt. Sjå òg [[Kjønnsperspektiv|‘kjønnsperspektiv’]].
      g [[Kjønnsperspektiv|‘kjønnsperspektiv’]].)
    • Montrealprotokollen  + (Flere av stoffene som reguleres av avtalen, er også kraftige klimagasser.)
    • Fonem  + (Fonem er en abstrakt enhet som kan betraktes gjennom sin lydlige realisasjon i form av foner)
    • Informasjon om egenskaper ved risikogods  + (For definisjon, se [[risikogods]])
    • Molart volum  + (For ein ideell gass er det molare volumet 22,4 L ved standard trykk og temperatur (STP).)
    • Adjunkt  + (For eksempel mange adverbialer. Genus er intetkjønn.)
    • Syntaktisk funksjon  + (For eksempel subjekt, objekt, adverbial, utfylling til en adposisjon.)
    • Hendelse  + (For ikke-planlagte hendelser som ulykker o.l., se [[trafikkhendelse]])
    • Tilsetningsstoff  + (For mat har tilsetningsstoffene et E-nummer.)
    • Kjønnsidentitet  + (For noen kan kjønnsidentitet oppleves som
      For noen kan kjønnsidentitet oppleves som en essensiell del av ens psykologiske selv, og på gruppenivå kan kjønnsidentitet fungere som et grunnlag for politisk mobilisering. Mange kjønnsforskere har likevel betont hvordan kjønnsidentiteter sjelden er selvvalgte, og at identiteter også kan ha begrensende og normaliserende funksjoner. Se også [[Identitetspolitikk|‘identitetspolitikk’]].
      Identitetspolitikk|‘identitetspolitikk’]].)
    • Kontrollplass  + (For permanent lokalitet for kontroll av tunge kjøretøy se [[kontrollstasjon]].)
    • Trafikkhendelse  + (For planlagte hendelser som sportsarrangement, demonstrasjon o.l., se [[hendelse]])
    • Førindustriell  + (For å beregne førindustriell global gjennomsnittstemperatur brukes ofte perioden 1850–1900, fordi det finnes vesentlig bedre observasjoner fra denne tiden enn fra før 1750.)
    • Leddsetning  + (For å inkludere relativsetninger etc.)
    • Sosialt medium  + (Forekommer oftest som fellesbetegnelse i f
      Forekommer oftest som fellesbetegnelse i flertall: ''sosiale medier'' (nynorsk: ''sosiale medium'', engelsk: ''social media''). Noen systemer er åpne i den forstand at ethvert medlem kan ta initiativet til en diskusjon om et tema (diskusjonslister med e-post). I andre systemer bestemmes tema av en eier, mens andre deltakere kan kommentere (blogger). Enkelte systemer karakteriseres som ''nettsamfunn'' og er som regel åpne for alle (for eksempel Facebook, Twitter, LinkedIn). Innenfor nettsamfunnene kan medlemmene danne venne- og interessegrupper. Sosiale medier er en videreføring eller presisering av web 2.0, som er en populærbetegnelse på ulike typer ny funksjonalitet i vebben med deltakerdrevne interaktive tjenester.
      med deltakerdrevne interaktive tjenester.)
    • Business Software Alliance  + (Forkortes til BSA, arbeider over hele verden)
    • Absorbans  + (Formelen er A = log(I0/I1).)
    • Fotosfære  + (Fotosfæren er det fjerde innerste området
      Fotosfæren er det fjerde innerste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], fotosfære, [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
      gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
    • Stamveg  + (Fram til forvaltningsreformen i 2010 var s
      Fram til forvaltningsreformen i 2010 var stamveg en formell klassifisering for veger av høy standard som omfattet Europaveger samt riksveger som var hovedtransportruter til og fra utlandet, eller gjennomgående ruter med stor betydning for transport mellom landsdeler. Etter at reformen omgjorde øvrige riksveger til fylkesveger, dekkes nå begrepet av ''Europaveg'' og ''riksveg''. Begrepet stamveg blir likevel stadig brukt i betydningen "hovedfartsåre for vegtrafikk".
      etydningen "hovedfartsåre for vegtrafikk".)
    • Naturlig utvalg  + (Fremgangsrike varianter og deres avkom blir selektert på bekostning av mindre tilpasningsdyktige varianter.)
    • EØS  + (Full tittel: Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet = ''the European Economic Area'')
    • Fulleren  + (Fullerener kan bestå av 60, 70 eller flere karbonatomer. [[Buckminsterfulleren|Buckministerfulleren]] er et eksempel på et fulleren.)
    • Fødselsnummer (Datatilsynet)  + (Fødselsnummeret består av fødselsdato (6 siffer) og [[Personnummer|personnummer]] (5 siffer).)
    • GPRS  + (GPRS = General Packet Radio Service)
    • GPS  + (GPS = Global Positioning System)
    • Galakseskive  + (Galakseskiven utgjør den største strukturelle komponenten i [[Spiralgalakse |spiralgalakser]] og [[Linseformet galakse|linseformede galakser]].)
    • Genotype  + (Genotyper vil sammen med miljøet bestemme individets [[Fenotype|fenotype]].)
    • Harskning  + (Gir illeluktende stoffer)
    • Prokaryot celle  + (Gjelder bakterie- og arkeceller. Se [[Eukaryot celle|eukaryot celle]])
    • Eukaryot celle  + (Gjelder dyre- og planteceller. Se [[Prokaryot celle|prokaryot celle]])
    • Klimafølsomhet  + (Gjennomsnittstemperaturen på jorda vil stige ved ei fordobling av CO<sub>2</sub>-mengda sammenlikna med førindustriell tid.)
    • Gravitasjonslinseeffekt  + (Gravitasjonslinseeffekten gjør det mulig å se et [[Himmellegeme|himmellegeme]] som skjuler seg bak et annet, og den kan skape optiske fenomener, som forstørrelse av himmellegemer eller flere bilder av samme himmellegeme på himmelen.)
    • Grunnleggende domene  + (Grunnleggende domener er tid, tredimensjonalt rom, farge, tonehøyde osv.)
    • Spesiering  + (Grunnstoffet kan opptre både som forbindelser og som rent grunnstoff.)
    • Rangorden  + (Gruppa med høgast rang gjev stoffet hovudnamnet.)
    • HTML  + (HTML = Hypertext Markup Language)
    • Haploid celle  + (Haploide celler er et resultat av [[Meiose|meiose]]. Kjønnscellene hos menneskene er haploide.)
    • Lesebrett  + (Har ofte [[Elektronisk papir|elektronisk papir]] som skjermteknologi, men det finst òg lesebrett med andre typar skjermar.)
    • Klimakvotehandel  + (Hensikten med kvotehandel er å sette en øv
      Hensikten med kvotehandel er å sette en øvre grense for lovlige utslipp. Totalsummen blir så delt opp i [[Utslippskvote|utslippskvoter]] som fordeles mellom de partene som deltar i [[Kvotehandel|kvotehandelen]]. Partene må legge fram kvoter som tilsvarer utslippene deres. Dersom de har for få eller for mange kvoter i forhold til utslippene, kan de kjøpe eller selge kvoter på kvotemarkedet. I klimasammenheng omfatter kvotehandel særlig CO<sub>2</sub>, men også andre klimagasser.
      2</sub>, men også andre klimagasser.)
    • Herdeplast  + (Herdeplast tåler høyere temperatur enn [[termoplast|termoplast]] uten å mykne.)
    • Heteronormativitet  + (Heteronormative førestillingar impliserer ein binær [[Kjønnsmodell|kjønnsmodell]] der kvinner og menn er definerte i motsetnad til kvarandre, men der det samstundes er forventa at dei skal bli tiltrekte av kvarandre.)
    • Hovedseriestjerne  + (Hovedseriestjerner kalles også dvergstjern
      Hovedseriestjerner kalles også dvergstjerner fordi de er mindre enn kjempestjernene som disse stjernene utvikler seg til senere i livet. [[Brun dvergstjerne|Brune dvergstjerner]] og [[Hvit dvergstjerne|hvite dvergstjerner]] faller ikke innunder denne typen dvergstjerner.
      r ikke innunder denne typen dvergstjerner.)
    • Aktiv galakse  + (Hovedtypene er radiogalakser, [[Kvasar|kvasarer]], blasarer og Seyfert-galakser.)
    • Buckminsterfulleren  + (Hvert karbonatom er bundet til tre andre karbonatomer. Til sammen danner de 60 karbonatomene 12 ringer med fem karbonatomer i hver ring og 20 ringer med seks karbonatomer i hver ring. Jf. [[Fulleren|fulleren]].)
    • Mikrolinseeffekt  + (Hvis [[Himmellegeme|himmellegemet]] i forg
      Hvis [[Himmellegeme|himmellegemet]] i forgrunnen er en [[Stjerne|stjerne]] med en [[Ekstrasolar planet|eksoplanet]] rundt seg, vil [[Gravitasjonsfelt|gravitasjonsfeltet]] fra [[Planet|planeten]] påvirke det forsterkede lyset fra bakgrunnsstjernen på en bestemt måte som gjør at vi kan oppdage planeten.
      måte som gjør at vi kan oppdage planeten.)
    • Hydrosfære  + (Hydrosfæren omfatter alle verdenshavene, i
      Hydrosfæren omfatter alle verdenshavene, innsjøer, elver og grunnvann og er en av fem deler i [[Klimasystem|klimasystemet]] ([[Hydrosfære|hydrosfæren]], [[Atmosfære|atmosfæren]], [[Biosfære|biosfæren]], [[Kryosfære|kryosfæren]] og [[Landoverflate|landoverflaten]]).
      en]] og [[Landoverflate|landoverflaten]]).)
    • Hypernova  + (Hypernovaer gir opphav til [[Gammaglimt|gammaglimt]].)
    • Parallelt univers  + (Hypotetisk sett kan det finnes mange parallelle univers hvor hvert av dem kan ha sine egne fysiske lover og konstanter.)
    • Forkjørsrett  + (Høyreregelen kalles på engelsk ''priority to the right''. NB! Denne regelen gjelder ikke i alle land.)
    • Høyt skiftesignal  + (Høyt skiftesignal skal merkes med signal 101 ”Identifikasjonsskilt” for å vise hvilket hovedsignal det tilhører eller hvilket område det gjelder for.)
    • Høytrykksblokkering  + (Høytrykksblokkeringer kan leve i flere dager eller uker og kan føre til lengre perioder med samme vær.)
    • Plan- og bygningsmyndighetene  + (I Norge omfatter plan- og bygningsmyndighetene [[Miljødepartementet]], [[Kommunal- og regionaldepartementet]], [[Direktoratet for byggkvalitet]], [[Statens vegvesen]], [[fylkesmann]], [[fylkeskommune]] og [[kommune]].)
    • Gasskjempe  + (I [[Solsystemet|solsystemet]] er Jupiter o
      I [[Solsystemet|solsystemet]] er Jupiter og Saturn gasskjemper. Noen ganger brukes gasskjempe som synonym for [[Gassplanet|gassplanet]]. Den andre typen gassplanet er [[Iskjempe|iskjemper]]. Begge typer gassplaneter betegnes som kjemper fordi de er betydelig større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].
      større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].)
    • Iskjempe  + (I [[Solsystemet|solsystemet]] er Uranus og
      I [[Solsystemet|solsystemet]] er Uranus og Neptun iskjemper. Selv om de inneholder stoffer som fryser ved forholdsvis høy temperatur, er ikke stoffene nødvendigvis i frosset form på planetene. Den andre typen [[Gassplanet|gassplanet]] er [[Gasskjempe|gasskjemper]]. Begge typer gassplaneter betegnes som kjemper fordi de er betydelig større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].
      større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].)
    • Maskeringsmiddel  + (I analytisk kjemi brukes maskeringsmiddel for å unngå [[Interferent|interferenter]]. I dopinganalyser brukes termen om stoffer som skjuler at det har foregått doping.)
    • Bevis for fullført trafikalt grunnkurs  + (I andre land kreves ikke nødvendigvis kurs for å få dette dokumentet (licence/permit) som gir rett til å øvelseskjøre)
    • Klima  + (I bredere forstand er klima tilstanden til [[Klimasystem|klimasystemet]].)
    • Kjønnsforskjell  + (I daglegspråket blir termen nytta generelt om alle slags skilnader mellom kjønna.)
    • Asfalt  + (I dagligtale refererer asfalt (''asphalt'') som regel til [[asfaltbetong]] (''asphalt concrete'').)
    • Nukleofil acylsubstitusjon  + (I denne typen reaksjoner erstatter nukleofilen den utgående gruppen på acylforbindelsen.)
    • P-blokk  + (I elektronkonfigurasjonen går de siste elektronet i et p-orbital/p-underskall. Se også [[orbital|orbital]].)
    • S-blokk  + (I elektronkonfigurasjonen går det siste elektronet i et s-orbital/s-underskall. Se også [[orbital|orbital]].)
    • Apertur  + (I en [[Reflektor|reflektor]] er komponenten hovedspeilet, i [[Refraktor|refraktoren]] er det en linse, og i et [[Radioteleskop|radioteleskop]] er det antennen.)
    • Bærbar datamaskin  + (I en bærbar datamaskin er det vanligste yt
      I en bærbar datamaskin er det vanligste ytre utstyret for en stasjonær datamaskin – dvs. skjerm, tastatur, pekeenhet – samlet i en enkelt enhet som oftest har batteri. Notebook og laptop brukes om hverandre på engelsk, og det er ikke naturlig å skille mellom disse to termene på norsk. De tidligste bærbare datamaskinene ble kalt portable computer på engelsk. Dette er en term som er lite i bruk i dag, og portable computers var også noe større enn det vi nå betrakter som bærbare datamaskiner.
      vi nå betrakter som bærbare datamaskiner.)
    • Oksidasjon  + (I en oksidasjon kan også oksygen opptas eller hydrogen avgis.)
    • Komplement  + (I generativ lingvistikk brukes helst ''komplement''.)
    • Grunningslinje  + (I grunningslinjen går isen fra å være bunnfast til å være flytende.)
    • Potensiell energi  + (I kjemi er potensiell energi f.eks. knyttet til atomenes posisjoner i forhold til hverandre i molekyler)
    • Arbeid  + (I kjemien forholder vi oss til arbeid som utføres pga. volum- og trykkendringer (ekspanderende gasser) og elektrisk arbeid (f.eks. batteri, elektrolyse))
    • Mikroskopisk egenskap  + (I kjemien gjeld det ofte på atomært og molekylært nivå, kalla atomære og molekylære eigenskapar.)
    • Gravitasjon  + (I klassisk fysikk beskrives gravitasjon som en kraft, mens innen relativitetsteorien beskrives gravitasjon som en [[Krumning av tidrom|krumning av tidrommet]].)
    • Kobling  + (I kognitiv grammatikk benyttes ofte begrepet [[Korrespondanse|korrespondanse]] om en lignende relasjon.)
    • Likevektskonstant  + (I løysningar er likevektskonstanten høvet
      I løysningar er likevektskonstanten høvet mellom produktet av likevektskonsentrasjonane av produkta og produktet av likevektkonsentrasjonene av reaktantane. Alle konsentrasjonane vert opphøgde i ein potens tilsvarande koeffisienten i reaksjonslikninga. For reaksjonar med gassar vert partialtrykk nytta i staden for konsentrasjon.
      ialtrykk nytta i staden for konsentrasjon.)
    • Korrespondanse  + (I metaforteori vert ofte omgrepet [[Kobling|kopling]] nytta om ein liknande relasjon.)
    • Ekstratropisk syklon  + (I motsetning til [[Tropisk syklon|tropiske sykloner]] kjennetegnes ekstratropiske sykloner av [[front|fronter]].)
    • Kjerne (solfysikk)  + (I sola og andre stjerner er kjernen område
      I sola og andre stjerner er kjernen området der energi blir produsert gjennom fusjon av hydrogen. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: kjerne, [[strålingssone |strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
      gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
    • Planetarisk ringsystem  + (I solsystemet vårt er [[Gassplanet|gassplanetene]] Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun omgitt av ringer.)
    • Frase  + (I tradisjonell grammatikk brukes termen om
      I tradisjonell grammatikk brukes termen om enheter som er mindre enn setninger; i generativ grammatikk analyseres setninger som en type fraser (CP/TP). I generativ grammatikk (etter X'-skjemaet): en maksimal kategori (XP) eller en mellomliggende kategori (X') (Åfarli og Eide, 2003).
      ende kategori (X') (Åfarli og Eide, 2003).)
    • Troposfære  + (I troposfæren finner skyer og prosesser som forbindes med vær, sted.)
    • IEEE  + (IEEE = Institute of Electrical and Electronics Engineers)
    • ISDN  + (ISDN = Integrated Services Digital Network)
    • ISO  + (ISO = International Organization for Standardization. Hovedsete i Sveits, Geneve. ISO utarbeider standarder for en rekke fagområder, ikke bare IKT.)
    • IT-pressen  + (IT- eller datapressen omfatter aviser, blader, tidsskrift og nettpublikasjoner)
    • IT-ansvarlig  + (IT-ansvarlig kan også være ansvarlig for opplæring og brukerstøtte for det utstyret han/hun er ansvarlig for.)
    • Addisjonsreaksjon  + (IUPAC Gold Book-referanse: http://goldbook.iupac.org/A00133.html)
    • Addisjonspolymer  + (IUPAC Gold Book-referanse: http://goldbook.iupac.org/C00950.html)
    • Spesifisitet  + (Ifølge IUPAC bør dette begrepet unngås i kjemien. Bruk heller [[Selektivitet|selektivitet]]. I statististikk angir spesifisitet risikoen for falske positive.)
    • Fotgjenger  + (Ifølge norske trafikkregler regnes man som fotgjenger også når man går på ski eller rulleski, fører rullestol eller sparkstøtting, aker kjelke, leier sykkel eller moped, triller barnevogn eller bruker lekekjøretøy.)
    • Digitalt papir  + (Ikkje det same som [[Elektronisk papir|elektronisk papir]].)
    • Telerestriksjoner  + (In Scandinavia, axle load restrictions are applied in some places during the thawing period.)
    • Infrastrukturforvalter  + (Infrastrukturforvalters oppgaver på et nett eller en del av et nett kan tildeles forskjellige organer eller foretak. På det nasjonale jernbanenettet er det Jernbaneverket som er infrastrukturforvalter.)
    • Resonnansstruktur  + (Ingen av enkeltstrukturene er en god representasjon av den virkelige strukturen, som ligger nærmere et gjennomsnitt av de enkelte strukturene.)
    • Standardbrev  + (Innen IKT brukes begrepet gjerne om brev som henter faste formuleringer fra et "bibliotek" og setter disse sammen for bestemte grupper mottakere. Termen kan også brukes generelt.)
    • Akkumulasjon  + (Innen glasiologien brukes ''akkumulasjon'' om økning i ismasse på isbreer og andre is- eller snødekte områder. Jf. [[Ablasjon|ablasjon]].)
    • Formålsbestemthet  + (Innsamla personopplysingar kan ein ikkje nytte seinare til andre føremål.)
    • Instrument  + (Instrument er ei semantisk rolle.)
    • Internasjonalisering  + (Internasjonalisering er synonymt med termen globalisering. Globalisering blir mindre og mindre brukt i språkteknologisk sammenheng.)
    • Felles gjennomføring (under Kyoto-avtalen)  + (Investorer kan i denne sammenhengen være myndigheter eller selskaper.)
    • Irregulær galakse  + (Irregulære galakser har en form som gjør at de ikke kan kategoriseres som [[Elliptisk galakse|elliptiske galakser]], [[Spiralgalakse|spiralgalakser]], eller [[Linseformet galakse|linseformede galakser]].)
    • Jernbaneverket  + (JBV ble opprettet i 1996 da den tidligere forvaltningsbedriften Norges Statsbaner (NSB) ble omorganisert. JBV ble avviklet 31. desember 2016 og oppgavene overført til Jernbanedirektoratet og Bane NOR.)
    • Sekundærdeltaker  + (Jamfør [[Primærdeltaker|primærdeltaker]].)
    • Jetstrøm  + (Jetstrømmer kan være sesongavhengige, glob
      Jetstrømmer kan være sesongavhengige, globale eller regionale og finne sted ved ulike vertikale nivåer i atmosfæren, men begrepet brukes ofte spesifikt om den [[Subtropisk jetstrøm|subtropiske jetstrømmen]] eller den [[Polar jetstrøm|polare jetstrømmen]] som begge finner sted i øvre del av troposfæren, mellom 5–15 km over havnivå
      troposfæren, mellom 5–15 km over havnivå)
    • Ekvatorialbinding  + (Jf. [[Aksialbinding|aksialbinding]].)
    • Amfoterisme  + (Jf. [[Amfoterisk forbindelse|amfoterisk forbindelse]].)
    • Amfoterisk forbindelse  + (Jf. [[Amfoterisme|amfoterisme]].)
    • Aromatisk forbindelse  + (Jf. [[Aromatisitet|aromatisitet]].)
    • Brønstedsyre  + (Jf. [[Brønstedbase|brønstedbase]].)
    • Brønstedbase  + (Jf. [[Brønstedsyre|brønstedsyre]].)
    • Hydrogencyanid  + (Jf. [[Cyanid|cyanid]].)
    • Eksitasjon  + (Jf. [[Eksitasjonsenergi|eksitasjonsenergi]].)
    • Eksitasjonsenergi  + (Jf. [[Eksitasjon|eksitasjon]].)
    • Aksialbinding  + (Jf. [[Ekvatorialbinding|ekvatorialbinding]].)
    • Hydrofob  + (Jf. [[Hydrofil|hydrofil]]. Se også [[Lipofil|lipofil]] og [[Lipofob|lipofob]].)
    • Hydrofil  + (Jf. [[Hydrofob|hydrofob]]. Se også [[Lipofil|lipofil]] og [[Lipofob|lipofob]].)
    • Ionestyrke  + (Jf. [[Ion|ion]].)
    • Akiral  + (Jf. [[Kiral|kiral]] og [[Akiralt molekyl|akiralt molekyl]].)
    • Lipofob  + (Jf. [[Lipofil|lipofil]]. Se også [[Hydrofil|hydrofil]] og [[Hydrofob|hydrofob]]. ''Lipo''- stammer fra gresk ''lipos'' 'fett'.)
    • Lipofil  + (Jf. [[Lipofob|lipofob]]. Se også [[Hydrofil|hydrofil]] og [[Hydrofob|hydrofob]]. ''Lipo''- stammer fra gresk ''lipos'' 'fett'.)
    • Aprotisk løsemiddel  + (Jf. [[Protisk løsemiddel|protisk løsemiddel]].)
    • Realisering  + (Jf. [[Realiseringspunkt|realiseringspunkt]])
    • Realiseringspunkt  + (Jf. [[Realisering|realisering]].)
    • Strålingspådriv fra skyer  + (Jf. [[Strålingspådriv|strålingspådriv]])
    • Laktam  + (Jf. [[Syklisk forbindelse|syklisk forbindelse]])
    • Lakton  + (Jf. [[Syklisk forbindelse|syklisk forbindelse]])
    • Uttalested  + (Jf. [[Uttalemåte|uttalemåte]].)
    • Uttalemåte  + (Jf. [[Uttalested|uttalestad]].)
    • Størrelsesklasse  + (Jo mer lyssterkt et himmellegeme er, desto lavere tallverdi har størrelsesklassen. Det skilles mellom [[Absolutt størrelsesklasse|absolutt størrelsesklasse]] og [[Tilsynelatende størrelsesklasse|tilsynelatende størrelsesklasse]].)
    • Albedo  + (Jordoverflatens albedo varierer mye. Hav o
      Jordoverflatens albedo varierer mye. Hav og vegetasjon over land har lav albedo, mens snødekte flater har høy albedo. Planetarisk albedo for jordkloden varierer med skydekke, dekke av snø og is og graden av vegetasjon over land. Albedo er ofte gitt i prosent.
      over land. Albedo er ofte gitt i prosent.)
    • Stilledisk  + (Kalles også Flash-RAM eller fastminne)
    • Kodon  + (Kalles også basetriplett eller triplett.)
    • Tavle-pc  + (Kan også ha fysisk tastatur og er ofte utstyrt med skjerm som kan snus og legges oppå tastaturet. iPad og HP Slate er eksempler på varianter av tavle-pc, men kalles i dagligtalen for ''nettbrett''.)
    • Nominativ/akkusativ argumentgruppering  + (Kasusen på subjektet til et intransitivt verb og subjektet til et transitivt verb kalles typisk nominativ, mens kasusen på objektet til et transitivt verb kalles akkusativ.)
    • Ergativ/absolutiv argumentgruppering  + (Kasusen på subjektet til et intransitivt verb og objektet til et transitivt verb kalles typisk absolutiv, mens kasusen på subjektet til et transitivt verb kalles ergativ.)
    • Androgyni  + (Kategorien har vært viktig for å tenke kri
      Kategorien har vært viktig for å tenke kritisk om kjønn i flere tusen år, og termen er i seg selv en kombinasjon av de greske termene for mann og kvinne, ‘anér’ og ‘gyné’. I nyere tid har kategorien særlig vært produktiv innenfor andrebølgefeminismen, men også innenfor feminismer som ønsker å se hankjønn og hunkjønn som separate spektrum som kan kombineres i en uendelig rekke uavhengige konstellasjoner. ‘Androgyn’ kan beskrive intersex-personer (som har både mannlige og kvinnelige reproduktive organer), eller personer som kombinerer maskuline og feminine handlingsmønstre og egenskaper.
      g feminine handlingsmønstre og egenskaper.)
    • Halon  + (Kjemisk formel for halon er CBrF<sub>3</sub>.)
    • Acetyl  + (Kjemisk struktur (O er bundet med en dobbeltbinding til C).)
    • Elementærreaksjon  + (Kjemiske reaksjoner består vanligvis av mange elementærtrinn. Summen av disse beskrives i den totale reaksjonsligningen.)
    • Atomkjerne  + (Kjernen er samansett av [[proton|proton]] og [[nøytron|nøytron]].)
    • Kjønnsnorm  + (Kjønnsnormer kan være begrunnet i ulike sosiale, kulturelle eller religiøse systemer. Se også [[Kjønnsrolle|‘kjønnsrolle’]].)
    • Bremselengde  + (Kjøretøyforskriften bruker "stopplengde" om dette begrepet ifbm kjøretøyets tekniske egenskaper men definisjonen samsvarer bedre med begrepet "bremselengde" innenfor føreropplæring.)
    • Klimaframskriving  + (Klimaframskrivninger er stort sett basert på [[Klimamodell|klimamodeller]] og blir ofte brukt videre som råmateriale for å konstruere [[Klimascenario|klimascenarioer]].)
    • Sårbarhet for klimaendring  + (Klimarisiko beregnes ut fra sårbarhet for klimaendring, eksponering og graden av fare.)
    • Kode  + (Kode kan ha mange betydninger og brukes også på mange andre områder)
    • Komet  + (Kometer kommer fra den ytre delen av [[Solsystemet|solsystemet]]. Vi skiller mellom [[Kortperiodisk komet|kortperiodiske kometer]] og [[Langperiodisk komet|langperiodiske kometer]].)
    • Kometkjerne  + (Kometkjernen kan være omgitt av en [[Koma|koma]].)
    • Komplementaritet  + (Komplementaritet kjem gjerne til uttrykk i
      Komplementaritet kjem gjerne til uttrykk i ulike former for likeverdstenking om kjønn. I ein komplementær [[Kjønnsmodell|kjønnsmodell]] er ikkje kjønna – eller rollene som er knytte til dei – nødvendigvis rangerte, men slike system kan danne utgangspunkt for eller implisere makthierarki. Sjå òg [[Likeverd|‘likeverd’]] og [[Kjønnsrolle|‘kjønnsrolle’]].
      everd’]] og [[Kjønnsrolle|‘kjønnsrolle’]].)
    • Konveksjonssone  + (Konveksjonssonen er det tredje innerste om
      Konveksjonssonen er det tredje innerste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], konveksjonssone, [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
      gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
    • Korona  + (Koronaen er det ytterste laget i solas str
      Koronaen er det ytterste laget i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], korona.
      , [[overgangssone|overgangssone]], korona.)
    • Korpus  + (Korpus kan være samlet inn og annotert til generelle eller spesifikke formål. Et korpus kan brukes til å trene språkteknologiske løsninger som f.eks. talegjenkjennere og tekst-til-tale-systemer.)
    • Profilering  + (Kortform av personprofilering.)
    • Kosmisk stråling  + (Kosmisk stråling kommer fra sola eller fra et ukjent sted utenfor solsystemet.)
    • Kosmisk tomrom  + (Kosmiske tomrom er omgitt av [[Galaksefilament|galaksefilamenter]].)
    • Kromosfære  + (Kromosfæren er det tredje ytterste området
      Kromosfæren er det tredje ytterste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], kromosfære, [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
      gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
    • Kryosfære  + (Kryosfæren er en av de fem delene som omfatter klimasystemet sammen med [[Atmosfære|atmosfæren]], [[Biosfære|biosfæren]], [[Hydrosfære|hydrosfæren]] og [[Landoverflate|landoverflaten]].)
    • Maskulinitet  + (Kva for eigenskapar og handlingsmønster so
      Kva for eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som maskuline i ei gitt kulturell og historisk kontekst, blir avgrensa i forhold til dei eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som feminine. I maskulinitetsforskinga blir termen ofte brukt i fleirtal, dvs. at ein insisterer på å lage analytiske skilje mellom ulike typar maskulinitet som er i funksjon samtidig – i ulike samfunn eller innanfor eitt og same samfunn. Sjå òg [[Femininitet|‘femininitet’]].
      unn. Sjå òg [[Femininitet|‘femininitet’]].)
    • Femininitet  + (Kva for eigenskapar og handlingsmønster so
      Kva for eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som feminine i ei gitt kulturell og historisk kontekst, blir avgrensa i forhold til dei eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som maskuline. Nokre feministiske tenkjarar er skeptiske til å teoretisere «det feminine» fordi tradisjonelle førestillingar om femininitet kan vere delvise produkt av undertrykking. Sjå òg [[Maskulinitet|‘maskulinitet’]].
      g. Sjå òg [[Maskulinitet|‘maskulinitet’]].)
    • Elbilkontakt (type 2-kontakt)  + (Lading med elbilkontakt kalles normallading (lademodus 3/engelsk: Mode 3))
    • Ladningsbalanse (1)  + (Ladningen er uforandret under en kjemisk reaksjon. Se også [[Ladningsbalanse (2)|ladningsbalanse (2)]].)
    • Gammaglimt  + (Langvarige gammaglimt blir sannsynligvis s
      Langvarige gammaglimt blir sannsynligvis sendt ut av [[Supernova|supernovaer]] hvor en massiv [[Stjerne|stjerne]] kollapser til å bli en [[Nøytronstjerne|nøytronstjerne]] eller et [[Svart hull|svart hull]]. Kortvarige gammaglimt ser ut til å stamme fra sammenslåingen av to nøytronstjerner.
      fra sammenslåingen av to nøytronstjerner.)
    • Basekonstant  + (Likevektsuttrykket er [HB][OH–]/[B–] = Kb)
    • Logg  + (Loggen kan være lagret på en fil eller skrives direkte til skjermen. Logg brukes også på andre fagområder.)
    • Lokasjon  + (Lokasjon er ei semantisk rolle.)
    • Ideell gasslov  + (Lova er PV=nRT. R er [[gasskonstant|gasskonstanten]].)
    • Antisyklon  + (Luftmassen roterer i retning med klokken på den nordlige halvkule og mot klokken på den sørlige halvkule. I midten av antisyklonen er det tørr luft som synker mot bakken. Termene [[Høytrykk|"høytrykk"]] og "antisyklon" brukes ofte om hverandre.)
    • Syklon  + (Luftmassen roterer mot klokken på nordlige halvkule og med klokken på sørlige halvkule.Termene [[Lavtrykk|lavtrykk]] og syklon brukes ofte om hverandre.)
    • Luftmasse  + (Luftmassens ensartede egenskaper blir dannet gjennom kontakt med et ensartet underlag, for eksempel fuktig, varmt hav eller kald, tørr landoverflate.)
    • Talegjenkjenning  + (Lyden av tale mottas av datamaskinen som analoge bølger som så blir analysert og brukt til å identifisere lydenheter (fonemer) som utgjør ord. Statistiske modeller av fonemer og ord blir brukt til å gjenkjenne diskrete eller kontinuerlige taledata.)
    • Tilsynelatende størrelsesklasse  + (Lysstyrken bestemmes av hvor mye energi vi mottar i form av lys per arealenhet per sekund. Den tilsynelatende størrelsesklassen er avhengig av himmellegemets [[Luminositet|luminositet]] og dets avstand fra jorda.)
    • Ionisk forbindelse  + (Man skiller ofte mellom ioniske og [[molekylær forbindelse|molekylære forbindelser]].)
    • Molekylær forbindelse  + (Man skiller ofte mellom molekylære og [[ionisk forbindelse|ioniske forbindelser]].)
    • Mellomistid  + (Mellomistidene er ofte definert som de tidsepokene der havnivået var lik dagens havnivå. Overgangen til den siste istiden fant sted for omtrent 129 000–116 000 år siden.)
    • Menneskeskapt klimapådriv  + (Menneskeskapt klimapådriv kan for eksempel være økt CO<sub>2</sub> eller partikkelutstlipp eller endringer i arealbruk.)
    • Setning (Lingvistikk)  + (Mer presise definisjoner vil avhenge av språk og teoretiske grunnforutsetninger. På norsk inneholder en setning gjerne et finitt verb.)
    • Vegskulder  + (Merk at de engelske uttrykkene (shoulder og verge) ofte defineres annerledes enn på norsk, for eksempel ved å inkludere området umiddelbart "utenfor vegen")
    • Annotere  + (Merkingen kan være på ulike nivå. Det kan
      Merkingen kan være på ulike nivå. Det kan være et dokument, en setning eller et ord. Formålet er at komponenten som merkes seinere kan forstås og reproduseres av en gitt programvare. Det finnes verktøy som kan merke tekst og tale automatisk for på den måten tilrettelegge språkressurser for språkteknologisk bruk i applikasjoner eller i lingvistisk forskning.
      plikasjoner eller i lingvistisk forskning.)
    • Ionebinding  + (Merknad: I en ionisk forbindelse er elektr
      Merknad: I en ionisk forbindelse er elektroner fullstendig overført fra et atom til et annet slik at vi får ioner med motsatt ladning. Motstykket til dette er den [[Kovalent binding|kovalent binding]] der bindingselektronene deles mellom atomene. I tillegg finnes også [[Metallbinding|metallbinding]].
      nnes også [[Metallbinding|metallbinding]].)
    • Mesosfære  + (Mesosfæren som ligger over [[Stratosfære|stratosfæren]] og under [[Termosfære|termosfæren]]. Temperaturen faller med høyden i mesosfæren.)
    • Meteorsverm  + (Meteorsvermer opptrer på samme tid hvert år når jorda passerer gjennom en strøm av [[Meteoroide|meteoroider]] på faste punkter i jordas baneomløp rundt sola.)
    • Wizard of Oz-testing  + (Metoden er brukt i evalueringsprosesser, spesielt for å verifisere effektiviteten av dialogbaserte systemer. Det er avgjørende at brukeren av testen ikke er oppmerksom på erstatningen.)
    • Genredigering  + (Metoden kan også brukes til å fjerne eller legge til genetisk materiale på bestemte steder i DNA-et. Den mest kjente metoden kalles [[CRISPR-metoden|CRISPR-metoden]].)
    • Toluen  + (Metylbenzen er det systematiske navnet på dette hydrokarbonet.)
    • Ultrabærbar datamaskin  + (Mindre enn en bærbar datamaskin, større enn en håndholdt datamaskin.)
    • Bit  + (Minste lagringsenhet i en datamaskin. Kortform av 'binary digit')
    • Moderlut  + (Moderlut må ikke nødvendigvis være [[Basisk løsning|basisk]].)
    • Horisontal konvergens  + (Motsatt av [[Horisontal divergens|horisontal divergens]].)
    • Horisontal divergens  + (Motsatt av [[Horisontal konvergens|horisontal konvergens]].)
    • Mottaker (lingvistikk)  + (Mottaker er ei semantisk rolle.)
    • Multipotent stamcelle  + (Multipotente stamceller finnes i individer etter fødselen.)
    • Myntapparat  + (Myntapparater til andre formål oversettes ulikt avhengig av konteksten.)
    • Adsorbere  + (Må ikke forveksles med [[Absorbere|absorbere]]: trekke inn, suge opp stoff eller energi IUPAC Gold Book: http://goldbook.iupac.org/A00152.html:)
    • Adsorbsjon  + (Må ikke forveksles med [[Absorpsjon|absorpsjon]].)
    • Absorbere  + (Må ikke forveksles med [[Adsorbere|adsorbere]].)
    • Absorpsjon  + (Må ikke forveksles med [[Adsorbsjon|adsorbsjon]])
    • Forestillingsskjema  + (Må ikkje forvekslast med "skjema".)
    • Tusenårsmålene  + (Målene ble vedtatt på FNs tusenårsmøte i år 2000 sammen med en handlingsplan for å nå målene. I 2015 ble tusenårsmålene erstattet av 17 bærekraftsmål for år 2030.)
    • Granul  + (Mønsteret av granuler på solas overflate kalles [[granulasjon|granulasjon]].)
    • Vogntog  + (NB! ''Trailer'' brukes uformelt på norsk om vogntog, mens ''trailer'' på engelsk refererer kun til tilhengeren.)
    • Moped  + (NB! Definisjonen av ''moped'' (engelsk) varierer fra land til land fordi kjøretøy klassifiseres forskjellig.)
    • Motorsykkel  + (NB! Definisjonen av ''motorcycle'' varierer fra land til land fordi kjøretøy klassifiseres forskjellig.)
    • Virkedag  + (NB! Ferieloven definerer også lørdager som virkedager. I en kontekst der frister eller saksbehandlingstid oppgis i virkedager, holdes likevel lørdager utenfor.)
    • Påregistrere  + (NB! Ikke det samme som '''omregistrere''', se [[omregistrering]].)
    • Konsulent  + (NB! Når det gjelder '''administrative stillingsbetegnelser''', gjelder egne oversettelser, og begrepene "konsulent" og "rådgiver" er da '''ikke''' synonyme. Stillingsbetegnelsen "konsulent" i Statens vegvesen oversettes med ''executive officer''.)
    • Passeringslomme  + (NB! Retningsangivelsene i definisjonen blir omvendt i land med venstrekjøring.)
    • Forsvarlig  + (NB! Se også [[forsvarlig stand]].)
    • Trafikkgebyr  + (NB! Skillet mellom "gebyr" og "bot" er ikke identisk med skillet mellom ''fee'' og ''fine''. ''Fee'' brukes sjelden ifbm straffereaksjon.)
    • Azid  + (NaN<sub>3</sub> og PhN<sub>3</sub> er eksempler på azider.)
    • Naturgode  + (Naturgoder kan være blant annet produkter fra naturen (som mat), prosesser i naturen (som fotosyntese) eller forhold i naturen (f.eks. gode dyrkingsforhold eller det at naturen gir mennesker mulighet for utfoldelse, estetiske opplevelser osv.))
    • Naturlig klimapådriv  + (Naturlig klimapådriv kan for eksempel være vulkanutbrudd eller endringer i solens innstråling på jorden på grunn av variasjoner i jordens rotasjonsakse og bane rundt solen.)
    • Termokarst  + (Nedbrytingen resulterer i utslipp av organisk karbon.)
    • Nekrose  + (Nekrose skadar vevet som følgje av lekkasje av celleinnhaldet, til skilnad frå [[programmert celledød|apoptose]].)
    • Neogen  + (Neogen dekker tiden fra 20,45–2,58 millioner år før nå. Den neogene perioden deles inn i miocen og [[Pliocen|pliocen]], der [[Pliocen|pliocen]] er fra 5,333–2,58 millioner år før nåtid.)
    • Himmellegeme  + (Noen eksempler er [[Planet|planeter]], [[Måne|måner]], [[Stjerne|stjerner]] og [[Galakse|galakser]]. Se også [[Kunstig himmellegeme|kunstig himmellegeme]].)
    • Organisk forbindelse  + (Noen få karbonholdige forbindelser er klassifisert som uorganiske: karbider, karbonater og cyanider)
    • Pipette  + (Nokre pipettar er graderte eller nøyaktig kalibrerte, medan til dømes dråpeteljarar vert nytta til å levere omtrentleg volum.)
    • Podkast  + (Norsk term kan skrivast med enkel eller dobbel d, og ordet er hankjønn. ''Poddkast'' er nemninga på sjølve fila som blir lasta ned, mens [[Podkasting|poddkasting]] gjeld sjølve distribusjonen av slike filer.)
    • Nukleotid  + (Nukleotider er dei grunnleggjande einingane i polynukleotidar slik som [[DNA|DNA]] og [[RNA|RNA]].)
    • Analytisk konsentrasjon  + (Når et stoff løses i et løsemiddel, kan de
      Når et stoff løses i et løsemiddel, kan det reagere (f.eks. en syre protolyserer) eller spaltes (et salt spaltes til sine ioner). Hvis dette skjer, vil de faktiske molare konsentrasjonene være forskjellige fra den analytiske konsentrasjonen. Den analytiske konsentrasjonen kan ses på som startkonsentrasjonen av stoffet som skal løses.
      konsentrasjonen av stoffet som skal løses.)
    • Den grønne utviklingsmekanismen  + (Når investorer eller myndigheter finansier
      Når investorer eller myndigheter finansierer et utlippsreduserende tiltak, mottar de klimakvoter, kalt CER (certified emission reduction), som kan benyttes i et kvotesystem. Hensikten med den grønne utviklingsmekanismen er at utviklingsland kan få økonomisk hjelp til bærekraftig utvikling, mens industriland kan nå sine utslippsmål på en kostnadseffektiv måte.
      e utslippsmål på en kostnadseffektiv måte.)