Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «F.eks. objekt, subjekt, utfylling til en adposisjon.». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 51 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 100 | neste 100) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Hard base  + (Eksempler på hard base er H<sub>2</sub>O, HO<sup>-</sup>, OCH<sub>3</sub>, og F<sup>-</sup>)
  • Hard syre  + (Eksempler på hard syre er H<sup>+</sup>, Li<sup>+</sup>, og Al<sup>+</sup>)
  • Miniprogram  + (Eksempler på miniprogrammer er kalkulator, huskelapper, programoversikt for tv o.l.)
  • Naturlig satellitt  + (Eksempler på naturlige satellitter er [[Måne|måner]] og [[Satellittgalakse|satellittgalakser]].)
  • Personopplysning  + (Eksempler på personopplysninger er navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse, bilnummer, bilder eller fødselsdato.)
  • Datadugnad  + (Eksempler på slike verktøy kan være delingsprogramvare for informasjon, wikier, blogger, varslingssystemer og sosiale nettverk)
  • Solaktivitet  + (Eksempler på solaktivitet er [[solflekk|solflekker]] og [[flare|flares]]. Mengden solaktivitet varierer over tid. Når det er mange av disse fenomenene i en periode, sier vi at sola er aktiv. I det motsatte tilfellet sier vi at sola er stille.)
  • Ødeleggende programvare  + (Eksempler på ødeleggende programvare er virus, trojanere og ormer.)
  • Eksikator  + (Eksikatoren inneholder også tørkemiddel.)
  • Eksom  + (Eksomet utgjør mellom én og to prosent av hele arveanlegget (genomet) hos mennesker.)
  • Baryonisk materie  + (Elektroner er ikke baryoner, men inkludere
    Elektroner er ikke baryoner, men inkluderes i baryonbegrepet innen [[Astrofysikk|astrofysikken]]. All materie vi omgir oss med i hverdagen, er lagd av baryonisk materie. [[Mørk materie|Mørk materie]] er et eksempel på ikke-baryonisk materie. [[Universet|Universets]] masse- og energiinnhold består av 68 % [[Mørk energi|mørk energi]], 27 % mørk materie og 5 % vanlig (baryonisk) materie.
    materie og 5 % vanlig (baryonisk) materie.)
  • Langperiodisk komet  + (En [[Komet|komet]] med kortere [[Omløpstid|omløpstid]] kalles en [[Kortperiodisk komet|kortperiodisk komet]].)
  • Kortperiodisk komet  + (En [[Komet|komet]] med lengre [[Omløpstid|omløpstid]] kalles en [[Langperiodisk komet|langperiodisk komet]].)
  • Okkultasjon  + (En [[Solformørkelse|solformørkelse]] er et eksempel på en okkultasjon.)
  • Ideell gass  + (En ideell gass følger [[ideell gasslov|den ideelle gassloven]].)
  • Katalysator  + (En katalysator brukes ikke opp i reaksjonen.)
  • Ionebytte  + (En kationebytter bytter ut positive ioner, og en anionebytter bytter ut negative ioner.)
  • Kilonova  + (En kilonova kan være tusen ganger mer lyssterk enn en [[Nova|nova]], derav prefikset ''kilo'' (gresk, 'tusen'). Kollisjoner som gir opphav til kilonovaer, gir også opphav til [[Gravitasjonsbølge|gravitasjonsbølger]].)
  • Komethale  + (En komethale oppstår som følge av at sola utøver trykk på materien i [[Komet|kometen]].)
  • Kvasar  + (En kvasar opptrer som en stjerneliknende lyskilde når den observeres fra jorda.)
  • Meteoroide  + (En meteoroide kan potensielt falle gjennom jordas [[Atmosfære|atmosfære]] som en [[Meteor|meteor]]. Dersom den lander på bakken, kalles den en [[Meteoritt|meteoritt]]. Meteoroider skiller seg fra [[Asteroide|asteroider]] ved at de er mindre.)
  • Regional klimamodell  + (En regional klimamodell kan stå for seg selv eller ta data fra en [[Global klimamodell|global klimamodell]] og nedskalere data fra denne. Den inneholder normalt sett bare [[Atmosfærisk sirkulasjonsmodell|atmosfæriske sirkulasjonsmodeller]].)
  • Ikke-ionisk tensid  + (En slik partikkel har ikke noe ladet atomgruppe ([[ion|ion]]).)
  • Diaspor  + (En spore, et frø, en frukt eller et fragment kan være en diaspor. Se [[Reproduktiv diaspor|reproduktiv diaspor]] og [[Vegetativ diaspor|vegetativ diaspor]].)
  • Tilvekstskive  + (En tilvekstskive kan dannes rundt f.eks. en [[Stjerne|stjerne]] eller et [[Svart hull|svart hull]].)
  • Tropisk syklon  + (En tropisk syklon har ulike navn ut ifra f
    En tropisk syklon har ulike navn ut ifra fra vindstyrken. Et tropisk lavtrykk har den svakeste vinden opp til 17 m/s, en tropisk storm har vindhastighet mellom 17 og 33 m/s, og en tropisk orkan har vindhastighet på over 33 m/s. Om en tropisk orkan befinner seg i det vestlige Stillehavet eller Indiahavet, kalles den en tyfon eller taifun.
    iahavet, kalles den en tyfon eller taifun.)
  • Tvangsmulkt  + (En tvangsmulkt skal sikre at en plikt blir etterlevd, og er ikke en straff.)
  • Endepunkt (lingvistikk)  + (Endepunkt er ei semantisk rolle.)
  • Havnivåendring  + (Endringer i havnivå som skyldes endringer i vannets tetthet, mengde vann i havbassengene eller formen på havbunn.)
  • Albedotilbakekobling  + (Endringer i jordklodens [[Albedo|albedo]] skyldes vanligvis endringer i [[Kryosfære|kryosfæren]].)
  • Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen  + (Enhet i Vegdirektoratet fram til omorganiseringen av 010120.)
  • Trafikant- og kjøretøyavdelingen  + (Enhet i Vegdirektoratet fram til omorganiseringen av 010120.)
  • Entitet  + (Entiter kan være [[Ting|ting]] eller [[Relasjon|relasjoner]].)
  • Aktiv optikk  + (Et annet system som også benyttes for å forbedre astronomiske observasjoner, er [[Adaptiv optikk|adaptiv optikk]].)
  • Adaptiv optikk  + (Et annet system som også benyttes for å forbedre astronomiske observasjoner, er [[Aktiv optikk|aktiv optikk]].)
  • Oktettregelen  + (Et atom kan oppnå åtte elektroner i det ytterste skallet ved å avgi, ta opp eller dele elektroner med naboatomer. Passer best for atomer i periode 2.)
  • Digital  + (Et digitalt signal er en binær størrelse - enten av eller på)
  • Formørkelse  + (Et eksempel er [[Måneformørkelse|måneformørkelse]]. Termen blir også brukt om [[Okkultasjon|okkultasjoner]] og [[Passasje|passasjer]]. En [[Solformørkelse|solformørkelse]] er egentlig en okkultasjon.)
  • Avkarbonisering  + (Et eksempel på avkarbonisering er overgangen til elbiler i samferdselssektoren.)
  • Persyre  + (Et eksempel på en persyre er pereddiksyre, CH<sub>3</sub>-(CO)-OOH.)
  • Genetisk variasjon  + (Et eksempel på slik variasjon er [[Enkeltnukleotidpolymorfi|enkeltnukleotidpolymorfi (snp)]].)
  • Leksikon (språkteknologi)  + (Et eller flere (elektroniske) leksikon er en forutsetning for de fleste språkteknologiske løsninger. De kan inneholde informasjon om morfologi, fonologi, semantikk. De kan også være termbaser, navnebaser og ordnett.)
  • Endosom  + (Et endosom oppstår ved endocytose.)
  • Lysår  + (Et lysår er 9461 milliarder kilometer.)
  • Oksoanion  + (Et oksoanion er den korresponderende basen til en [[oksosyre|oksosyre]].)
  • Defragmenteringsverktøy  + (Et slikt verktøy ligger i de fleste operativsystemer. Avanserte verktøy vil kunne defragmentere katalogstrukturen (mappene) på lageret og samle de mest brukte på den raskeste delen av lageret.)
  • Tidsutviklingseksperiment  + (Et typisk eksperiment vil være å øke konsentrasjonen av karbon i [[Atmosfære|atmosfæren]].)
  • Vippepunkt  + (Et vippepunkt i naturen kan gjelde hvilken som helst hendelse der et system går fra en stabil fase til en annen stabil fase.)
  • Evolusjonær avstand  + (Evolusjonær avstand kan også måles i tid, dersom en har et mål på hvor raskt sekvensforskjeller oppstår.)
  • Landoverflatemodell  + (F.eks. en modell av lauving av trær i tempererte og polare strøk.)
  • Argument  + (F.eks. objekt, subjekt, utfylling til en adposisjon.)
  • FTP-klient  + (FTP = File Transfer Protocol. De fleste operativsystem leveres med en FTP-klient som komprimerer filen før overføring for å redusere filstørrelsen og minske overføringstiden.)
  • Fallosentrisme  + (Fallos er ein eldgammal symbolsk representasjon som er inspirert av penis, men ikkje bunden av penisens fysiske avgrensingar. Sjå òg [[Androsentrisme|‘androsentrisme’]].)
  • Farlige svinger  + (Fareskilt 102.1 varsler om første sving til høyre,og fareskilt 102.2 varsler om første sving til venstre.)
  • Feminisme  + (Feministar har ulike syn på kva [[Sexisme|
    Feministar har ulike syn på kva [[Sexisme|sexisme]] er og korleis han bør bli nedkjempa. Døme på feministiske retningar er likskapsfeminisme, forskjellsfeminisme, liberalfeminisme, radikalfeminisme, sosialistisk feminisme, svart feminisme, postkolonial feminisme, økofeminisme, skeiv feminisme, postfeminisme, teknofeminisme, førstebølgjefeminisme, andrebølgjefeminisme og tredjebølgjefeminisme.
    ebølgjefeminisme og tredjebølgjefeminisme.)
  • Standpunktteori  + (Feministiske standpunktteorier har i særlig grad fokusert på hvordan kvinners underordning gir opphav til et erkjennelsesteoretisk privilegium. Den samme standpunktlogikken vil også kunne gjelde andre marginaliserte grupper.)
  • Fenotype  + (Fenotype er et resultat av samspill mellom [[Genotype|genotyper]] og miljø)
  • Fjernkobling  + (Fjernkoblinger skyldes ofte at store bølger i atmosfæren overfører energi fra en kilderegion.)
  • Kjønnsintegrering  + (Fleire ulike norske termar er i bruk for å
    Fleire ulike norske termar er i bruk for å gje språkleg form til dette omgrepet. Kortforma ‘kjønnsintegrering’ og fullforma ‘integrering av kjønnsperspektiv’ er tilrådd, sjølv om ‘kjønnsmainstreaming’ truleg er mest brukt. Sjå òg [[Kjønnsperspektiv|‘kjønnsperspektiv’]].
    g [[Kjønnsperspektiv|‘kjønnsperspektiv’]].)
  • Montrealprotokollen  + (Flere av stoffene som reguleres av avtalen, er også kraftige klimagasser.)
  • Fonem  + (Fonem er en abstrakt enhet som kan betraktes gjennom sin lydlige realisasjon i form av foner)
  • Informasjon om egenskaper ved risikogods  + (For definisjon, se [[risikogods]])
  • Molart volum  + (For ein ideell gass er det molare volumet 22,4 L ved standard trykk og temperatur (STP).)
  • Adjunkt  + (For eksempel mange adverbialer. Genus er intetkjønn.)
  • Syntaktisk funksjon  + (For eksempel subjekt, objekt, adverbial, utfylling til en adposisjon.)
  • Hendelse  + (For ikke-planlagte hendelser som ulykker o.l., se [[trafikkhendelse]])
  • Tilsetningsstoff  + (For mat har tilsetningsstoffene et E-nummer.)
  • Kjønnsidentitet  + (For noen kan kjønnsidentitet oppleves som
    For noen kan kjønnsidentitet oppleves som en essensiell del av ens psykologiske selv, og på gruppenivå kan kjønnsidentitet fungere som et grunnlag for politisk mobilisering. Mange kjønnsforskere har likevel betont hvordan kjønnsidentiteter sjelden er selvvalgte, og at identiteter også kan ha begrensende og normaliserende funksjoner. Se også [[Identitetspolitikk|‘identitetspolitikk’]].
    Identitetspolitikk|‘identitetspolitikk’]].)
  • Kontrollplass  + (For permanent lokalitet for kontroll av tunge kjøretøy se [[kontrollstasjon]].)
  • Trafikkhendelse  + (For planlagte hendelser som sportsarrangement, demonstrasjon o.l., se [[hendelse]])
  • Førindustriell  + (For å beregne førindustriell global gjennomsnittstemperatur brukes ofte perioden 1850–1900, fordi det finnes vesentlig bedre observasjoner fra denne tiden enn fra før 1750.)
  • Leddsetning  + (For å inkludere relativsetninger etc.)
  • Sosialt medium  + (Forekommer oftest som fellesbetegnelse i f
    Forekommer oftest som fellesbetegnelse i flertall: ''sosiale medier'' (nynorsk: ''sosiale medium'', engelsk: ''social media''). Noen systemer er åpne i den forstand at ethvert medlem kan ta initiativet til en diskusjon om et tema (diskusjonslister med e-post). I andre systemer bestemmes tema av en eier, mens andre deltakere kan kommentere (blogger). Enkelte systemer karakteriseres som ''nettsamfunn'' og er som regel åpne for alle (for eksempel Facebook, Twitter, LinkedIn). Innenfor nettsamfunnene kan medlemmene danne venne- og interessegrupper. Sosiale medier er en videreføring eller presisering av web 2.0, som er en populærbetegnelse på ulike typer ny funksjonalitet i vebben med deltakerdrevne interaktive tjenester.
    med deltakerdrevne interaktive tjenester.)
  • Business Software Alliance  + (Forkortes til BSA, arbeider over hele verden)
  • Absorbans  + (Formelen er A = log(I0/I1).)
  • Fotosfære  + (Fotosfæren er det fjerde innerste området
    Fotosfæren er det fjerde innerste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], fotosfære, [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
    gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
  • Stamveg  + (Fram til forvaltningsreformen i 2010 var s
    Fram til forvaltningsreformen i 2010 var stamveg en formell klassifisering for veger av høy standard som omfattet Europaveger samt riksveger som var hovedtransportruter til og fra utlandet, eller gjennomgående ruter med stor betydning for transport mellom landsdeler. Etter at reformen omgjorde øvrige riksveger til fylkesveger, dekkes nå begrepet av ''Europaveg'' og ''riksveg''. Begrepet stamveg blir likevel stadig brukt i betydningen "hovedfartsåre for vegtrafikk".
    etydningen "hovedfartsåre for vegtrafikk".)
  • Naturlig utvalg  + (Fremgangsrike varianter og deres avkom blir selektert på bekostning av mindre tilpasningsdyktige varianter.)
  • EØS  + (Full tittel: Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet = ''the European Economic Area'')
  • Fulleren  + (Fullerener kan bestå av 60, 70 eller flere karbonatomer. [[Buckminsterfulleren|Buckministerfulleren]] er et eksempel på et fulleren.)
  • Fødselsnummer (Datatilsynet)  + (Fødselsnummeret består av fødselsdato (6 siffer) og [[Personnummer|personnummer]] (5 siffer).)
  • GPRS  + (GPRS = General Packet Radio Service)
  • GPS  + (GPS = Global Positioning System)
  • Galakseskive  + (Galakseskiven utgjør den største strukturelle komponenten i [[Spiralgalakse |spiralgalakser]] og [[Linseformet galakse|linseformede galakser]].)
  • Genotype  + (Genotyper vil sammen med miljøet bestemme individets [[Fenotype|fenotype]].)
  • Harskning  + (Gir illeluktende stoffer)
  • Prokaryot celle  + (Gjelder bakterie- og arkeceller. Se [[Eukaryot celle|eukaryot celle]])
  • Eukaryot celle  + (Gjelder dyre- og planteceller. Se [[Prokaryot celle|prokaryot celle]])
  • Klimafølsomhet  + (Gjennomsnittstemperaturen på jorda vil stige ved ei fordobling av CO<sub>2</sub>-mengda sammenlikna med førindustriell tid.)
  • Gravitasjonslinseeffekt  + (Gravitasjonslinseeffekten gjør det mulig å se et [[Himmellegeme|himmellegeme]] som skjuler seg bak et annet, og den kan skape optiske fenomener, som forstørrelse av himmellegemer eller flere bilder av samme himmellegeme på himmelen.)
  • Grunnleggende domene  + (Grunnleggende domener er tid, tredimensjonalt rom, farge, tonehøyde osv.)
  • Spesiering  + (Grunnstoffet kan opptre både som forbindelser og som rent grunnstoff.)
  • Rangorden  + (Gruppa med høgast rang gjev stoffet hovudnamnet.)
  • HTML  + (HTML = Hypertext Markup Language)
  • Haploid celle  + (Haploide celler er et resultat av [[Meiose|meiose]]. Kjønnscellene hos menneskene er haploide.)
  • Lesebrett  + (Har ofte [[Elektronisk papir|elektronisk papir]] som skjermteknologi, men det finst òg lesebrett med andre typar skjermar.)
  • Klimakvotehandel  + (Hensikten med kvotehandel er å sette en øv
    Hensikten med kvotehandel er å sette en øvre grense for lovlige utslipp. Totalsummen blir så delt opp i [[Utslippskvote|utslippskvoter]] som fordeles mellom de partene som deltar i [[Kvotehandel|kvotehandelen]]. Partene må legge fram kvoter som tilsvarer utslippene deres. Dersom de har for få eller for mange kvoter i forhold til utslippene, kan de kjøpe eller selge kvoter på kvotemarkedet. I klimasammenheng omfatter kvotehandel særlig CO<sub>2</sub>, men også andre klimagasser.
    2</sub>, men også andre klimagasser.)
  • Herdeplast  + (Herdeplast tåler høyere temperatur enn [[termoplast|termoplast]] uten å mykne.)
  • Heteronormativitet  + (Heteronormative førestillingar impliserer ein binær [[Kjønnsmodell|kjønnsmodell]] der kvinner og menn er definerte i motsetnad til kvarandre, men der det samstundes er forventa at dei skal bli tiltrekte av kvarandre.)
  • Hovedseriestjerne  + (Hovedseriestjerner kalles også dvergstjern
    Hovedseriestjerner kalles også dvergstjerner fordi de er mindre enn kjempestjernene som disse stjernene utvikler seg til senere i livet. [[Brun dvergstjerne|Brune dvergstjerner]] og [[Hvit dvergstjerne|hvite dvergstjerner]] faller ikke innunder denne typen dvergstjerner.
    r ikke innunder denne typen dvergstjerner.)
  • Aktiv galakse  + (Hovedtypene er radiogalakser, [[Kvasar|kvasarer]], blasarer og Seyfert-galakser.)