Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «For eksempel mange adverbialer. Genus er intetkjønn». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 10 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 20 | neste 20) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Farlige svinger  + (Fareskilt 102.1 varsler om første sving til høyre,og fareskilt 102.2 varsler om første sving til venstre.)
  • Feminisme  + (Feministar har ulike syn på kva [[Sexisme|
    Feministar har ulike syn på kva [[Sexisme|sexisme]] er og korleis han bør bli nedkjempa. Døme på feministiske retningar er likskapsfeminisme, forskjellsfeminisme, liberalfeminisme, radikalfeminisme, sosialistisk feminisme, svart feminisme, postkolonial feminisme, økofeminisme, skeiv feminisme, postfeminisme, teknofeminisme, førstebølgjefeminisme, andrebølgjefeminisme og tredjebølgjefeminisme.
    ebølgjefeminisme og tredjebølgjefeminisme.)
  • Standpunktteori  + (Feministiske standpunktteorier har i særlig grad fokusert på hvordan kvinners underordning gir opphav til et erkjennelsesteoretisk privilegium. Den samme standpunktlogikken vil også kunne gjelde andre marginaliserte grupper.)
  • Fenotype  + (Fenotype er et resultat av samspill mellom [[Genotype|genotyper]] og miljø)
  • Fjernkobling  + (Fjernkoblinger skyldes ofte at store bølger i atmosfæren overfører energi fra en kilderegion.)
  • Kjønnsintegrering  + (Fleire ulike norske termar er i bruk for å
    Fleire ulike norske termar er i bruk for å gje språkleg form til dette omgrepet. Kortforma ‘kjønnsintegrering’ og fullforma ‘integrering av kjønnsperspektiv’ er tilrådd, sjølv om ‘kjønnsmainstreaming’ truleg er mest brukt. Sjå òg [[Kjønnsperspektiv|‘kjønnsperspektiv’]].
    g [[Kjønnsperspektiv|‘kjønnsperspektiv’]].)
  • Montrealprotokollen  + (Flere av stoffene som reguleres av avtalen, er også kraftige klimagasser.)
  • Fonem  + (Fonem er en abstrakt enhet som kan betraktes gjennom sin lydlige realisasjon i form av foner)
  • Informasjon om egenskaper ved risikogods  + (For definisjon, se [[risikogods]])
  • Molart volum  + (For ein ideell gass er det molare volumet 22,4 L ved standard trykk og temperatur (STP).)
 (For eksempel mange adverbialer. Genus er intetkjønn)
  • Adjunkt  + (For eksempel mange adverbialer. Genus er intetkjønn.)
  • Syntaktisk funksjon  + (For eksempel subjekt, objekt, adverbial, utfylling til en adposisjon.)
  • Hendelse  + (For ikke-planlagte hendelser som ulykker o.l., se [[trafikkhendelse]])
  • Tilsetningsstoff  + (For mat har tilsetningsstoffene et E-nummer.)
  • Kjønnsidentitet  + (For noen kan kjønnsidentitet oppleves som
    For noen kan kjønnsidentitet oppleves som en essensiell del av ens psykologiske selv, og på gruppenivå kan kjønnsidentitet fungere som et grunnlag for politisk mobilisering. Mange kjønnsforskere har likevel betont hvordan kjønnsidentiteter sjelden er selvvalgte, og at identiteter også kan ha begrensende og normaliserende funksjoner. Se også [[Identitetspolitikk|‘identitetspolitikk’]].
    Identitetspolitikk|‘identitetspolitikk’]].)
  • Kontrollplass  + (For permanent lokalitet for kontroll av tunge kjøretøy se [[kontrollstasjon]].)
  • Trafikkhendelse  + (For planlagte hendelser som sportsarrangement, demonstrasjon o.l., se [[hendelse]])
  • Førindustriell  + (For å beregne førindustriell global gjennomsnittstemperatur brukes ofte perioden 1850–1900, fordi det finnes vesentlig bedre observasjoner fra denne tiden enn fra før 1750.)
  • Leddsetning  + (For å inkludere relativsetninger etc.)
  • Sosialt medium  + (Forekommer oftest som fellesbetegnelse i f
    Forekommer oftest som fellesbetegnelse i flertall: ''sosiale medier'' (nynorsk: ''sosiale medium'', engelsk: ''social media''). Noen systemer er åpne i den forstand at ethvert medlem kan ta initiativet til en diskusjon om et tema (diskusjonslister med e-post). I andre systemer bestemmes tema av en eier, mens andre deltakere kan kommentere (blogger). Enkelte systemer karakteriseres som ''nettsamfunn'' og er som regel åpne for alle (for eksempel Facebook, Twitter, LinkedIn). Innenfor nettsamfunnene kan medlemmene danne venne- og interessegrupper. Sosiale medier er en videreføring eller presisering av web 2.0, som er en populærbetegnelse på ulike typer ny funksjonalitet i vebben med deltakerdrevne interaktive tjenester.
    med deltakerdrevne interaktive tjenester.)