Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Kjønnsforskjell  + (I daglegspråket blir termen nytta generelt om alle slags skilnader mellom kjønna.)
• Asfalt  + (I dagligtale refererer asfalt (''asphalt'') som regel til [[asfaltbetong]] (''asphalt concrete'').)
• Nukleofil acylsubstitusjon  + (I denne typen reaksjoner erstatter nukleofilen den utgående gruppen på acylforbindelsen.)
• P-blokk  + (I elektronkonfigurasjonen går de siste elektronet i et p-orbital/p-underskall. Se også [[orbital|orbital]].)
• S-blokk  + (I elektronkonfigurasjonen går det siste elektronet i et s-orbital/s-underskall. Se også [[orbital|orbital]].)
• Apertur  + (I en [[Reflektor|reflektor]] er komponenten hovedspeilet, i [[Refraktor|refraktoren]] er det en linse, og i et [[Radioteleskop|radioteleskop]] er det antennen.)
• Bærbar datamaskin  + (I en bærbar datamaskin er det vanligste yt …
  I en bærbar datamaskin er det vanligste ytre utstyret for en stasjonær datamaskin – dvs. skjerm, tastatur, pekeenhet – samlet i en enkelt enhet som oftest har batteri. Notebook og laptop brukes om hverandre på engelsk, og det er ikke naturlig å skille mellom disse to termene på norsk. De tidligste bærbare datamaskinene ble kalt portable computer på engelsk. Dette er en term som er lite i bruk i dag, og portable computers var også noe større enn det vi nå betrakter som bærbare datamaskiner.
  vi nå betrakter som bærbare datamaskiner.)
• Oksidasjon  + (I en oksidasjon kan også oksygen opptas eller hydrogen avgis.)
• Komplement  + (I generativ lingvistikk brukes helst ''komplement''.)
• Grunningslinje  + (I grunningslinjen går isen fra å være bunnfast til å være flytende.)
• Potensiell energi  + (I kjemi er potensiell energi f.eks. knyttet til atomenes posisjoner i forhold til hverandre i molekyler)
• Arbeid  + (I kjemien forholder vi oss til arbeid som utføres pga. volum- og trykkendringer (ekspanderende gasser) og elektrisk arbeid (f.eks. batteri, elektrolyse))
• Mikroskopisk egenskap  + (I kjemien gjeld det ofte på atomært og molekylært nivå, kalla atomære og molekylære eigenskapar.)
• Gravitasjon  + (I klassisk fysikk beskrives gravitasjon som en kraft, mens innen relativitetsteorien beskrives gravitasjon som en [[Krumning av tidrom|krumning av tidrommet]].)
• Kobling  + (I kognitiv grammatikk benyttes ofte begrepet [[Korrespondanse|korrespondanse]] om en lignende relasjon.)
• Likevektskonstant  + (I løysningar er likevektskonstanten høvet …
  I løysningar er likevektskonstanten høvet mellom produktet av likevektskonsentrasjonane av produkta og produktet av likevektkonsentrasjonene av reaktantane. Alle konsentrasjonane vert opphøgde i ein potens tilsvarande koeffisienten i reaksjonslikninga. For reaksjonar med gassar vert partialtrykk nytta i staden for konsentrasjon.
  ialtrykk nytta i staden for konsentrasjon.)
• Korrespondanse  + (I metaforteori vert ofte omgrepet [[Kobling|kopling]] nytta om ein liknande relasjon.)
• Ekstratropisk syklon  + (I motsetning til [[Tropisk syklon|tropiske sykloner]] kjennetegnes ekstratropiske sykloner av [[front|fronter]].)
• Kjerne (solfysikk)  + (I sola og andre stjerner er kjernen område …
  I sola og andre stjerner er kjernen området der energi blir produsert gjennom fusjon av hydrogen. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: kjerne, [[strålingssone |strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
  gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
• Planetarisk ringsystem  + (I solsystemet vårt er [[Gassplanet|gassplanetene]] Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun omgitt av ringer.)
• Frase  + (I tradisjonell grammatikk brukes termen om …
  I tradisjonell grammatikk brukes termen om enheter som er mindre enn setninger; i generativ grammatikk analyseres setninger som en type fraser (CP/TP). I generativ grammatikk (etter X'-skjemaet): en maksimal kategori (XP) eller en mellomliggende kategori (X') (Åfarli og Eide, 2003).
  ende kategori (X') (Åfarli og Eide, 2003).)
• Troposfære  + (I troposfæren finner skyer og prosesser som forbindes med vær, sted.)
• IEEE  + (IEEE = Institute of Electrical and Electronics Engineers)
• ISDN  + (ISDN = Integrated Services Digital Network)
• ISO  + (ISO = International Organization for Standardization. Hovedsete i Sveits, Geneve. ISO utarbeider standarder for en rekke fagområder, ikke bare IKT.)
• IT-pressen  + (IT- eller datapressen omfatter aviser, blader, tidsskrift og nettpublikasjoner)
• IT-ansvarlig  + (IT-ansvarlig kan også være ansvarlig for opplæring og brukerstøtte for det utstyret han/hun er ansvarlig for.)
• Addisjonsreaksjon  + (IUPAC Gold Book-referanse: http://goldbook.iupac.org/A00133.html)
• Addisjonspolymer  + (IUPAC Gold Book-referanse: http://goldbook.iupac.org/C00950.html)
• Spesifisitet  + (Ifølge IUPAC bør dette begrepet unngås i kjemien. Bruk heller [[Selektivitet|selektivitet]]. I statististikk angir spesifisitet risikoen for falske positive.)
• Fotgjenger  + (Ifølge norske trafikkregler regnes man som fotgjenger også når man går på ski eller rulleski, fører rullestol eller sparkstøtting, aker kjelke, leier sykkel eller moped, triller barnevogn eller bruker lekekjøretøy.)
• Digitalt papir  + (Ikkje det same som [[Elektronisk papir|elektronisk papir]].)
• Telerestriksjoner  + (In Scandinavia, axle load restrictions are applied in some places during the thawing period.)
• Infrastrukturforvalter  + (Infrastrukturforvalters oppgaver på et nett eller en del av et nett kan tildeles forskjellige organer eller foretak. På det nasjonale jernbanenettet er det Jernbaneverket som er infrastrukturforvalter.)
• Resonnansstruktur  + (Ingen av enkeltstrukturene er en god representasjon av den virkelige strukturen, som ligger nærmere et gjennomsnitt av de enkelte strukturene.)
• Standardbrev  + (Innen IKT brukes begrepet gjerne om brev som henter faste formuleringer fra et "bibliotek" og setter disse sammen for bestemte grupper mottakere. Termen kan også brukes generelt.)
• Akkumulasjon  + (Innen glasiologien brukes ''akkumulasjon'' om økning i ismasse på isbreer og andre is- eller snødekte områder. Jf. [[Ablasjon|ablasjon]].)
• Formålsbestemthet  + (Innsamla personopplysingar kan ein ikkje nytte seinare til andre føremål.)
• Instrument  + (Instrument er ei semantisk rolle.)
• Internasjonalisering  + (Internasjonalisering er synonymt med termen globalisering. Globalisering blir mindre og mindre brukt i språkteknologisk sammenheng.)
• Felles gjennomføring (under Kyoto-avtalen)  + (Investorer kan i denne sammenhengen være myndigheter eller selskaper.)
• Irregulær galakse  + (Irregulære galakser har en form som gjør at de ikke kan kategoriseres som [[Elliptisk galakse|elliptiske galakser]], [[Spiralgalakse|spiralgalakser]], eller [[Linseformet galakse|linseformede galakser]].)
• Jernbaneverket  + (JBV ble opprettet i 1996 da den tidligere forvaltningsbedriften Norges Statsbaner (NSB) ble omorganisert. JBV ble avviklet 31. desember 2016 og oppgavene overført til Jernbanedirektoratet og Bane NOR.)
• Sekundærdeltaker  + (Jamfør [[Primærdeltaker|primærdeltaker]].)
• Jetstrøm  + (Jetstrømmer kan være sesongavhengige, glob …
  Jetstrømmer kan være sesongavhengige, globale eller regionale og finne sted ved ulike vertikale nivåer i atmosfæren, men begrepet brukes ofte spesifikt om den [[Subtropisk jetstrøm|subtropiske jetstrømmen]] eller den [[Polar jetstrøm|polare jetstrømmen]] som begge finner sted i øvre del av troposfæren, mellom 5–15 km over havnivå
  troposfæren, mellom 5–15 km over havnivå)
• Ekvatorialbinding  + (Jf. [[Aksialbinding|aksialbinding]].)
• Amfoterisme  + (Jf. [[Amfoterisk forbindelse|amfoterisk forbindelse]].)
• Amfoterisk forbindelse  + (Jf. [[Amfoterisme|amfoterisme]].)
• Aromatisk forbindelse  + (Jf. [[Aromatisitet|aromatisitet]].)
• Brønstedsyre  + (Jf. [[Brønstedbase|brønstedbase]].)

• Brønstedbase  + (Jf. [[Brønstedsyre|brønstedsyre]].)

• Hydrogencyanid  + (Jf. [[Cyanid|cyanid]].)
• Eksitasjon  + (Jf. [[Eksitasjonsenergi|eksitasjonsenergi]].)
• Eksitasjonsenergi  + (Jf. [[Eksitasjon|eksitasjon]].)
• Aksialbinding  + (Jf. [[Ekvatorialbinding|ekvatorialbinding]].)
• Hydrofob  + (Jf. [[Hydrofil|hydrofil]]. Se også [[Lipofil|lipofil]] og [[Lipofob|lipofob]].)
• Hydrofil  + (Jf. [[Hydrofob|hydrofob]]. Se også [[Lipofil|lipofil]] og [[Lipofob|lipofob]].)
• Ionestyrke  + (Jf. [[Ion|ion]].)
• Akiral  + (Jf. [[Kiral|kiral]] og [[Akiralt molekyl|akiralt molekyl]].)
• Lipofob  + (Jf. [[Lipofil|lipofil]]. Se også [[Hydrofil|hydrofil]] og [[Hydrofob|hydrofob]]. ''Lipo''- stammer fra gresk ''lipos'' 'fett'.)
• Lipofil  + (Jf. [[Lipofob|lipofob]]. Se også [[Hydrofil|hydrofil]] og [[Hydrofob|hydrofob]]. ''Lipo''- stammer fra gresk ''lipos'' 'fett'.)
• Aprotisk løsemiddel  + (Jf. [[Protisk løsemiddel|protisk løsemiddel]].)
• Realisering  + (Jf. [[Realiseringspunkt|realiseringspunkt]])
• Realiseringspunkt  + (Jf. [[Realisering|realisering]].)
• Strålingspådriv fra skyer  + (Jf. [[Strålingspådriv|strålingspådriv]])
• Laktam  + (Jf. [[Syklisk forbindelse|syklisk forbindelse]])
• Lakton  + (Jf. [[Syklisk forbindelse|syklisk forbindelse]])
• Uttalested  + (Jf. [[Uttalemåte|uttalemåte]].)
• Uttalemåte  + (Jf. [[Uttalested|uttalestad]].)
• Størrelsesklasse  + (Jo mer lyssterkt et himmellegeme er, desto lavere tallverdi har størrelsesklassen. Det skilles mellom [[Absolutt størrelsesklasse|absolutt størrelsesklasse]] og [[Tilsynelatende størrelsesklasse|tilsynelatende størrelsesklasse]].)
• Albedo  + (Jordoverflatens albedo varierer mye. Hav o …
  Jordoverflatens albedo varierer mye. Hav og vegetasjon over land har lav albedo, mens snødekte flater har høy albedo. Planetarisk albedo for jordkloden varierer med skydekke, dekke av snø og is og graden av vegetasjon over land. Albedo er ofte gitt i prosent.
  over land. Albedo er ofte gitt i prosent.)
• Stilledisk  + (Kalles også Flash-RAM eller fastminne)
• Kodon  + (Kalles også basetriplett eller triplett.)
• Tavle-pc  + (Kan også ha fysisk tastatur og er ofte utstyrt med skjerm som kan snus og legges oppå tastaturet. iPad og HP Slate er eksempler på varianter av tavle-pc, men kalles i dagligtalen for ''nettbrett''.)
• Nominativ/akkusativ argumentgruppering  + (Kasusen på subjektet til et intransitivt verb og subjektet til et transitivt verb kalles typisk nominativ, mens kasusen på objektet til et transitivt verb kalles akkusativ.)
• Ergativ/absolutiv argumentgruppering  + (Kasusen på subjektet til et intransitivt verb og objektet til et transitivt verb kalles typisk absolutiv, mens kasusen på subjektet til et transitivt verb kalles ergativ.)
• Androgyni  + (Kategorien har vært viktig for å tenke kri …
  Kategorien har vært viktig for å tenke kritisk om kjønn i flere tusen år, og termen er i seg selv en kombinasjon av de greske termene for mann og kvinne, ‘anér’ og ‘gyné’. I nyere tid har kategorien særlig vært produktiv innenfor andrebølgefeminismen, men også innenfor feminismer som ønsker å se hankjønn og hunkjønn som separate spektrum som kan kombineres i en uendelig rekke uavhengige konstellasjoner. ‘Androgyn’ kan beskrive intersex-personer (som har både mannlige og kvinnelige reproduktive organer), eller personer som kombinerer maskuline og feminine handlingsmønstre og egenskaper.
  g feminine handlingsmønstre og egenskaper.)
• Halon  + (Kjemisk formel for halon er CBrF₃.)
• Acetyl  + (Kjemisk struktur (O er bundet med en dobbeltbinding til C).)
• Elementærreaksjon  + (Kjemiske reaksjoner består vanligvis av mange elementærtrinn. Summen av disse beskrives i den totale reaksjonsligningen.)
• Atomkjerne  + (Kjernen er samansett av [[proton|proton]] og [[nøytron|nøytron]].)
• Kjønnsnorm  + (Kjønnsnormer kan være begrunnet i ulike sosiale, kulturelle eller religiøse systemer. Se også [[Kjønnsrolle|‘kjønnsrolle’]].)
• Bremselengde  + (Kjøretøyforskriften bruker "stopplengde" om dette begrepet ifbm kjøretøyets tekniske egenskaper men definisjonen samsvarer bedre med begrepet "bremselengde" innenfor føreropplæring.)
• Klimaframskriving  + (Klimaframskrivninger er stort sett basert på [[Klimamodell|klimamodeller]] og blir ofte brukt videre som råmateriale for å konstruere [[Klimascenario|klimascenarioer]].)
• Sårbarhet for klimaendring  + (Klimarisiko beregnes ut fra sårbarhet for klimaendring, eksponering og graden av fare.)
• Kode  + (Kode kan ha mange betydninger og brukes også på mange andre områder)
• Komet  + (Kometer kommer fra den ytre delen av [[Solsystemet|solsystemet]]. Vi skiller mellom [[Kortperiodisk komet|kortperiodiske kometer]] og [[Langperiodisk komet|langperiodiske kometer]].)
• Kometkjerne  + (Kometkjernen kan være omgitt av en [[Koma|koma]].)
• Komplementaritet  + (Komplementaritet kjem gjerne til uttrykk i …
  Komplementaritet kjem gjerne til uttrykk i ulike former for likeverdstenking om kjønn. I ein komplementær [[Kjønnsmodell|kjønnsmodell]] er ikkje kjønna – eller rollene som er knytte til dei – nødvendigvis rangerte, men slike system kan danne utgangspunkt for eller implisere makthierarki. Sjå òg [[Likeverd|‘likeverd’]] og [[Kjønnsrolle|‘kjønnsrolle’]].
  everd’]] og [[Kjønnsrolle|‘kjønnsrolle’]].)
• Konveksjonssone  + (Konveksjonssonen er det tredje innerste om …
  Konveksjonssonen er det tredje innerste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], konveksjonssone, [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
  gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
• Korona  + (Koronaen er det ytterste laget i solas str …
  Koronaen er det ytterste laget i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], korona.
  , [[overgangssone|overgangssone]], korona.)
• Korpus  + (Korpus kan være samlet inn og annotert til generelle eller spesifikke formål. Et korpus kan brukes til å trene språkteknologiske løsninger som f.eks. talegjenkjennere og tekst-til-tale-systemer.)
• Profilering  + (Kortform av personprofilering.)
• Kosmisk stråling  + (Kosmisk stråling kommer fra sola eller fra et ukjent sted utenfor solsystemet.)
• Kosmisk tomrom  + (Kosmiske tomrom er omgitt av [[Galaksefilament|galaksefilamenter]].)
• Kromosfære  + (Kromosfæren er det tredje ytterste området …
  Kromosfæren er det tredje ytterste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], kromosfære, [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
  gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
• Kryosfære  + (Kryosfæren er en av de fem delene som omfatter klimasystemet sammen med [[Atmosfære|atmosfæren]], [[Biosfære|biosfæren]], [[Hydrosfære|hydrosfæren]] og [[Landoverflate|landoverflaten]].)
• Maskulinitet  + (Kva for eigenskapar og handlingsmønster so …
  Kva for eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som maskuline i ei gitt kulturell og historisk kontekst, blir avgrensa i forhold til dei eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som feminine. I maskulinitetsforskinga blir termen ofte brukt i fleirtal, dvs. at ein insisterer på å lage analytiske skilje mellom ulike typar maskulinitet som er i funksjon samtidig – i ulike samfunn eller innanfor eitt og same samfunn. Sjå òg [[Femininitet|‘femininitet’]].
  unn. Sjå òg [[Femininitet|‘femininitet’]].)
• Femininitet  + (Kva for eigenskapar og handlingsmønster so …
  Kva for eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som feminine i ei gitt kulturell og historisk kontekst, blir avgrensa i forhold til dei eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som maskuline. Nokre feministiske tenkjarar er skeptiske til å teoretisere «det feminine» fordi tradisjonelle førestillingar om femininitet kan vere delvise produkt av undertrykking. Sjå òg [[Maskulinitet|‘maskulinitet’]].
  g. Sjå òg [[Maskulinitet|‘maskulinitet’]].)
• Elbilkontakt (type 2-kontakt)  + (Lading med elbilkontakt kalles normallading (lademodus 3/engelsk: Mode 3))
• Ladningsbalanse (1)  + (Ladningen er uforandret under en kjemisk reaksjon. Se også [[Ladningsbalanse (2)|ladningsbalanse (2)]].)