Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «Omtales også som Privacy Enhancing Technologies». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 250 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 500 | neste 500) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Digital  + (Et digitalt signal er en binær størrelse - enten av eller på)
  • Formørkelse  + (Et eksempel er [[Måneformørkelse|måneformørkelse]]. Termen blir også brukt om [[Okkultasjon|okkultasjoner]] og [[Passasje|passasjer]]. En [[Solformørkelse|solformørkelse]] er egentlig en okkultasjon.)
  • Avkarbonisering  + (Et eksempel på avkarbonisering er overgangen til elbiler i samferdselssektoren.)
  • Persyre  + (Et eksempel på en persyre er pereddiksyre, CH<sub>3</sub>-(CO)-OOH.)
  • Genetisk variasjon  + (Et eksempel på slik variasjon er [[Enkeltnukleotidpolymorfi|enkeltnukleotidpolymorfi (snp)]].)
  • Leksikon (språkteknologi)  + (Et eller flere (elektroniske) leksikon er en forutsetning for de fleste språkteknologiske løsninger. De kan inneholde informasjon om morfologi, fonologi, semantikk. De kan også være termbaser, navnebaser og ordnett.)
  • Endosom  + (Et endosom oppstår ved endocytose.)
  • Lysår  + (Et lysår er 9461 milliarder kilometer.)
  • Oksoanion  + (Et oksoanion er den korresponderende basen til en [[oksosyre|oksosyre]].)
  • Defragmenteringsverktøy  + (Et slikt verktøy ligger i de fleste operativsystemer. Avanserte verktøy vil kunne defragmentere katalogstrukturen (mappene) på lageret og samle de mest brukte på den raskeste delen av lageret.)
  • Tidsutviklingseksperiment  + (Et typisk eksperiment vil være å øke konsentrasjonen av karbon i [[Atmosfære|atmosfæren]].)
  • Vippepunkt  + (Et vippepunkt i naturen kan gjelde hvilken som helst hendelse der et system går fra en stabil fase til en annen stabil fase.)
  • Evolusjonær avstand  + (Evolusjonær avstand kan også måles i tid, dersom en har et mål på hvor raskt sekvensforskjeller oppstår.)
  • Landoverflatemodell  + (F.eks. en modell av lauving av trær i tempererte og polare strøk.)
  • Argument  + (F.eks. objekt, subjekt, utfylling til en adposisjon.)
  • FTP-klient  + (FTP = File Transfer Protocol. De fleste operativsystem leveres med en FTP-klient som komprimerer filen før overføring for å redusere filstørrelsen og minske overføringstiden.)
  • Fallosentrisme  + (Fallos er ein eldgammal symbolsk representasjon som er inspirert av penis, men ikkje bunden av penisens fysiske avgrensingar. Sjå òg [[Androsentrisme|‘androsentrisme’]].)
  • Farlige svinger  + (Fareskilt 102.1 varsler om første sving til høyre,og fareskilt 102.2 varsler om første sving til venstre.)
  • Feminisme  + (Feministar har ulike syn på kva [[Sexisme|
    Feministar har ulike syn på kva [[Sexisme|sexisme]] er og korleis han bør bli nedkjempa. Døme på feministiske retningar er likskapsfeminisme, forskjellsfeminisme, liberalfeminisme, radikalfeminisme, sosialistisk feminisme, svart feminisme, postkolonial feminisme, økofeminisme, skeiv feminisme, postfeminisme, teknofeminisme, førstebølgjefeminisme, andrebølgjefeminisme og tredjebølgjefeminisme.
    ebølgjefeminisme og tredjebølgjefeminisme.)
  • Standpunktteori  + (Feministiske standpunktteorier har i særlig grad fokusert på hvordan kvinners underordning gir opphav til et erkjennelsesteoretisk privilegium. Den samme standpunktlogikken vil også kunne gjelde andre marginaliserte grupper.)
  • Fenotype  + (Fenotype er et resultat av samspill mellom [[Genotype|genotyper]] og miljø)
  • Fjernkobling  + (Fjernkoblinger skyldes ofte at store bølger i atmosfæren overfører energi fra en kilderegion.)
  • Kjønnsintegrering  + (Fleire ulike norske termar er i bruk for å
    Fleire ulike norske termar er i bruk for å gje språkleg form til dette omgrepet. Kortforma ‘kjønnsintegrering’ og fullforma ‘integrering av kjønnsperspektiv’ er tilrådd, sjølv om ‘kjønnsmainstreaming’ truleg er mest brukt. Sjå òg [[Kjønnsperspektiv|‘kjønnsperspektiv’]].
    g [[Kjønnsperspektiv|‘kjønnsperspektiv’]].)
  • Montrealprotokollen  + (Flere av stoffene som reguleres av avtalen, er også kraftige klimagasser.)
  • Fonem  + (Fonem er en abstrakt enhet som kan betraktes gjennom sin lydlige realisasjon i form av foner)
  • Informasjon om egenskaper ved risikogods  + (For definisjon, se [[risikogods]])
  • Molart volum  + (For ein ideell gass er det molare volumet 22,4 L ved standard trykk og temperatur (STP).)
  • Adjunkt  + (For eksempel mange adverbialer. Genus er intetkjønn.)
  • Syntaktisk funksjon  + (For eksempel subjekt, objekt, adverbial, utfylling til en adposisjon.)
  • Hendelse  + (For ikke-planlagte hendelser som ulykker o.l., se [[trafikkhendelse]])
  • Tilsetningsstoff  + (For mat har tilsetningsstoffene et E-nummer.)
  • Kjønnsidentitet  + (For noen kan kjønnsidentitet oppleves som
    For noen kan kjønnsidentitet oppleves som en essensiell del av ens psykologiske selv, og på gruppenivå kan kjønnsidentitet fungere som et grunnlag for politisk mobilisering. Mange kjønnsforskere har likevel betont hvordan kjønnsidentiteter sjelden er selvvalgte, og at identiteter også kan ha begrensende og normaliserende funksjoner. Se også [[Identitetspolitikk|‘identitetspolitikk’]].
    Identitetspolitikk|‘identitetspolitikk’]].)
  • Kontrollplass  + (For permanent lokalitet for kontroll av tunge kjøretøy se [[kontrollstasjon]].)
  • Trafikkhendelse  + (For planlagte hendelser som sportsarrangement, demonstrasjon o.l., se [[hendelse]])
  • Førindustriell  + (For å beregne førindustriell global gjennomsnittstemperatur brukes ofte perioden 1850–1900, fordi det finnes vesentlig bedre observasjoner fra denne tiden enn fra før 1750.)
  • Leddsetning  + (For å inkludere relativsetninger etc.)
  • Sosialt medium  + (Forekommer oftest som fellesbetegnelse i f
    Forekommer oftest som fellesbetegnelse i flertall: ''sosiale medier'' (nynorsk: ''sosiale medium'', engelsk: ''social media''). Noen systemer er åpne i den forstand at ethvert medlem kan ta initiativet til en diskusjon om et tema (diskusjonslister med e-post). I andre systemer bestemmes tema av en eier, mens andre deltakere kan kommentere (blogger). Enkelte systemer karakteriseres som ''nettsamfunn'' og er som regel åpne for alle (for eksempel Facebook, Twitter, LinkedIn). Innenfor nettsamfunnene kan medlemmene danne venne- og interessegrupper. Sosiale medier er en videreføring eller presisering av web 2.0, som er en populærbetegnelse på ulike typer ny funksjonalitet i vebben med deltakerdrevne interaktive tjenester.
    med deltakerdrevne interaktive tjenester.)
  • Business Software Alliance  + (Forkortes til BSA, arbeider over hele verden)
  • Absorbans  + (Formelen er A = log(I0/I1).)
  • Fotosfære  + (Fotosfæren er det fjerde innerste området
    Fotosfæren er det fjerde innerste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], fotosfære, [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
    gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
  • Stamveg  + (Fram til forvaltningsreformen i 2010 var s
    Fram til forvaltningsreformen i 2010 var stamveg en formell klassifisering for veger av høy standard som omfattet Europaveger samt riksveger som var hovedtransportruter til og fra utlandet, eller gjennomgående ruter med stor betydning for transport mellom landsdeler. Etter at reformen omgjorde øvrige riksveger til fylkesveger, dekkes nå begrepet av ''Europaveg'' og ''riksveg''. Begrepet stamveg blir likevel stadig brukt i betydningen "hovedfartsåre for vegtrafikk".
    etydningen "hovedfartsåre for vegtrafikk".)
  • Naturlig utvalg  + (Fremgangsrike varianter og deres avkom blir selektert på bekostning av mindre tilpasningsdyktige varianter.)
  • EØS  + (Full tittel: Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet = ''the European Economic Area'')
  • Fulleren  + (Fullerener kan bestå av 60, 70 eller flere karbonatomer. [[Buckminsterfulleren|Buckministerfulleren]] er et eksempel på et fulleren.)
  • Fødselsnummer (Datatilsynet)  + (Fødselsnummeret består av fødselsdato (6 siffer) og [[Personnummer|personnummer]] (5 siffer).)
  • GPRS  + (GPRS = General Packet Radio Service)
  • GPS  + (GPS = Global Positioning System)
  • Galakseskive  + (Galakseskiven utgjør den største strukturelle komponenten i [[Spiralgalakse |spiralgalakser]] og [[Linseformet galakse|linseformede galakser]].)
  • Genotype  + (Genotyper vil sammen med miljøet bestemme individets [[Fenotype|fenotype]].)
  • Harskning  + (Gir illeluktende stoffer)
  • Prokaryot celle  + (Gjelder bakterie- og arkeceller. Se [[Eukaryot celle|eukaryot celle]])
  • Eukaryot celle  + (Gjelder dyre- og planteceller. Se [[Prokaryot celle|prokaryot celle]])
  • Klimafølsomhet  + (Gjennomsnittstemperaturen på jorda vil stige ved ei fordobling av CO<sub>2</sub>-mengda sammenlikna med førindustriell tid.)
  • Gravitasjonslinseeffekt  + (Gravitasjonslinseeffekten gjør det mulig å se et [[Himmellegeme|himmellegeme]] som skjuler seg bak et annet, og den kan skape optiske fenomener, som forstørrelse av himmellegemer eller flere bilder av samme himmellegeme på himmelen.)
  • Grunnleggende domene  + (Grunnleggende domener er tid, tredimensjonalt rom, farge, tonehøyde osv.)
  • Spesiering  + (Grunnstoffet kan opptre både som forbindelser og som rent grunnstoff.)
  • Rangorden  + (Gruppa med høgast rang gjev stoffet hovudnamnet.)
  • HTML  + (HTML = Hypertext Markup Language)
  • Haploid celle  + (Haploide celler er et resultat av [[Meiose|meiose]]. Kjønnscellene hos menneskene er haploide.)
  • Lesebrett  + (Har ofte [[Elektronisk papir|elektronisk papir]] som skjermteknologi, men det finst òg lesebrett med andre typar skjermar.)
  • Klimakvotehandel  + (Hensikten med kvotehandel er å sette en øv
    Hensikten med kvotehandel er å sette en øvre grense for lovlige utslipp. Totalsummen blir så delt opp i [[Utslippskvote|utslippskvoter]] som fordeles mellom de partene som deltar i [[Kvotehandel|kvotehandelen]]. Partene må legge fram kvoter som tilsvarer utslippene deres. Dersom de har for få eller for mange kvoter i forhold til utslippene, kan de kjøpe eller selge kvoter på kvotemarkedet. I klimasammenheng omfatter kvotehandel særlig CO<sub>2</sub>, men også andre klimagasser.
    2</sub>, men også andre klimagasser.)
  • Herdeplast  + (Herdeplast tåler høyere temperatur enn [[termoplast|termoplast]] uten å mykne.)
  • Heteronormativitet  + (Heteronormative førestillingar impliserer ein binær [[Kjønnsmodell|kjønnsmodell]] der kvinner og menn er definerte i motsetnad til kvarandre, men der det samstundes er forventa at dei skal bli tiltrekte av kvarandre.)
  • Hovedseriestjerne  + (Hovedseriestjerner kalles også dvergstjern
    Hovedseriestjerner kalles også dvergstjerner fordi de er mindre enn kjempestjernene som disse stjernene utvikler seg til senere i livet. [[Brun dvergstjerne|Brune dvergstjerner]] og [[Hvit dvergstjerne|hvite dvergstjerner]] faller ikke innunder denne typen dvergstjerner.
    r ikke innunder denne typen dvergstjerner.)
  • Aktiv galakse  + (Hovedtypene er radiogalakser, [[Kvasar|kvasarer]], blasarer og Seyfert-galakser.)
  • Buckminsterfulleren  + (Hvert karbonatom er bundet til tre andre karbonatomer. Til sammen danner de 60 karbonatomene 12 ringer med fem karbonatomer i hver ring og 20 ringer med seks karbonatomer i hver ring. Jf. [[Fulleren|fulleren]].)
  • Mikrolinseeffekt  + (Hvis [[Himmellegeme|himmellegemet]] i forg
    Hvis [[Himmellegeme|himmellegemet]] i forgrunnen er en [[Stjerne|stjerne]] med en [[Ekstrasolar planet|eksoplanet]] rundt seg, vil [[Gravitasjonsfelt|gravitasjonsfeltet]] fra [[Planet|planeten]] påvirke det forsterkede lyset fra bakgrunnsstjernen på en bestemt måte som gjør at vi kan oppdage planeten.
    måte som gjør at vi kan oppdage planeten.)
  • Hydrosfære  + (Hydrosfæren omfatter alle verdenshavene, i
    Hydrosfæren omfatter alle verdenshavene, innsjøer, elver og grunnvann og er en av fem deler i [[Klimasystem|klimasystemet]] ([[Hydrosfære|hydrosfæren]], [[Atmosfære|atmosfæren]], [[Biosfære|biosfæren]], [[Kryosfære|kryosfæren]] og [[Landoverflate|landoverflaten]]).
    en]] og [[Landoverflate|landoverflaten]]).)
  • Hypernova  + (Hypernovaer gir opphav til [[Gammaglimt|gammaglimt]].)
  • Parallelt univers  + (Hypotetisk sett kan det finnes mange parallelle univers hvor hvert av dem kan ha sine egne fysiske lover og konstanter.)
  • Forkjørsrett  + (Høyreregelen kalles på engelsk ''priority to the right''. NB! Denne regelen gjelder ikke i alle land.)
  • Høyt skiftesignal  + (Høyt skiftesignal skal merkes med signal 101 ”Identifikasjonsskilt” for å vise hvilket hovedsignal det tilhører eller hvilket område det gjelder for.)
  • Høytrykksblokkering  + (Høytrykksblokkeringer kan leve i flere dager eller uker og kan føre til lengre perioder med samme vær.)
  • Plan- og bygningsmyndighetene  + (I Norge omfatter plan- og bygningsmyndighetene [[Miljødepartementet]], [[Kommunal- og regionaldepartementet]], [[Direktoratet for byggkvalitet]], [[Statens vegvesen]], [[fylkesmann]], [[fylkeskommune]] og [[kommune]].)
  • Gasskjempe  + (I [[Solsystemet|solsystemet]] er Jupiter o
    I [[Solsystemet|solsystemet]] er Jupiter og Saturn gasskjemper. Noen ganger brukes gasskjempe som synonym for [[Gassplanet|gassplanet]]. Den andre typen gassplanet er [[Iskjempe|iskjemper]]. Begge typer gassplaneter betegnes som kjemper fordi de er betydelig større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].
    større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].)
  • Iskjempe  + (I [[Solsystemet|solsystemet]] er Uranus og
    I [[Solsystemet|solsystemet]] er Uranus og Neptun iskjemper. Selv om de inneholder stoffer som fryser ved forholdsvis høy temperatur, er ikke stoffene nødvendigvis i frosset form på planetene. Den andre typen [[Gassplanet|gassplanet]] er [[Gasskjempe|gasskjemper]]. Begge typer gassplaneter betegnes som kjemper fordi de er betydelig større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].
    større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].)
  • Maskeringsmiddel  + (I analytisk kjemi brukes maskeringsmiddel for å unngå [[Interferent|interferenter]]. I dopinganalyser brukes termen om stoffer som skjuler at det har foregått doping.)
  • Bevis for fullført trafikalt grunnkurs  + (I andre land kreves ikke nødvendigvis kurs for å få dette dokumentet (licence/permit) som gir rett til å øvelseskjøre)
  • Klima  + (I bredere forstand er klima tilstanden til [[Klimasystem|klimasystemet]].)
  • Kjønnsforskjell  + (I daglegspråket blir termen nytta generelt om alle slags skilnader mellom kjønna.)
  • Asfalt  + (I dagligtale refererer asfalt (''asphalt'') som regel til [[asfaltbetong]] (''asphalt concrete'').)
  • Nukleofil acylsubstitusjon  + (I denne typen reaksjoner erstatter nukleofilen den utgående gruppen på acylforbindelsen.)
  • P-blokk  + (I elektronkonfigurasjonen går de siste elektronet i et p-orbital/p-underskall. Se også [[orbital|orbital]].)
  • S-blokk  + (I elektronkonfigurasjonen går det siste elektronet i et s-orbital/s-underskall. Se også [[orbital|orbital]].)
  • Apertur  + (I en [[Reflektor|reflektor]] er komponenten hovedspeilet, i [[Refraktor|refraktoren]] er det en linse, og i et [[Radioteleskop|radioteleskop]] er det antennen.)
  • Bærbar datamaskin  + (I en bærbar datamaskin er det vanligste yt
    I en bærbar datamaskin er det vanligste ytre utstyret for en stasjonær datamaskin – dvs. skjerm, tastatur, pekeenhet – samlet i en enkelt enhet som oftest har batteri. Notebook og laptop brukes om hverandre på engelsk, og det er ikke naturlig å skille mellom disse to termene på norsk. De tidligste bærbare datamaskinene ble kalt portable computer på engelsk. Dette er en term som er lite i bruk i dag, og portable computers var også noe større enn det vi nå betrakter som bærbare datamaskiner.
    vi nå betrakter som bærbare datamaskiner.)
  • Oksidasjon  + (I en oksidasjon kan også oksygen opptas eller hydrogen avgis.)
  • Komplement  + (I generativ lingvistikk brukes helst ''komplement''.)
  • Grunningslinje  + (I grunningslinjen går isen fra å være bunnfast til å være flytende.)
  • Potensiell energi  + (I kjemi er potensiell energi f.eks. knyttet til atomenes posisjoner i forhold til hverandre i molekyler)
  • Arbeid  + (I kjemien forholder vi oss til arbeid som utføres pga. volum- og trykkendringer (ekspanderende gasser) og elektrisk arbeid (f.eks. batteri, elektrolyse))
  • Mikroskopisk egenskap  + (I kjemien gjeld det ofte på atomært og molekylært nivå, kalla atomære og molekylære eigenskapar.)
  • Gravitasjon  + (I klassisk fysikk beskrives gravitasjon som en kraft, mens innen relativitetsteorien beskrives gravitasjon som en [[Krumning av tidrom|krumning av tidrommet]].)
  • Kobling  + (I kognitiv grammatikk benyttes ofte begrepet [[Korrespondanse|korrespondanse]] om en lignende relasjon.)
  • Likevektskonstant  + (I løysningar er likevektskonstanten høvet
    I løysningar er likevektskonstanten høvet mellom produktet av likevektskonsentrasjonane av produkta og produktet av likevektkonsentrasjonene av reaktantane. Alle konsentrasjonane vert opphøgde i ein potens tilsvarande koeffisienten i reaksjonslikninga. For reaksjonar med gassar vert partialtrykk nytta i staden for konsentrasjon.
    ialtrykk nytta i staden for konsentrasjon.)
  • Korrespondanse  + (I metaforteori vert ofte omgrepet [[Kobling|kopling]] nytta om ein liknande relasjon.)
  • Ekstratropisk syklon  + (I motsetning til [[Tropisk syklon|tropiske sykloner]] kjennetegnes ekstratropiske sykloner av [[front|fronter]].)
  • Kjerne (solfysikk)  + (I sola og andre stjerner er kjernen område
    I sola og andre stjerner er kjernen området der energi blir produsert gjennom fusjon av hydrogen. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: kjerne, [[strålingssone |strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
    gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
  • Planetarisk ringsystem  + (I solsystemet vårt er [[Gassplanet|gassplanetene]] Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun omgitt av ringer.)
  • Frase  + (I tradisjonell grammatikk brukes termen om
    I tradisjonell grammatikk brukes termen om enheter som er mindre enn setninger; i generativ grammatikk analyseres setninger som en type fraser (CP/TP). I generativ grammatikk (etter X'-skjemaet): en maksimal kategori (XP) eller en mellomliggende kategori (X') (Åfarli og Eide, 2003).
    ende kategori (X') (Åfarli og Eide, 2003).)
  • Troposfære  + (I troposfæren finner skyer og prosesser som forbindes med vær, sted.)
  • IEEE  + (IEEE = Institute of Electrical and Electronics Engineers)
  • ISDN  + (ISDN = Integrated Services Digital Network)
  • ISO  + (ISO = International Organization for Standardization. Hovedsete i Sveits, Geneve. ISO utarbeider standarder for en rekke fagområder, ikke bare IKT.)
  • IT-pressen  + (IT- eller datapressen omfatter aviser, blader, tidsskrift og nettpublikasjoner)
  • IT-ansvarlig  + (IT-ansvarlig kan også være ansvarlig for opplæring og brukerstøtte for det utstyret han/hun er ansvarlig for.)
  • Addisjonsreaksjon  + (IUPAC Gold Book-referanse: http://goldbook.iupac.org/A00133.html)
  • Addisjonspolymer  + (IUPAC Gold Book-referanse: http://goldbook.iupac.org/C00950.html)
  • Spesifisitet  + (Ifølge IUPAC bør dette begrepet unngås i kjemien. Bruk heller [[Selektivitet|selektivitet]]. I statististikk angir spesifisitet risikoen for falske positive.)
  • Fotgjenger  + (Ifølge norske trafikkregler regnes man som fotgjenger også når man går på ski eller rulleski, fører rullestol eller sparkstøtting, aker kjelke, leier sykkel eller moped, triller barnevogn eller bruker lekekjøretøy.)
  • Digitalt papir  + (Ikkje det same som [[Elektronisk papir|elektronisk papir]].)
  • Telerestriksjoner  + (In Scandinavia, axle load restrictions are applied in some places during the thawing period.)
  • Infrastrukturforvalter  + (Infrastrukturforvalters oppgaver på et nett eller en del av et nett kan tildeles forskjellige organer eller foretak. På det nasjonale jernbanenettet er det Jernbaneverket som er infrastrukturforvalter.)
  • Resonnansstruktur  + (Ingen av enkeltstrukturene er en god representasjon av den virkelige strukturen, som ligger nærmere et gjennomsnitt av de enkelte strukturene.)
  • Standardbrev  + (Innen IKT brukes begrepet gjerne om brev som henter faste formuleringer fra et "bibliotek" og setter disse sammen for bestemte grupper mottakere. Termen kan også brukes generelt.)
  • Akkumulasjon  + (Innen glasiologien brukes ''akkumulasjon'' om økning i ismasse på isbreer og andre is- eller snødekte områder. Jf. [[Ablasjon|ablasjon]].)
  • Formålsbestemthet  + (Innsamla personopplysingar kan ein ikkje nytte seinare til andre føremål.)
  • Instrument  + (Instrument er ei semantisk rolle.)
  • Internasjonalisering  + (Internasjonalisering er synonymt med termen globalisering. Globalisering blir mindre og mindre brukt i språkteknologisk sammenheng.)
  • Felles gjennomføring (under Kyoto-avtalen)  + (Investorer kan i denne sammenhengen være myndigheter eller selskaper.)
  • Irregulær galakse  + (Irregulære galakser har en form som gjør at de ikke kan kategoriseres som [[Elliptisk galakse|elliptiske galakser]], [[Spiralgalakse|spiralgalakser]], eller [[Linseformet galakse|linseformede galakser]].)
  • Jernbaneverket  + (JBV ble opprettet i 1996 da den tidligere forvaltningsbedriften Norges Statsbaner (NSB) ble omorganisert. JBV ble avviklet 31. desember 2016 og oppgavene overført til Jernbanedirektoratet og Bane NOR.)
  • Sekundærdeltaker  + (Jamfør [[Primærdeltaker|primærdeltaker]].)
  • Jetstrøm  + (Jetstrømmer kan være sesongavhengige, glob
    Jetstrømmer kan være sesongavhengige, globale eller regionale og finne sted ved ulike vertikale nivåer i atmosfæren, men begrepet brukes ofte spesifikt om den [[Subtropisk jetstrøm|subtropiske jetstrømmen]] eller den [[Polar jetstrøm|polare jetstrømmen]] som begge finner sted i øvre del av troposfæren, mellom 5–15 km over havnivå
    troposfæren, mellom 5–15 km over havnivå)
  • Ekvatorialbinding  + (Jf. [[Aksialbinding|aksialbinding]].)
  • Amfoterisme  + (Jf. [[Amfoterisk forbindelse|amfoterisk forbindelse]].)
  • Amfoterisk forbindelse  + (Jf. [[Amfoterisme|amfoterisme]].)
  • Aromatisk forbindelse  + (Jf. [[Aromatisitet|aromatisitet]].)
  • Brønstedsyre  + (Jf. [[Brønstedbase|brønstedbase]].)
  • Brønstedbase  + (Jf. [[Brønstedsyre|brønstedsyre]].)
  • Hydrogencyanid  + (Jf. [[Cyanid|cyanid]].)
  • Eksitasjon  + (Jf. [[Eksitasjonsenergi|eksitasjonsenergi]].)
  • Eksitasjonsenergi  + (Jf. [[Eksitasjon|eksitasjon]].)
  • Aksialbinding  + (Jf. [[Ekvatorialbinding|ekvatorialbinding]].)
  • Hydrofob  + (Jf. [[Hydrofil|hydrofil]]. Se også [[Lipofil|lipofil]] og [[Lipofob|lipofob]].)
  • Hydrofil  + (Jf. [[Hydrofob|hydrofob]]. Se også [[Lipofil|lipofil]] og [[Lipofob|lipofob]].)
  • Ionestyrke  + (Jf. [[Ion|ion]].)
  • Akiral  + (Jf. [[Kiral|kiral]] og [[Akiralt molekyl|akiralt molekyl]].)
  • Lipofob  + (Jf. [[Lipofil|lipofil]]. Se også [[Hydrofil|hydrofil]] og [[Hydrofob|hydrofob]]. ''Lipo''- stammer fra gresk ''lipos'' 'fett'.)
  • Lipofil  + (Jf. [[Lipofob|lipofob]]. Se også [[Hydrofil|hydrofil]] og [[Hydrofob|hydrofob]]. ''Lipo''- stammer fra gresk ''lipos'' 'fett'.)
  • Aprotisk løsemiddel  + (Jf. [[Protisk løsemiddel|protisk løsemiddel]].)
  • Realisering  + (Jf. [[Realiseringspunkt|realiseringspunkt]])
  • Realiseringspunkt  + (Jf. [[Realisering|realisering]].)
  • Strålingspådriv fra skyer  + (Jf. [[Strålingspådriv|strålingspådriv]])
  • Laktam  + (Jf. [[Syklisk forbindelse|syklisk forbindelse]])
  • Lakton  + (Jf. [[Syklisk forbindelse|syklisk forbindelse]])
  • Uttalested  + (Jf. [[Uttalemåte|uttalemåte]].)
  • Uttalemåte  + (Jf. [[Uttalested|uttalestad]].)
  • Størrelsesklasse  + (Jo mer lyssterkt et himmellegeme er, desto lavere tallverdi har størrelsesklassen. Det skilles mellom [[Absolutt størrelsesklasse|absolutt størrelsesklasse]] og [[Tilsynelatende størrelsesklasse|tilsynelatende størrelsesklasse]].)
  • Albedo  + (Jordoverflatens albedo varierer mye. Hav o
    Jordoverflatens albedo varierer mye. Hav og vegetasjon over land har lav albedo, mens snødekte flater har høy albedo. Planetarisk albedo for jordkloden varierer med skydekke, dekke av snø og is og graden av vegetasjon over land. Albedo er ofte gitt i prosent.
    over land. Albedo er ofte gitt i prosent.)
  • Stilledisk  + (Kalles også Flash-RAM eller fastminne)
  • Kodon  + (Kalles også basetriplett eller triplett.)
  • Tavle-pc  + (Kan også ha fysisk tastatur og er ofte utstyrt med skjerm som kan snus og legges oppå tastaturet. iPad og HP Slate er eksempler på varianter av tavle-pc, men kalles i dagligtalen for ''nettbrett''.)
  • Nominativ/akkusativ argumentgruppering  + (Kasusen på subjektet til et intransitivt verb og subjektet til et transitivt verb kalles typisk nominativ, mens kasusen på objektet til et transitivt verb kalles akkusativ.)
  • Ergativ/absolutiv argumentgruppering  + (Kasusen på subjektet til et intransitivt verb og objektet til et transitivt verb kalles typisk absolutiv, mens kasusen på subjektet til et transitivt verb kalles ergativ.)
  • Androgyni  + (Kategorien har vært viktig for å tenke kri
    Kategorien har vært viktig for å tenke kritisk om kjønn i flere tusen år, og termen er i seg selv en kombinasjon av de greske termene for mann og kvinne, ‘anér’ og ‘gyné’. I nyere tid har kategorien særlig vært produktiv innenfor andrebølgefeminismen, men også innenfor feminismer som ønsker å se hankjønn og hunkjønn som separate spektrum som kan kombineres i en uendelig rekke uavhengige konstellasjoner. ‘Androgyn’ kan beskrive intersex-personer (som har både mannlige og kvinnelige reproduktive organer), eller personer som kombinerer maskuline og feminine handlingsmønstre og egenskaper.
    g feminine handlingsmønstre og egenskaper.)
  • Halon  + (Kjemisk formel for halon er CBrF<sub>3</sub>.)
  • Acetyl  + (Kjemisk struktur (O er bundet med en dobbeltbinding til C).)
  • Elementærreaksjon  + (Kjemiske reaksjoner består vanligvis av mange elementærtrinn. Summen av disse beskrives i den totale reaksjonsligningen.)
  • Atomkjerne  + (Kjernen er samansett av [[proton|proton]] og [[nøytron|nøytron]].)
  • Kjønnsnorm  + (Kjønnsnormer kan være begrunnet i ulike sosiale, kulturelle eller religiøse systemer. Se også [[Kjønnsrolle|‘kjønnsrolle’]].)
  • Bremselengde  + (Kjøretøyforskriften bruker "stopplengde" om dette begrepet ifbm kjøretøyets tekniske egenskaper men definisjonen samsvarer bedre med begrepet "bremselengde" innenfor føreropplæring.)
  • Klimaframskriving  + (Klimaframskrivninger er stort sett basert på [[Klimamodell|klimamodeller]] og blir ofte brukt videre som råmateriale for å konstruere [[Klimascenario|klimascenarioer]].)
  • Sårbarhet for klimaendring  + (Klimarisiko beregnes ut fra sårbarhet for klimaendring, eksponering og graden av fare.)
  • Kode  + (Kode kan ha mange betydninger og brukes også på mange andre områder)
  • Komet  + (Kometer kommer fra den ytre delen av [[Solsystemet|solsystemet]]. Vi skiller mellom [[Kortperiodisk komet|kortperiodiske kometer]] og [[Langperiodisk komet|langperiodiske kometer]].)
  • Kometkjerne  + (Kometkjernen kan være omgitt av en [[Koma|koma]].)
  • Komplementaritet  + (Komplementaritet kjem gjerne til uttrykk i
    Komplementaritet kjem gjerne til uttrykk i ulike former for likeverdstenking om kjønn. I ein komplementær [[Kjønnsmodell|kjønnsmodell]] er ikkje kjønna – eller rollene som er knytte til dei – nødvendigvis rangerte, men slike system kan danne utgangspunkt for eller implisere makthierarki. Sjå òg [[Likeverd|‘likeverd’]] og [[Kjønnsrolle|‘kjønnsrolle’]].
    everd’]] og [[Kjønnsrolle|‘kjønnsrolle’]].)
  • Konveksjonssone  + (Konveksjonssonen er det tredje innerste om
    Konveksjonssonen er det tredje innerste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], konveksjonssone, [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
    gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
  • Korona  + (Koronaen er det ytterste laget i solas str
    Koronaen er det ytterste laget i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], korona.
    , [[overgangssone|overgangssone]], korona.)
  • Korpus  + (Korpus kan være samlet inn og annotert til generelle eller spesifikke formål. Et korpus kan brukes til å trene språkteknologiske løsninger som f.eks. talegjenkjennere og tekst-til-tale-systemer.)
  • Profilering  + (Kortform av personprofilering.)
  • Kosmisk stråling  + (Kosmisk stråling kommer fra sola eller fra et ukjent sted utenfor solsystemet.)
  • Kosmisk tomrom  + (Kosmiske tomrom er omgitt av [[Galaksefilament|galaksefilamenter]].)
  • Kromosfære  + (Kromosfæren er det tredje ytterste området
    Kromosfæren er det tredje ytterste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], kromosfære, [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
    gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
  • Kryosfære  + (Kryosfæren er en av de fem delene som omfatter klimasystemet sammen med [[Atmosfære|atmosfæren]], [[Biosfære|biosfæren]], [[Hydrosfære|hydrosfæren]] og [[Landoverflate|landoverflaten]].)
  • Maskulinitet  + (Kva for eigenskapar og handlingsmønster so
    Kva for eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som maskuline i ei gitt kulturell og historisk kontekst, blir avgrensa i forhold til dei eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som feminine. I maskulinitetsforskinga blir termen ofte brukt i fleirtal, dvs. at ein insisterer på å lage analytiske skilje mellom ulike typar maskulinitet som er i funksjon samtidig – i ulike samfunn eller innanfor eitt og same samfunn. Sjå òg [[Femininitet|‘femininitet’]].
    unn. Sjå òg [[Femininitet|‘femininitet’]].)
  • Femininitet  + (Kva for eigenskapar og handlingsmønster so
    Kva for eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som feminine i ei gitt kulturell og historisk kontekst, blir avgrensa i forhold til dei eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som maskuline. Nokre feministiske tenkjarar er skeptiske til å teoretisere «det feminine» fordi tradisjonelle førestillingar om femininitet kan vere delvise produkt av undertrykking. Sjå òg [[Maskulinitet|‘maskulinitet’]].
    g. Sjå òg [[Maskulinitet|‘maskulinitet’]].)
  • Elbilkontakt (type 2-kontakt)  + (Lading med elbilkontakt kalles normallading (lademodus 3/engelsk: Mode 3))
  • Ladningsbalanse (1)  + (Ladningen er uforandret under en kjemisk reaksjon. Se også [[Ladningsbalanse (2)|ladningsbalanse (2)]].)
  • Gammaglimt  + (Langvarige gammaglimt blir sannsynligvis s
    Langvarige gammaglimt blir sannsynligvis sendt ut av [[Supernova|supernovaer]] hvor en massiv [[Stjerne|stjerne]] kollapser til å bli en [[Nøytronstjerne|nøytronstjerne]] eller et [[Svart hull|svart hull]]. Kortvarige gammaglimt ser ut til å stamme fra sammenslåingen av to nøytronstjerner.
    fra sammenslåingen av to nøytronstjerner.)
  • Basekonstant  + (Likevektsuttrykket er [HB][OH–]/[B–] = Kb)
  • Logg  + (Loggen kan være lagret på en fil eller skrives direkte til skjermen. Logg brukes også på andre fagområder.)
  • Lokasjon  + (Lokasjon er ei semantisk rolle.)
  • Ideell gasslov  + (Lova er PV=nRT. R er [[gasskonstant|gasskonstanten]].)
  • Antisyklon  + (Luftmassen roterer i retning med klokken på den nordlige halvkule og mot klokken på den sørlige halvkule. I midten av antisyklonen er det tørr luft som synker mot bakken. Termene [[Høytrykk|"høytrykk"]] og "antisyklon" brukes ofte om hverandre.)
  • Syklon  + (Luftmassen roterer mot klokken på nordlige halvkule og med klokken på sørlige halvkule.Termene [[Lavtrykk|lavtrykk]] og syklon brukes ofte om hverandre.)
  • Luftmasse  + (Luftmassens ensartede egenskaper blir dannet gjennom kontakt med et ensartet underlag, for eksempel fuktig, varmt hav eller kald, tørr landoverflate.)
  • Talegjenkjenning  + (Lyden av tale mottas av datamaskinen som analoge bølger som så blir analysert og brukt til å identifisere lydenheter (fonemer) som utgjør ord. Statistiske modeller av fonemer og ord blir brukt til å gjenkjenne diskrete eller kontinuerlige taledata.)
  • Tilsynelatende størrelsesklasse  + (Lysstyrken bestemmes av hvor mye energi vi mottar i form av lys per arealenhet per sekund. Den tilsynelatende størrelsesklassen er avhengig av himmellegemets [[Luminositet|luminositet]] og dets avstand fra jorda.)
  • Ionisk forbindelse  + (Man skiller ofte mellom ioniske og [[molekylær forbindelse|molekylære forbindelser]].)
  • Molekylær forbindelse  + (Man skiller ofte mellom molekylære og [[ionisk forbindelse|ioniske forbindelser]].)
  • Mellomistid  + (Mellomistidene er ofte definert som de tidsepokene der havnivået var lik dagens havnivå. Overgangen til den siste istiden fant sted for omtrent 129 000–116 000 år siden.)
  • Menneskeskapt klimapådriv  + (Menneskeskapt klimapådriv kan for eksempel være økt CO<sub>2</sub> eller partikkelutstlipp eller endringer i arealbruk.)
  • Setning (Lingvistikk)  + (Mer presise definisjoner vil avhenge av språk og teoretiske grunnforutsetninger. På norsk inneholder en setning gjerne et finitt verb.)
  • Vegskulder  + (Merk at de engelske uttrykkene (shoulder og verge) ofte defineres annerledes enn på norsk, for eksempel ved å inkludere området umiddelbart "utenfor vegen")
  • Annotere  + (Merkingen kan være på ulike nivå. Det kan
    Merkingen kan være på ulike nivå. Det kan være et dokument, en setning eller et ord. Formålet er at komponenten som merkes seinere kan forstås og reproduseres av en gitt programvare. Det finnes verktøy som kan merke tekst og tale automatisk for på den måten tilrettelegge språkressurser for språkteknologisk bruk i applikasjoner eller i lingvistisk forskning.
    plikasjoner eller i lingvistisk forskning.)
  • Ionebinding  + (Merknad: I en ionisk forbindelse er elektr
    Merknad: I en ionisk forbindelse er elektroner fullstendig overført fra et atom til et annet slik at vi får ioner med motsatt ladning. Motstykket til dette er den [[Kovalent binding|kovalent binding]] der bindingselektronene deles mellom atomene. I tillegg finnes også [[Metallbinding|metallbinding]].
    nnes også [[Metallbinding|metallbinding]].)
  • Mesosfære  + (Mesosfæren som ligger over [[Stratosfære|stratosfæren]] og under [[Termosfære|termosfæren]]. Temperaturen faller med høyden i mesosfæren.)
  • Meteorsverm  + (Meteorsvermer opptrer på samme tid hvert år når jorda passerer gjennom en strøm av [[Meteoroide|meteoroider]] på faste punkter i jordas baneomløp rundt sola.)
  • Wizard of Oz-testing  + (Metoden er brukt i evalueringsprosesser, spesielt for å verifisere effektiviteten av dialogbaserte systemer. Det er avgjørende at brukeren av testen ikke er oppmerksom på erstatningen.)
  • Genredigering  + (Metoden kan også brukes til å fjerne eller legge til genetisk materiale på bestemte steder i DNA-et. Den mest kjente metoden kalles [[CRISPR-metoden|CRISPR-metoden]].)
  • Toluen  + (Metylbenzen er det systematiske navnet på dette hydrokarbonet.)
  • Ultrabærbar datamaskin  + (Mindre enn en bærbar datamaskin, større enn en håndholdt datamaskin.)
  • Bit  + (Minste lagringsenhet i en datamaskin. Kortform av 'binary digit')
  • Moderlut  + (Moderlut må ikke nødvendigvis være [[Basisk løsning|basisk]].)
  • Horisontal konvergens  + (Motsatt av [[Horisontal divergens|horisontal divergens]].)
  • Horisontal divergens  + (Motsatt av [[Horisontal konvergens|horisontal konvergens]].)
  • Mottaker (lingvistikk)  + (Mottaker er ei semantisk rolle.)
  • Multipotent stamcelle  + (Multipotente stamceller finnes i individer etter fødselen.)
  • Myntapparat  + (Myntapparater til andre formål oversettes ulikt avhengig av konteksten.)
  • Adsorbere  + (Må ikke forveksles med [[Absorbere|absorbere]]: trekke inn, suge opp stoff eller energi IUPAC Gold Book: http://goldbook.iupac.org/A00152.html:)
  • Adsorbsjon  + (Må ikke forveksles med [[Absorpsjon|absorpsjon]].)
  • Absorbere  + (Må ikke forveksles med [[Adsorbere|adsorbere]].)
  • Absorpsjon  + (Må ikke forveksles med [[Adsorbsjon|adsorbsjon]])
  • Forestillingsskjema  + (Må ikkje forvekslast med "skjema".)
  • Tusenårsmålene  + (Målene ble vedtatt på FNs tusenårsmøte i år 2000 sammen med en handlingsplan for å nå målene. I 2015 ble tusenårsmålene erstattet av 17 bærekraftsmål for år 2030.)
  • Granul  + (Mønsteret av granuler på solas overflate kalles [[granulasjon|granulasjon]].)
  • Vogntog  + (NB! ''Trailer'' brukes uformelt på norsk om vogntog, mens ''trailer'' på engelsk refererer kun til tilhengeren.)
  • Moped  + (NB! Definisjonen av ''moped'' (engelsk) varierer fra land til land fordi kjøretøy klassifiseres forskjellig.)
  • Motorsykkel  + (NB! Definisjonen av ''motorcycle'' varierer fra land til land fordi kjøretøy klassifiseres forskjellig.)
  • Virkedag  + (NB! Ferieloven definerer også lørdager som virkedager. I en kontekst der frister eller saksbehandlingstid oppgis i virkedager, holdes likevel lørdager utenfor.)
  • Påregistrere  + (NB! Ikke det samme som '''omregistrere''', se [[omregistrering]].)
  • Konsulent  + (NB! Når det gjelder '''administrative stillingsbetegnelser''', gjelder egne oversettelser, og begrepene "konsulent" og "rådgiver" er da '''ikke''' synonyme. Stillingsbetegnelsen "konsulent" i Statens vegvesen oversettes med ''executive officer''.)
  • Passeringslomme  + (NB! Retningsangivelsene i definisjonen blir omvendt i land med venstrekjøring.)
  • Forsvarlig  + (NB! Se også [[forsvarlig stand]].)
  • Trafikkgebyr  + (NB! Skillet mellom "gebyr" og "bot" er ikke identisk med skillet mellom ''fee'' og ''fine''. ''Fee'' brukes sjelden ifbm straffereaksjon.)
  • Azid  + (NaN<sub>3</sub> og PhN<sub>3</sub> er eksempler på azider.)
  • Naturgode  + (Naturgoder kan være blant annet produkter fra naturen (som mat), prosesser i naturen (som fotosyntese) eller forhold i naturen (f.eks. gode dyrkingsforhold eller det at naturen gir mennesker mulighet for utfoldelse, estetiske opplevelser osv.))
  • Naturlig klimapådriv  + (Naturlig klimapådriv kan for eksempel være vulkanutbrudd eller endringer i solens innstråling på jorden på grunn av variasjoner i jordens rotasjonsakse og bane rundt solen.)
  • Termokarst  + (Nedbrytingen resulterer i utslipp av organisk karbon.)
  • Nekrose  + (Nekrose skadar vevet som følgje av lekkasje av celleinnhaldet, til skilnad frå [[programmert celledød|apoptose]].)
  • Neogen  + (Neogen dekker tiden fra 20,45–2,58 millioner år før nå. Den neogene perioden deles inn i miocen og [[Pliocen|pliocen]], der [[Pliocen|pliocen]] er fra 5,333–2,58 millioner år før nåtid.)
  • Himmellegeme  + (Noen eksempler er [[Planet|planeter]], [[Måne|måner]], [[Stjerne|stjerner]] og [[Galakse|galakser]]. Se også [[Kunstig himmellegeme|kunstig himmellegeme]].)
  • Organisk forbindelse  + (Noen få karbonholdige forbindelser er klassifisert som uorganiske: karbider, karbonater og cyanider)
  • Pipette  + (Nokre pipettar er graderte eller nøyaktig kalibrerte, medan til dømes dråpeteljarar vert nytta til å levere omtrentleg volum.)
  • Podkast  + (Norsk term kan skrivast med enkel eller dobbel d, og ordet er hankjønn. ''Poddkast'' er nemninga på sjølve fila som blir lasta ned, mens [[Podkasting|poddkasting]] gjeld sjølve distribusjonen av slike filer.)
  • Nukleotid  + (Nukleotider er dei grunnleggjande einingane i polynukleotidar slik som [[DNA|DNA]] og [[RNA|RNA]].)
  • Analytisk konsentrasjon  + (Når et stoff løses i et løsemiddel, kan de
    Når et stoff løses i et løsemiddel, kan det reagere (f.eks. en syre protolyserer) eller spaltes (et salt spaltes til sine ioner). Hvis dette skjer, vil de faktiske molare konsentrasjonene være forskjellige fra den analytiske konsentrasjonen. Den analytiske konsentrasjonen kan ses på som startkonsentrasjonen av stoffet som skal løses.
    konsentrasjonen av stoffet som skal løses.)
  • Den grønne utviklingsmekanismen  + (Når investorer eller myndigheter finansier
    Når investorer eller myndigheter finansierer et utlippsreduserende tiltak, mottar de klimakvoter, kalt CER (certified emission reduction), som kan benyttes i et kvotesystem. Hensikten med den grønne utviklingsmekanismen er at utviklingsland kan få økonomisk hjelp til bærekraftig utvikling, mens industriland kan nå sine utslippsmål på en kostnadseffektiv måte.
    e utslippsmål på en kostnadseffektiv måte.)
  • Solformørkelse  + (Når sola dekkes helt, kalles det en total solformørkelse. Når sola er delvis tildekket, kalles det en partiell solformørkelse. En solformørkelse er strengt tatt ikke en [[Formørkelse|formørkelse]].)
  • OEM  + (OEM = Original Equipment Manufacturer)
  • Objekt  + (Objekt er typisk nominalfrasar.)
  • Interferometri  + (Observasjonene fra de ulike teleskopene settes sammen ved bruk av [[Apertursyntese|apertursyntese]]. Interferometri har en videre betydning innen fysikken.)
  • Observasjonsskarphet  + (Observasjonsskarpheten påvirker bildekvali
    Observasjonsskarpheten påvirker bildekvaliteten ved astronomiske observasjoner. Ved lite turbulens i atmosfæren beskrives observasjonsskarpheten som god. Ved mye turbulens beskrives den som dårlig. [[Adaptiv optikk|Adaptiv optikk]] er en metode for å minske effekten av turbulens på observasjoner.
    ke effekten av turbulens på observasjoner.)
  • Fellingsreaksjon  + (Ofte vil løsningene være saltløsninger som reagerer og danner et tungtløselig salt.)
  • Adledd  + (Omfatter både argumenter og adjunkter.)
  • Begrep  + (Omgrepa kan dekkje reelle og fiktive fenomen.)
  • Begrepsmetafor  + (Omgrepsmetafor er både prosessen og resultatet av prosessen. "Metafor" er kortform både for "metaforisk uttrykk" og "omgrepsmetafor".)
  • Begrepsmetonymi  + (Omgrepsmetonymi er både prosessen og resultatet av prosessen. "Metonymi" er kortform både for "metonymisk uttrykk" ("metonym") og "omgrepsmetonymi".)
 (Omtales også som Privacy Enhancing Technologies)
  • Personvernfremmende teknologi  + (Omtales også som Privacy Enhancing Technologies.)
  • Hypsometri  + (Omvendt av [[Batymetri|batymetri]].)
  • Batymetri  + (Omvendt av [[Hypsometri|hypsometri]].)
  • Opplever  + (Opplever er ei semantisk rolle.)
  • Stormbane  + (Opprinnelig en term som refererer til banen til individuelle lavtrykk)
  • Diagram  + (Ordet graf er også brukt)
  • Strømforsyning  + (Ordet kan også brukes i generell betydning)
  • Ormehull  + (Ormehull kan fungere som en tunnel mellom to ulike steder i [[Universet|universet]], to ulike [[Parallelt univers|parallelle univers]] eller to ulike tidspunkter, men det er ukjent om ormehull faktisk eksisterer.)
  • Dansgaard-Oeschger-hendelse  + (Overgangen er karakterisert i iskjerner fra Grønland i tillegg til paleoklimatiske arkiv fra nærliggende lokaliteter i Nord-Atlanteren.)
  • Overgangssone  + (Overgangssonen er det nest ytterste laget
    Overgangssonen er det nest ytterste laget i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], overgangssone, [[korona|korona]].
    sfære]], overgangssone, [[korona|korona]].)
  • Oversetning  + (Oversetningen kan enten være en helsetning eller en leddsetning.)
  • PC  + (PC = Personal Computer)
  • POST  + (PC-ens tilstand vises med lydsignaler og/eller meldinger på skjermen. POST = Power-On Self-Test)
  • Paradigme  + (Paradigmet til norske substantiv har fire morfosyntaktiske ord: ubunde eintal, bunde eintal, ubunde fleirtal, bunde fleirtal, t.d. hest-hesten-hestar-hestane.)
  • Klimaendring  + (Parametere i klimasystemet kan være temperatur, nedbørsmengde, nedbørintensitet eller havnivå. Eksempel: Den årlige gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt over mange tiår.)
  • Patiens  + (Patiens er ei semantisk rolle.)
  • Yngre dryas  + (Perioden er en kort tid med avbrudd i oppvarming og smelting av isbreer etter [[Siste istids maksimum|siste istids maksimum]] med et kaldt klima med fremvekst av isbreer. Perioden har fått navnet sitt etter planten Dryas octopetala (reinrose).)
  • Personvernombud  + (Personen har som oppgåve å hjelpe den behandlingsansvarlege i å følgje personopplysingslova med forskrift.)
  • Allmenn ferdsel  + (Plan- og bygningslovens § 30-5: "Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg må ikke plasseres slik at de hindrer '''allmenn ferdsel''' eller friluftsliv, eller på annen måte fører til vesentlig ulempe for omgivelsene.")
  • Planetarisk tåke  + (Planetariske tåker har ikke med [[Planet|planeter]] å gjøre. Navnet skyldes en historisk misforståelse.)
  • Pleistocen  + (Pleistocen begynte for 2,59 millioner år siden og varte til starten av perioden [[Holosen|holosen]]  (11 650 år siden).)
  • Pliocen  + (Pliocen varte fra 5,33 millioner til 2,59 millioner år siden og ble etterfulgt av epoken [[Pleistocen|pleistocen]].)
  • Pluripotent stamcelle  + (Plurpotente stamceller finnes i embryo fem dager etter befruktning.)
  • Polyamid  + (Polyamid kan også forståast som eit makromolekyl med repeterande einingar bundne saman av amidbindingar.)
  • Rekombinasjonsepoke  + (Prefikset «re» er misvisende fordi dette v
    Prefikset «re» er misvisende fordi dette var første gang i universets historie at elektrisk nøytrale [[Atom|atomer]] ble dannet. [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Varige konstruksjoner  + (Programmets hovedmål er å legge til rette
    Programmets hovedmål er å legge til rette for at riktige materialer og produkter benyttes på riktig måte i Statens vegvesen sine konstruksjoner. Formålet er å oppnå ønsket kvalitet, forutsigbart vedlikehold og definert levetid for ulike konstruksjonsløsninger, i første rekke for bruer og tunneler.
    ger, i første rekke for bruer og tunneler.)
  • Maskinstøttet språklæring  + (Programvare for maskinstøttet språklæring kan være enveis (ordliste med forklaringer), dialogbasert (brukeren svarer gjennom valg) eller interaktiv (lese, lytte og svare muntlig) og ha bare tekst eller både tekst og lyd.)
  • Globalisering  + (Programvarens design utformes og tilrettelegges for bruk i ulike språk/kulturer. Det motsatte av globalisering er [[Lokalisering|lokalisering]].)
  • Prøvetaking  + (Prøven som blir tatt, bør være representativ for hele området eller objektet som skal analyseres. Eksempel: blodprøve, vannprøve, luftprøve, malmprøve)
  • Bygge inn  + (På en vebbside er for eksempel et bilde et innebygd element)
  • RGB  + (RGB = rød, grønn, blå. Systemet gjør det mulig å vise fram digital skrift og bilder i farger.)
  • RNA  + (RNA fungerer som arvestoff i enkelte organismer, f.eks. virus.)
  • Nyhetsvarsling  + (RSS er et format for nyhetsvarsling. ''Nyhetsmating'' er også i bruk.)
  • Reanalyse  + (Reanalyse utvider det observasjonelle datasettet vi allerede har, med meteorologiske og oseanografiske variabler i et tilnærmet konsekvent fysisk rammeverk.)
  • Refugium  + (Refugier danner utgangspunkt for [[Relikt|relikter]].)
  • Region midt  + (Regionsmodellen ble avløst av divisjonsmodellen etter omorganiseringen fra 010120, og enheten finnes dermed ikke lenger i Statens vegvesen.)
  • Region nord  + (Regionsmodellen ble avløst av divisjonsmodellen etter omorganiseringen fra 010120, og enheten finnes dermed ikke lenger i Statens vegvesen.)
  • Region sør  + (Regionsmodellen ble avløst av divisjonsmodellen etter omorganiseringen fra 010120, og enheten finnes dermed ikke lenger i Statens vegvesen.)
  • Region vest  + (Regionsmodellen ble avløst av divisjonsmodellen etter omorganiseringen fra 010120, og enheten finnes dermed ikke lenger i Statens vegvesen.)
  • Region øst  + (Regionsmodellen ble avløst av divisjonsmodellen etter omorganiseringen fra 010120, og enheten finnes dermed ikke lenger i Statens vegvesen.)
  • Regionvegsjef  + (Regionsmodellen ble avløst av divisjonsmodellen etter omorganiseringen fra 010120, og tittelen er dermed ikke i bruk i dagens Statens vegvesen.)
  • Kjørelys  + (Regler om bruk av kjørelys varierer fra land til land. De fleste bilforhandlere i Norge leverer biler med automatisk kjørelys, dvs. som tennes ved oppstart av motoren.)
  • Reklameprogramvare  + (Reklameprogram ses som et alternativ som tilbys brukere som ikke vil betale for programvare. Reklameprogram brukes også om [[Spionprogramvare|spionprogrammer]] som samler inn informasjon om brukeren som brukes til å vise reklame i nettleseren.)
  • Reseptor  + (Reseptorer kan være membranbundne eller løselige.)
  • Årring  + (Ringene dannes trær vokser og gir lyse bånd danne om våren når veksten er rask og mørke bånd om høsten når veksten er sein.)
  • Spinn  + (Rotasjon med urviseren blir ofte framstilt med pil opp, medan rotasjon mot urvisaren blir ofte framstilt med pil ned.)
  • Rød kjempestjerne  + (Røde kjemper fusjonerer fortsatt hydrogen i et skall rundt kjernen.)
  • Rødforskyvning  + (Rødforskyvning kan skyldes [[Dopplereffekt|dopplereffekten]], [[Gravitasjonsfelt|gravitasjonsfelt]] eller [[Universet|universets]] utvidelse. Den motsatte effekten kalles [[Blåforskyvning|blåforskyvning]].)
  • SATA  + (SATA = seriell ATA, ATA = AT Attachment)
  • SQL  + (SQL = Structured Query Language)
  • Sansebegrep  + (Sanseinntrykk kommer fra talespråk, teiknspråk og taktilt språk. [[Lydbegrep|Lydomgrep]] er et prototypiske sanseomgrep.)
  • CRISPR-metode  + (Se [[CRISPR|CRISPR]].)
  • Allel  + (Se [[Dominant allel|dominant allel]] og [[Recessivt allel|recessivt allel]].)
  • Profilbestemmer  + (Se [[Kjerne (lingvistikk)|kjerne]].)
  • Koma  + (Se [[Kometkjerne|kometkjerne]].)
  • Kjerne (lingvistikk)  + (Se [[Profilbestemmer|profilbestemmer]].)
  • Stillingsbetegnelser i Statens vegvesen  + (Se [[Vegdirektør]], [[direktør]], [[avdeli
    Se [[Vegdirektør]], [[direktør]], [[avdelingsdirektør]], [[regionvegsjef]], [[pressesjef]], [[seksjonsleder]], [[førstesekretær]], [[konsulent]], [[førstekonsulent]], [[seniorkonsulent]], [[fullmektig]], [[førstefullmektig]], [[sekretær]], [[seniorsekretær]], [[bibliotekar]], [[avdelingsingeniør]], [[ingeniør]], [[overingeniør]], [[senioringeniør]], [[sjefingeniør]], [[avdelingsarkitekt]], [[arkitekt]], [[overarkitekt]], [[seniorarkitekt]], [[sjefarkitekt]], [[rådgiver]], [[seniorrådgiver]], [[prosjektleder]], [[delprosjektleder]], [[utredningsleder]], [[fagarbeider med fagbrev]], [[fagarbeider]], [[lærling]], [[tekniker]], [[formann]], [[inspektør]], [[HMS-rådgiver]], [[verneombud]], [[hovedverneombud]], [[byggeleder]], [[assisterende byggeleder]], [[kontrollingeniør]]
    terende byggeleder]], [[kontrollingeniør]])
  • Endoterm reaksjon  + (Se [[eksoterm reaksjon|eksoterm reaksjon]] og [[entalpi|entalpi]])
  • Ikke-metall  + (Se [[metall|metall]])
  • Sekvensering  + (Se også [[DNA-sekvensering|DNA-sekvensering]] og [[RNA-sekvensering|RNA-sekvensering]].)
  • Intron  + (Se også [[Ekson|ekson]])
  • La niña  + (Se også [[El niño|El niño]] og [[El niño-sørlig svingning|El niño-sørlig svingning]].)
  • Argumentgruppering  + (Se også [[Ergativ/absolutiv argumentgruppering|ergativ/absolutiv argumentgruppering]] og [[Nominativ/akkusativ argumentgruppering|nominativ/akkusativ argumentgruppering]].)
  • Hadleycelle  + (Se også [[Ferrelcelle|ferrelcelle]] og [[Polarcelle|polarcelle]].)
  • Enprotisk syre  + (Se også [[Flerprotisk syre|flerprotisk syre]].)
  • Damptrykksreduksjon  + (Se også [[Frysepunktnedsettelse|frysepunktnedsettelse]] og [[Kokepunktsforhøyelse|kokepunktsforhøyelse]].)
  • Kokepunktsforhøyelse  + (Se også [[Frysepunktnedsettelse|frysepunktnedsettelse]] og [[Damptrykksreduksjon|damptrykksreduksjon]].)
  • Polarcelle  + (Se også [[Hadleycelle|hadleycelle]] og [[Ferrelcelle|ferrelcelle]].)
  • Ferrelcelle  + (Se også [[Hadleycelle|hadleycelle]] og [[Polarcelle|polarcelle]].)
  • Vertikal genoverføring  + (Se også [[Horisontal genoverføring|horisontal genoverføring]].)
  • Indirekte klimaindikator  + (Se også [[Indirekte indikator|indirekte indikator]].)
  • Apertursyntese  + (Se også [[Interferometri|interferometri]].)
  • Kjønnsrolle  + (Se også [[Kjønnsnorm|‘kjønnsnorm’]].)
  • Frysepunktnedsettelse  + (Se også [[Kokepunktsforhøyelse|kokepunktsforhøyelse]] og [[Damptrykksreduksjon|damptrykksreduksjon]].)
  • Kunstig himmellegeme  + (Se også [[Kunstig satellitt|kunstig satellitt]].)
  • Maskinstøttet oversettelse  + (Se også [[Maskinoversettelse|maskinoversettelse]] og [[Menneskestøttet maskinoversettelse|menneskestøttet maskinoversettelse]].)
  • Maskinoversettelse  + (Se også [[Maskinstøttet oversettelse|maskinstøttet oversettelse]] og [[Menneskestøttet maskinoversettelse|menneskestøttet maskinoversettelse]].)
  • Menneskestøttet maskinoversettelse  + (Se også [[Maskinstøttet oversettelse|maskinstøttet oversettelse]].)
  • Overmettet løsning  + (Se også [[Mettet løsning|mettet løsning]] og [[Umettet løsning|umettet løsning]])
  • Umettet løsning  + (Se også [[Mettet løsning|mettet løsning]] og [[Overmettet løsning|overmettet løsning]])
  • Global klimamodell  + (Se også [[Regional klimamodell|regional klimamodell]].)
  • Smarttilbehør  + (Se også [[Smartklær|smartklær]]. ''Kroppsnær teknologi'' er også i bruk.)
  • Smartklær  + (Se også [[Smarttilbehør|smarttilbehør]]. ''Kroppsnær teknologi'' er også i bruk)
  • Pyknoklin  + (Se også [[Termoklin|termoklin]] og [[Haloklin|haloklin]].)
  • Mettet løsning  + (Se også [[Umettet løsning|umettet løsning]] og [[Overmettet løsning|overmettet løsning]].)
  • Horisontal genoverføring  + (Se også [[Vertikal genoverføring|vertikal genoverføring]].)
  • Orbital  + (Se også [[atomorbital|atomorbital]] og [[molekylorbital|molekylorbital]])
  • Eksoterm reaksjon  + (Se også [[endoterm reaksjon|endoterm reaksjon]] og [[entalpi|entalpi]])
  • Skredvoll  + (Se også [[fangvoll]] og [[ledevoll]], som er varianter av skredvoll.)
  • Fartstilpasning  + (Se også [[intelligent fartstilpasning]].)
  • Oksosyre  + (Se også [[oksoanion|oksoanion]].)
  • Enantiomer  + (Se også: [[kiral|kiral]])
  • Bibliotekledelse  + (Se også: bibliotekleder)
  • Byggherre  + (Seksjonen "Byggherre" i Vegdirektoratet heter på engelsk ''Contracting Management'')
  • Seksualitet  + (Seksualitet er et samlebegrep av nyere dat
    Seksualitet er et samlebegrep av nyere dato (fra det 19. århundre). I andre halvdel av det 20. århundre vokste det fram en forståelse av seksualitet som satte spørsmålstegn ved seksualitetskategorienes naturlighet og uunngåelighet, og som betonte hvordan seksualitetsbegrepet samler og innordner en rekke aktiviteter – diskurser, institusjoner, lover, medisinske og moralske praksiser – uten at disse står i et nødvendig forhold til hverandre. Sentrale seksualitetskategorier er homoseksualitet, heteroseksualitet, biseksualitet og aseksualitet.
    eksualitet, biseksualitet og aseksualitet.)
  • Væske  + (Selv om en væske har et bestemt volum, kan dette volumet likevel reduseres dersom man utsetter væsken for høyt trykk.)
  • Essensialisme  + (Sentralt i feministiske diskusjoner om essensialisme står spørsmålet om kvinner har felles egenskaper som forener dem som gruppe.)
  • Klimaprediksjon  + (Siden framtidig utvikling kan være svært s
    Siden framtidig utvikling kan være svært sensitiv med hensyn til starttilstandene (begynnelsestilstand), uttrykkes slike prediksjoner som regel ved sannsynligheter for endringer. En klimaprediksjon er en mellomting mellom værvarsel og [[Klimaframskriving|klimaframskriving]].
    g [[Klimaframskriving|klimaframskriving]].)
  • Annethet  + (Simone de Beauvoirs begrep om kvinnen som
    Simone de Beauvoirs begrep om kvinnen som ‘den andre’ har stått sentralt i feministers kritikk av vestlig tenknings [[Androsentrisme|androsentrisme]]. I senere feministisk forskjellstenkning har ‘annethet’ i større grad blitt positivt mobilisert og omfavnet. Den prosessuelle termen ‘annetgjøring’ har en viktig rolle i nåtidig feministisk og postkolonial tenkning og kritikk.
    stisk og postkolonial tenkning og kritikk.)
  • Siste istids maksimum  + (Siste istids maksimum fant sted for omtrent 21 000 år siden.)
  • Affiks  + (Sjå [[Prefiks|prefiks]], [[Suffiks|suffiks]], [[Infiks|infiks]] og [[Sirkumfiks|sirkumfiks]].)
  • Førsteordensreaksjon  + (Sjå også [[Andreordensreaksjon|andreordensreaksjon]] og [[Nullteordensreaksjon|nullteordensreaksjon]])
  • Flerprotisk syre  + (Sjå også [[Enprotisk syre|einprotisk syre]].)
  • Nulteordensreaksjon  + (Sjå også [[Førsteordensreaksjon|førsteordensreaksjon]] og [[Andreordensreaksjon|andreordensreaksjon]].)
  • Andreordensreaksjon  + (Sjå også [[Førsteordensreaksjon|førsteordensreaksjon]] og [[Nullteordensreaksjon|nullteordensreaksjon]])
  • Utdypingssted  + (Sjå også [[Utdyping|utdjuping]].)
  • Stoppkodon  + (Sjå òg [[Startkodon|startkodon]].)
  • Startkodon  + (Sjå òg [[Stoppkodon|stoppkodon]].)
  • Skadevare  + (Skadevare kan forekomme i form av kode, skript, aktivt innhold og annen programvare. Eksempler på skadevare er datavirus, ormer, trojanere, spionprogrammer og reklameprogrammer.)
  • Driver  + (Skal man skrive ut noe fra en datamaskin, må man ha en driver for å styre utskrifta til riktig skriver)
  • Møtende trafikk  + (Skiltet "møtende trafikk" oversettes med "two-way traffic".)
  • Bloggsfære  + (Skrivemåten bloggosfære er også i bruk, som en parallell til atmosfære, stratosfære osv. Siden utgangspunktet her er blogg, ikke "bloggo", anbefaler vi skrivemåten bloggsfære.)
  • Tjenstlig behov  + (Slike behov kan være å ha tilgang til enkelte [[Personopplysning|personopplysninger]].)
  • Polaritet  + (Slike forbindelser kaller vi "polare forbindelser".)
  • Antigen  + (Slike stoffer kan være molekyler, strukturdeler på bakterier, virus osv.)
  • Smilefjes  + (Smilefjes tilhører en samling tegn vi gjerne kaller emotikon. De er forsøk på å vise følelser på en datamaskinell måte i e-post, på telefon, på sosiale medier osv.)
  • Solflekk  + (Solflekker har varighet fra noen dager til flere måneder.)
  • Planetsystem  + (Solsystemet er et eksempel på et planetsystem.)
  • Solsystemet  + (Solsystemet omfatter sola, åtte [[Planet|p
    Solsystemet omfatter sola, åtte [[Planet|planeter]], fem [[Dvergplanet|dvergplaneter]], flere enn 170 kjente [[Måne|måner]], utallige [[Asteroide|asteroider]], [[Komet|kometer]] og [[Meteoroide|meteoroider]] samt [[Interplanetarisk stoff|interplanetariske stoff]].
    anetarisk stoff|interplanetariske stoff]].)
  • Karbonfangst  + (Som oftest gjennomføres karbonfangst for å langtidslagre karbondioksid og hindre den i å nå atmosfæren, eller rett og slett å bruke gassen til et annet formål.)
  • Spilleavhengighet  + (Spilleavhengighet brukes også generelt - ikke bare innen IKT)
  • Modellspredning  + (Spredningen skyldes at forskjellige klimamodeller og jordsystemmodeller implementerer biogeokjemiske prosesser ulikt.)
  • Språkressurser  + (Språkressurer er grunnlaget for det analytiske arbeidet som må til for at maskiner skal kunne gjenkjenne og forstå språk. Eksempler på språkressurser er tale- og tekstkorpus, ordlister, terminologibaser og grammatikker.)
  • Språkteknologi  + (Språkteknologi omfatter ulike teknologiske løsninger som stavekontroll, grammatikkontroll, talegjenkjenning, talesyntese, tegngjenkjenning, dialogdesign, diktering, maskinoversettelse, dokumentbehandling osv.)
  • Kjønn  + (Spørsmålet «hva er kjønn?» er et grunnlags
    Spørsmålet «hva er kjønn?» er et grunnlagsspørsmål i kjønnsforskningen og kan stilles på ulike måter, f. eks. fra en humanvitenskapelig, naturvitenskapelig eller samfunnsvitenskapelig vinkel. De ulike vitenskapsfeltene har ulike interesser i spørsmålet. Forståelser av kjønn varierer dessuten både historisk og kulturelt. Kjønnsforskere har ofte operert med en distinksjon mellom biologisk og sosialt kjønn (på engelsk henholdsvis ‘sex’ og ‘gender’), men i det senere har forestillingen om et skarpt skille mellom disse kjønnsaspektene blitt problematisert. Fokuset på sosialt kjønn har vært avgjørende for å vise hvordan kjønn impliserer maktrelasjoner, og hvordan vi er eller gjør våre kjønn i konstant forhandling med sosiokulturelle normer.
    nt forhandling med sosiokulturelle normer.)
  • Startpunkt  + (Startpunkt er ei semantisk rolle.)
  • Startside  + (Startsiden kan angis av brukeren i de fleste nettlesere.)
  • Kulvert  + (Statens vegvesen bruker betegnelsen [[stikkrenne]] for kulvert med maks lysåpning 1 m.)
  • Periodisk kjøretøykontroll  + (Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon
    Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon på vegvesen.no benytte begrepet EU-kontroll og det skal være tydelig henvisning til reglene som fremgår av forskrift datert 13. mai 2009 om periodisk kontroll av kjøretøy. I formelle varselbrev eller vedtak skal «Periodisk kjøretøykontroll» benyttes for å skille dette fra ren informasjon eller veiledning. Brevene skal også vise sammenhengen mellom begrepene EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll
    EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll)
  • EU-kontroll  + (Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon
    Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon på vegvesen.no benytte begrepet EU-kontroll og det skal være tydelig henvisning til reglene som fremgår av forskrift datert 13. mai 2009 om periodisk kontroll av kjøretøy. I formelle varselbrev eller vedtak skal «Periodisk kjøretøykontroll» benyttes for å skille dette fra ren informasjon eller veiledning. Brevene skal også vise sammenhengen mellom begrepene EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll
    EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll)
  • Stavekontroll  + (Stavekontroll er programvare som vanligvis er integrert i et annet program som for eksempel tekstbehandling eller andre publiseringsverktøy.)
  • Stimulus  + (Stimulus er ei semantisk rolle.)
  • Stjernebilde  + (Stjernebilder gir en enkel metode for å an
    Stjernebilder gir en enkel metode for å angi [[Stjerne|stjerners]] omtrentlige posisjon på himmelen. Utgangspunktet for stjernebildene er mønstre av stjerner som er assosiert med dyr, mytologiske vesener eller vitenskapelige instrumenter. Dagens inndeling av stjernehimmelen er definert av Den internasjonale astronomiske union.
    av Den internasjonale astronomiske union.)
  • Nøytronstjerne  + (Stjerner med masse mellom rundt 10 og 30 ganger solas masse ender livene sine som nøytronstjerner.)
  • Hvit dvergstjerne  + (Stjerner med masse mindre enn rundt 10 ganger solas masse ender livene sine som hvite dverger. Stjerner med høyere masse ender livene sine som [[Nøytronstjerne|nøytronstjerner]] eller [[Svart hull|svarte hull]].)
  • Stellart svart hull  + (Stjerner med masse større enn rundt 30 ganger solas masse ender livene sine som stellare svarte hull.)
  • Kjemisk stoff  + (Stoffene kan være [[Fast stoff|faste stoffer]], [[væske|væsker]] eller [[Gass|gasser]]. Et rent kjemisk stoff kan være et [[Grunnstoff|grunnstoff]] eller en [[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]].)
  • Stratosfære  + (Stratosfæren ligger over [[Troposfære|troposfæren]]. Temperaturen stiger med høyden i stratosfæren.)
  • Dopplereffekt  + (Strålingen blir [[Rødforskyvning|rødforskjøvet]] når objektet beveger seg vekk fra observatøren, og [[Blåforskyvning|blåforskjøvet]] når objektet beveger seg nærmere observatøren.)
  • Strålingspådriv  + (Strålingspådriv måles i W/m² (watt per kvadratmeter). Se også [[Strålingspådriv fra skyer|strålingspådriv fra skyer]].)
  • Strålingssone  + (Strålingssonen er det nest innerste område
    Strålingssonen er det nest innerste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], strålingssone, [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
    gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
  • Styringsstab  + (Styringsstab finnes også i regionene (''Regional Road Director's Staff'').)
  • Det observerbare universet  + (Størrelsen på det observerbare universet endrer seg over tid fordi [[Universet|universet]] utvider seg.)
  • Stormflo  + (Størrelsen på en stormflo blir definert som høyden av havoverflaten relativt til nivået av normal flo.)
  • Subatomær partikkel  + (Subatomære partiklar kan vere [[proton|proton]], [[nøytron|nøytron]] og [[elektron|elektron]].)
  • Supermassivt svart hull  + (Supermassive svarte hull antas å holde til i sentrum av de fleste [[Galakse|galakser]].)
  • Løselighetsprodukt  + (Symbol: K<sub>sp</sub>)
  • Entalpiendring  + (Symbol: ∆H)
  • Elektromagnetisk stråling  + (Synlig lys er et eksempel på elektromagnetisk stråling. Andre typer er gammastråling, røntgenstråling, ultrafiolett lys, infrarødt lys, mikrobølger og radiobølger.)
  • Sørlig svingning  + (Sørlig svingning beskriver endring i styrke på [[Walkersirkulasjon|walkersirkulasjonen]] over Stillehavet.)
  • TCP/IP  + (TCP/IP = Transmission Control Protocol/Internet Protocol)
  • Tagge  + (Taggingen kan omfatte en lang rekke egenskaper: tekststruktur, brukskontekst, format, ordklasse og andre grammatiske opplysninger.)
  • Mol  + (Talet er [[avogadrokonstanten |avogadrokonstanten]]: 6,022 · 10<sup>23</sup> mol<sup>–1</sup>.)
  • Krøllalfa  + (Tegnet kalles også alfakrøll, men det frarådes)
  • Begrepsorientert søk  + (Teknikken kan sammenlignes med søk med enkle nøkkelord der indekser for hver database blir konstruert som omvendte filer av enkle ord som igjen blir brukt for å komplementere søkekriteriene.)
  • Tema  + (Tema viser her til ei semantisk rolle, men termen blir òg brukt om eit informasjonsstrukturomgrep.)
  • Temperatur  + (Temperatur og varme er ikkje synonyme omgrep)
  • Termosfære  + (Temperaturen stiger med høyden i termosfæren.)
  • Klient  + (Tenaren er ofte, men ikkje alltid, på ein annen datamaskin, og ein har då tilgang over eit nettverk)
  • Aktivitet  + (Termen ''aktivitet'' viser til ein type aksjonsart.)
  • Atelisk  + (Termen ''atelisk'' viser til ein type aksjonsart. Jf. [[Telisk|telisk]].)
  • Durativ  + (Termen ''durativ'' viser til ein type aksjonsart.)
  • Dynamisk  + (Termen ''dynamisk'' viser til ein type aksjonsart.)
  • Egressiv  + (Termen ''egressiv'' viser til ein type aksjonsart.)
  • Gjennomføring  + (Termen ''gjennomføring'' viser til ein type aksjonsart.)
  • Ingressiv  + (Termen ''ingressiv'' viser til ein type aksjonsart.)
  • Inkoativ  + (Termen ''inkoativ'' viser til ein type aksjonsart.)
  • Iterativ  + (Termen ''iterativ'' viser til ein type aksjonsart.)
  • Momentan  + (Termen ''momentan'' viser til ein type aksjonsart.)
  • Oppnåelse  + (Termen ''oppnåing'' viser til ein type aksjonsart.)
  • Semelfaktiv  + (Termen ''semelfaktiv'' viser til ein type aksjonsart.)
  • Statisk  + (Termen ''statisk'' viser til ein type aksjonsart.)
  • Telisk  + (Termen ''telisk'' viser til ein type aksjonsart. Jf. [[Atelisk|atelisk]].)
  • Identitetspolitikk  + (Termen assosieres ofte med bølgene av poli
    Termen assosieres ofte med bølgene av politisk organisering som tok til på 1960- og 1970-tallet, blant annet amerikansk borgerrettsbevegelse, andrebølgefeminisme og homobevegelse. Selv om termen oftest blir brukt om en type politisk aktivitet der kjønnede, seksuelle, etniske eller andre sosiale identiteter danner grunnlaget for mobilisering, kan den også vise til mer identitetskritisk organisering som motsetter seg tilskrevne identiteter. Se også [[Kjønnsidentitet|‘kjønnsidentitet’]].
    gså [[Kjønnsidentitet|‘kjønnsidentitet’]].)
  • Interseksjonalitet  + (Termen ble lansert av Kimberlé Crenshaw på
    Termen ble lansert av Kimberlé Crenshaw på slutten av 1980-tallet, i hennes analyser av samvirket mellom klasse-, rase- og kjønnskategorier. Likevel har denne måten å tenke forholdet mellom sosiale kategorier på historiske røtter lenger tilbake, særlig i svart feministisk aktivisme. Interseksjonalitet anvendes i dag også i praktisk politikk på likestillings- og diskrimineringsfeltet.
    å likestillings- og diskrimineringsfeltet.)
  • Sexisme  + (Termen ble tatt i bruk av feministiske forskere på 1960-tallet som en parallell til ‘rasisme’. Selv om termen opprinnelig kun ble brukt om nedvurdering av kvinner, brukes den i dag om alle former for nedvurdering på grunnlag av kjønn.)
  • Skeiv  + (Termen blei tatt i bruk tidleg på 2000-tal
    Termen blei tatt i bruk tidleg på 2000-talet som ei omsetjing av den engelske termen ‘queer’. Det skeive prosjektet inkluderer motstand mot å slå fast ei eksakt tyding av ‘skeiv’. I staden har termen, særleg innan skeiv teori, blitt fremja som ein kategorioverskridande og ikkje-normativ anti-identitet. Etter kvart som termen er blitt popularisert, ser ein likevel tendensar til at ‘skeiv’ sjølv forvandlar seg til ein identitetskategori med normative føringar.
    identitetskategori med normative føringar.)
  • Subjekt  + (Termen blir brukt både om den syntaktiske
    Termen blir brukt både om den syntaktiske funksjonen og om leddet som har den funksjonen. Definisjonen varierer mykje både mellom ulike språk og mellom ulike rammeverk. I norsk blir subjektet definert ut frå posisjon; ein reknar gjerne med ein plass rett etter det finitte verbet i hovudsetningar og rett etter subjunksjonen i leddsetningar som i hovudsak er reservert for subjekt. Døme: I dag har ''Kari'' kjøpt ei bok som ''ho'' seier at ''ho'' skal lese snart.
    om ''ho'' seier at ''ho'' skal lese snart.)
  • Stjernesystem  + (Termen brukes hovedsakelig om grupper best
    Termen brukes hovedsakelig om grupper bestående av få stjerner, som for eksempel [[Fysisk dobbeltstjerne|fysiske dobbeltstjerner]]. Dersom et stjernesystem består av mange stjerner, kaller vi det gjerne en [[Åpen stjernehop|åpen stjernehop]] eller [[Kuleformet stjernehop|kuleformet stjernehop]].
    formet stjernehop|kuleformet stjernehop]].)
  • Homososialitet  + (Termen brukes i kjønnsforskning særlig for å karakterisere noen menns gjensidige bekreftelse av hverandre som overlegne – med ekskludering av kvinner og andre menn som resultat.)
  • Hendelseshorisont  + (Termen brukes oftest om overflaten til et [[Svart hull|svart hull]].)
  • Hydrid  + (Termen brukes også løselig om enhver forbindelse mellom hydrogen og et annet grunnstoff.)
  • Konfigurasjon (kjemi)  + (Termen brukes også om [[Elektronisk konfigurasjon|elektronisk konfigurasjon]].)
  • Predikat  + (Termen er brukt for ulike omgrep i ulike tradisjonar og ulike felt av språkvitskapen.)
  • Kjønnsperformativitet  + (Termen er nært kopla til ideen om «å gjere kjønn», ei oppfatning av kjønn som noko som blir til gjennom handlingar.)
  • Suffragette  + (Termen har sin opprinnelse i den britiske
    Termen har sin opprinnelse i den britiske kampen for kvinners stemmerett på begynnelsen av 1900-tallet og er i særlig grad assosiert med medlemmene i Women’s Social and Political Union, ledet av Emmeline og Christabel Parkhurst. Suffragettene er sentrale i feminismens historie som et tidlig og mønsterdannende eksempel på feministisk aktivisme.
    annende eksempel på feministisk aktivisme.)
  • Meiose  + (Termen reduksjonsdeling brukes både om meiose og den første celledelingen i meiosen.)
  • Kvinnebevegelse  + (Termen ‘kvinnesakskvinne’ blir ofte brukt om kvinnelege deltakarar i denne rørsla.)
  • Transkjønn  + (Termen ‘transperson’ (samt kortforma ‘tran
    Termen ‘transperson’ (samt kortforma ‘trans’) blir i politisk og aktivistisk samanheng ofte brukt som den norske omsetjinga av den engelske termen ‘transgender’. Termen skildrar personar med [[Kjønnsidentitet|kjønnsidentitet]] eller kjønnsuttrykk som skil seg frå kva som typisk blir assosiert med kjønnet dei vart gitt ved fødsel.
    iert med kjønnet dei vart gitt ved fødsel.)
  • Samsvarssertifikat  + (The Certificate of Conformity is the manufacturer's certification that the vehicle conforms to one of the EC type approvals. A Certificate of Conformity must accompany all new vehicles that are EC type-approved.)
  • Motortrafikkveg  + (Tidligere "motorveg klasse B".)
  • Antistoff  + (Tidligere ble disse proteinene også kalt eggehvitestoffer.)
  • Nullmorf  + (Til dømes "ubunde fleirtal" i ordet hus.)
  • Subjunksjon  + (Til dømes ''at'', ''dersom'')
  • Grammatisk morfem  + (Til dømes at og "preteritum". Sjå også [[Leksikalsk morfem|leksikalsk morfem]].)
  • Morfosyntaktisk ord  + (Til dømes er "bygde" realiseringa av det morfosyntaktiske ordet "preteritum av leksemet BYGGJE".)
  • Allomorf  + (Til dømes er -te, -de og -a allomorfar av morfemet "preterium".)
  • Ordform  + (Til dømes er bar den same ordforma anten det realiserer det morfosyntaktisk ordet "preteritum av BERE" eller "ubunden eintal av BAR".)
  • Morf  + (Til dømes er ordet kjøpte oppbygd av morfane kjøp og -te.)
  • Samlemorf  + (Til dømes fransk au /o/ for à + le.)
  • Synkretisme  + (Til dømes hus (ubunde eintal) og hus (ubunde fleirtal).)
  • Morfem  + (Til dømes høyrer -de i bygde, -te i kjøpte og -a i kasta til det same morfemet "preteritum".)
  • Fritt morfem  + (Til dømes katt og at. Sjå også [[bundet morfem|bunde morfem]].)
  • Leksikalsk morfem  + (Til dømes katt og tytte-. Sjå også [[Grammatisk morfem|grammatisk morfem]].)
  • Bundet morfem  + (Til dømes morfemet tytte- og "preteritum" i norsk. Sjå også [[Fritt morfem|fritt morfem]].)
  • Tyttebærmorfem  + (Til dømes tytte- i tyttebær.)
  • Tilbaketitrering  + (Tilbaketitrering vert nytta dersom det er vanskeleg å finne eit nøyaktig [[Ekvivalenspunkt|ekvivalenspunkt]] direkte.)
  • El niño-sørlig svingning  + (Tilstanden i Stillehavet varierer mellom e
    Tilstanden i Stillehavet varierer mellom en kald fase med en [[La niña|La niña]] i havet og en sterk [[Walkersirkulasjon|walkersirkulasjon]] og en varm fase med en [[El niño|El niño]] i havet og en svakere [[Walkersirkulasjon|walkersirkulasjon]]. Innimellom kald og varm fase er Stillehavet i en nøytral tilstand uten store avvik i temperatur og vind. ENSO har en tidskala på to til syv år.
    nd. ENSO har en tidskala på to til syv år.)
  • Halvcelle  + (To halvceller koplet sammen er en elektrokjemisk celle.)
  • Bioteknologi  + (Tradisjonelt jordbruk og fiske regnes ikke som bioteknologi.)
  • Induksjonslading  + (Trådløs lading ("Wireless charging") kan utføres med flere ulike metoder, hvorav induksjonslading er en.)
  • UMTS  + (UMTS = Universal Mobile Telecommunications System)
  • URL  + (URL = Uniform Resource Locator)
  • Svinglys  + (Uklart pr nå om "kurvelys" brukes synonymt eller bare som funksjon av tåkelyset)
  • Gravitasjonslinse  + (Ulike himmellegemer kan fungere som gravitavsjonslinse, for eksempel en [[Galaksehop|galaksehop]].)
  • Mørk energi  + (Universets masse- og energiinnhold består av: 68 % mørk energi, 27 % [[Mørk materie|mørk materie]] og 5 % [[Baryonisk materie|vanlig (baryonisk) materie]].)
  • Plankryss  + (Utformes vanligvis som T-kryss, X-kryss eller rundkjøring.)
  • El niño  + (Utrykket El Niño ble opprinnelig brukt for å beskrive en varm havstrøm langs kysten av Ecuador og Peru som forstyrret det lokale fisket. Se også [[La niña|La niña]] og [[El niño-sørlig svingning|El niño-sørlig svingning]].)
  • Utslippsscenario  + (Utslippscenarier er basert på antakelser o
    Utslippscenarier er basert på antakelser om demografisk og sosioøkonomisk utvikling, teknologiutvikling, energibruk og arealbruk, og hvordan disse faktorene påvirker hverandre. Fra utslippscearioene beregnes konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, som igjen mates inn til klimamodeller som beregner hvordan klimaet påvirkes av menneskelig aktivitet og særlig økt mengde klimagasser.
    ktivitet og særlig økt mengde klimagasser.)
  • Talesituasjonsforankring  + (Uttrykk for person, tempus, epistemisk modalitet, bestemthet og lokalisering er eksempler på element som forankrer.)
  • Vakuum  + (Vakuum er ikke tomt for energi, men inneholder [[Vakuumenergi|vakuumenergi]].)
  • Vakuumenergi  + (Vakuumenergien gir [[Universet|universet]] en bakgrunnsenergi som er en mulig kandidat til å være [[Mørk energi|den mørke energien]].)
  • Heterogen katalyse  + (Vanligvis er katalysator i fast fase, og reaksjonen foregår på overflaten til katalysatoren.)
  • Innstråling  + (Vanligvis refereres det til den strålingen som kommer inn ved toppen av atmosfæren.)
  • Protuberanse  + (Ved [[solrand|solranden]] er protuberanser lysende strukturer som strekker seg ut i rommet. Med den lysere sola i bakgrunnen ser de mørkere ut og kalles filamenter.)
  • Endepunkt  + (Ved en riktig utført titrering vil endepunktet sammenfalle med [[Omslagspunktet|omslagspunktet]] og [[Ekvivalenspunkt|ekvivalenspunktet]].)
  • Skjematisitet  + (Ved full skjematisitet er det ikke konflikt mellom skjema og instans, delvis skjematisitet innebærer konflikt mellom skjema og instans.)
  • Parallakse  + (Ved optisk avlesning av et måleresultat, f.eks. volum, kan parallakse forårsake feilavlesning.)
  • Strømming  + (Verb: å strømme / å strøyme ''Direkteavspilling'' er også i bruk.)
  • Supernova  + (Vi kjenner til to typer supernovaer: kjernekollapssupernova og eksploderende [[Hvit dvergstjerne|hvite dvergstjerner]].)
  • Analyse  + (Vi skiller mellom [[Kvantitativ analyse|kvantitativ analyse]] og [[Kvalitativ analyse|kvalitativ analyse]])
  • Stjernetåke  + (Vi skiller mellom tre hovedtyper: [[Absorpsjonståke|absorpsjonståke]], [[Emisjonståke|emisjonståke]] og [[Refleksjonståke |refleksjonståke]]. Termen er historisk også blitt brukt om [[Galakse|galakser]].)
  • Konferansesystem  + (Videomøte er også brukt om dette)
  • Avregistrere  + (Vilkår for avregistrering går fram av Forskrift om bruk av kjøretøy (Lovdata))
  • Høytrykk  + (Vind vil blåse rundt i høytrykket i retning med klokken på nordlige halvkule og mot klokken på sørlige halvkule. Termene "høytrykk" og [[Antisyklon|"antisyklon"]] brukes ofte om hverandre.)
  • Lavtrykk  + (Vind vil blåse rundt i lavtrykket i retning mot klokken på nordlige halvkule og med klokken på sørlige halvkule. Termene lavtrykk og [[Syklon|syklon]] brukes ofte om hverandre.)
  • Tetraedervinkel  + (Vinkelen er 109,5o)
  • Vinkeloppløsning  + (Vinkeloppløsning måles i buesekunder.)
  • Nullvisjonen  + (Vision Zero: an ethical approach to safety and mobility - no one shall be killed or seriously injured within the road transport system.)
  • WAP  + (WAP = Wireless Application Protocol)
  • Walkersirkulasjon  + (Walkersirkulasjon refererer ofte spesifikt til den sonale sirkulasjonen over Stillehavet. Passatvindene utgjør den nedre delen av av walkersirkulasjonen over havet.)
  • Y2K  + (Y2K = Y=year, 2=2, K=Kilo (tusen))
  • Ytre klimapådriv  + (Ytre klimapådriv kan være både naturlige, som vulkanutbrudd og endringer i solens stråling, eller menneskeskapte, som for eksempel økt CO<sub>2</sub> i atmosfæren eller endringer i arealbruk.)
  • Det store smellet  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g
    [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Inflasjonsepoke  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g
    [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Kosmisk nukleosyntese  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g
    [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Frakoblingsepoke  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g
    [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Kosmisk mørketid  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g
    [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Klimagass  + ([[Drivhuseffekt|Drivhuseffekten]] skyldes
    [[Drivhuseffekt|Drivhuseffekten]] skyldes at klimagassene i atmosfæren har en oppvarmende effekt på jorda. Klimagasser kan være naturlige eller menneskeskapte. Eksempler på klimagasser er vanndamp (H<sub>2</sub>O), karbondioksid (CO<sub>2</sub>), metan (CH<sub>4</sub>) og lystgass (N<sub>2</sub>O).
    og lystgass (N<sub>2</sub>O).)
  • Lagring  + ([[Karbonlagring|Karbonlagring]] er en type lagring.)