Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Kjerne (lingvistikk)  + (Se [[Profilbestemmer|profilbestemmer]].)
• Stillingsbetegnelser i Statens vegvesen  + (Se [[Vegdirektør]], [[direktør]], [[avdeli …
  Se [[Vegdirektør]], [[direktør]], [[avdelingsdirektør]], [[regionvegsjef]], [[pressesjef]], [[seksjonsleder]], [[førstesekretær]], [[konsulent]], [[førstekonsulent]], [[seniorkonsulent]], [[fullmektig]], [[førstefullmektig]], [[sekretær]], [[seniorsekretær]], [[bibliotekar]], [[avdelingsingeniør]], [[ingeniør]], [[overingeniør]], [[senioringeniør]], [[sjefingeniør]], [[avdelingsarkitekt]], [[arkitekt]], [[overarkitekt]], [[seniorarkitekt]], [[sjefarkitekt]], [[rådgiver]], [[seniorrådgiver]], [[prosjektleder]], [[delprosjektleder]], [[utredningsleder]], [[fagarbeider med fagbrev]], [[fagarbeider]], [[lærling]], [[tekniker]], [[formann]], [[inspektør]], [[HMS-rådgiver]], [[verneombud]], [[hovedverneombud]], [[byggeleder]], [[assisterende byggeleder]], [[kontrollingeniør]]
  terende byggeleder]], [[kontrollingeniør]])
• Endoterm reaksjon  + (Se [[eksoterm reaksjon|eksoterm reaksjon]] og [[entalpi|entalpi]])
• Ikke-metall  + (Se [[metall|metall]])
• Sekvensering  + (Se også [[DNA-sekvensering|DNA-sekvensering]] og [[RNA-sekvensering|RNA-sekvensering]].)
• Intron  + (Se også [[Ekson|ekson]])
• La niña  + (Se også [[El niño|El niño]] og [[El niño-sørlig svingning|El niño-sørlig svingning]].)
• Argumentgruppering  + (Se også [[Ergativ/absolutiv argumentgruppering|ergativ/absolutiv argumentgruppering]] og [[Nominativ/akkusativ argumentgruppering|nominativ/akkusativ argumentgruppering]].)
• Hadleycelle  + (Se også [[Ferrelcelle|ferrelcelle]] og [[Polarcelle|polarcelle]].)
• Enprotisk syre  + (Se også [[Flerprotisk syre|flerprotisk syre]].)
• Damptrykksreduksjon  + (Se også [[Frysepunktnedsettelse|frysepunktnedsettelse]] og [[Kokepunktsforhøyelse|kokepunktsforhøyelse]].)
• Kokepunktsforhøyelse  + (Se også [[Frysepunktnedsettelse|frysepunktnedsettelse]] og [[Damptrykksreduksjon|damptrykksreduksjon]].)
• Polarcelle  + (Se også [[Hadleycelle|hadleycelle]] og [[Ferrelcelle|ferrelcelle]].)
• Ferrelcelle  + (Se også [[Hadleycelle|hadleycelle]] og [[Polarcelle|polarcelle]].)
• Vertikal genoverføring  + (Se også [[Horisontal genoverføring|horisontal genoverføring]].)
• Indirekte klimaindikator  + (Se også [[Indirekte indikator|indirekte indikator]].)
• Apertursyntese  + (Se også [[Interferometri|interferometri]].)
• Kjønnsrolle  + (Se også [[Kjønnsnorm|‘kjønnsnorm’]].)
• Frysepunktnedsettelse  + (Se også [[Kokepunktsforhøyelse|kokepunktsforhøyelse]] og [[Damptrykksreduksjon|damptrykksreduksjon]].)
• Kunstig himmellegeme  + (Se også [[Kunstig satellitt|kunstig satellitt]].)
• Maskinstøttet oversettelse  + (Se også [[Maskinoversettelse|maskinoversettelse]] og [[Menneskestøttet maskinoversettelse|menneskestøttet maskinoversettelse]].)
• Maskinoversettelse  + (Se også [[Maskinstøttet oversettelse|maskinstøttet oversettelse]] og [[Menneskestøttet maskinoversettelse|menneskestøttet maskinoversettelse]].)
• Menneskestøttet maskinoversettelse  + (Se også [[Maskinstøttet oversettelse|maskinstøttet oversettelse]].)
• Overmettet løsning  + (Se også [[Mettet løsning|mettet løsning]] og [[Umettet løsning|umettet løsning]])
• Umettet løsning  + (Se også [[Mettet løsning|mettet løsning]] og [[Overmettet løsning|overmettet løsning]])
• Global klimamodell  + (Se også [[Regional klimamodell|regional klimamodell]].)
• Smarttilbehør  + (Se også [[Smartklær|smartklær]]. ''Kroppsnær teknologi'' er også i bruk.)
• Smartklær  + (Se også [[Smarttilbehør|smarttilbehør]]. ''Kroppsnær teknologi'' er også i bruk)
• Pyknoklin  + (Se også [[Termoklin|termoklin]] og [[Haloklin|haloklin]].)
• Mettet løsning  + (Se også [[Umettet løsning|umettet løsning]] og [[Overmettet løsning|overmettet løsning]].)
• Horisontal genoverføring  + (Se også [[Vertikal genoverføring|vertikal genoverføring]].)
• Orbital  + (Se også [[atomorbital|atomorbital]] og [[molekylorbital|molekylorbital]])
• Eksoterm reaksjon  + (Se også [[endoterm reaksjon|endoterm reaksjon]] og [[entalpi|entalpi]])
• Skredvoll  + (Se også [[fangvoll]] og [[ledevoll]], som er varianter av skredvoll.)
• Fartstilpasning  + (Se også [[intelligent fartstilpasning]].)
• Oksosyre  + (Se også [[oksoanion|oksoanion]].)
• Enantiomer  + (Se også: [[kiral|kiral]])
• Bibliotekledelse  + (Se også: bibliotekleder)
• Byggherre  + (Seksjonen "Byggherre" i Vegdirektoratet heter på engelsk ''Contracting Management'')
• Seksualitet  + (Seksualitet er et samlebegrep av nyere dat …
  Seksualitet er et samlebegrep av nyere dato (fra det 19. århundre). I andre halvdel av det 20. århundre vokste det fram en forståelse av seksualitet som satte spørsmålstegn ved seksualitetskategorienes naturlighet og uunngåelighet, og som betonte hvordan seksualitetsbegrepet samler og innordner en rekke aktiviteter – diskurser, institusjoner, lover, medisinske og moralske praksiser – uten at disse står i et nødvendig forhold til hverandre. Sentrale seksualitetskategorier er homoseksualitet, heteroseksualitet, biseksualitet og aseksualitet.
  eksualitet, biseksualitet og aseksualitet.)
• Væske  + (Selv om en væske har et bestemt volum, kan dette volumet likevel reduseres dersom man utsetter væsken for høyt trykk.)
• Essensialisme  + (Sentralt i feministiske diskusjoner om essensialisme står spørsmålet om kvinner har felles egenskaper som forener dem som gruppe.)
• Klimaprediksjon  + (Siden framtidig utvikling kan være svært s …
  Siden framtidig utvikling kan være svært sensitiv med hensyn til starttilstandene (begynnelsestilstand), uttrykkes slike prediksjoner som regel ved sannsynligheter for endringer. En klimaprediksjon er en mellomting mellom værvarsel og [[Klimaframskriving|klimaframskriving]].
  g [[Klimaframskriving|klimaframskriving]].)
• Annethet  + (Simone de Beauvoirs begrep om kvinnen som …
  Simone de Beauvoirs begrep om kvinnen som ‘den andre’ har stått sentralt i feministers kritikk av vestlig tenknings [[Androsentrisme|androsentrisme]]. I senere feministisk forskjellstenkning har ‘annethet’ i større grad blitt positivt mobilisert og omfavnet. Den prosessuelle termen ‘annetgjøring’ har en viktig rolle i nåtidig feministisk og postkolonial tenkning og kritikk.
  stisk og postkolonial tenkning og kritikk.)
• Siste istids maksimum  + (Siste istids maksimum fant sted for omtrent 21 000 år siden.)
• Affiks  + (Sjå [[Prefiks|prefiks]], [[Suffiks|suffiks]], [[Infiks|infiks]] og [[Sirkumfiks|sirkumfiks]].)
• Førsteordensreaksjon  + (Sjå også [[Andreordensreaksjon|andreordensreaksjon]] og [[Nullteordensreaksjon|nullteordensreaksjon]])
• Flerprotisk syre  + (Sjå også [[Enprotisk syre|einprotisk syre]].)
• Nulteordensreaksjon  + (Sjå også [[Førsteordensreaksjon|førsteordensreaksjon]] og [[Andreordensreaksjon|andreordensreaksjon]].)
• Andreordensreaksjon  + (Sjå også [[Førsteordensreaksjon|førsteordensreaksjon]] og [[Nullteordensreaksjon|nullteordensreaksjon]])
• Utdypingssted  + (Sjå også [[Utdyping|utdjuping]].)
• Stoppkodon  + (Sjå òg [[Startkodon|startkodon]].)
• Startkodon  + (Sjå òg [[Stoppkodon|stoppkodon]].)
• Skadevare  + (Skadevare kan forekomme i form av kode, skript, aktivt innhold og annen programvare. Eksempler på skadevare er datavirus, ormer, trojanere, spionprogrammer og reklameprogrammer.)
• Driver  + (Skal man skrive ut noe fra en datamaskin, må man ha en driver for å styre utskrifta til riktig skriver)
• Møtende trafikk  + (Skiltet "møtende trafikk" oversettes med "two-way traffic".)
• Bloggsfære  + (Skrivemåten bloggosfære er også i bruk, som en parallell til atmosfære, stratosfære osv. Siden utgangspunktet her er blogg, ikke "bloggo", anbefaler vi skrivemåten bloggsfære.)
• Tjenstlig behov  + (Slike behov kan være å ha tilgang til enkelte [[Personopplysning|personopplysninger]].)
• Polaritet  + (Slike forbindelser kaller vi "polare forbindelser".)
• Antigen  + (Slike stoffer kan være molekyler, strukturdeler på bakterier, virus osv.)
• Smilefjes  + (Smilefjes tilhører en samling tegn vi gjerne kaller emotikon. De er forsøk på å vise følelser på en datamaskinell måte i e-post, på telefon, på sosiale medier osv.)
• Solflekk  + (Solflekker har varighet fra noen dager til flere måneder.)
• Planetsystem  + (Solsystemet er et eksempel på et planetsystem.)
• Solsystemet  + (Solsystemet omfatter sola, åtte [[Planet|p …
  Solsystemet omfatter sola, åtte [[Planet|planeter]], fem [[Dvergplanet|dvergplaneter]], flere enn 170 kjente [[Måne|måner]], utallige [[Asteroide|asteroider]], [[Komet|kometer]] og [[Meteoroide|meteoroider]] samt [[Interplanetarisk stoff|interplanetariske stoff]].
  anetarisk stoff|interplanetariske stoff]].)
• Karbonfangst  + (Som oftest gjennomføres karbonfangst for å langtidslagre karbondioksid og hindre den i å nå atmosfæren, eller rett og slett å bruke gassen til et annet formål.)
• Spilleavhengighet  + (Spilleavhengighet brukes også generelt - ikke bare innen IKT)
• Modellspredning  + (Spredningen skyldes at forskjellige klimamodeller og jordsystemmodeller implementerer biogeokjemiske prosesser ulikt.)
• Språkressurser  + (Språkressurer er grunnlaget for det analytiske arbeidet som må til for at maskiner skal kunne gjenkjenne og forstå språk. Eksempler på språkressurser er tale- og tekstkorpus, ordlister, terminologibaser og grammatikker.)
• Språkteknologi  + (Språkteknologi omfatter ulike teknologiske løsninger som stavekontroll, grammatikkontroll, talegjenkjenning, talesyntese, tegngjenkjenning, dialogdesign, diktering, maskinoversettelse, dokumentbehandling osv.)
• Kjønn  + (Spørsmålet «hva er kjønn?» er et grunnlags …
  Spørsmålet «hva er kjønn?» er et grunnlagsspørsmål i kjønnsforskningen og kan stilles på ulike måter, f. eks. fra en humanvitenskapelig, naturvitenskapelig eller samfunnsvitenskapelig vinkel. De ulike vitenskapsfeltene har ulike interesser i spørsmålet. Forståelser av kjønn varierer dessuten både historisk og kulturelt. Kjønnsforskere har ofte operert med en distinksjon mellom biologisk og sosialt kjønn (på engelsk henholdsvis ‘sex’ og ‘gender’), men i det senere har forestillingen om et skarpt skille mellom disse kjønnsaspektene blitt problematisert. Fokuset på sosialt kjønn har vært avgjørende for å vise hvordan kjønn impliserer maktrelasjoner, og hvordan vi er eller gjør våre kjønn i konstant forhandling med sosiokulturelle normer.
  nt forhandling med sosiokulturelle normer.)
• Startpunkt  + (Startpunkt er ei semantisk rolle.)
• Startside  + (Startsiden kan angis av brukeren i de fleste nettlesere.)
• Kulvert  + (Statens vegvesen bruker betegnelsen [[stikkrenne]] for kulvert med maks lysåpning 1 m.)
• Periodisk kjøretøykontroll  + (Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon …
  Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon på vegvesen.no benytte begrepet EU-kontroll og det skal være tydelig henvisning til reglene som fremgår av forskrift datert 13. mai 2009 om periodisk kontroll av kjøretøy. I formelle varselbrev eller vedtak skal «Periodisk kjøretøykontroll» benyttes for å skille dette fra ren informasjon eller veiledning. Brevene skal også vise sammenhengen mellom begrepene EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll
  EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll)
• EU-kontroll  + (Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon …
  Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon på vegvesen.no benytte begrepet EU-kontroll og det skal være tydelig henvisning til reglene som fremgår av forskrift datert 13. mai 2009 om periodisk kontroll av kjøretøy. I formelle varselbrev eller vedtak skal «Periodisk kjøretøykontroll» benyttes for å skille dette fra ren informasjon eller veiledning. Brevene skal også vise sammenhengen mellom begrepene EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll
  EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll)
• Stavekontroll  + (Stavekontroll er programvare som vanligvis er integrert i et annet program som for eksempel tekstbehandling eller andre publiseringsverktøy.)
• Stimulus  + (Stimulus er ei semantisk rolle.)
• Stjernebilde  + (Stjernebilder gir en enkel metode for å an …
  Stjernebilder gir en enkel metode for å angi [[Stjerne|stjerners]] omtrentlige posisjon på himmelen. Utgangspunktet for stjernebildene er mønstre av stjerner som er assosiert med dyr, mytologiske vesener eller vitenskapelige instrumenter. Dagens inndeling av stjernehimmelen er definert av Den internasjonale astronomiske union.
  av Den internasjonale astronomiske union.)
• Nøytronstjerne  + (Stjerner med masse mellom rundt 10 og 30 ganger solas masse ender livene sine som nøytronstjerner.)
• Hvit dvergstjerne  + (Stjerner med masse mindre enn rundt 10 ganger solas masse ender livene sine som hvite dverger. Stjerner med høyere masse ender livene sine som [[Nøytronstjerne|nøytronstjerner]] eller [[Svart hull|svarte hull]].)
• Stellart svart hull  + (Stjerner med masse større enn rundt 30 ganger solas masse ender livene sine som stellare svarte hull.)
• Kjemisk stoff  + (Stoffene kan være [[Fast stoff|faste stoffer]], [[væske|væsker]] eller [[Gass|gasser]]. Et rent kjemisk stoff kan være et [[Grunnstoff|grunnstoff]] eller en [[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]].)
• Stratosfære  + (Stratosfæren ligger over [[Troposfære|troposfæren]]. Temperaturen stiger med høyden i stratosfæren.)
• Dopplereffekt  + (Strålingen blir [[Rødforskyvning|rødforskjøvet]] når objektet beveger seg vekk fra observatøren, og [[Blåforskyvning|blåforskjøvet]] når objektet beveger seg nærmere observatøren.)
• Strålingspådriv  + (Strålingspådriv måles i W/m² (watt per kvadratmeter). Se også [[Strålingspådriv fra skyer|strålingspådriv fra skyer]].)
• Strålingssone  + (Strålingssonen er det nest innerste område …
  Strålingssonen er det nest innerste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], strålingssone, [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
  gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
• Styringsstab  + (Styringsstab finnes også i regionene (''Regional Road Director's Staff'').)
• Det observerbare universet  + (Størrelsen på det observerbare universet endrer seg over tid fordi [[Universet|universet]] utvider seg.)
• Stormflo  + (Størrelsen på en stormflo blir definert som høyden av havoverflaten relativt til nivået av normal flo.)
• Subatomær partikkel  + (Subatomære partiklar kan vere [[proton|proton]], [[nøytron|nøytron]] og [[elektron|elektron]].)
• Supermassivt svart hull  + (Supermassive svarte hull antas å holde til i sentrum av de fleste [[Galakse|galakser]].)
• Løselighetsprodukt  + (Symbol: K_sp)
• Entalpiendring  + (Symbol: ∆H)
• Elektromagnetisk stråling  + (Synlig lys er et eksempel på elektromagnetisk stråling. Andre typer er gammastråling, røntgenstråling, ultrafiolett lys, infrarødt lys, mikrobølger og radiobølger.)
• Sørlig svingning  + (Sørlig svingning beskriver endring i styrke på [[Walkersirkulasjon|walkersirkulasjonen]] over Stillehavet.)
• TCP/IP  + (TCP/IP = Transmission Control Protocol/Internet Protocol)
• Tagge  + (Taggingen kan omfatte en lang rekke egenskaper: tekststruktur, brukskontekst, format, ordklasse og andre grammatiske opplysninger.)
• Mol  + (Talet er [[avogadrokonstanten |avogadrokonstanten]]: 6,022 · 10²³ mol^–1.)
• Krøllalfa  + (Tegnet kalles også alfakrøll, men det frarådes)
• Begrepsorientert søk  + (Teknikken kan sammenlignes med søk med enkle nøkkelord der indekser for hver database blir konstruert som omvendte filer av enkle ord som igjen blir brukt for å komplementere søkekriteriene.)
• Tema  + (Tema viser her til ei semantisk rolle, men termen blir òg brukt om eit informasjonsstrukturomgrep.)
• Temperatur  + (Temperatur og varme er ikkje synonyme omgrep)
• Termosfære  + (Temperaturen stiger med høyden i termosfæren.)
• Klient  + (Tenaren er ofte, men ikkje alltid, på ein annen datamaskin, og ein har då tilgang over eit nettverk)
• Aktivitet  + (Termen ''aktivitet'' viser til ein type aksjonsart.)
• Atelisk  + (Termen ''atelisk'' viser til ein type aksjonsart. Jf. [[Telisk|telisk]].)
• Durativ  + (Termen ''durativ'' viser til ein type aksjonsart.)
• Dynamisk  + (Termen ''dynamisk'' viser til ein type aksjonsart.)
• Egressiv  + (Termen ''egressiv'' viser til ein type aksjonsart.)
• Gjennomføring  + (Termen ''gjennomføring'' viser til ein type aksjonsart.)
• Ingressiv  + (Termen ''ingressiv'' viser til ein type aksjonsart.)
• Inkoativ  + (Termen ''inkoativ'' viser til ein type aksjonsart.)
• Iterativ  + (Termen ''iterativ'' viser til ein type aksjonsart.)
• Momentan  + (Termen ''momentan'' viser til ein type aksjonsart.)
• Oppnåelse  + (Termen ''oppnåing'' viser til ein type aksjonsart.)
• Semelfaktiv  + (Termen ''semelfaktiv'' viser til ein type aksjonsart.)
• Statisk  + (Termen ''statisk'' viser til ein type aksjonsart.)
• Telisk  + (Termen ''telisk'' viser til ein type aksjonsart. Jf. [[Atelisk|atelisk]].)
• Identitetspolitikk  + (Termen assosieres ofte med bølgene av poli …
  Termen assosieres ofte med bølgene av politisk organisering som tok til på 1960- og 1970-tallet, blant annet amerikansk borgerrettsbevegelse, andrebølgefeminisme og homobevegelse. Selv om termen oftest blir brukt om en type politisk aktivitet der kjønnede, seksuelle, etniske eller andre sosiale identiteter danner grunnlaget for mobilisering, kan den også vise til mer identitetskritisk organisering som motsetter seg tilskrevne identiteter. Se også [[Kjønnsidentitet|‘kjønnsidentitet’]].
  gså [[Kjønnsidentitet|‘kjønnsidentitet’]].)
• Interseksjonalitet  + (Termen ble lansert av Kimberlé Crenshaw på …
  Termen ble lansert av Kimberlé Crenshaw på slutten av 1980-tallet, i hennes analyser av samvirket mellom klasse-, rase- og kjønnskategorier. Likevel har denne måten å tenke forholdet mellom sosiale kategorier på historiske røtter lenger tilbake, særlig i svart feministisk aktivisme. Interseksjonalitet anvendes i dag også i praktisk politikk på likestillings- og diskrimineringsfeltet.
  å likestillings- og diskrimineringsfeltet.)
• Sexisme  + (Termen ble tatt i bruk av feministiske forskere på 1960-tallet som en parallell til ‘rasisme’. Selv om termen opprinnelig kun ble brukt om nedvurdering av kvinner, brukes den i dag om alle former for nedvurdering på grunnlag av kjønn.)
• Skeiv  + (Termen blei tatt i bruk tidleg på 2000-tal …
  Termen blei tatt i bruk tidleg på 2000-talet som ei omsetjing av den engelske termen ‘queer’. Det skeive prosjektet inkluderer motstand mot å slå fast ei eksakt tyding av ‘skeiv’. I staden har termen, særleg innan skeiv teori, blitt fremja som ein kategorioverskridande og ikkje-normativ anti-identitet. Etter kvart som termen er blitt popularisert, ser ein likevel tendensar til at ‘skeiv’ sjølv forvandlar seg til ein identitetskategori med normative føringar.
  identitetskategori med normative føringar.)
• Subjekt  + (Termen blir brukt både om den syntaktiske …
  Termen blir brukt både om den syntaktiske funksjonen og om leddet som har den funksjonen. Definisjonen varierer mykje både mellom ulike språk og mellom ulike rammeverk. I norsk blir subjektet definert ut frå posisjon; ein reknar gjerne med ein plass rett etter det finitte verbet i hovudsetningar og rett etter subjunksjonen i leddsetningar som i hovudsak er reservert for subjekt. Døme: I dag har ''Kari'' kjøpt ei bok som ''ho'' seier at ''ho'' skal lese snart.
  om ''ho'' seier at ''ho'' skal lese snart.)
• Stjernesystem  + (Termen brukes hovedsakelig om grupper best …
  Termen brukes hovedsakelig om grupper bestående av få stjerner, som for eksempel [[Fysisk dobbeltstjerne|fysiske dobbeltstjerner]]. Dersom et stjernesystem består av mange stjerner, kaller vi det gjerne en [[Åpen stjernehop|åpen stjernehop]] eller [[Kuleformet stjernehop|kuleformet stjernehop]].
  formet stjernehop|kuleformet stjernehop]].)
• Homososialitet  + (Termen brukes i kjønnsforskning særlig for å karakterisere noen menns gjensidige bekreftelse av hverandre som overlegne – med ekskludering av kvinner og andre menn som resultat.)

• Hendelseshorisont  + (Termen brukes oftest om overflaten til et [[Svart hull|svart hull]].)

• Hydrid  + (Termen brukes også løselig om enhver forbindelse mellom hydrogen og et annet grunnstoff.)
• Konfigurasjon (kjemi)  + (Termen brukes også om [[Elektronisk konfigurasjon|elektronisk konfigurasjon]].)
• Predikat  + (Termen er brukt for ulike omgrep i ulike tradisjonar og ulike felt av språkvitskapen.)
• Kjønnsperformativitet  + (Termen er nært kopla til ideen om «å gjere kjønn», ei oppfatning av kjønn som noko som blir til gjennom handlingar.)
• Suffragette  + (Termen har sin opprinnelse i den britiske …
  Termen har sin opprinnelse i den britiske kampen for kvinners stemmerett på begynnelsen av 1900-tallet og er i særlig grad assosiert med medlemmene i Women’s Social and Political Union, ledet av Emmeline og Christabel Parkhurst. Suffragettene er sentrale i feminismens historie som et tidlig og mønsterdannende eksempel på feministisk aktivisme.
  annende eksempel på feministisk aktivisme.)
• Meiose  + (Termen reduksjonsdeling brukes både om meiose og den første celledelingen i meiosen.)
• Kvinnebevegelse  + (Termen ‘kvinnesakskvinne’ blir ofte brukt om kvinnelege deltakarar i denne rørsla.)
• Transkjønn  + (Termen ‘transperson’ (samt kortforma ‘tran …
  Termen ‘transperson’ (samt kortforma ‘trans’) blir i politisk og aktivistisk samanheng ofte brukt som den norske omsetjinga av den engelske termen ‘transgender’. Termen skildrar personar med [[Kjønnsidentitet|kjønnsidentitet]] eller kjønnsuttrykk som skil seg frå kva som typisk blir assosiert med kjønnet dei vart gitt ved fødsel.
  iert med kjønnet dei vart gitt ved fødsel.)
• Samsvarssertifikat  + (The Certificate of Conformity is the manufacturer's certification that the vehicle conforms to one of the EC type approvals. A Certificate of Conformity must accompany all new vehicles that are EC type-approved.)
• Motortrafikkveg  + (Tidligere "motorveg klasse B".)
• Antistoff  + (Tidligere ble disse proteinene også kalt eggehvitestoffer.)
• Nullmorf  + (Til dømes "ubunde fleirtal" i ordet hus.)
• Subjunksjon  + (Til dømes ''at'', ''dersom'')
• Grammatisk morfem  + (Til dømes at og "preteritum". Sjå også [[Leksikalsk morfem|leksikalsk morfem]].)
• Morfosyntaktisk ord  + (Til dømes er "bygde" realiseringa av det morfosyntaktiske ordet "preteritum av leksemet BYGGJE".)
• Allomorf  + (Til dømes er -te, -de og -a allomorfar av morfemet "preterium".)
• Ordform  + (Til dømes er bar den same ordforma anten det realiserer det morfosyntaktisk ordet "preteritum av BERE" eller "ubunden eintal av BAR".)
• Morf  + (Til dømes er ordet kjøpte oppbygd av morfane kjøp og -te.)
• Samlemorf  + (Til dømes fransk au /o/ for à + le.)
• Synkretisme  + (Til dømes hus (ubunde eintal) og hus (ubunde fleirtal).)
• Morfem  + (Til dømes høyrer -de i bygde, -te i kjøpte og -a i kasta til det same morfemet "preteritum".)
• Fritt morfem  + (Til dømes katt og at. Sjå også [[bundet morfem|bunde morfem]].)
• Leksikalsk morfem  + (Til dømes katt og tytte-. Sjå også [[Grammatisk morfem|grammatisk morfem]].)
• Bundet morfem  + (Til dømes morfemet tytte- og "preteritum" i norsk. Sjå også [[Fritt morfem|fritt morfem]].)
• Tyttebærmorfem  + (Til dømes tytte- i tyttebær.)
• Tilbaketitrering  + (Tilbaketitrering vert nytta dersom det er vanskeleg å finne eit nøyaktig [[Ekvivalenspunkt|ekvivalenspunkt]] direkte.)
• El niño-sørlig svingning  + (Tilstanden i Stillehavet varierer mellom e …
  Tilstanden i Stillehavet varierer mellom en kald fase med en [[La niña|La niña]] i havet og en sterk [[Walkersirkulasjon|walkersirkulasjon]] og en varm fase med en [[El niño|El niño]] i havet og en svakere [[Walkersirkulasjon|walkersirkulasjon]]. Innimellom kald og varm fase er Stillehavet i en nøytral tilstand uten store avvik i temperatur og vind. ENSO har en tidskala på to til syv år.
  nd. ENSO har en tidskala på to til syv år.)
• Halvcelle  + (To halvceller koplet sammen er en elektrokjemisk celle.)
• Bioteknologi  + (Tradisjonelt jordbruk og fiske regnes ikke som bioteknologi.)
• Induksjonslading  + (Trådløs lading ("Wireless charging") kan utføres med flere ulike metoder, hvorav induksjonslading er en.)
• UMTS  + (UMTS = Universal Mobile Telecommunications System)
• URL  + (URL = Uniform Resource Locator)
• Svinglys  + (Uklart pr nå om "kurvelys" brukes synonymt eller bare som funksjon av tåkelyset)
• Gravitasjonslinse  + (Ulike himmellegemer kan fungere som gravitavsjonslinse, for eksempel en [[Galaksehop|galaksehop]].)
• Mørk energi  + (Universets masse- og energiinnhold består av: 68 % mørk energi, 27 % [[Mørk materie|mørk materie]] og 5 % [[Baryonisk materie|vanlig (baryonisk) materie]].)
• Plankryss  + (Utformes vanligvis som T-kryss, X-kryss eller rundkjøring.)
• El niño  + (Utrykket El Niño ble opprinnelig brukt for å beskrive en varm havstrøm langs kysten av Ecuador og Peru som forstyrret det lokale fisket. Se også [[La niña|La niña]] og [[El niño-sørlig svingning|El niño-sørlig svingning]].)
• Utslippsscenario  + (Utslippscenarier er basert på antakelser o …
  Utslippscenarier er basert på antakelser om demografisk og sosioøkonomisk utvikling, teknologiutvikling, energibruk og arealbruk, og hvordan disse faktorene påvirker hverandre. Fra utslippscearioene beregnes konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, som igjen mates inn til klimamodeller som beregner hvordan klimaet påvirkes av menneskelig aktivitet og særlig økt mengde klimagasser.
  ktivitet og særlig økt mengde klimagasser.)
• Talesituasjonsforankring  + (Uttrykk for person, tempus, epistemisk modalitet, bestemthet og lokalisering er eksempler på element som forankrer.)
• Vakuum  + (Vakuum er ikke tomt for energi, men inneholder [[Vakuumenergi|vakuumenergi]].)
• Vakuumenergi  + (Vakuumenergien gir [[Universet|universet]] en bakgrunnsenergi som er en mulig kandidat til å være [[Mørk energi|den mørke energien]].)
• Heterogen katalyse  + (Vanligvis er katalysator i fast fase, og reaksjonen foregår på overflaten til katalysatoren.)
• Innstråling  + (Vanligvis refereres det til den strålingen som kommer inn ved toppen av atmosfæren.)
• Protuberanse  + (Ved [[solrand|solranden]] er protuberanser lysende strukturer som strekker seg ut i rommet. Med den lysere sola i bakgrunnen ser de mørkere ut og kalles filamenter.)
• Endepunkt  + (Ved en riktig utført titrering vil endepunktet sammenfalle med [[Omslagspunktet|omslagspunktet]] og [[Ekvivalenspunkt|ekvivalenspunktet]].)
• Skjematisitet  + (Ved full skjematisitet er det ikke konflikt mellom skjema og instans, delvis skjematisitet innebærer konflikt mellom skjema og instans.)
• Parallakse  + (Ved optisk avlesning av et måleresultat, f.eks. volum, kan parallakse forårsake feilavlesning.)
• Strømming  + (Verb: å strømme / å strøyme ''Direkteavspilling'' er også i bruk.)
• Supernova  + (Vi kjenner til to typer supernovaer: kjernekollapssupernova og eksploderende [[Hvit dvergstjerne|hvite dvergstjerner]].)
• Analyse  + (Vi skiller mellom [[Kvantitativ analyse|kvantitativ analyse]] og [[Kvalitativ analyse|kvalitativ analyse]])
• Stjernetåke  + (Vi skiller mellom tre hovedtyper: [[Absorpsjonståke|absorpsjonståke]], [[Emisjonståke|emisjonståke]] og [[Refleksjonståke |refleksjonståke]]. Termen er historisk også blitt brukt om [[Galakse|galakser]].)
• Konferansesystem  + (Videomøte er også brukt om dette)
• Avregistrere  + (Vilkår for avregistrering går fram av Forskrift om bruk av kjøretøy (Lovdata))
• Høytrykk  + (Vind vil blåse rundt i høytrykket i retning med klokken på nordlige halvkule og mot klokken på sørlige halvkule. Termene "høytrykk" og [[Antisyklon|"antisyklon"]] brukes ofte om hverandre.)
• Lavtrykk  + (Vind vil blåse rundt i lavtrykket i retning mot klokken på nordlige halvkule og med klokken på sørlige halvkule. Termene lavtrykk og [[Syklon|syklon]] brukes ofte om hverandre.)
• Tetraedervinkel  + (Vinkelen er 109,5o)
• Vinkeloppløsning  + (Vinkeloppløsning måles i buesekunder.)
• Nullvisjonen  + (Vision Zero: an ethical approach to safety and mobility - no one shall be killed or seriously injured within the road transport system.)
• WAP  + (WAP = Wireless Application Protocol)
• Walkersirkulasjon  + (Walkersirkulasjon refererer ofte spesifikt til den sonale sirkulasjonen over Stillehavet. Passatvindene utgjør den nedre delen av av walkersirkulasjonen over havet.)
• Y2K  + (Y2K = Y=year, 2=2, K=Kilo (tusen))
• Ytre klimapådriv  + (Ytre klimapådriv kan være både naturlige, som vulkanutbrudd og endringer i solens stråling, eller menneskeskapte, som for eksempel økt CO₂ i atmosfæren eller endringer i arealbruk.)
• Det store smellet  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g …
  [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
  ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
• Inflasjonsepoke  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g …
  [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
  ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
• Kosmisk nukleosyntese  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g …
  [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
  ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
• Frakoblingsepoke  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g …
  [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
  ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
• Kosmisk mørketid  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g …
  [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
  ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
• Klimagass  + ([[Drivhuseffekt|Drivhuseffekten]] skyldes …
  [[Drivhuseffekt|Drivhuseffekten]] skyldes at klimagassene i atmosfæren har en oppvarmende effekt på jorda. Klimagasser kan være naturlige eller menneskeskapte. Eksempler på klimagasser er vanndamp (H₂O), karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O).
  og lystgass (N₂O).)
• Lagring  + ([[Karbonlagring|Karbonlagring]] er en type lagring.)
• Tillatt totalvekt  + ([[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom [[største totalvekt]] og "tillatt totalvekt" Andre lands lovverk opererer ikke nødvendigvis med samme skille, og oversettelsene vil derfor være delvis overlappende.)
• Egenvekt  + ([[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom "eg …
  [[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom "egenvekt" og "egenmasse". "Egenvekt" inkluderer fulle drivstofftanker mens "egenmasse" ikke inkluderer drivstoff. Andre lands lovverk differensierer ikke nødvendigvis på samme måte. Hvorvidt ''unladen weight'' og ''kerb weight/ curb weight'' inkluderer drivstoff varierer fra land til land.
  erer drivstoff varierer fra land til land.)
• Diploid celle  + ([[Kroppscelle|Kroppscellene]] hos menneskene er diploide, ett sett kromosomer er arvet fra far, ett sett fra mor.)
• RNA-sekvensering  + ([[RNA|RNA]] kan sekvenseres enten ved å reverstranskriberes til [[DNA|DNA]] som så sekvenseres, eller ved direkte [[Sekvensering|sekvensering]] av RNA (f. eks. [[Nanoporesekvensering|nanoporesekvensering]]).)
• Bakketeleskop  + ([[Teleskop|Teleskop]] kan også plasseres i [[Verdensrom|verdensrommet]] og kalles da [[Romteleskop|romteleskop]].)
• Romteleskop  + ([[Teleskop|teleskop]] kan også plasseres på jorda og kalles da [[Bakketeleskop|bakketeleskop]].)
• Mørk materie  + ([[Universet|Universets]] masse- og energiinnhold består av 68 % [[Mørk energi|mørk energi]], 27 % mørk materie og 5 % [[Baryonisk materie|vanlig (baryonisk) materie]].)
• Korrosjon  + ([[rust|Rustdanningar]] og [[irr|eirdanningar]] er ulike typar korrosjon.)
• Optisk fiber  + (alternativt uttrykk: fiberoptisk kabel)
• Kilobyte  + (angir også hvor stor plass en viss mengde data fyller opp på en datamaskin, forkortet KB)
• Engelsk syke  + (anglifisering er brukt om det samme fenomentet)
• Videofilformat  + (animasjonsformat, ukomprimert digital video krever svært mye lagringsplass)
• Java-applet  + (app brukes også som forkortelse for applet)
• Oversetters arbeidsbenk  + (arbeidsbenken kan inneholde elektroniske ordbøker, [[Oversettelsesminne |oversettelsesminner]], terminologibaser, tesauruser osv.)
• Fleratomig ion  + (atoma er av same eller ulik type)
• Økonomi og virksomhetsstyring  + (avdeling under Vegdirektøren)
• HR og HMS  + (avdeling under Vegdirektøren)
• Datastøttet læring  + (begrepet omfatter også bruk av spillteknologi for innlæring av delområder i ulike fag)
• Tidsbegrenset program  + (blir ofte brukt i prøveutgaver av programmer)
• Minnekort  + (brikkene brukes bl.a. i mobiltelefoner og digitale kameraer til å lagre mer informasjon enn enheten har plass til. Kalles også flash-RAM.)
• Hurtigtast  + (bruk av hurtigtaster kan redusere bruken av mus)
• Brukerveiledning  + (brukerveiledningen (brukerhåndboka) beskriver de ulike funksjonene i program- og maskinvaren, og beskriver løsninger på vanlige problem som kan oppstå)
• Polyfoniske ringetoner  + (brukes i mobiltelefoner)
• Kunstig virkelighet  + (brukes i opplæringsøyemed for å simulere en virkelighet brukeren skal trenes til å håndtere)
• Skjult Markovmodell  + (brukes i taleteknologi, og er ofte forkortet HMM fra den engelske termen "hidden Markov model")
• Dataspill  + (brukes mer og mer i undervisningen (faglig innhold), merkn. TB 28.09.2017)
• Infrarød dataoverføring  + (brukes når man vil unngå bruk av kabler)
• Fletteutskrift  + (brukes ofte til standardrapporter som henter opplysninger (variabler) fra ulike steder og setter dem sammen i utskrifta)
• Kjerne  + (brukes også i andre fag)
• Algoritme  + (brukes også om matematiske formler)
• Teleløsning  + (brukes også om tiden på året teleløsningen foregår - kan da også oversettes med ''thawing period'')
• Vedlegg  + (brukes også som et generelt begrep)
• Kryssjekking  + (brukes til feilsøking når feilen ikke er åpenbar)
• Diagnoseprogram  + (brukes til feilsøking og når man skal finne ut hvorfor utstyret ikke virker)
• Tekstdatabaseprogram  + (brukes til å legge inn data, søke i data eller slette data)
• Virtuell  + (brukt om noe som ikke finnes i virkeligheten)
• Byte  + (byte brukes til å representere tall, bokstaver og mikroprosessorinstruksjoner)
• Flerbehandling  + (de fleste operativsystem gir mulighet for å kjøre flere programmer og utføre flere oppgaver samtidig)
• Nettdatamaskin  + (denne type datamaskin har vanligvis ikke lokal lagringskapasitet og henter programvare fra nettjeneret)
• Ordtelling  + (denne typen miniprogram finnes i de fleste tekstbehandlingsprogrammer)
• Farlige programmer  + (det engelske malware er også brukt)
• Manual  + (det engelske ordet manual brukes en del i stedet for brukerhåndbok eller brukerveiledning som det i realiteten er)
• Multimedium  + (det er vanlig å bruke hypertekst for å binde informasjonsnodene sammen)
• Programmeringsspråk  + (det finnes lav- og høynivåspråk. Lavnivåspråk brukes til små og kompakte programmer, høynivå til mer avanserte og de språkene har en syntaks som er mer lik vanlige språk (oftest engelsk))
• Historieløs  + (det motsatte av bakoverkompatibel)
• Dokk  + (dokkingstasjon er også brukt)
• E-business  + (e-handel, nettbutikk brukes om det samme)
• Editor  + (editor er vanligvis en enkel tekstbehandler, men oftest uten særlig funksjonalitet for å etterbehandle tekst. Brukes helst til programmering.)
• Homofon  + (eksempel bl.a. i østnorsk er tegne vs. teine)
• Fysisk egenskap  + (eksempler: smeltepunkt, kokepunkt, tettleik)
• Partisjon  + (en fysisk harddisk kan inneholde flere partisjoner)
• Nettverkskomponent  + (en nettverkskomponent kan være enten nettverksprogramvare eller nettverksmaskinvare)
• Legacy free  + (en ny datamaskin eller et nytt program som har brutt med arven fra fortiden, se også historieløs)
• Kontorpakke  + (en slik pakke vil vanligvis inneholde tekstbehandler, regneark og ulike andre programmer)
• Svitsj  + (en svitsj ligner mye på en hub, men en hub sender all trafikk til alle maskinene i nettverket. Svitsjen sender bare data til den eller de maskinene som skal ha den)
• Botnett  + (en type datakriminalitet)