Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «e-handel, nettbutikk brukes om det samme». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 51 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 100 | neste 100) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Frakoblingsepoke  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g
    [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Kosmisk mørketid  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g
    [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Klimagass  + ([[Drivhuseffekt|Drivhuseffekten]] skyldes
    [[Drivhuseffekt|Drivhuseffekten]] skyldes at klimagassene i atmosfæren har en oppvarmende effekt på jorda. Klimagasser kan være naturlige eller menneskeskapte. Eksempler på klimagasser er vanndamp (H<sub>2</sub>O), karbondioksid (CO<sub>2</sub>), metan (CH<sub>4</sub>) og lystgass (N<sub>2</sub>O).
    og lystgass (N<sub>2</sub>O).)
  • Lagring  + ([[Karbonlagring|Karbonlagring]] er en type lagring.)
  • Tillatt totalvekt  + ([[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom [[største totalvekt]] og "tillatt totalvekt" Andre lands lovverk opererer ikke nødvendigvis med samme skille, og oversettelsene vil derfor være delvis overlappende.)
  • Egenvekt  + ([[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom "eg
    [[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom "egenvekt" og "egenmasse". "Egenvekt" inkluderer fulle drivstofftanker mens "egenmasse" ikke inkluderer drivstoff. Andre lands lovverk differensierer ikke nødvendigvis på samme måte. Hvorvidt ''unladen weight'' og ''kerb weight/ curb weight'' inkluderer drivstoff varierer fra land til land.
    erer drivstoff varierer fra land til land.)
  • Diploid celle  + ([[Kroppscelle|Kroppscellene]] hos menneskene er diploide, ett sett kromosomer er arvet fra far, ett sett fra mor.)
  • RNA-sekvensering  + ([[RNA|RNA]] kan sekvenseres enten ved å reverstranskriberes til [[DNA|DNA]] som så sekvenseres, eller ved direkte [[Sekvensering|sekvensering]] av RNA (f. eks. [[Nanoporesekvensering|nanoporesekvensering]]).)
  • Bakketeleskop  + ([[Teleskop|Teleskop]] kan også plasseres i [[Verdensrom|verdensrommet]] og kalles da [[Romteleskop|romteleskop]].)
  • Romteleskop  + ([[Teleskop|teleskop]] kan også plasseres på jorda og kalles da [[Bakketeleskop|bakketeleskop]].)
  • Mørk materie  + ([[Universet|Universets]] masse- og energiinnhold består av 68 % [[Mørk energi|mørk energi]], 27 % mørk materie og 5 % [[Baryonisk materie|vanlig (baryonisk) materie]].)
  • Korrosjon  + ([[rust|Rustdanningar]] og [[irr|eirdanningar]] er ulike typar korrosjon.)
  • Optisk fiber  + (alternativt uttrykk: fiberoptisk kabel)
  • Kilobyte  + (angir også hvor stor plass en viss mengde data fyller opp på en datamaskin, forkortet KB)
  • Engelsk syke  + (anglifisering er brukt om det samme fenomentet)
  • Videofilformat  + (animasjonsformat, ukomprimert digital video krever svært mye lagringsplass)
  • Java-applet  + (app brukes også som forkortelse for applet)
  • Oversetters arbeidsbenk  + (arbeidsbenken kan inneholde elektroniske ordbøker, [[Oversettelsesminne |oversettelsesminner]], terminologibaser, tesauruser osv.)
  • Fleratomig ion  + (atoma er av same eller ulik type)
  • Økonomi og virksomhetsstyring  + (avdeling under Vegdirektøren)
  • HR og HMS  + (avdeling under Vegdirektøren)
  • Datastøttet læring  + (begrepet omfatter også bruk av spillteknologi for innlæring av delområder i ulike fag)
  • Tidsbegrenset program  + (blir ofte brukt i prøveutgaver av programmer)
  • Minnekort  + (brikkene brukes bl.a. i mobiltelefoner og digitale kameraer til å lagre mer informasjon enn enheten har plass til. Kalles også flash-RAM.)
  • Hurtigtast  + (bruk av hurtigtaster kan redusere bruken av mus)
  • Brukerveiledning  + (brukerveiledningen (brukerhåndboka) beskriver de ulike funksjonene i program- og maskinvaren, og beskriver løsninger på vanlige problem som kan oppstå)
  • Polyfoniske ringetoner  + (brukes i mobiltelefoner)
  • Kunstig virkelighet  + (brukes i opplæringsøyemed for å simulere en virkelighet brukeren skal trenes til å håndtere)
  • Skjult Markovmodell  + (brukes i taleteknologi, og er ofte forkortet HMM fra den engelske termen "hidden Markov model")
  • Dataspill  + (brukes mer og mer i undervisningen (faglig innhold), merkn. TB 28.09.2017)
  • Infrarød dataoverføring  + (brukes når man vil unngå bruk av kabler)
  • Fletteutskrift  + (brukes ofte til standardrapporter som henter opplysninger (variabler) fra ulike steder og setter dem sammen i utskrifta)
  • Kjerne  + (brukes også i andre fag)
  • Algoritme  + (brukes også om matematiske formler)
  • Teleløsning  + (brukes også om tiden på året teleløsningen foregår - kan da også oversettes med ''thawing period'')
  • Vedlegg  + (brukes også som et generelt begrep)
  • Kryssjekking  + (brukes til feilsøking når feilen ikke er åpenbar)
  • Diagnoseprogram  + (brukes til feilsøking og når man skal finne ut hvorfor utstyret ikke virker)
  • Tekstdatabaseprogram  + (brukes til å legge inn data, søke i data eller slette data)
  • Virtuell  + (brukt om noe som ikke finnes i virkeligheten)
  • Byte  + (byte brukes til å representere tall, bokstaver og mikroprosessorinstruksjoner)
  • Flerbehandling  + (de fleste operativsystem gir mulighet for å kjøre flere programmer og utføre flere oppgaver samtidig)
  • Nettdatamaskin  + (denne type datamaskin har vanligvis ikke lokal lagringskapasitet og henter programvare fra nettjeneret)
  • Ordtelling  + (denne typen miniprogram finnes i de fleste tekstbehandlingsprogrammer)
  • Farlige programmer  + (det engelske malware er også brukt)
  • Manual  + (det engelske ordet manual brukes en del i stedet for brukerhåndbok eller brukerveiledning som det i realiteten er)
  • Multimedium  + (det er vanlig å bruke hypertekst for å binde informasjonsnodene sammen)
  • Programmeringsspråk  + (det finnes lav- og høynivåspråk. Lavnivåspråk brukes til små og kompakte programmer, høynivå til mer avanserte og de språkene har en syntaks som er mer lik vanlige språk (oftest engelsk))
  • Historieløs  + (det motsatte av bakoverkompatibel)
  • Dokk  + (dokkingstasjon er også brukt)
  • E-business  + (e-handel, nettbutikk brukes om det samme)
  • Editor  + (editor er vanligvis en enkel tekstbehandler, men oftest uten særlig funksjonalitet for å etterbehandle tekst. Brukes helst til programmering.)
  • Homofon  + (eksempel bl.a. i østnorsk er tegne vs. teine)
  • Fysisk egenskap  + (eksempler: smeltepunkt, kokepunkt, tettleik)
  • Partisjon  + (en fysisk harddisk kan inneholde flere partisjoner)
  • Nettverkskomponent  + (en nettverkskomponent kan være enten nettverksprogramvare eller nettverksmaskinvare)
  • Legacy free  + (en ny datamaskin eller et nytt program som har brutt med arven fra fortiden, se også historieløs)
  • Kontorpakke  + (en slik pakke vil vanligvis inneholde tekstbehandler, regneark og ulike andre programmer)
  • Svitsj  + (en svitsj ligner mye på en hub, men en hub sender all trafikk til alle maskinene i nettverket. Svitsjen sender bare data til den eller de maskinene som skal ha den)
  • Botnett  + (en type datakriminalitet)
  • Programtillegg  + (engelsk term også brukt: plug-in. Slike programmer utvider funksjonaliteten til hovedprogrammet)
  • Myndighet og regelverk  + (enhet i Vegdirektoratet fra 010120)
  • Ergonomi  + (ergonomisk utforming av arbeidsplasser er viktig uavhengig av bransje.)
  • Sjåførkort  + (erstatter [[diagramskive]] i analog fartsskriver)
  • Parallellstilling  + (et eksempel på parallellstilling er tekst
    et eksempel på parallellstilling er tekst på to ulike språk til maskinoversettelse eller parallellkorpus, et annet eksempel kan være i taleteknologi der tekst og lydsegmenter må koples til tidskoder som angir nøyaktig hvilken tekststreng som hører til hvilket lydsegment
    kststreng som hører til hvilket lydsegment)
  • Fildeling  + (fildeling kan også inkludere deling over internett)
  • Filformat  + (filens "etternavn" (det som står etter punktum) viser oftest hvilket format filen har)
  • Finitt tilstandsmaskin  + (finitte tilstandsmaskiner ligner på dynamiske beslutningsmodeller, og i prosessering av naturlig språk blir de brukt til applikasjoner som nærmer seg grammatiske beskrivelser, og kan bidra til å få det ønskede resultatet)
  • ADSL  + (forkortelse for Asymmetric Digital Subscriber Line)
  • Flytende krystallskjerm  + (forkortelsen LCD brukes om slike skjermer, LCD = Liquid crystal display)
  • Forkortelser  + (forkortelser brukes mye innen IKT, og mange er spesifikke for bransjen. PC, MB (megabyte), GB (gigabyte), RAM (Random-Access Memory (minne)) og IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Akronym kan også brukes for fenomenet.)
  • Nano  + (forkortes n, og brukes f.eks. ns om nanosekunder, og nm om nanometer. En prosessor på 1 GHz bruker 1 ns pr. klokkesyklys. Nanoteknologi brukes på mange fagområder.)
  • Informasjonsteknologi  + (forkortes og omtales som IT)
  • Megabyte  + (forkortes til MB)
  • Karbonylgruppe  + (funksjonell gruppe som består av et karbonatom og et oksygenatom bundet sammen i en dobbeltbinding)
  • PukkelOrd  + (generelt fenomen)
  • Oppgradere  + (gjøres vanligvis for å bedre ytelsen og/eller funksjonaliteten. også det å bytte ut et program med en nyere versjon av det samme kalles oppgradering.)
  • Midlertidig feilretting  + (gjøres vanligvis i påvente av ny versjon av programmet som rettes)
  • Grammatikk  + (grammatikk refererer til et antall områder
    grammatikk refererer til et antall områder av kunnskap: de morfologiske og syntaktiske egenskapene ved menneskelig språk, et system for strukturelle regler som er grunnlag for lingvistisk generering og forståelse, språkteori eller en modell av språkkompetanse. Innen språkteknologien beskriver vanligvis grammatikken språklig struktur på flere nivåer: ord, fraser, setninger osv.
    flere nivåer: ord, fraser, setninger osv.)
  • Cyberspråk  + (gått ut av bruk? (TB 2017))
  • Utskriftshastighet  + (hastigheten måles oftest i sider pr. minutt (spm) eller tegn pr. sekund (tps))
  • Dataoverføringshastighet  + (hastigheten oppgis i bit pr. sekund (bps), byte pr. sekund (B/s), kilobit pr. sekund (kbps), megabit pr. sekund (mbps), gigabit pr. sekund (Gbps el. Gb/s) eller megabyte pr. sekund (MG/s))
  • Informasjon  + (her avgrensa til IKT-området)
  • Hub  + (hub betyr nav, og en hub er et nettnav)
  • Industristandard  + (i IKT betyr dette å være kompatibel med - gjelder både maskin- og programvare)
  • Oppstart  + (i dagligtale brukes gjerne bare ordet start om denne prosessen)
  • Gigabyte  + (i dagligtale ofte omtalt som GB eller giga)
  • Binære data  + (i dagligtale omtalt som digitale data)
  • Fellestittel  + (i katreglene står det se også standardtittel. Hva blir riktige henvisninger?)
  • Sammendrag  + (i språkteknologisk betydning er det programmer som automatiserer prosessen med å lage sammendrag av dokumenter)
  • Dialog  + (i språkteknologisk sammenheng kan dialog også være utveksling av tekst eller en blanding av tekst og tale)
  • Dataangrep  + (i økende grad brukes ulike skadevare og svindelteknikker i integrerte angrep)
  • Dvalemodus  + (innholdet er kopiert til harddisken og aktiveres når maskinen slås på/aktiveres)
  • Kiral  + (jf. [[Akiral|akiral]], [[Kiralitet|kiralitet]] og [[enantiomer|enantiomer]].)
  • Sikker elektronisk betalingsformidling  + (kalles også SET-standarden (SET = secure electronic transaction))
  • Telependling  + (kalles også fjernarbeid. Termen er ikke en IKT-term, men denne måten å arbeide på er gjort mulig ved hjelp av ny teknologi)
  • Fri programvare  + (kalles også frivare)
  • Binært tallsystem  + (kalles også totallssystemet)
  • Trojaner  + (kalles trojaner fordi den starter når brukeren starter nytteprogrammet)
  • Utstyrspakke  + (kan brukes om annet enn IKT-utstyr)
  • Hovedprosessor  + (kan også sies å være datamaskinens hjerne)