Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «for eksempel omtale av forskning i sosiale medier». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 174 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 500 | neste 500) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Polaritet  + (Slike forbindelser kaller vi "polare forbindelser".)
  • Antigen  + (Slike stoffer kan være molekyler, strukturdeler på bakterier, virus osv.)
  • Smilefjes  + (Smilefjes tilhører en samling tegn vi gjerne kaller emotikon. De er forsøk på å vise følelser på en datamaskinell måte i e-post, på telefon, på sosiale medier osv.)
  • Planetsystem  + (Solsystemet er et eksempel på et planetsystem.)
  • Spilleavhengighet  + (Spilleavhengighet brukes også generelt - ikke bare innen IKT)
  • Språkressurser  + (Språkressurer er grunnlaget for det analytiske arbeidet som må til for at maskiner skal kunne gjenkjenne og forstå språk. Eksempler på språkressurser er tale- og tekstkorpus, ordlister, terminologibaser og grammatikker.)
  • Språkteknologi  + (Språkteknologi omfatter ulike teknologiske løsninger som stavekontroll, grammatikkontroll, talegjenkjenning, talesyntese, tegngjenkjenning, dialogdesign, diktering, maskinoversettelse, dokumentbehandling osv.)
  • Kjønn  + (Spørsmålet «hva er kjønn?» er et grunnlags
    Spørsmålet «hva er kjønn?» er et grunnlagsspørsmål i kjønnsforskningen og kan stilles på ulike måter, f. eks. fra en humanvitenskapelig, naturvitenskapelig eller samfunnsvitenskapelig vinkel. De ulike vitenskapsfeltene har ulike interesser i spørsmålet. Forståelser av kjønn varierer dessuten både historisk og kulturelt. Kjønnsforskere har ofte operert med en distinksjon mellom biologisk og sosialt kjønn (på engelsk henholdsvis ‘sex’ og ‘gender’), men i det senere har forestillingen om et skarpt skille mellom disse kjønnsaspektene blitt problematisert. Fokuset på sosialt kjønn har vært avgjørende for å vise hvordan kjønn impliserer maktrelasjoner, og hvordan vi er eller gjør våre kjønn i konstant forhandling med sosiokulturelle normer.
    nt forhandling med sosiokulturelle normer.)
  • Startside  + (Startsiden kan angis av brukeren i de fleste nettlesere.)
  • Kulvert  + (Statens vegvesen bruker betegnelsen [[stikkrenne]] for kulvert med maks lysåpning 1 m.)
  • EU-kontroll  + (Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon
    Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon på vegvesen.no benytte begrepet EU-kontroll og det skal være tydelig henvisning til reglene som fremgår av forskrift datert 13. mai 2009 om periodisk kontroll av kjøretøy. I formelle varselbrev eller vedtak skal «Periodisk kjøretøykontroll» benyttes for å skille dette fra ren informasjon eller veiledning. Brevene skal også vise sammenhengen mellom begrepene EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll
    EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll)
  • Periodisk kjøretøykontroll  + (Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon
    Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon på vegvesen.no benytte begrepet EU-kontroll og det skal være tydelig henvisning til reglene som fremgår av forskrift datert 13. mai 2009 om periodisk kontroll av kjøretøy. I formelle varselbrev eller vedtak skal «Periodisk kjøretøykontroll» benyttes for å skille dette fra ren informasjon eller veiledning. Brevene skal også vise sammenhengen mellom begrepene EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll
    EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll)
  • Stavekontroll  + (Stavekontroll er programvare som vanligvis er integrert i et annet program som for eksempel tekstbehandling eller andre publiseringsverktøy.)
  • Nøytronstjerne  + (Stjerner med masse mellom rundt 10 og 30 ganger solens masse ender livene sine som nøytronstjerner.)
  • Hvit dvergstjerne  + (Stjerner med masse mindre enn rundt 10 ganger solens masse ender livene sine som hvite dverger. Stjerner med høyere masse ender livene sine som [[Nøytronstjerne|nøytronstjerner]] eller [[Sort hull|sorte hull]].)
  • Stellart sort hull  + (Stjerner med masse større enn rundt 30 ganger solens masse ender livene sine som stellare sorte hull.)
  • Kjemisk stoff  + (Stoffene kan være [[Fast stoff|faste stoffer]], [[væske|væsker]] eller [[Gass|gasser]]. Et rent kjemisk stoff kan være et [[Grunnstoff|grunnstoff]] eller en [[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]].)
  • Stratosfære  + (Stratosfæren ligger over [[Troposfære|troposfæren]]. Temperaturen stiger med høyden i stratosfæren.)
  • Styringsstab  + (Styringsstab finnes også i regionene (''Regional Road Director's Staff'').)
  • Det observerbare universet  + (Størrelsen på det observerbare universet vil endre seg over tid på grunn av [[Universet|universets]] ekspansjon.)
  • Subatomær partikkel  + (Subatomære partiklar kan vere [[proton|proton]], [[nøytron|nøytron]] og [[elektron|elektron]].)
  • Supermassivt sort hull  + (Supermassive sorte hull antas å holde til i sentrum av de fleste [[Galakse|galakser]].)
  • Elektromagnetisk stråling  + (Synlig lys er et eksempel på elektromagnetisk stråling. Andre typer er gammastråling, røntgenstråling, ultrafiolett lys, infrarødt lys, mikrobølger og radiobølger.)
  • Sørlig svingning  + (Sørlig svingning beskriver endring i styrke på [[Walkersirkulasjon|walkersirkulasjonen]] over Stillehavet.)
  • TCP/IP  + (TCP/IP = Transmission Control Protocol/Internet Protocol)
  • Tagge  + (Taggingen kan omfatte en lang rekke egenskaper: tekststruktur, brukskontekst, format, ordklasse og andre grammatiske opplysninger.)
  • Mol  + (Talet er [[avogadrokonstanten |avogadrokonstanten]]: 6,022 · 10<sup>23</sup> mol<sup>–1</sup>.)
  • Krøllalfa  + (Tegnet kalles også alfakrøll, men det frarådes)
  • Begrepsorientert søk  + (Teknikken kan sammenlignes med søk med enkle nøkkelord der indekser for hver database blir konstruert som omvendte filer av enkle ord som igjen blir brukt for å komplementere søkekriteriene.)
  • Temperatur  + (Temperatur og varme er ikkje synonyme omgrep)
  • Termosfære  + (Temperaturen stiger med høyden i termosfæren.)
  • Klient  + (Tenaren er ofte, men ikkje alltid, på ein annen datamaskin, og ein har då tilgang over eit nettverk)
  • Identitetspolitikk  + (Termen assosieres ofte med bølgene av poli
    Termen assosieres ofte med bølgene av politisk organisering som tok til på 1960- og 1970-tallet, blant annet amerikansk borgerrettsbevegelse, andrebølgefeminisme og homobevegelse. Selv om termen oftest blir brukt om en type politisk aktivitet der kjønnede, seksuelle, etniske eller andre sosiale identiteter danner grunnlaget for mobilisering, kan den også vise til mer identitetskritisk organisering som motsetter seg tilskrevne identiteter. Se også [[Kjønnsidentitet|‘kjønnsidentitet’]].
    gså [[Kjønnsidentitet|‘kjønnsidentitet’]].)
  • Interseksjonalitet  + (Termen ble lansert av Kimberlé Crenshaw på
    Termen ble lansert av Kimberlé Crenshaw på slutten av 1980-tallet, i hennes analyser av samvirket mellom klasse-, rase- og kjønnskategorier. Likevel har denne måten å tenke forholdet mellom sosiale kategorier på historiske røtter lenger tilbake, særlig i svart feministisk aktivisme. Interseksjonalitet anvendes i dag også i praktisk politikk på likestillings- og diskrimineringsfeltet.
    å likestillings- og diskrimineringsfeltet.)
  • Sexisme  + (Termen ble tatt i bruk av feministiske forskere på 1960-tallet som en parallell til ‘rasisme’. Selv om termen opprinnelig kun ble brukt om nedvurdering av kvinner, brukes den i dag om alle former for nedvurdering på grunnlag av kjønn.)
  • Skeiv  + (Termen blei tatt i bruk tidleg på 2000-tal
    Termen blei tatt i bruk tidleg på 2000-talet som ei omsetjing av den engelske termen ‘queer’. Det skeive prosjektet inkluderer motstand mot å slå fast ei eksakt tyding av ‘skeiv’. I staden har termen, særleg innan skeiv teori, blitt fremja som ein kategorioverskridande og ikkje-normativ anti-identitet. Etter kvart som termen er blitt popularisert, ser ein likevel tendensar til at ‘skeiv’ sjølv forvandlar seg til ein identitetskategori med normative føringar.
    identitetskategori med normative føringar.)
  • Stjernesystem  + (Termen brukes hovedsakelig om grupper best
    Termen brukes hovedsakelig om grupper bestående av få stjerner, som for eksempel [[Fysisk dobbeltstjerne|fysiske dobbeltstjerner]]. Dersom et stjernesystem består av mange stjerner, kaller vi det gjerne en [[Åpen stjernehop|åpen stjernehop]] eller [[Kuleformet stjernehop|kuleformet stjernehop]].
    formet stjernehop|kuleformet stjernehop]].)
  • Homososialitet  + (Termen brukes i kjønnsforskning særlig for å karakterisere noen menns gjensidige bekreftelse av hverandre som overlegne – med ekskludering av kvinner og andre menn som resultat.)
  • Hendelseshorisont  + (Termen brukes oftest om overflaten til et [[Sort hull|sort hull]].)
  • Konfigurasjon (kjemi)  + (Termen brukes også om [[Elektronisk konfigurasjon|elektronisk konfigurasjon]].)
  • Kjønnsperformativitet  + (Termen er nært kopla til ideen om «å gjere kjønn», ei oppfatning av kjønn som noko som blir til gjennom handlingar.)
  • Suffragette  + (Termen har sin opprinnelse i den britiske
    Termen har sin opprinnelse i den britiske kampen for kvinners stemmerett på begynnelsen av 1900-tallet og er i særlig grad assosiert med medlemmene i Women’s Social and Political Union, ledet av Emmeline og Christabel Parkhurst. Suffragettene er sentrale i feminismens historie som et tidlig og mønsterdannende eksempel på feministisk aktivisme.
    annende eksempel på feministisk aktivisme.)
  • Meiose  + (Termen reduksjonsdeling brukes både om meiose og den første celledelingen i meiosen.)
  • Kvinnebevegelse  + (Termen ‘kvinnesakskvinne’ blir ofte brukt om kvinnelege deltakarar i denne rørsla.)
  • Transkjønn  + (Termen ‘transperson’ (samt kortforma ‘tran
    Termen ‘transperson’ (samt kortforma ‘trans’) blir i politisk og aktivistisk samanheng ofte brukt som den norske omsetjinga av den engelske termen ‘transgender’. Termen skildrar personar med [[Kjønnsidentitet|kjønnsidentitet]] eller kjønnsuttrykk som skil seg frå kva som typisk blir assosiert med kjønnet dei vart gitt ved fødsel.
    iert med kjønnet dei vart gitt ved fødsel.)
  • Samsvarssertifikat  + (The Certificate of Conformity is the manufacturer's certification that the vehicle conforms to one of the EC type approvals. A Certificate of Conformity must accompany all new vehicles that are EC type-approved.)
  • Motortrafikkveg  + (Tidligere "motorveg klasse B".)
  • Antistoff  + (Tidligere ble disse proteinene også kalt eggehvitestoffer.)
  • Nullmorf  + (Til dømes "ubunde fleirtal" i ordet hus.)
  • Grammatisk morfem  + (Til dømes at og "preteritum". Sjå også [[Leksikalsk morfem|leksikalsk morfem]].)
  • Morfosyntaktisk ord  + (Til dømes er "bygde" realiseringa av det morfosyntaktiske ordet "preteritum av leksemet BYGGJE".)
  • Allomorf  + (Til dømes er -te, -de og -a allomorfar av morfemet "preterium".)
  • Ordform  + (Til dømes er bar den same ordforma anten det realiserer det morfosyntaktisk ordet "preteritum av BERE" eller "ubunden eintal av BAR".)
  • Morf  + (Til dømes er ordet kjøpte oppbygd av morfane kjøp og -te.)
  • Samlemorf  + (Til dømes fransk au /o/ for à + le.)
  • Synkretisme  + (Til dømes hus (ubunde eintal) og hus (ubunde fleirtal).)
  • Morfem  + (Til dømes høyrer -de i bygde, -te i kjøpte og -a i kasta til det same morfemet "preteritum".)
  • Fritt morfem  + (Til dømes katt og at. Sjå også [[bundet morfem|bunde morfem]].)
  • Leksikalsk morfem  + (Til dømes katt og tytte-. Sjå også [[Grammatisk morfem|grammatisk morfem]].)
  • Bundet morfem  + (Til dømes morfemet tytte- og "preteritum" i norsk. Sjå også [[Fritt morfem|fritt morfem]].)
  • Tyttebærmorfem  + (Til dømes tytte- i tyttebær.)
  • Tilbaketitrering  + (Tilbaketitrering vert nytta dersom det er vanskeleg å finne eit nøyaktig [[Ekvivalenspunkt|ekvivalenspunkt]] direkte.)
  • El niño-sørlig svingning  + (Tilstanden i Stillehavet varierer mellom e
    Tilstanden i Stillehavet varierer mellom en kald fase med en [[La niña|La niña]] i havet og en sterk [[Walkersirkulasjon|walkersirkulasjon]] og en varm fase med en [[El niño|El niño]] i havet og en svakere [[Walkersirkulasjon|walkersirkulasjon]]. Innimellom kald og varm fase er Stillehavet i en nøytral tilstand uten store avvik i temperatur og vind. ENSO har en tidskala på to til syv år.
    nd. ENSO har en tidskala på to til syv år.)
  • Tittelside  + (Tittelsiden trykkes på [[Tittelblad|tittelbladet]]. I noen tilfeller kan tittelsiden bestå av to motstående sider.)
  • Halvcelle  + (To halvceller koplet sammen er en elektrokjemisk celle.)
  • Tracing  + (Tracing knyttes til [[Kortkatalog|kortkatalogen]].)
  • Bioteknologi  + (Tradisjonelt jordbruk og fiske regnes ikke som bioteknologi.)
  • Induksjonslading  + (Trådløs lading ("Wireless charging") kan utføres med flere ulike metoder, hvorav induksjonslading er en.)
  • UMTS  + (UMTS = Universal Mobile Telecommunications System)
  • URL  + (URL = Uniform Resource Locator)
  • Svinglys  + (Uklart pr nå om "kurvelys" brukes synonymt eller bare som funksjon av tåkelyset)
  • Tittel  + (Ulike varianter at tittelen til et dokumen
    Ulike varianter at tittelen til et dokument kan være: Alternativ tittel, deltittel, fremskaffet tittel, hovedtittel, løpetittel, omslagstittel, [[Overtittel|overtittel]], ryggtittel, siteringstittel, smusstittel, standard-tittel, særtittel, underserietittel, [[Undertittel|undertittel]].
    rserietittel, [[Undertittel|undertittel]].)
  • Mørk energi  + (Universets masse- og energiinnhold består av: 68 % mørk energi, 27 % [[Mørk materie|mørk materie]] og 5 % [[Baryonisk materie|vanlig (baryonisk) materie]].)
  • Plankryss  + (Utformes vanligvis som T-kryss, X-kryss eller rundkjøring.)
  • El niño  + (Utrykket El Niño ble opprinnelig brukt for å beskrive en varm havstrøm langs kysten av Ecuador og Peru som forstyrret det lokale fisket. Se også [[La niña|La niña]] og [[El niño-sørlig svingning|El niño-sørlig svingning]].)
  • Utslippsscenario  + (Utslippscenarier er basert på antakelser o
    Utslippscenarier er basert på antakelser om demografisk og sosioøkonomisk utvikling, teknologiutvikling, energibruk og arealbruk, og hvordan disse faktorene påvirker hverandre. Fra utslippscearioene beregnes konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, som igjen mates inn til klimamodeller som beregner hvordan klimaet påvirkes av menneskelig aktivitet og særlig økt mengde klimagasser.
    ktivitet og særlig økt mengde klimagasser.)
  • Talesituasjonsforankring  + (Uttrykk for person, tempus, epistemisk modalitet, bestemthet og lokalisering er eksempler på element som forankrer.)
  • Vakuum  + (Vakuum er ikke tomt for energi, men inneholder [[Vakuumenergi|vakuumenergi]].)
  • Vakuumenergi  + (Vakuumenergien gir [[Universet|universet]] en bakgrunnsenergi som er en mulig kandidat til å være [[Mørk energi|den mørke energien]].)
  • Heterogen katalyse  + (Vanligvis er katalysator i fast fase, og reaksjonen foregår på overflaten til katalysatoren.)
  • Innstråling  + (Vanligvis refereres det til den strålingen som kommer inn ved toppen av atmosfæren.)
  • Endepunkt  + (Ved en riktig utført titrering vil endepunktet sammenfalle med [[Omslagspunktet|omslagspunktet]] og [[Ekvivalenspunkt|ekvivalenspunktet]].)
  • Skjematisitet  + (Ved full skjematisitet er det ikke konflikt mellom skjema og instans, delvis skjematisitet innebærer konflikt mellom skjema og instans.)
  • Parallakse  + (Ved optisk avlesning av et måleresultat, f.eks. volum, kan parallakse forårsake feilavlesning.)
  • Strømming  + (Verb: å strømme / å strøyme ''Direkteavspilling'' er også i bruk.)
  • Supernova  + (Vi kjenner til to typer supernovaer: kjernekollapssupernova og eksploderende [[Hvit dvergstjerne|hvite dvergstjerner]].)
  • Analyse  + (Vi skiller mellom [[Kvantitativ analyse|kvantitativ analyse]] og [[Kvalitativ analyse|kvalitativ analyse]])
  • Stjernetåke  + (Vi skiller mellom tre hovedtyper: [[Absorpsjonståke|absorpsjonståke]], [[Emisjonståke|emisjonståke]] og [[Refleksjonståke |refleksjonståke]]. Termen er historisk også blitt brukt om [[Galakse|galakser]].)
  • Konferansesystem  + (Videomøte er også brukt om dette)
  • Tetraedervinkel  + (Vinkelen er 109,5o)
  • Nullvisjonen  + (Vision Zero: an ethical approach to safety and mobility - no one shall be killed or seriously injured within the road transport system.)
  • WAP  + (WAP = Wireless Application Protocol)
  • Walkersirkulasjon  + (Walkersirkulasjon refererer ofte spesifikt til den sonale sirkulasjonen over Stillehavet. Passatvindene utgjør den nedre delen av av walkersirkulasjonen over havet.)
  • Y2K  + (Y2K = Y=year, 2=2, K=Kilo (tusen))
  • Ytre klimapådriv  + (Ytre klimapådriv kan være både naturlige, som vulkanutbrudd og endringer i solens stråling, eller menneskeskapte, som for eksempel økt CO<sub>2</sub> i atmosfæren eller endringer i arealbruk.)
  • Frakoblingsepoke  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g
    [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Kosmisk nukleosyntese  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g
    [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Inflasjonsepoke  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g
    [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Det store smellet  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g
    [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Kosmisk mørketid  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g
    [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Klimagass  + ([[Drivhuseffekt|Drivhuseffekten]] skyldes
    [[Drivhuseffekt|Drivhuseffekten]] skyldes at klimagassene i atmosfæren har en oppvarmende effekt på jorda. Klimagasser kan være naturlige eller menneskeskapte. Eksempler på klimagasser er vanndamp (H<sub>2</sub>O), karbondioksid (CO<sub>2</sub>), metan (CH<sub>4</sub>) og lystgass (N<sub>2</sub>O).
    og lystgass (N<sub>2</sub>O).)
  • Kassering  + ([[Formidling|formidling]] kan bidra til økt utlån og med dette kassering av materiale som man betrakter som viktig.)
  • Lagring  + ([[Karbonlagring|Karbonlagring]] er en type lagring.)
  • Tillatt totalvekt  + ([[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom [[største totalvekt]] og "tillatt totalvekt" Andre lands lovverk opererer ikke nødvendigvis med samme skille, og oversettelsene vil derfor være delvis overlappende.)
  • Egenvekt  + ([[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom "eg
    [[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom "egenvekt" og "egenmasse". "Egenvekt" inkluderer fulle drivstofftanker mens "egenmasse" ikke inkluderer drivstoff. Andre lands lovverk differensierer ikke nødvendigvis på samme måte. Hvorvidt ''unladen weight'' og ''kerb weight/ curb weight'' inkluderer drivstoff varierer fra land til land.
    erer drivstoff varierer fra land til land.)
  • Diploid celle  + ([[Kroppscelle|Kroppscellene]] hos menneskene er diploide, ett sett kromosomer er arvet fra far, ett sett fra mor.)
  • Mørk materie  + ([[Universet|Universets]] masse- og energiinnhold består av 68 % [[Mørk energi|mørk energi]], 27 % mørk materie og 5 % [[Baryonisk materie|vanlig (baryonisk) materie]].)
  • Korrosjon  + ([[rust|Rustdanningar]] og [[irr|eirdanningar]] er ulike typar korrosjon.)
  • Optisk fiber  + (alternativt uttrykk: fiberoptisk kabel)
  • Kilobyte  + (angir også hvor stor plass en viss mengde data fyller opp på en datamaskin, forkortet KB)
  • Engelsk syke  + (anglifisering er brukt om det samme fenomentet)
  • Videofilformat  + (animasjonsformat, ukomprimert digital video krever svært mye lagringsplass)
  • Java-applet  + (app brukes også som forkortelse for applet)
  • Oversetters arbeidsbenk  + (arbeidsbenken kan inneholde elektroniske ordbøker, [[Oversettelsesminne |oversettelsesminner]], terminologibaser, tesauruser osv.)
  • Fleratomig ion  + (atoma er av same eller ulik type)
  • Søkespråk  + (begrepet ble mye brukt tidligere i forbindelse med [[online-søkning|online-søking]] der søkespråket varierte mellom de ulike databasene)
  • Datastøttet læring  + (begrepet omfatter også bruk av spillteknologi for innlæring av delområder i ulike fag)
  • Tidsbegrenset program  + (blir ofte brukt i prøveutgaver av programmer)
  • Minnekort  + (brikkene brukes bl.a. i mobiltelefoner og digitale kameraer til å lagre mer informasjon enn enheten har plass til. Kalles også flash-RAM.)
  • Hurtigtast  + (bruk av hurtigtaster kan redusere bruken av mus)
  • Brukerveiledning  + (brukerveiledningen (brukerhåndboka) beskriver de ulike funksjonene i program- og maskinvaren, og beskriver løsninger på vanlige problem som kan oppstå)
  • Polyfoniske ringetoner  + (brukes i mobiltelefoner)
  • Kunstig virkelighet  + (brukes i opplæringsøyemed for å simulere en virkelighet brukeren skal trenes til å håndtere)
  • Skjult Markovmodell  + (brukes i taleteknologi, og er ofte forkortet HMM fra den engelske termen "hidden Markov model")
  • Dataspill  + (brukes mer og mer i undervisningen (faglig innhold), merkn. TB 28.09.2017)
  • Tidsskriftindeks  + (brukes noen ganger synonymt med periodikafortegnelse som også kan omfatte aviser, serier og årspublikasjoner)
  • Infrarød dataoverføring  + (brukes når man vil unngå bruk av kabler)
  • Fletteutskrift  + (brukes ofte til standardrapporter som henter opplysninger (variabler) fra ulike steder og setter dem sammen i utskrifta)
  • Kjerne  + (brukes også i andre fag)
  • Algoritme  + (brukes også om matematiske formler)
  • Teleløsning  + (brukes også om tiden på året teleløsningen foregår - kan da også oversettes med ''thawing period'')
  • Vedlegg  + (brukes også som et generelt begrep)
  • Kryssjekking  + (brukes til feilsøking når feilen ikke er åpenbar)
  • Diagnoseprogram  + (brukes til feilsøking og når man skal finne ut hvorfor utstyret ikke virker)
  • Tekstdatabaseprogram  + (brukes til å legge inn data, søke i data eller slette data)
  • Virtuell  + (brukt om noe som ikke finnes i virkeligheten)
  • Byte  + (byte brukes til å representere tall, bokstaver og mikroprosessorinstruksjoner)
  • Flerbehandling  + (de fleste operativsystem gir mulighet for å kjøre flere programmer og utføre flere oppgaver samtidig)
  • Referansestil  + (de mest kjente referansestilene er APA, Chigago, Harvard og Vacouver)
  • Nettdatamaskin  + (denne type datamaskin har vanligvis ikke lokal lagringskapasitet og henter programvare fra nettjeneret)
  • Ordtelling  + (denne typen miniprogram finnes i de fleste tekstbehandlingsprogrammer)
  • Farlige programmer  + (det engelske malware er også brukt)
  • Manual  + (det engelske ordet manual brukes en del i stedet for brukerhåndbok eller brukerveiledning som det i realiteten er)
  • Multimedium  + (det er vanlig å bruke hypertekst for å binde informasjonsnodene sammen)
  • Programmeringsspråk  + (det finnes lav- og høynivåspråk. Lavnivåspråk brukes til små og kompakte programmer, høynivå til mer avanserte og de språkene har en syntaks som er mer lik vanlige språk (oftest engelsk))
  • Historieløs  + (det motsatte av bakoverkompatibel)
  • Direkte søk  + (det motsatte er [[indirekte søk|indirekte søk]])
  • Indirekte søk  + (det motsatte vil være [[direkte søk|direkte søk]])
  • Dokk  + (dokkingstasjon er også brukt)
  • Informasjonsadferd  + (dominerende termen innen informasjonssøkestudier og beskriver et kognitivt perspektiv på menneskers bruk av og relasjoner til informasjon se også [[informasjonspraksis|informasjonspraksis]])
  • E-business  + (e-handel, nettbutikk brukes om det samme)
  • Editor  + (editor er vanligvis en enkel tekstbehandler, men oftest uten særlig funksjonalitet for å etterbehandle tekst. Brukes helst til programmering.)
  • Homofon  + (eksempel bl.a. i østnorsk er tegne vs. teine)
  • Fysisk egenskap  + (eksempler: smeltepunkt, kokepunkt, tettleik)
  • Partisjon  + (en fysisk harddisk kan inneholde flere partisjoner)
  • Nettverkskomponent  + (en nettverkskomponent kan være enten nettverksprogramvare eller nettverksmaskinvare)
  • Legacy free  + (en ny datamaskin eller et nytt program som har brutt med arven fra fortiden, se også historieløs)
  • Kontorpakke  + (en slik pakke vil vanligvis inneholde tekstbehandler, regneark og ulike andre programmer)
  • Svitsj  + (en svitsj ligner mye på en hub, men en hub sender all trafikk til alle maskinene i nettverket. Svitsjen sender bare data til den eller de maskinene som skal ha den)
  • Botnett  + (en type datakriminalitet)
  • Programtillegg  + (engelsk term også brukt: plug-in. Slike programmer utvider funksjonaliteten til hovedprogrammet)
  • Ergonomi  + (ergonomisk utforming av arbeidsplasser er viktig uavhengig av bransje.)
  • Sjåførkort  + (erstatter [[diagramskive]] i analog fartsskriver)
  • Parallellstilling  + (et eksempel på parallellstilling er tekst
    et eksempel på parallellstilling er tekst på to ulike språk til maskinoversettelse eller parallellkorpus, et annet eksempel kan være i taleteknologi der tekst og lydsegmenter må koples til tidskoder som angir nøyaktig hvilken tekststreng som hører til hvilket lydsegment
    kststreng som hører til hvilket lydsegment)
  • Informasjonsbehov  + (et informasjonsbehov knyttet til hverdagslivetet kan for eksempel være et behov for å vite mer om en sykdom, feriemuligheter osv, i profesjonell sammenheng kan det være informasjon man trenger for å utføre en jobb)
  • Deltittel  + (evt legge til henvisninger)
  • Bestand  + (f.eks i bokbestand, tidsskriftbestand)
  • Bibliotekkonsortium  + (f.eks. CRISTIN)
  • Akronym  + (f.eks. NATO)
  • Bibliografi  + (f.eks. oversikt over en forfatters produksjon, eller alt som er publisert om et emne)
  • Fildeling  + (fildeling kan også inkludere deling over internett)
  • Filformat  + (filens "etternavn" (det som står etter punktum) viser oftest hvilket format filen har)
  • Finitt tilstandsmaskin  + (finitte tilstandsmaskiner ligner på dynamiske beslutningsmodeller, og i prosessering av naturlig språk blir de brukt til applikasjoner som nærmer seg grammatiske beskrivelser, og kan bidra til å få det ønskede resultatet)
  • Barnelitteratur  + (for eksempel [[pekebok|pekebok]], [[lettlestbok|lettlestbok]], [[billedbok|billedbok]])
  • Altmetri  + (for eksempel omtale av forskning i sosiale medier)
  • Materialbetegnelse  + (for eksempel plansje)
  • ADSL  + (forkortelse for Asymmetric Digital Subscriber Line)
  • Flytende krystallskjerm  + (forkortelsen LCD brukes om slike skjermer, LCD = Liquid crystal display)
  • Forkortelser  + (forkortelser brukes mye innen IKT, og mange er spesifikke for bransjen. PC, MB (megabyte), GB (gigabyte), RAM (Random-Access Memory (minne)) og IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Akronym kan også brukes for fenomenet.)
  • Nano  + (forkortes n, og brukes f.eks. ns om nanosekunder, og nm om nanometer. En prosessor på 1 GHz bruker 1 ns pr. klokkesyklys. Nanoteknologi brukes på mange fagområder.)
  • Informasjonsteknologi  + (forkortes og omtales som IT)
  • Megabyte  + (forkortes til MB)
  • Karbonylgruppe  + (funksjonell gruppe som består av et karbonatom og et oksygenatom bundet sammen i en dobbeltbinding)
  • Informasjonskløft  + (gapet, eller avstanden beskriver ofte følelsene som kan oppstå når et informasjonsbehov ikke er dekket, Dervin omtaler dette som en kognitiv kløft, informasjonsbehovet kan være å skaffe grunnlag for beslutninger)
  • PukkelOrd  + (generelt fenomen)
  • Oppgradere  + (gjøres vanligvis for å bedre ytelsen og/eller funksjonaliteten. også det å bytte ut et program med en nyere versjon av det samme kalles oppgradering.)
  • Midlertidig feilretting  + (gjøres vanligvis i påvente av ny versjon av programmet som rettes)
  • Grammatikk  + (grammatikk refererer til et antall områder
    grammatikk refererer til et antall områder av kunnskap: de morfologiske og syntaktiske egenskapene ved menneskelig språk, et system for strukturelle regler som er grunnlag for lingvistisk generering og forståelse, språkteori eller en modell av språkkompetanse. Innen språkteknologien beskriver vanligvis grammatikken språklig struktur på flere nivåer: ord, fraser, setninger osv.
    flere nivåer: ord, fraser, setninger osv.)
  • Cyberspråk  + (gått ut av bruk? (TB 2017))
  • Utskriftshastighet  + (hastigheten måles oftest i sider pr. minutt (spm) eller tegn pr. sekund (tps))
  • Dataoverføringshastighet  + (hastigheten oppgis i bit pr. sekund (bps), byte pr. sekund (B/s), kilobit pr. sekund (kbps), megabit pr. sekund (mbps), gigabit pr. sekund (Gbps el. Gb/s) eller megabyte pr. sekund (MG/s))
  • Informasjon  + (her avgrensa til IKT-området)
  • Hub  + (hub betyr nav, og en hub er et nettnav)
  • Industristandard  + (i IKT betyr dette å være kompatibel med - gjelder både maskin- og programvare)
  • Referansebibliotekar  + (i Norge er denne stillingsbetegnelsen i liten grad i bruk i dag)
  • Oppstart  + (i dagligtale brukes gjerne bare ordet start om denne prosessen)
  • Gigabyte  + (i dagligtale ofte omtalt som GB eller giga)
  • Binære data  + (i dagligtale omtalt som digitale data)
  • OG  + (i de fleste tilfellende vil norske databaser også akseptere den engelske [[operatoren|boolsk operator]] NOT, også tegn som for eksempel - kan brukes for å angi denne kombinasjonen se også [[IKKE|IKKE]], [[ELLER|ELLER]])
  • ELLER  + (i de fleste tilfellende vil norske databaser også akseptere den engelske [[operatoren|boolsk operator]] OR, i tillegg kan tegn som for eksempel + brukes for å angi denne kombinasjonen se også [[IKKE|IKKE]], [[OG|OG]])
  • IKKE  + (i de fleste tilfellende vil norske databaser også akseptere den engelske [[operatoren|boolsk operator]] NOT, i tillegg kan tegn som for eksempel - kan brukes for å angi denne kombinasjonen se også [[OG|OG]], [[ELLER|ELLER]])
  • Fellestittel  + (i katreglene står det se også standardtittel. Hva blir riktige henvisninger?)
  • Sammendrag  + (i språkteknologisk betydning er det programmer som automatiserer prosessen med å lage sammendrag av dokumenter)
  • Dialog  + (i språkteknologisk sammenheng kan dialog også være utveksling av tekst eller en blanding av tekst og tale)
  • Dataangrep  + (i økende grad brukes ulike skadevare og svindelteknikker i integrerte angrep)
  • Dvalemodus  + (innholdet er kopiert til harddisken og aktiveres når maskinen slås på/aktiveres)
  • Sikker elektronisk betalingsformidling  + (kalles også SET-standarden (SET = secure electronic transaction))
  • Telependling  + (kalles også fjernarbeid. Termen er ikke en IKT-term, men denne måten å arbeide på er gjort mulig ved hjelp av ny teknologi)
  • Fri programvare  + (kalles også frivare)
  • Binært tallsystem  + (kalles også totallssystemet)
  • Trojaner  + (kalles trojaner fordi den starter når brukeren starter nytteprogrammet)
  • Utstyrspakke  + (kan brukes om annet enn IKT-utstyr)
  • Hovedprosessor  + (kan også sies å være datamaskinens hjerne)
  • Databriller  + (kan også være briller som gir en illusjon om tredimensjonal dybde i datagrafikk)
  • Tekstdatabase  + (kan også være en base med en rekke tekster og metadata om disse)
  • Mappe  + (katalog eller filkatalog kan brukes om det samme)
  • Referansehåndteringsprogram  + (kjente programvarer for referansehåndtering er Endnote, Zotero, Reference Manager og RefWorks)
  • Bakoverkompatibel  + (kompatibel betyr "forenlig med")
  • Filkomprimering  + (komprimeringen gjøres ved omkoding av gjentakelser og overflødige data i en fil slik at den tar mindre plass)
  • Tvetydighet  + (konteksten avgjør betydningen, dvs. språkbrukeren bruker utenomspråklig informasjon for å forstå hva avsenderen har ment med ordet eller setningen)
  • Kontrollsum  + (kontrollsummen blir overført sammen med dataene i dataenheten. Kontrollsum brukes i flere fag, bl.a. økonomi.)
  • Multimediemelding  + (kortform MMS, videreutvikling av SMS)
  • Internett Relay Chat  + (kortforma er også mye brukt: IRC)
  • Skrifttype  + (kortformen skrift er også brukt, det samme er termen font)
  • Kritisk masse  + (kritisk masse er et begrep som brukes i mange fag og som har ulike referanser)
  • Kunnskapsforvaltning  + (ledelsesfilosofi som beskriver hvordan virksomheten internt administrerer sin viten, informasjon eller [[dokumentasjon|dokumentasjon]], med viten menes bearbeidet informasjon, inklusive regelsett for hvordan de skal benyttes)
  • Lemmatisere  + (lemmatiserte elektroniske leksikon er nødvendig råvare for språkteknologiske løsninger)
  • Lenke  + (lenke kan også kalles peker)
  • Læreprogram  + (læreprogrammene er oftest interaktive)
  • Makro  + (makroer lager en bruker vanligvis i et program for å bruke den i et eller flere andre programmer)
  • Nyhetsgruppe  + (man trenger en spesiell programvare kalt nyhetsleser for å bruke denne tjenesten)
  • Data  + (mange mener datamaskin når de sier data)
  • Arkitektur  + (maskinkompatible datasystemer har gjerne samme arkitektur)
  • ID-tyveri  + (massespredning av personopplysninger på internett har gjort det enklere å stjele ID-er)
  • Mikro  + (mikro av gresk mikros = liten. Ordet mikro brukes i mange fag.)
  • Modus  + (modus brukes i mange fag)
  • Plug-in  + (mye brukt i grafikkprogrammer for å legge til effekter som ikke ligger i standardutgaven av programmet)
  • Anglisisme  + (mye brukt på IKT-området)
  • Batterikapasitet  + (målt i amperetimar, Ah)
  • Vevside  + (nettside brukes om det samme)
  • Elektronisk oppslagstavle  + (noen bruker også det engelske Bulletin board system, forkortet til BBS)
  • Internettjeneste  + (nødvendig programvare må være på maskinen som skal brukes)
  • Myke trafikanter  + (ofte brukes bare "gående og syklende")
  • UNIX  + (ofte brukt i vitenskapelige og andre miljøer som stiller store krav til ytelse og pålitelighet)
  • Fastlinje  + (ofte brukt om internettforbindelse)
  • Fjerdegenerasjonsspråk  + (ofte omtalt som 4G-språk)
  • Kildekode  + (også brukt om nettsider (?))
  • Control-alt-delete  + (også kalt "varmstart")
  • Datamaskinassistert konstruksjon  + (også kjent som CAD (computer aided design))
  • Direkteminne  + (også kjent som RAM (Random Access Memory))
  • Flytende logikk  + (også kjent som fuzzy logic, og anerkjenner grader av sannhet og usannhet)
  • Filbehandling  + (omfatter lagring, gjenfinning, endring, navnsetting, kopiering, flytting, sletting, valg av attributter (skrivebeskyttelse av/på), konvertering, komprimering (pakking) og dekomprimering av filer)
  • Boolsk algebra  + (oppfunnet av matematikeren George Boole i 1854)
  • Systemansvarlig  + (oppgaven kalles også systemdrift)
  • Mikrobibliotek  + (opprinnelig en amerikansk bevegelse for å formidle litteratur)
  • Vevredaktør  + (opprinnelig var dette en person som var driftsansvarlig for nettstedet. driftsoppgavene er nå en del av IT-driften i organisasjonene og vevredaktør (webmaster) er ansvarlig for innholdet på nettstedet)
  • Databehandlingsutstyr  + (ordet datautstyr er også brukt)
  • Søppelpost  + (ordet spam er brukt om det samme)
  • Bildetelefoni  + (ordet videotelefoni brukes om det samme)
  • Orm  + (orm regnes gjerne som en undergruppe av datavirus)
  • Dataorverføring  + (overføringa kan foregå internt i en datamaskin eller over nettet mellom flere maskiner)
  • Elektroanalytisk metode  + (pH-verdien bestemmes ofte ved hjelp av elektronanalytisk metode)
  • Parse  + (parsing er vanligvis forbundet med en dypere og mer sofistikert analyse enn ordklassemerking)
  • Databaseprogram  + (programmet brukes til å hente, legge inn og endre innholdet i en database.)
  • BitTorrent  + (programmet laster ned deler av hver fil samtidig fra ulike nettsteder. Særlig nyttig ved nedlasting av musikkfiler.)
  • Prosessering av naturlig språk  + (prosessering av naturlig språk (NLP) brukes i applikasjoner som maskinoversettelse, automatisk tekstsammendrag, dialogsystemer osv.)
  • Protokoll  + (protokoll kjennes også fra andre fagområder)
  • Register  + (registeret kalles også konfigurasjonsfilene)
  • Regneprogram  + (regneark er sider i et regneprogram)
  • Defragmentering  + (ryddingen skjer slik at alle de små delene som filene består av, ligger etter hverandre i riktig rekkefølge)
  • OSS  + (samlinger eller tilgang til samlinger av ofte stilte spørsmål og svar forkortes gjerne med OSS)
  • Informasjonspraksis  + (se [[Informasjonsadferd|informasjonsadferd]])
  • Informasjonsspesialist  + (se [[Informasjonsviter|informasjonsviter]])
  • Hovedinnførsel  + (se også [[biinnførsel|biinnførsel]])
  • MUSTIE  + (se også [[CREW|CREW]])
  • Dokumentalist  + (se også [[Dokument_(bibliotekfag)|dokument (bibliotekfag)]])
  • Indeksering  + (se også [[Emneindeksering|emneindeksering]])
  • Funksjonskrav til bibliografiske poster  + (se også [[FRSAR|FRSAR]])
  • Folkebibliotek  + (se også [[Folkebibliotekloven|folkebibliotekloven]])
  • Fylkesbibliotek  + (se også [[Folkebibliotekloven|folkebibliotekloven]])
  • Kulturformidling  + (se også [[Formidling|formidling]])
  • Kortkatalog  + (se også [[Katalog|katalog]])
  • CREW  + (se også [[MUSTIE|MUSTIE]])
  • Sykehusbibliotek  + (se også [[Pasientbibliotek|pasientbibliotek]] og [[Medisinsk bibliotek|medisinsk bibliotek]])
  • Analytisk relasjon  + (se også [[Syntetisk_relasjon|syntetisk relasjon]])
  • Billedbok  + (se også [[barnelitteratur|barnelitteratur]])
  • Informetri  + (se også [[bibliometri|bibliometri]])
  • Informasjonsvitenskap  + (se også [[bibliotek- og informasjonsvitenskap|bibliotek- og informasjonsvitenskap]] og [[bibliotekvitenskap|bibilotekvitenskap]])
  • Bibliotekvitenskap  + (se også [[bibliotek- og informasjonsvitenskap|bibliotek- og informasjonsvitenskap]])
  • Bibliotek- og informasjonsvitenskap  + (se også [[bibliotekvitenskap|bibliotekvitenskap]], [[informasjonsvitenskap|informasjonsvitenskap]])
  • Hovedkort  + (se også [[biinnførsel|biinnførsel]])
  • Nærhetsoperator  + (se også [[boolske operatorer|boolsk operator]])
  • Fasettert klassifikasjon  + (se også [[fasett|fasett]])
  • Bibliotek  + (se også [[folkebibliotek|folkebibliotek]], [[fagbibliotek|fagbibliotek]], [[fylkesbibliotek|fylkesbibliotek]] etc)
  • Medforfatter  + (se også [[forfatter|forfatter]])
  • Analytt (bibliotekfag)  + (se også [[hovedinnførsel|hovedinnførsel]])
  • Informasjonssøkeadferd  + (se også [[informasjonsadferd|informasjonsadferd]],)
  • Informasjonssøkepraksis  + (se også [[informasjonspraksis|informasjonspraksis]])
  • Boolsk operator  + (se også [[informasjonssøking|informasjonssøking]], [[systematisk søk|systematisk søk]] basert på logisk algebra og definert av matematikeren George Boole (1815-1864), bruk av operatorene blir ofte illustrert ved hjelp av venndiagram)
  • Makroform  + (se også [[mikroform|mikroform]])
  • Referansearbeid  + (se også [[referanseintervju|referanseintervju]])
  • Referanseliste  + (se også [[referanser|referanse]])
  • Gressing  + (se også [[serendipitet|serendipitet]])
  • Sakprosa  + (se også [[sjanger|sjanger]])
  • Fagreferent  + (se også [[universitetsbibliotekar|universitetsbibliotekar]])
  • Forskningsbibliotek  + (se også [[universitetsbibliotek|universitetsbibliotek]], [[fagbibliotek|fagbibliotek]], [[akademisk bibliotek|akademisk bibliotek]])
  • Fagfellevurdering  + (se også [[åpen fagfellevurdering|åpen]], [[blind fagfellevurdering|blind]] og [[dobbelt blind fagfellevurdering|dobbelt blind fagfellevurdering]])
  • Informasjonskilde  + (se også: [[Kildeangivelse|kildeangivelse]])
  • Firewire  + (seriell buss eller grensesnitt mellom en datamaskin og ytre enheter)
  • Serieport  + (seriell port betyr at bare en bit kan overføres om gangen. motsetningen er parallell kommunikasjonsport der flere biter overføres samtidig (parallelt).)
  • Simulering  + (simulering brukes i mange fag, inkl. IKT)
  • Skrivebord  + (skrivebord brukes i IKT i en spesiell betydning: skjermen man får fram når man starter en PC, altså de programmene man har direkte tilgjengelig)
  • Skriveverktøy  + (skriveverktøy inkluderer også typiske hjelpeverktøy som stavekontroll, grammatikkontroll, digitale ordbøker, leksikon, tale-til-tekst, automatiske sammendrag av tekst, osv.)
  • Varmstart  + (slang for omstart av datamaskiner)
  • Datasnok  + (slanguttrykk for en dataentusiast, hacker er også brukt om det samme)
  • Grammatikkontroll  + (slike program er vanlige i tekstbehandlere og publiseringsverktøy, og må ikke blandes sammen med stavekontroll som bare kontrollerer ordene bokstav for bokstav og ikke ser på konteksten)
  • Sosialmanipulering  + (sosialmanipulering kan også kalles sosialdemagogi, og er en form for datakriminalitet der kriminelle forsøker å overtale andre til å gjøre kriminelle ting med datamaskinen)
  • Reagens  + (stoffet er ofte en løsning.)
  • Styrespake  + (styrespake kan også brukes på andre områder)
  • Bondefangeri  + (svindlere bruker denne metoden for å phiske etter kontonummer, PIN-koder, passord og andre følsomme data)
  • Rekneark  + (tabellene har celler som kan fylles med tall, tekst eller formler)
  • Tarering  + (taravekt er vekten av beholderen.)
  • Notatblokk-PC  + (tastatur og mus er ofte tilleggsutstyr til denne typen PC-er. Andre ord for det samme er laptop, nettbrett, tavle-PC)
  • Hexadesimalt tallsystem  + (tegnene som brukes, er 0 til 9 samt A til F som representerer 10 til 15.)
  • Asterisk  + (tegnet brukes mye i IKT og kan ha ulike betydninger)
  • Online-søking  + (termen blir i liten grad brukt i norsk lenger)
  • Mapping  + (termen mapping kan også brukast om resultatet av mappinga)
  • Atmosfæretrykk  + (tidlegare definert som normaltrykket ved havoverflata)
  • Zip-drive  + (tidligere var dette utskiftbare skiver med høyere lagringskapasitet og større ytelse enn datamaskinen. nyttig ved overføring av mye bilder/grafikk og store databaser)
  • Lokalisering  + (til forskjell fra [[Globalisering|globalisering]])
  • Årsprøvekjennemerke  + (til forskjell fra [[dagsprøvekjennemerke]] som kan kjøpes av privatpersoner)
  • Proxy-tjener  + (tjeneren brukes ofte som et bindeledd mellom et lokalnettverk og internett)
  • Navnetjeneste  + (tjenesten omgjør et domenenavn til en IP-adresse og omvendt)
  • Juksevirus  + (typisk er at disse meldingene inneholder "gode råd" om å installere "hjelpeprogrammer" som i realiteten inneholder spionvare eller andre skadeprogrammer, eller de kan slette filer som i realiteten er nyttige.)
  • USB  + (typiske enheter som kobles via USB, er tastatur, mus, skriver, harddisk, minnepinne osv. USB = Universal Serial Bus)
  • Indekseringsspråk  + (uten tilordnet notasjon kalles indekseringsspråkene emneordslister eller [[tesauri|tesaurus]], som består av [[emneord|emneord]] eller termer med angivelse av synonymer og relaterte emner)
  • Satsfil  + (uttrykket "satsvis fil" brukes også)
  • Phiske  + (vanlig form for nettkriminalitet. Nettfiske eller juksefiske er også ord som er brukt om disse metodene.)
  • Depotbibliotek  + (vanligvis er det nasjonalbibliotek som har denne funksjonen se også [[pliktavlevering|pliktavlevering]])
  • Funksjonstaster  + (vanligvis tastene som er merket med stor F på tastaturet, men andre kan også brukes)
  • Vekslefil  + (vekslefilen er et skjult område på harddisken og bidrar til at maskinen kan kjøre tunge programmer med mindre minne enn ellers)
  • Vektorgrafikk  + (vektor brukes også innenfor realfagene for en variabel som har både en størrelse og en retning)
  • Webmaster  + (vevredaktør eller nettredaktør er også brukt for denne funksjonen)
  • Bankkort  + (viktig å skille mellom debit card og credit card)
  • Veiviser  + (vises i noen program som "hjelp")
  • Tilbakekobling fra skyer  + (Å forstå slike tilbakekoblinger og å beste
    Å forstå slike tilbakekoblinger og å bestemme deres fortegn og størrelse krever forståelse for hvordan en endring i klimaet kan påvirke spekteret av skytyper, skydekke, skyhøyde og strålingsegenskapene til skyer. Det kreves også et estimat for hvor stor påvirkning disse endringene har på klodens [[Strålingsbudsjett|strålingsbudsjett]].
    s [[Strålingsbudsjett|strålingsbudsjett]].)
  • Ørkenspredning  + (Ørkenspredning kan skyldes menneskelige aktiviteter eller klimaendringer og kan føre til reduksjon eller tap av biologisk eller økonomisk produktivitet knyttet til jordbruk, husdyrhold og skogsbruk.)
  • Førerkort  + (å utstede et førerkort = to issue a driving licence)