Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Multimedium  + (det er vanlig å bruke hypertekst for å binde informasjonsnodene sammen)
• Programmeringsspråk  + (det finnes lav- og høynivåspråk. Lavnivåspråk brukes til små og kompakte programmer, høynivå til mer avanserte og de språkene har en syntaks som er mer lik vanlige språk (oftest engelsk))
• Historieløs  + (det motsatte av bakoverkompatibel)
• Direkte søk  + (det motsatte er [[indirekte søk|indirekte søk]])
• Indirekte søk  + (det motsatte vil være [[direkte søk|direkte søk]])
• Dokk  + (dokkingstasjon er også brukt)
• Informasjonsadferd  + (dominerende termen innen informasjonssøkestudier og beskriver et kognitivt perspektiv på menneskers bruk av og relasjoner til informasjon se også [[informasjonspraksis|informasjonspraksis]])
• E-business  + (e-handel, nettbutikk brukes om det samme)
• Editor  + (editor er vanligvis en enkel tekstbehandler, men oftest uten særlig funksjonalitet for å etterbehandle tekst. Brukes helst til programmering.)
• Homofon  + (eksempel bl.a. i østnorsk er tegne vs. teine)
• Fysisk egenskap  + (eksempler: smeltepunkt, kokepunkt, tettleik)
• Partisjon  + (en fysisk harddisk kan inneholde flere partisjoner)
• Nettverkskomponent  + (en nettverkskomponent kan være enten nettverksprogramvare eller nettverksmaskinvare)
• Legacy free  + (en ny datamaskin eller et nytt program som har brutt med arven fra fortiden, se også historieløs)
• Kontorpakke  + (en slik pakke vil vanligvis inneholde tekstbehandler, regneark og ulike andre programmer)
• Svitsj  + (en svitsj ligner mye på en hub, men en hub sender all trafikk til alle maskinene i nettverket. Svitsjen sender bare data til den eller de maskinene som skal ha den)
• Botnett  + (en type datakriminalitet)
• Programtillegg  + (engelsk term også brukt: plug-in. Slike programmer utvider funksjonaliteten til hovedprogrammet)
• Myndighet og regelverk  + (enhet i Vegdirektoratet fra 010120)
• Ergonomi  + (ergonomisk utforming av arbeidsplasser er viktig uavhengig av bransje.)
• Sjåførkort  + (erstatter [[diagramskive]] i analog fartsskriver)
• Parallellstilling  + (et eksempel på parallellstilling er tekst …
  et eksempel på parallellstilling er tekst på to ulike språk til maskinoversettelse eller parallellkorpus, et annet eksempel kan være i taleteknologi der tekst og lydsegmenter må koples til tidskoder som angir nøyaktig hvilken tekststreng som hører til hvilket lydsegment
  kststreng som hører til hvilket lydsegment)
• Informasjonsbehov  + (et informasjonsbehov knyttet til hverdagslivetet kan for eksempel være et behov for å vite mer om en sykdom, feriemuligheter osv, i profesjonell sammenheng kan det være informasjon man trenger for å utføre en jobb)
• Deltittel  + (evt legge til henvisninger)
• Bestand  + (f.eks i bokbestand, tidsskriftbestand)
• Bibliotekkonsortium  + (f.eks. CRISTIN)
• Akronym  + (f.eks. NATO)
• Bibliografi  + (f.eks. oversikt over en forfatters produksjon, eller alt som er publisert om et emne)
• Fildeling  + (fildeling kan også inkludere deling over internett)
• Filformat  + (filens "etternavn" (det som står etter punktum) viser oftest hvilket format filen har)
• Finitt tilstandsmaskin  + (finitte tilstandsmaskiner ligner på dynamiske beslutningsmodeller, og i prosessering av naturlig språk blir de brukt til applikasjoner som nærmer seg grammatiske beskrivelser, og kan bidra til å få det ønskede resultatet)
• Barnelitteratur  + (for eksempel [[pekebok|pekebok]], [[lettlestbok|lettlestbok]], [[billedbok|billedbok]])
• Altmetri  + (for eksempel omtale av forskning i sosiale medier)
• Materialbetegnelse  + (for eksempel plansje)
• ADSL  + (forkortelse for Asymmetric Digital Subscriber Line)
• Flytende krystallskjerm  + (forkortelsen LCD brukes om slike skjermer, LCD = Liquid crystal display)
• Forkortelser  + (forkortelser brukes mye innen IKT, og mange er spesifikke for bransjen. PC, MB (megabyte), GB (gigabyte), RAM (Random-Access Memory (minne)) og IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Akronym kan også brukes for fenomenet.)
• Nano  + (forkortes n, og brukes f.eks. ns om nanosekunder, og nm om nanometer. En prosessor på 1 GHz bruker 1 ns pr. klokkesyklys. Nanoteknologi brukes på mange fagområder.)
• Informasjonsteknologi  + (forkortes og omtales som IT)
• Megabyte  + (forkortes til MB)
• Karbonylgruppe  + (funksjonell gruppe som består av et karbonatom og et oksygenatom bundet sammen i en dobbeltbinding)
• Informasjonskløft  + (gapet, eller avstanden beskriver ofte følelsene som kan oppstå når et informasjonsbehov ikke er dekket, Dervin omtaler dette som en kognitiv kløft, informasjonsbehovet kan være å skaffe grunnlag for beslutninger)
• PukkelOrd  + (generelt fenomen)
• Oppgradere  + (gjøres vanligvis for å bedre ytelsen og/eller funksjonaliteten. også det å bytte ut et program med en nyere versjon av det samme kalles oppgradering.)
• Midlertidig feilretting  + (gjøres vanligvis i påvente av ny versjon av programmet som rettes)
• Grammatikk  + (grammatikk refererer til et antall områder …
  grammatikk refererer til et antall områder av kunnskap: de morfologiske og syntaktiske egenskapene ved menneskelig språk, et system for strukturelle regler som er grunnlag for lingvistisk generering og forståelse, språkteori eller en modell av språkkompetanse. Innen språkteknologien beskriver vanligvis grammatikken språklig struktur på flere nivåer: ord, fraser, setninger osv.
  flere nivåer: ord, fraser, setninger osv.)
• Cyberspråk  + (gått ut av bruk? (TB 2017))
• Utskriftshastighet  + (hastigheten måles oftest i sider pr. minutt (spm) eller tegn pr. sekund (tps))
• Dataoverføringshastighet  + (hastigheten oppgis i bit pr. sekund (bps), byte pr. sekund (B/s), kilobit pr. sekund (kbps), megabit pr. sekund (mbps), gigabit pr. sekund (Gbps el. Gb/s) eller megabyte pr. sekund (MG/s))
• Informasjon  + (her avgrensa til IKT-området)

• Hub  + (hub betyr nav, og en hub er et nettnav)

• Industristandard  + (i IKT betyr dette å være kompatibel med - gjelder både maskin- og programvare)
• Referansebibliotekar  + (i Norge er denne stillingsbetegnelsen i liten grad i bruk i dag)
• Oppstart  + (i dagligtale brukes gjerne bare ordet start om denne prosessen)
• Gigabyte  + (i dagligtale ofte omtalt som GB eller giga)
• Binære data  + (i dagligtale omtalt som digitale data)
• OG  + (i de fleste tilfellende vil norske databaser også akseptere den engelske [[operatoren|boolsk operator]] NOT, også tegn som for eksempel - kan brukes for å angi denne kombinasjonen se også [[IKKE|IKKE]], [[ELLER|ELLER]])
• ELLER  + (i de fleste tilfellende vil norske databaser også akseptere den engelske [[operatoren|boolsk operator]] OR, i tillegg kan tegn som for eksempel + brukes for å angi denne kombinasjonen se også [[IKKE|IKKE]], [[OG|OG]])
• IKKE  + (i de fleste tilfellende vil norske databaser også akseptere den engelske [[operatoren|boolsk operator]] NOT, i tillegg kan tegn som for eksempel - kan brukes for å angi denne kombinasjonen se også [[OG|OG]], [[ELLER|ELLER]])
• Fellestittel  + (i katreglene står det se også standardtittel. Hva blir riktige henvisninger?)
• Sammendrag  + (i språkteknologisk betydning er det programmer som automatiserer prosessen med å lage sammendrag av dokumenter)
• Dialog  + (i språkteknologisk sammenheng kan dialog også være utveksling av tekst eller en blanding av tekst og tale)
• Dataangrep  + (i økende grad brukes ulike skadevare og svindelteknikker i integrerte angrep)
• Dvalemodus  + (innholdet er kopiert til harddisken og aktiveres når maskinen slås på/aktiveres)
• Kiral  + (jf. [[Akiral|akiral]], [[Kiralitet|kiralitet]] og [[enantiomer|enantiomer]].)
• Sikker elektronisk betalingsformidling  + (kalles også SET-standarden (SET = secure electronic transaction))
• Telependling  + (kalles også fjernarbeid. Termen er ikke en IKT-term, men denne måten å arbeide på er gjort mulig ved hjelp av ny teknologi)
• Fri programvare  + (kalles også frivare)
• Binært tallsystem  + (kalles også totallssystemet)
• Trojaner  + (kalles trojaner fordi den starter når brukeren starter nytteprogrammet)
• Utstyrspakke  + (kan brukes om annet enn IKT-utstyr)
• Hovedprosessor  + (kan også sies å være datamaskinens hjerne)
• Databriller  + (kan også være briller som gir en illusjon om tredimensjonal dybde i datagrafikk)
• Tekstdatabase  + (kan også være en base med en rekke tekster og metadata om disse)
• Mappe  + (katalog eller filkatalog kan brukes om det samme)
• Referansehåndteringsprogram  + (kjente programvarer for referansehåndtering er Endnote, Zotero, Reference Manager og RefWorks)
• Bakoverkompatibel  + (kompatibel betyr "forenlig med")
• Filkomprimering  + (komprimeringen gjøres ved omkoding av gjentakelser og overflødige data i en fil slik at den tar mindre plass)
• Tvetydighet  + (konteksten avgjør betydningen, dvs. språkbrukeren bruker utenomspråklig informasjon for å forstå hva avsenderen har ment med ordet eller setningen)
• Kontrollsum  + (kontrollsummen blir overført sammen med dataene i dataenheten. Kontrollsum brukes i flere fag, bl.a. økonomi.)
• Multimediemelding  + (kortform MMS, videreutvikling av SMS)
• Internett Relay Chat  + (kortforma er også mye brukt: IRC)
• Skrifttype  + (kortformen skrift er også brukt, det samme er termen font)
• Kritisk masse  + (kritisk masse er et begrep som brukes i mange fag og som har ulike referanser)
• Kunnskapsforvaltning  + (ledelsesfilosofi som beskriver hvordan virksomheten internt administrerer sin viten, informasjon eller [[dokumentasjon|dokumentasjon]], med viten menes bearbeidet informasjon, inklusive regelsett for hvordan de skal benyttes)
• Lemmatisere  + (lemmatiserte elektroniske leksikon er nødvendig råvare for språkteknologiske løsninger)
• Lenke  + (lenke kan også kalles peker)
• Læreprogram  + (læreprogrammene er oftest interaktive)
• Makro  + (makroer lager en bruker vanligvis i et program for å bruke den i et eller flere andre programmer)
• Nyhetsgruppe  + (man trenger en spesiell programvare kalt nyhetsleser for å bruke denne tjenesten)
• Data  + (mange mener datamaskin når de sier data)
• Arkitektur  + (maskinkompatible datasystemer har gjerne samme arkitektur)
• ID-tyveri  + (massespredning av personopplysninger på internett har gjort det enklere å stjele ID-er)
• Mikro  + (mikro av gresk mikros = liten. Ordet mikro brukes i mange fag.)
• Modus  + (modus brukes i mange fag)
• Plug-in  + (mye brukt i grafikkprogrammer for å legge til effekter som ikke ligger i standardutgaven av programmet)
• Anglisisme  + (mye brukt på IKT-området)
• Batterikapasitet  + (målt i amperetimar, Ah)
• Vevside  + (nettside brukes om det samme)
• Elektronisk oppslagstavle  + (noen bruker også det engelske Bulletin board system, forkortet til BBS)
• Internettjeneste  + (nødvendig programvare må være på maskinen som skal brukes)