Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «læreprogrammene er oftest interaktive». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 78 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 250 | neste 250) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Kryssjekking  + (brukes til feilsøking når feilen ikke er åpenbar)
  • Diagnoseprogram  + (brukes til feilsøking og når man skal finne ut hvorfor utstyret ikke virker)
  • Tekstdatabaseprogram  + (brukes til å legge inn data, søke i data eller slette data)
  • Virtuell  + (brukt om noe som ikke finnes i virkeligheten)
  • Byte  + (byte brukes til å representere tall, bokstaver og mikroprosessorinstruksjoner)
  • Flerbehandling  + (de fleste operativsystem gir mulighet for å kjøre flere programmer og utføre flere oppgaver samtidig)
  • Nettdatamaskin  + (denne type datamaskin har vanligvis ikke lokal lagringskapasitet og henter programvare fra nettjeneret)
  • Ordtelling  + (denne typen miniprogram finnes i de fleste tekstbehandlingsprogrammer)
  • Farlige programmer  + (det engelske malware er også brukt)
  • Manual  + (det engelske ordet manual brukes en del i stedet for brukerhåndbok eller brukerveiledning som det i realiteten er)
  • Multimedium  + (det er vanlig å bruke hypertekst for å binde informasjonsnodene sammen)
  • Programmeringsspråk  + (det finnes lav- og høynivåspråk. Lavnivåspråk brukes til små og kompakte programmer, høynivå til mer avanserte og de språkene har en syntaks som er mer lik vanlige språk (oftest engelsk))
  • Historieløs  + (det motsatte av bakoverkompatibel)
  • Dokk  + (dokkingstasjon er også brukt)
  • E-business  + (e-handel, nettbutikk brukes om det samme)
  • Editor  + (editor er vanligvis en enkel tekstbehandler, men oftest uten særlig funksjonalitet for å etterbehandle tekst. Brukes helst til programmering.)
  • Homofon  + (eksempel bl.a. i østnorsk er tegne vs. teine)
  • Fysisk egenskap  + (eksempler: smeltepunkt, kokepunkt, tettleik)
  • Partisjon  + (en fysisk harddisk kan inneholde flere partisjoner)
  • Nettverkskomponent  + (en nettverkskomponent kan være enten nettverksprogramvare eller nettverksmaskinvare)
  • Legacy free  + (en ny datamaskin eller et nytt program som har brutt med arven fra fortiden, se også historieløs)
  • Kontorpakke  + (en slik pakke vil vanligvis inneholde tekstbehandler, regneark og ulike andre programmer)
  • Svitsj  + (en svitsj ligner mye på en hub, men en hub sender all trafikk til alle maskinene i nettverket. Svitsjen sender bare data til den eller de maskinene som skal ha den)
  • Botnett  + (en type datakriminalitet)
  • Programtillegg  + (engelsk term også brukt: plug-in. Slike programmer utvider funksjonaliteten til hovedprogrammet)
  • Myndighet og regelverk  + (enhet i Vegdirektoratet fra 010120)
  • Ergonomi  + (ergonomisk utforming av arbeidsplasser er viktig uavhengig av bransje.)
  • Sjåførkort  + (erstatter [[diagramskive]] i analog fartsskriver)
  • Parallellstilling  + (et eksempel på parallellstilling er tekst
    et eksempel på parallellstilling er tekst på to ulike språk til maskinoversettelse eller parallellkorpus, et annet eksempel kan være i taleteknologi der tekst og lydsegmenter må koples til tidskoder som angir nøyaktig hvilken tekststreng som hører til hvilket lydsegment
    kststreng som hører til hvilket lydsegment)
  • Fildeling  + (fildeling kan også inkludere deling over internett)
  • Filformat  + (filens "etternavn" (det som står etter punktum) viser oftest hvilket format filen har)
  • Finitt tilstandsmaskin  + (finitte tilstandsmaskiner ligner på dynamiske beslutningsmodeller, og i prosessering av naturlig språk blir de brukt til applikasjoner som nærmer seg grammatiske beskrivelser, og kan bidra til å få det ønskede resultatet)
  • ADSL  + (forkortelse for Asymmetric Digital Subscriber Line)
  • Flytende krystallskjerm  + (forkortelsen LCD brukes om slike skjermer, LCD = Liquid crystal display)
  • Forkortelser  + (forkortelser brukes mye innen IKT, og mange er spesifikke for bransjen. PC, MB (megabyte), GB (gigabyte), RAM (Random-Access Memory (minne)) og IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Akronym kan også brukes for fenomenet.)
  • Nano  + (forkortes n, og brukes f.eks. ns om nanosekunder, og nm om nanometer. En prosessor på 1 GHz bruker 1 ns pr. klokkesyklys. Nanoteknologi brukes på mange fagområder.)
  • Informasjonsteknologi  + (forkortes og omtales som IT)
  • Megabyte  + (forkortes til MB)
  • Karbonylgruppe  + (funksjonell gruppe som består av et karbonatom og et oksygenatom bundet sammen i en dobbeltbinding)
  • PukkelOrd  + (generelt fenomen)
  • Oppgradere  + (gjøres vanligvis for å bedre ytelsen og/eller funksjonaliteten. også det å bytte ut et program med en nyere versjon av det samme kalles oppgradering.)
  • Midlertidig feilretting  + (gjøres vanligvis i påvente av ny versjon av programmet som rettes)
  • Grammatikk  + (grammatikk refererer til et antall områder
    grammatikk refererer til et antall områder av kunnskap: de morfologiske og syntaktiske egenskapene ved menneskelig språk, et system for strukturelle regler som er grunnlag for lingvistisk generering og forståelse, språkteori eller en modell av språkkompetanse. Innen språkteknologien beskriver vanligvis grammatikken språklig struktur på flere nivåer: ord, fraser, setninger osv.
    flere nivåer: ord, fraser, setninger osv.)
  • Cyberspråk  + (gått ut av bruk? (TB 2017))
  • Utskriftshastighet  + (hastigheten måles oftest i sider pr. minutt (spm) eller tegn pr. sekund (tps))
  • Dataoverføringshastighet  + (hastigheten oppgis i bit pr. sekund (bps), byte pr. sekund (B/s), kilobit pr. sekund (kbps), megabit pr. sekund (mbps), gigabit pr. sekund (Gbps el. Gb/s) eller megabyte pr. sekund (MG/s))
  • Informasjon  + (her avgrensa til IKT-området)
  • Hub  + (hub betyr nav, og en hub er et nettnav)
  • Industristandard  + (i IKT betyr dette å være kompatibel med - gjelder både maskin- og programvare)
  • Oppstart  + (i dagligtale brukes gjerne bare ordet start om denne prosessen)
  • Gigabyte  + (i dagligtale ofte omtalt som GB eller giga)
  • Binære data  + (i dagligtale omtalt som digitale data)
  • Fellestittel  + (i katreglene står det se også standardtittel. Hva blir riktige henvisninger?)
  • Sammendrag  + (i språkteknologisk betydning er det programmer som automatiserer prosessen med å lage sammendrag av dokumenter)
  • Dialog  + (i språkteknologisk sammenheng kan dialog også være utveksling av tekst eller en blanding av tekst og tale)
  • Dataangrep  + (i økende grad brukes ulike skadevare og svindelteknikker i integrerte angrep)
  • Dvalemodus  + (innholdet er kopiert til harddisken og aktiveres når maskinen slås på/aktiveres)
  • Kiral  + (jf. [[Akiral|akiral]], [[Kiralitet|kiralitet]] og [[enantiomer|enantiomer]].)
  • Sikker elektronisk betalingsformidling  + (kalles også SET-standarden (SET = secure electronic transaction))
  • Telependling  + (kalles også fjernarbeid. Termen er ikke en IKT-term, men denne måten å arbeide på er gjort mulig ved hjelp av ny teknologi)
  • Fri programvare  + (kalles også frivare)
  • Binært tallsystem  + (kalles også totallssystemet)
  • Trojaner  + (kalles trojaner fordi den starter når brukeren starter nytteprogrammet)
  • Utstyrspakke  + (kan brukes om annet enn IKT-utstyr)
  • Hovedprosessor  + (kan også sies å være datamaskinens hjerne)
  • Databriller  + (kan også være briller som gir en illusjon om tredimensjonal dybde i datagrafikk)
  • Tekstdatabase  + (kan også være en base med en rekke tekster og metadata om disse)
  • Mappe  + (katalog eller filkatalog kan brukes om det samme)
  • Bakoverkompatibel  + (kompatibel betyr "forenlig med")
  • Filkomprimering  + (komprimeringen gjøres ved omkoding av gjentakelser og overflødige data i en fil slik at den tar mindre plass)
  • Tvetydighet  + (konteksten avgjør betydningen, dvs. språkbrukeren bruker utenomspråklig informasjon for å forstå hva avsenderen har ment med ordet eller setningen)
  • Kontrollsum  + (kontrollsummen blir overført sammen med dataene i dataenheten. Kontrollsum brukes i flere fag, bl.a. økonomi.)
  • Multimediemelding  + (kortform MMS, videreutvikling av SMS)
  • Internett Relay Chat  + (kortforma er også mye brukt: IRC)
  • Skrifttype  + (kortformen skrift er også brukt, det samme er termen font)
  • Kritisk masse  + (kritisk masse er et begrep som brukes i mange fag og som har ulike referanser)
  • Lemmatisere  + (lemmatiserte elektroniske leksikon er nødvendig råvare for språkteknologiske løsninger)
  • Lenke  + (lenke kan også kalles peker)
  • Makro  + (makroer lager en bruker vanligvis i et program for å bruke den i et eller flere andre programmer)
  • Nyhetsgruppe  + (man trenger en spesiell programvare kalt nyhetsleser for å bruke denne tjenesten)
  • Data  + (mange mener datamaskin når de sier data)
  • Arkitektur  + (maskinkompatible datasystemer har gjerne samme arkitektur)
  • ID-tyveri  + (massespredning av personopplysninger på internett har gjort det enklere å stjele ID-er)
  • Mikro  + (mikro av gresk mikros = liten. Ordet mikro brukes i mange fag.)
  • Modus  + (modus brukes i mange fag)
  • Plug-in  + (mye brukt i grafikkprogrammer for å legge til effekter som ikke ligger i standardutgaven av programmet)
  • Anglisisme  + (mye brukt på IKT-området)
  • Batterikapasitet  + (målt i amperetimar, Ah)
  • Vevside  + (nettside brukes om det samme)
  • Elektronisk oppslagstavle  + (noen bruker også det engelske Bulletin board system, forkortet til BBS)
  • Internettjeneste  + (nødvendig programvare må være på maskinen som skal brukes)
  • Myke trafikanter  + (ofte brukes bare "gående og syklende")
  • UNIX  + (ofte brukt i vitenskapelige og andre miljøer som stiller store krav til ytelse og pålitelighet)
  • Fastlinje  + (ofte brukt om internettforbindelse)
  • Fjerdegenerasjonsspråk  + (ofte omtalt som 4G-språk)
  • Kildekode  + (også brukt om nettsider (?))
  • Control-alt-delete  + (også kalt "varmstart")
  • Datamaskinassistert konstruksjon  + (også kjent som CAD (computer aided design))
  • Direkteminne  + (også kjent som RAM (Random Access Memory))
  • Flytende logikk  + (også kjent som fuzzy logic, og anerkjenner grader av sannhet og usannhet)
  • Filbehandling  + (omfatter lagring, gjenfinning, endring, navnsetting, kopiering, flytting, sletting, valg av attributter (skrivebeskyttelse av/på), konvertering, komprimering (pakking) og dekomprimering av filer)
  • Boolsk algebra  + (oppfunnet av matematikeren George Boole i 1854)
  • Systemansvarlig  + (oppgaven kalles også systemdrift)
  • Vevredaktør  + (opprinnelig var dette en person som var driftsansvarlig for nettstedet. driftsoppgavene er nå en del av IT-driften i organisasjonene og vevredaktør (webmaster) er ansvarlig for innholdet på nettstedet)
  • Databehandlingsutstyr  + (ordet datautstyr er også brukt)
  • Søppelpost  + (ordet spam er brukt om det samme)
  • Bildetelefoni  + (ordet videotelefoni brukes om det samme)
  • Orm  + (orm regnes gjerne som en undergruppe av datavirus)
  • Dataorverføring  + (overføringa kan foregå internt i en datamaskin eller over nettet mellom flere maskiner)
  • Elektroanalytisk metode  + (pH-verdien bestemmes ofte ved hjelp av elektronanalytisk metode)
  • Parse  + (parsing er vanligvis forbundet med en dypere og mer sofistikert analyse enn ordklassemerking)
  • Databaseprogram  + (programmet brukes til å hente, legge inn og endre innholdet i en database.)
  • BitTorrent  + (programmet laster ned deler av hver fil samtidig fra ulike nettsteder. Særlig nyttig ved nedlasting av musikkfiler.)
  • Prosessering av naturlig språk  + (prosessering av naturlig språk (NLP) brukes i applikasjoner som maskinoversettelse, automatisk tekstsammendrag, dialogsystemer osv.)
  • Protokoll  + (protokoll kjennes også fra andre fagområder)
  • Register  + (registeret kalles også konfigurasjonsfilene)
  • Regneprogram  + (regneark er sider i et regneprogram)
  • Defragmentering  + (ryddingen skjer slik at alle de små delene som filene består av, ligger etter hverandre i riktig rekkefølge)
  • OSS  + (samlinger eller tilgang til samlinger av ofte stilte spørsmål og svar forkortes gjerne med OSS)
  • Firewire  + (seriell buss eller grensesnitt mellom en datamaskin og ytre enheter)
  • Serieport  + (seriell port betyr at bare en bit kan overføres om gangen. motsetningen er parallell kommunikasjonsport der flere biter overføres samtidig (parallelt).)
  • Simulering  + (simulering brukes i mange fag, inkl. IKT)
  • Skrivebord  + (skrivebord brukes i IKT i en spesiell betydning: skjermen man får fram når man starter en PC, altså de programmene man har direkte tilgjengelig)
  • Skriveverktøy  + (skriveverktøy inkluderer også typiske hjelpeverktøy som stavekontroll, grammatikkontroll, digitale ordbøker, leksikon, tale-til-tekst, automatiske sammendrag av tekst, osv.)
  • Varmstart  + (slang for omstart av datamaskiner)
  • Datasnok  + (slanguttrykk for en dataentusiast, hacker er også brukt om det samme)
  • Grammatikkontroll  + (slike program er vanlige i tekstbehandlere og publiseringsverktøy, og må ikke blandes sammen med stavekontroll som bare kontrollerer ordene bokstav for bokstav og ikke ser på konteksten)
  • Sosialmanipulering  + (sosialmanipulering kan også kalles sosialdemagogi, og er en form for datakriminalitet der kriminelle forsøker å overtale andre til å gjøre kriminelle ting med datamaskinen)
  • Reagens  + (stoffet er ofte en løsning.)
  • Styrespake  + (styrespake kan også brukes på andre områder)
  • Bondefangeri  + (svindlere bruker denne metoden for å phiske etter kontonummer, PIN-koder, passord og andre følsomme data)
  • Rekneark  + (tabellene har celler som kan fylles med tall, tekst eller formler)
  • Tarering  + (taravekt er vekten av beholderen.)
  • Notatblokk-PC  + (tastatur og mus er ofte tilleggsutstyr til denne typen PC-er. Andre ord for det samme er laptop, nettbrett, tavle-PC)
  • Hexadesimalt tallsystem  + (tegnene som brukes, er 0 til 9 samt A til F som representerer 10 til 15.)
  • Asterisk  + (tegnet brukes mye i IKT og kan ha ulike betydninger)
  • Atmosfæretrykk  + (tidlegare definert som normaltrykket ved havoverflata)
  • Zip-drive  + (tidligere var dette utskiftbare skiver med høyere lagringskapasitet og større ytelse enn datamaskinen. nyttig ved overføring av mye bilder/grafikk og store databaser)
  • Lokalisering  + (til forskjell fra [[Globalisering|globalisering]])
  • Årsprøvekjennemerke  + (til forskjell fra [[dagsprøvekjennemerke]] som kan kjøpes av privatpersoner)
  • Proxy-tjener  + (tjeneren brukes ofte som et bindeledd mellom et lokalnettverk og internett)
  • Navnetjeneste  + (tjenesten omgjør et domenenavn til en IP-adresse og omvendt)
  • Juksevirus  + (typisk er at disse meldingene inneholder "gode råd" om å installere "hjelpeprogrammer" som i realiteten inneholder spionvare eller andre skadeprogrammer, eller de kan slette filer som i realiteten er nyttige.)
  • USB  + (typiske enheter som kobles via USB, er tastatur, mus, skriver, harddisk, minnepinne osv. USB = Universal Serial Bus)
  • Satsfil  + (uttrykket "satsvis fil" brukes også)
  • Phiske  + (vanlig form for nettkriminalitet. Nettfiske eller juksefiske er også ord som er brukt om disse metodene.)
  • Funksjonstaster  + (vanligvis tastene som er merket med stor F på tastaturet, men andre kan også brukes)
  • Vekslefil  + (vekslefilen er et skjult område på harddisken og bidrar til at maskinen kan kjøre tunge programmer med mindre minne enn ellers)
  • Vektorgrafikk  + (vektor brukes også innenfor realfagene for en variabel som har både en størrelse og en retning)
  • Webmaster  + (vevredaktør eller nettredaktør er også brukt for denne funksjonen)
  • Bankkort  + (viktig å skille mellom debit card og credit card)
  • Veiviser  + (vises i noen program som "hjelp")
  • Tilbakekobling fra skyer  + (Å forstå slike tilbakekoblinger og å beste
    Å forstå slike tilbakekoblinger og å bestemme deres fortegn og størrelse krever forståelse for hvordan en endring i klimaet kan påvirke spekteret av skytyper, skydekke, skyhøyde og strålingsegenskapene til skyer. Det kreves også et estimat for hvor stor påvirkning disse endringene har på klodens [[Strålingsbudsjett|strålingsbudsjett]].
    s [[Strålingsbudsjett|strålingsbudsjett]].)
  • Ørkenspredning  + (Ørkenspredning kan skyldes menneskelige aktiviteter eller klimaendringer og kan føre til reduksjon eller tap av biologisk eller økonomisk produktivitet knyttet til jordbruk, husdyrhold og skogsbruk.)
  • Førerkort  + (å utstede et førerkort = to issue a driving licence)