Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Definisjon» med verdien «[[Polymer|polymer]] som finnes i naturen». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 26 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 50 | neste 50) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Lineært polyeten med lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,915 og 0,925 g/cm<sup>3</sup>)
  • Polyeten med veldig lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,880 og 0,915 g/cm<sup>3</sup>)
  • Polyeten med lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,910 og 0,940 g/cm<sup>3</sup>)
  • DNA-polymerase  + ([[Polymerase|polymerase]] som lager [[DNA|DNA]] av [[Nukleotid|nukleotider]] med en [[DNA-tråd| DNA-tråd]] som [[Templat|templat]])
  • RNA-polymerase  + ([[Polymerase|polymerase]] som lager [[RNA|RNA]] av [[Nukleotid|nukleotider]] med en [[DNA-tråd|DNA-tråd]] som [[templat|templat]])
  • Levende polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] der polymeriseringskjeden evne til å terminere er fjernet)
  • Friradikal-polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Frittradikal-mekanisme|frittradikal-mekanisme]], idet de voksende polymermolekylene er [[Fritt radikal|frie radikaler]] med det uparede elektronet ved den voksende enden)
  • Kationisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Kationmekanisme|kationmekanisme]], idet [[Endegruppe|endegruppene]] på de voksende polymermolekylene har positiv ladning)
  • Anionisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Anionmekanisme|anionmekanisme]], der [[Endegruppe|endegruppene]] på de voksende polymermolekylene har negativ ladning)
  • Ionisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] som foregår med ioniske mellomprodukter)
  • Koordinasjonspolymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] som skje
    [[Polymerisering|polymerisering]] som skjer ved hjelp av [[Kompleksforbindelse|kompleksforbindelser]] av [[Overgangsmetall|overgangsmetaller]] (som f.eks. titan, vanadium, kobolt, nikkel) som binder umettede monomerer ved hjelp av koordinasjon og deretter bygger dem inn i den voksende polymerkjeden
    ygger dem inn i den voksende polymerkjeden)
  • Kjedeoverføring  + ([[Polymerisering|polymeriseringsreaksjon]] der aktiviteten til den veksande polymerkjeda vert overført til eit anna molekyl ved hjelp av ein [[kjedeoverfører|kjedeoverførar]])
  • Nukleinsyre  + ([[Polymer|polymer]] av [[Nukleotid|nukleotider]])
  • Mikrotubuli  + ([[Polymer|polymer]] av [[Protein|proteinet]] tubulin)
  • Protein  + ([[Polymer|polymer]] av fleire [[Aminosyre|aminosyrer]])
  • Statistisk kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane er tilfeldig fordelte langs polymerkjeda)
  • Alternerende kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane kjem annankvar gong langs polymerkjeda)
  • Periodisk kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane kjem i repeterande sekvensar, t.d. ((A-B-A-B-B-A-A-A-A-B-B-B)n))
  • Blokkopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomereiningane er samla i relativt lange blokkar (kjedestykke))
  • Tilfeldig kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomeren kjem meir eller mindre tilfeldig langs polymerkjeda)
  • Ataktisk polymer  + ([[Polymer|polymer]] med sidegrupper der sidegruppene ligg på kvar side av hovudkjeda utan noko system)
  • Stigepolymer  + ([[Polymer|polymer]] med stigeliknande eller bandforma molekylstruktur, dvs. ein struktur der to lineære atomkjeder er knytte saman på tvers med regelmessig mellomrom)
  • Stjernepolymer  + ([[Polymer|polymer]] med stjerneform)
  • Addisjonspolymer  + ([[Polymer|polymer]] som er dannet i en addisjonsreaksjon av monomerer, dvs. at dobbeltbindingen i hver monomer brytes og enhetene binder seg sammen til en kjede uten tap av noe atom.)
  • Syntetisk polymer  + ([[Polymer|polymer]] som er menneskeskapt)
  • Enkelttrådet polynukleotid  + ([[Polynukleotid|polynukleotid ]] som er et [[Enkelttrådet DNA-molekyl|enkelttrådet DNA-molekyl]] eller et [[Enkelttrådet RNA-molekyl|enkelttrådet RNA-molekyl]])
  • Reklameprogramvare  + ([[Programvare|programvare]] med innebygd reklame som gis til brukere)
  • Fastvare  + ([[Programvare|programvare]] som er innebygd i ein datamaskin, og som styrer elektriske einingar internt)
  • Programvare som tjeneste  + ([[Programvare|programvare]] som er tilgjengeleg som ei nettbasert teneste)
  • Gratisprogramvare  + ([[Programvare|programvare]] som kan benyttes uten vederlag, men der utvikleren beholder opphavsretten til programkoden, som ikke kan endres eller brukes i andre sammenhenger)
  • Reseptor  + ([[Protein|protein]] som induserer en cellulær respons når det binder spesifikke [[Ligand|ligander]])
  • Enzym (bioteknologi)  + ([[Protein|proteiner]] med [[Katalytisk aktivitet|katalytisk aktivitet]] som fremmer biokjemiske reaksjoner)
  • Guanin  + ([[Purin|purin]] med en aminogruppe i 2-posisjon og en hydroksygruppe i 6-posisjon)
  • Adenin  + ([[Purin|purin]] med en aminogruppe i 6-posisjon)
  • Cytosin  + ([[Pyrimidin|pyrimidin]] med en aminogruppe i 4-posisjon og en hydroksygruppe i 2-posisjon)
  • Uracil  + ([[Pyrimidin|pyrimidin]] med ketogrupper i 2- og 4-posisjon)
  • Komplementær RNA-tråd  + ([[RNA-tråd|RNA-tråd]] med en sekvens som er komplementær til sekvensen til en [[DNA-tråd|DNA-tråd]] eller en annen RNA-tråd.)
  • Enkelttrådet RNA-molekyl  + ([[RNA|RNA-molekyl]] med én tråd)
  • Transport-RNA  + ([[RNA|RNA-molekyl]] som fører [[Aminosyre|aminosyrer]] til [[Ribosom|ribosomet]] ved [[Proteinsyntese|proteinsyntese]])
  • Netto ioneligning  + ([[Reaksjonsligning|reaksjonsligning]] der bare de ionene som reagerer, er tatt med i ligningen)
  • Begrensende reaktant  + ([[Reaktant|reaktant]] som avgjer kor mykje [[Produkt|produkt]] som vert danna)
  • Overskuddsreaktant  + ([[Reaktant|reaktant]] som er til stades i større mengd enn det som er naudsynt for å reagere med den [[begrensende reaktant|avgrensande reaktanten]])
  • Indikativt referat  + ([[Referat|referat]] som gir en kort, tematisk oppsummering av innholdet i et dokument)
  • Ting  + ([[Region|region]] i eit [[Domene|domene]])
  • Tandemrepetert sekvens  + ([[Repetert sekvens|repeterte sekvenser]] som ligger ved siden av hverandre)
  • Flersekvenssammenstilling  + ([[Sekvenssammenstilling|sekvenssammenstilling]] av tre eller flere sekvenser)
  • Parvis sekvenssammenstilling  + ([[Sekvenssammenstilling|sekvenssammenstilling]] av to sekvenser)
  • Objekt  + ([[Setningsledd|setningsledd]] som i [[Aktiv|aktivsetningar]] typisk uttrykkjer semantiske roller som [[Patiens|patiens]], [[Benefaktiv|benefaktiv]] og recipiens)
  • Subjekt  + ([[Setningsledd|setningsledd]] som resten av [[Setning|setninga]] (predikatet) seier noko om)
  • Oversetning  + ([[Setning|setning]] som en [[Leddsetning|leddsetning]] er en umiddelbar del av)