Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «Det motsette er [[Endergon reaksjon|endergon reaksjon]]». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 25 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 50 | neste 50) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Fase  + (Det finnes tre typer faser: [[Gass|gass]], [[Væske|væske]] og [[Fast stoff|fast stoff]].)
  • Adiabatisk prosess  + (Det finnes tørradiabatiske prosesser og fuktigadiabatiske prosesser.)
  • Klimamodell  + (Det finnes ulike klimamodeller, bl.a. [[Global klimamodell|global klimamodell]], [[Regional klimamodell|regional klimamodell]] og [[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]].)
  • Målekolbe  + (Det finnes ulike kolber som er kalibrerte for bestemte volum.)
  • Atmosfærisk sirkulasjon  + (Det finnes ulike typer atmosfærisk sirkulasjon: [[Hadleycelle|hadleycelle]], [[Ferrelcelle|ferrelcelle]] og [[Polarcelle|polarcelle]].)
  • Ekstraksjon  + (Det finnes ulike typer ekstraksjoner, bl.a
    Det finnes ulike typer ekstraksjoner, bl.a. [[Fastfaseekstraksjon|fastfaseekstraksjon]], [[Væske–væske-ekstraksjon|væske–væske-ekstraksjon]], [[Fastfase–væske-ekstraksjon|fastfase–væske-ekstraksjon]] og [[Superkritisk væskeekstraksjon|superkritisk væskeekstraksjon]].
    straksjon|superkritisk væskeekstraksjon]].)
  • Galakse  + (Det finnes ulike typer galakser: [[Elliptisk galakse|elliptiske galakser]], [[Spiralgalakse|spiralgalakser]], [[Linseformet galakse|linseformede galakser]] og [[Irregulær galakse|irregulære galakser]].)
  • Klimapådriv  + (Det finnes ulike typer klimapådriv, f.eks. [[Ytre klimapådriv|ytre klimapådriv]], [[Naturlig klimapådriv|naturlig klimapådriv]] og [[Menneskeskapt klimapådriv|menneskeskapt klimapådriv]].)
  • Mutasjon  + (Det finnes ulike typer mutasjon, bl.a. [[Substitusjon|substitusjon]], [[Delesjon|delesjon]], [[Insersjon|insersjon]], [[Duplikasjon|duplikasjon]], [[Translokasjon|translokasjon]] og [[Inversjon|inversjon]].)
  • Omleiringsreaksjon  + (Det finnes ulike typer omleiringsreaksjoner, f.eks. Cope-omleiring og sigmatropisk omleiring)
  • Plast  + (Det finst to hovudkategoriar av plast: [[Herdeplast|herdeplast]] og [[Termoplast|termoplast]].)
  • Nukleinsyre  + (Det finst to typar nukleinsyrer: DNA og RNA.)
  • Analysevekt  + (Det finst ulike typar analysevekter som har ulik kapasitet og presisjon: mikrovekt (minst kapasitet og høgst presisjon), semimikrovekt og makrovekt (høgst kapasitet og minst presisjon).)
  • Binær motsetning  + (Det har vært et viktig feministisk prosjekt å vise hvordan flere av den vestlige tenkningens binære motsetningspar, som mann/kvinne, lys/mørke, fornuft/følelse, ikke er nøytrale par, men at den ene delen verdsettes høyere enn den andre.)
  • Hen  + (Det kan være relevant i kjønnsforskning å
    Det kan være relevant i kjønnsforskning å bruke ‘hen’ 1 når omtalt person identifiserer seg som transperson 2 når den omtalte personens kjønn er ukjent 3 når den omtalte personens kjønn vurderes som irrelevant i den aktuelle sammenhengen 4 for å signalisere at binære kjønnskategorier ikke er dekkende.
    binære kjønnskategorier ikke er dekkende.)
  • Reaksjonskvotient  + (Det matetmatiske uttrykket for reaksjonskvotienten er identisk med uttrykket for likevektskonstanten, men med faktiske konsentrasjoner i stedet for likevektskonsentrasjoner.)
  • Prosess  + (Det motsatte av [[Atemporal relasjon|atemporal relasjon]])
  • R-seleksjon  + (Det motsatte av [[K-seleksjon|K-seleksjon]].)
  • Atemporal relasjon  + (Det motsatte av [[Prosess|prosess]])
  • K-seleksjon  + (Det motsatte av [[R-seleksjon|r-seleksjon]].)
  • Retrospektiv bibliografi  + (Det motsatte av en retrospektiv bibliografi er en løpende bibliografi.)
  • Meridional sirkulasjon  + (Det motsatte av meridinal sirkulasjon er [[Sonal sirkulasjon|sonal sirkulasjon]].)
  • Sonal sirkulasjon  + (Det motsatte av sonal sirkulasjon er [[Meridional sirkulasjon|meridional sirkulasjon]].)
  • Kation  + (Det motsette av [[anion|anion]])
  • Endergon reaksjon  + (Det motsette er [[Eksergon reaksjon|eksergon reaksjon]].)
 (Det motsette er [[Endergon reaksjon|endergon reaksjon]])
  • Eksergon reaksjon  + (Det motsette er [[Endergon reaksjon|endergon reaksjon]].)
  • Fonologisk pol  + (Det prototypiske sansbare aspektet er lyd.)
  • Dvergplanet  + (Det siste punktet i definisjonen skiller dvergplaneter fra [[Planet|planeter]].)
  • Satellitt  + (Det skilles mellom [[Naturlig satellitt|naturlig satellitt]] og [[Kunstig satellitt|kunstig satellitt]].)
  • Fysisk dobbeltstjerne  + (Det skilles mellom [[Visuell dobbeltstjern
    Det skilles mellom [[Visuell dobbeltstjerne|visuelle dobbelstjerner]] og fysiske dobbeltstjerner. Visuelle dobbeltstjerner er ikke bundet til hverandre gjennom gravitasjon, men ser tilfeldigvis ut til å ligge nærme hverandre sett fra jorden. Fysiske dobbeltstjerner er bundet til hverandre gjennom gravitasjon.
    bundet til hverandre gjennom gravitasjon.)
  • Prøveskilt  + (Det skilles mellom [[dagsprøvekjennemerke]] (privatpersoner) og [[årsprøvekjennemerke]] (bilforhandlere).)
  • Dagsprøvekjennemerke  + (Det skilles mellom dagsprøvekjennemerke (for privatpersoner) og [[årsprøvekjennemerke]] (for bilforhandlere).)
  • Visuell dobbeltstjerne  + (Det skilles mellom visuelle dobbelstjerner
    Det skilles mellom visuelle dobbelstjerner og [[Fysisk dobbeltstjerne|fysiske dobbeltstjerner]]. Visuelle dobbeltstjerner er ikke bundet til hverandre gjennom gravitasjon, men ser tilfeldigvis ut til å ligge nærme hverandre sett fra jorden. Fysiske dobbeltstjerner er bundet til hverandre gjennom gravitasjon.
    bundet til hverandre gjennom gravitasjon.)
  • Likeverd  + (Det skilles noen ganger mellom [[Likestill
    Det skilles noen ganger mellom [[Likestilling|‘likestilling’]], som dreier seg om relasjonen mellom ulike individer og grupper, og ‘likeverd’, som innebærer at alle individer og grupper er like mye verdt. Likeverdstenkning vil ofte bygge på en komplementaritetsmodell for kjønn. Se også [[Komplementaritet|‘komplementaritet’]] og [[Kjønnsmodell|‘kjønnsmodell’]].
    tet’]] og [[Kjønnsmodell|‘kjønnsmodell’]].)
  • Likestilling  + (Det skilles noen ganger mellom ‘likestilli
    Det skilles noen ganger mellom ‘likestilling’, som dreier seg om relasjonen mellom ulike individer og grupper, og [[Likeverd|‘likeverd’]], som innebærer at alle individer og grupper er like mye verdt. Den brede termen ‘likestilling’ kan brukes i begge disse betydningene, dvs. vise til både en tilstand og en verdi. Termen har tradisjonelt blitt brukt i den mer spesifikke betydningen ‘likestilling mellom kvinner og menn’. I dag omtales dette også som ‘kjønnslikestilling’ (jamfør det engelske ‘gender equality’, som ikke er helt synonymt med ’likestilling’, men som er det nærmeste man kommer). Forståelser av likestilling varierer med hvilken form for likhet man etterstreber. ‘Mulighetslikhet’ innebærer like betingelser og fravær av barrierer mot økonomisk, politisk og sosial deltakelse, mens ‘resultatlikhet’ er konsekvensen av aktiv tilrettelegging og utjevning for å oppnå likhet i økonomisk, politisk og sosial deltakelse. Grensene mellom begrepsparet ‘mulighetslikhet’ og ‘resultatlikhet’ er relativt elastiske, blant annet fordi det er vanskelig å avgjøre hvor i en prosess graden av likhet skal måles. En annen relevant term i denne sammenhengen er ‘kjønnsbalanse’, som viser til numerisk likhet. Termen ble først tatt i bruk på 1800-tallet for å beskrive sidestilling av begge målformer i norsk.
    e sidestilling av begge målformer i norsk.)
  • Komplementær DNA-tråd  + (Det skjer ved hjelp av [[Baseparing|baseparing]].)
  • Interferens  + (Dette begrepet må ikke blandes sammen med optisk interferens og interferens av bølger.)
  • Valenselektron  + (Dette betegner elektroner på høyere energinivåer, ofte omtalt som ytterelektron.)
  • Base (Kjemi)  + (Dette er Brønsted-Lowry-definisjonen for base. Andre definisjoner finnes.)
  • Syre  + (Dette er Brønsted-Lowry-definisjonen for syrer og baser.)
  • Ikke-individuert masse  + (Dette er den prototypiske betydningen av ikke-tellelige substantiv.)
  • Individuert masse  + (Dette er den prototypiske betydningen til flertallssubstantiv.)
  • Databehandler  + (Dette er vanlegvis ei verksemd.)
  • Behandlingsansvarlig  + (Dette er vanlegvis ei verksemd.)
  • Behandlingsgrunnlag  + (Dette kan være samtykke eller hjemmel i lov.)
  • Reioniseringsepoke  + (Dette var andre gang universet var dominer
    Dette var andre gang universet var dominert av ionisert plasma i løpet av universets historie. Første gang universet var fylt med ionisert plasma var like etter [[Det store smellet|det store smellet]], før universet ble nøytralt under [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoken]], for deretter å bli reionisert i reioniseringsepoken. [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Diabatisk  + (Diabatisk er det motsatte av [[Adiabatisk|adiabatisk]].)
  • D-blokk  + (Disse kalles også for innskuddsmetallene. I elektronkonfigurasjonen går de siste elektronet i et d-orbital/d-underskall. Se også [[orbital|orbital]].)
  • Distro  + (Distro kommer av distribusjon. Distroer kan ofte hentes på nettet, følge med tidsskrifter eller kjøpes i butikk.)
  • Dreiemoment  + (Dreiemoment=kraft x arm. Måles i newtonmeter (Nm).)