Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «Diabatisk er det motsatte av [[Adiabatisk|adiabatisk]].». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 26 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 50 | neste 50) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Kation  + (Det motsette av [[anion|anion]])
  • Endergon reaksjon  + (Det motsette er [[Eksergon reaksjon|eksergon reaksjon]].)
  • Eksergon reaksjon  + (Det motsette er [[Endergon reaksjon|endergon reaksjon]].)
  • Fonologisk pol  + (Det prototypiske sansbare aspektet er lyd.)
  • Dvergplanet  + (Det siste punktet i definisjonen skiller dvergplaneter fra [[Planet|planeter]].)
  • Satellitt  + (Det skilles mellom [[Naturlig satellitt|naturlig satellitt]] og [[Kunstig satellitt|kunstig satellitt]].)
  • Fysisk dobbeltstjerne  + (Det skilles mellom [[Visuell dobbeltstjern
    Det skilles mellom [[Visuell dobbeltstjerne|visuelle dobbelstjerner]] og fysiske dobbeltstjerner. Visuelle dobbeltstjerner er ikke bundet til hverandre gjennom gravitasjon, men ser tilfeldigvis ut til å ligge nærme hverandre sett fra jorda. Fysiske dobbeltstjerner er bundet til hverandre gjennom gravitasjon.
    bundet til hverandre gjennom gravitasjon.)
  • Prøveskilt  + (Det skilles mellom [[dagsprøvekjennemerke]] (privatpersoner) og [[årsprøvekjennemerke]] (bilforhandlere).)
  • Dagsprøvekjennemerke  + (Det skilles mellom dagsprøvekjennemerke (for privatpersoner) og [[årsprøvekjennemerke]] (for bilforhandlere).)
  • Himmellegeme  + (Det skilles mellom naturlig himmellegeme og kunstig himmellegeme.)
  • Visuell dobbeltstjerne  + (Det skilles mellom visuelle dobbelstjerner
    Det skilles mellom visuelle dobbelstjerner og [[Fysisk dobbeltstjerne|fysiske dobbeltstjerner]]. Visuelle dobbeltstjerner er ikke bundet til hverandre gjennom gravitasjon, men ser tilfeldigvis ut til å ligge nærme hverandre sett fra jorda. Fysiske dobbeltstjerner er bundet til hverandre gjennom gravitasjon.
    bundet til hverandre gjennom gravitasjon.)
  • Likeverd  + (Det skilles noen ganger mellom [[Likestill
    Det skilles noen ganger mellom [[Likestilling|‘likestilling’]], som dreier seg om relasjonen mellom ulike individer og grupper, og ‘likeverd’, som innebærer at alle individer og grupper er like mye verdt. Likeverdstenkning vil ofte bygge på en komplementaritetsmodell for kjønn. Se også [[Komplementaritet|‘komplementaritet’]] og [[Kjønnsmodell|‘kjønnsmodell’]].
    tet’]] og [[Kjønnsmodell|‘kjønnsmodell’]].)
  • Likestilling  + (Det skilles noen ganger mellom ‘likestilli
    Det skilles noen ganger mellom ‘likestilling’, som dreier seg om relasjonen mellom ulike individer og grupper, og [[Likeverd|‘likeverd’]], som innebærer at alle individer og grupper er like mye verdt. Den brede termen ‘likestilling’ kan brukes i begge disse betydningene, dvs. vise til både en tilstand og en verdi. Termen har tradisjonelt blitt brukt i den mer spesifikke betydningen ‘likestilling mellom kvinner og menn’. I dag omtales dette også som ‘kjønnslikestilling’ (jamfør det engelske ‘gender equality’, som ikke er helt synonymt med ’likestilling’, men som er det nærmeste man kommer). Forståelser av likestilling varierer med hvilken form for likhet man etterstreber. ‘Mulighetslikhet’ innebærer like betingelser og fravær av barrierer mot økonomisk, politisk og sosial deltakelse, mens ‘resultatlikhet’ er konsekvensen av aktiv tilrettelegging og utjevning for å oppnå likhet i økonomisk, politisk og sosial deltakelse. Grensene mellom begrepsparet ‘mulighetslikhet’ og ‘resultatlikhet’ er relativt elastiske, blant annet fordi det er vanskelig å avgjøre hvor i en prosess graden av likhet skal måles. En annen relevant term i denne sammenhengen er ‘kjønnsbalanse’, som viser til numerisk likhet. Termen ble først tatt i bruk på 1800-tallet for å beskrive sidestilling av begge målformer i norsk.
    e sidestilling av begge målformer i norsk.)
  • Proteom  + (Det skilles ofte mellom cellulært proteom og det komplette proteom.)
  • Komplementær DNA-tråd  + (Det skjer ved hjelp av [[Baseparing|baseparing]].)
  • Interferens  + (Dette begrepet må ikke blandes sammen med optisk interferens og interferens av bølger.)
  • Valenselektron  + (Dette betegner elektroner på høyere energinivåer, ofte omtalt som ytterelektron.)
  • Base (Kjemi)  + (Dette er Brønsted-Lowry-definisjonen for base. Andre definisjoner finnes.)
  • Syre  + (Dette er Brønsted-Lowry-definisjonen for syrer og baser.)
  • Ikke-individuert masse  + (Dette er den prototypiske betydningen av ikke-tellelige substantiv.)
  • Individuert masse  + (Dette er den prototypiske betydningen til flertallssubstantiv.)
  • Behandlingsansvarlig  + (Dette er vanlegvis ei verksemd.)
  • Databehandler  + (Dette er vanlegvis ei verksemd.)
  • Behandlingsgrunnlag  + (Dette kan være samtykke eller hjemmel i lov.)
  • Reioniseringsepoke  + (Dette var andre gang universet var dominer
    Dette var andre gang universet var dominert av ionisert plasma i løpet av universets historie. Første gang universet var fylt med ionisert plasma var like etter [[Det store smellet|det store smellet]], før universet ble nøytralt under [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoken]], for deretter å bli reionisert i reioniseringsepoken. [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Diabatisk  + (Diabatisk er det motsatte av [[Adiabatisk|adiabatisk]].)
  • D-blokk  + (Disse kalles også for innskuddsmetallene. I elektronkonfigurasjonen går de siste elektronet i et d-orbital/d-underskall. Se også [[orbital|orbital]].)
  • Distro  + (Distro kommer av distribusjon. Distroer kan ofte hentes på nettet, følge med tidsskrifter eller kjøpes i butikk.)
  • Dreiemoment  + (Dreiemoment=kraft x arm. Måles i newtonmeter (Nm).)
  • Dyp konveksjon  + (Dyp konveksjon er en prosess av fundamental betydning for havklimaet.)
  • Medium  + (Døme frå fulfulde: Debbo ɗon lootoo)
  • Applikativ  + (Døme frå fulfulde: Debbo ɗon wamana laamiiɗo)
  • Grunnstrukturisomerer  + (Døme på grunnstrukturisomerar er pentan og dimetylpropan.)
  • Passiv  + (Døme: Eplet var ete.)
  • Aktiv  + (Døme: Han et eit eple.)
  • Formelt subjekt  + (Døme: I dag regner ''det''.)
  • Indirekte objekt  + (Døme: Petter gav Arne ''boka''.)
  • Direkte objekt  + (Døme: Petter gav Arne ''boka''.)
  • Twittermelding  + (Ei ''tvitring'' og ei ''kvitring'' er også i bruk.)
  • Metall  + (Ein kan dele grunnstoffa inn i [[Metall|metall]], [[Ikke-metall|ikkje-metall]] og [[Halvmetall|halvmetall]].)
  • Atommasse  + (Eininga for å måle atommasse er u.)
  • Molekylmasse  + (Eininga for å måle molekylmasse er gram per [[Mol|mol]].)
  • Volum  + (Eininga til volum er m<sup>3</sup>)
  • Energi  + (Einingane til energi kan vere J eller kalori)
  • Trykk  + (Einingane til trykk kan vere Pa, atm og bar.)
  • Pullteknologi  + (Eit alternativ kan vere ''drateknologi''.)
  • Pushteknologi  + (Eit alternativ kan vere ''skyveteknologi''.)
  • Nullsubjekt  + (Eit døme på eit nullsubjektspråk er italiensk: Ti amo)
  • Kjønnsperspektiv  + (Eit kjønnsperspektiv kan fungere kritisk v
    Eit kjønnsperspektiv kan fungere kritisk ved å vise at kjønn har verknader også på område som ein vanlegvis ikkje tenkjer på som knytte til kjønn, til dømes i kulturuttrykk, forretningsliv, forsking og så vidare. Sjå òg [[Kjønnsintegrering|‘kjønnsintegrering’]].
    [[Kjønnsintegrering|‘kjønnsintegrering’]].)
  • Metallkompleks  + (Eit metallkompleks kan være elektrisk nøytralt eller lada. Eit lada metallkompleks vert kalla eit [[Kompleksion|kompleksion]].)
  • Sentralatom  + (Eit sentralatom er omgjeve av minst to andre atom.)