Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «HTML = Hypertext Markup Language». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 26 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 50 | neste 50) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Kontrollplass  + (For permanent lokalitet for kontroll av tunge kjøretøy se [[kontrollstasjon]].)
  • Trafikkhendelse  + (For planlagte hendelser som sportsarrangement, demonstrasjon o.l., se [[hendelse]])
  • Førindustriell  + (For å beregne førindustriell global gjennomsnittstemperatur brukes ofte perioden 1850–1900, fordi det finnes vesentlig bedre observasjoner fra denne tiden enn fra før 1750.)
  • Leddsetning  + (For å inkludere relativsetninger etc.)
  • Sosialt medium  + (Forekommer oftest som fellesbetegnelse i f
    Forekommer oftest som fellesbetegnelse i flertall: ''sosiale medier'' (nynorsk: ''sosiale medium'', engelsk: ''social media''). Noen systemer er åpne i den forstand at ethvert medlem kan ta initiativet til en diskusjon om et tema (diskusjonslister med e-post). I andre systemer bestemmes tema av en eier, mens andre deltakere kan kommentere (blogger). Enkelte systemer karakteriseres som ''nettsamfunn'' og er som regel åpne for alle (for eksempel Facebook, Twitter, LinkedIn). Innenfor nettsamfunnene kan medlemmene danne venne- og interessegrupper. Sosiale medier er en videreføring eller presisering av web 2.0, som er en populærbetegnelse på ulike typer ny funksjonalitet i vebben med deltakerdrevne interaktive tjenester.
    med deltakerdrevne interaktive tjenester.)
  • Business Software Alliance  + (Forkortes til BSA, arbeider over hele verden)
  • Absorbans  + (Formelen er A = log(I0/I1).)
  • Fotosfære  + (Fotosfæren er det fjerde innerste området
    Fotosfæren er det fjerde innerste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], fotosfære, [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
    gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
  • Stamveg  + (Fram til forvaltningsreformen i 2010 var s
    Fram til forvaltningsreformen i 2010 var stamveg en formell klassifisering for veger av høy standard som omfattet Europaveger samt riksveger som var hovedtransportruter til og fra utlandet, eller gjennomgående ruter med stor betydning for transport mellom landsdeler. Etter at reformen omgjorde øvrige riksveger til fylkesveger, dekkes nå begrepet av ''Europaveg'' og ''riksveg''. Begrepet stamveg blir likevel stadig brukt i betydningen "hovedfartsåre for vegtrafikk".
    etydningen "hovedfartsåre for vegtrafikk".)
  • Naturlig utvalg  + (Fremgangsrike varianter og deres avkom blir selektert på bekostning av mindre tilpasningsdyktige varianter.)
  • EØS  + (Full tittel: Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet = ''the European Economic Area'')
  • Fulleren  + (Fullerener kan bestå av 60, 70 eller flere karbonatomer. [[Buckminsterfulleren|Buckministerfulleren]] er et eksempel på et fulleren.)
  • Fødselsnummer (Datatilsynet)  + (Fødselsnummeret består av fødselsdato (6 siffer) og [[Personnummer|personnummer]] (5 siffer).)
  • GPRS  + (GPRS = General Packet Radio Service)
  • GPS  + (GPS = Global Positioning System)
  • Galakseskive  + (Galakseskiven utgjør den største strukturelle komponenten i [[Spiralgalakse |spiralgalakser]] og [[Linseformet galakse|linseformede galakser]].)
  • Genotype  + (Genotyper vil sammen med miljøet bestemme individets [[Fenotype|fenotype]].)
  • Harskning  + (Gir illeluktende stoffer)
  • Prokaryot celle  + (Gjelder bakterie- og arkeceller. Se [[Eukaryot celle|eukaryot celle]])
  • Eukaryot celle  + (Gjelder dyre- og planteceller. Se [[Prokaryot celle|prokaryot celle]])
  • Klimafølsomhet  + (Gjennomsnittstemperaturen på jorda vil stige ved ei fordobling av CO<sub>2</sub>-mengda sammenlikna med førindustriell tid.)
  • Gravitasjonslinseeffekt  + (Gravitasjonslinseeffekten gjør det mulig å se et [[Himmellegeme|himmellegeme]] som skjuler seg bak et annet, og den kan skape optiske fenomener, som forstørrelse av himmellegemer eller flere bilder av samme himmellegeme på himmelen.)
  • Grunnleggende domene  + (Grunnleggende domener er tid, tredimensjonalt rom, farge, tonehøyde osv.)
  • Spesiering  + (Grunnstoffet kan opptre både som forbindelser og som rent grunnstoff.)
  • Rangorden  + (Gruppa med høgast rang gjev stoffet hovudnamnet.)
  • HTML  + (HTML = Hypertext Markup Language)
  • Haploid celle  + (Haploide celler er et resultat av [[Meiose|meiose]]. Kjønnscellene hos menneskene er haploide.)
  • Lesebrett  + (Har ofte [[Elektronisk papir|elektronisk papir]] som skjermteknologi, men det finst òg lesebrett med andre typar skjermar.)
  • Klimakvotehandel  + (Hensikten med kvotehandel er å sette en øv
    Hensikten med kvotehandel er å sette en øvre grense for lovlige utslipp. Totalsummen blir så delt opp i [[Utslippskvote|utslippskvoter]] som fordeles mellom de partene som deltar i [[Kvotehandel|kvotehandelen]]. Partene må legge fram kvoter som tilsvarer utslippene deres. Dersom de har for få eller for mange kvoter i forhold til utslippene, kan de kjøpe eller selge kvoter på kvotemarkedet. I klimasammenheng omfatter kvotehandel særlig CO<sub>2</sub>, men også andre klimagasser.
    2</sub>, men også andre klimagasser.)
  • Herdeplast  + (Herdeplast tåler høyere temperatur enn [[termoplast|termoplast]] uten å mykne.)
  • Heteronormativitet  + (Heteronormative førestillingar impliserer ein binær [[Kjønnsmodell|kjønnsmodell]] der kvinner og menn er definerte i motsetnad til kvarandre, men der det samstundes er forventa at dei skal bli tiltrekte av kvarandre.)
  • Hovedseriestjerne  + (Hovedseriestjerner kalles også dvergstjern
    Hovedseriestjerner kalles også dvergstjerner fordi de er mindre enn kjempestjernene som disse stjernene utvikler seg til senere i livet. [[Brun dvergstjerne|Brune dvergstjerner]] og [[Hvit dvergstjerne|hvite dvergstjerner]] faller ikke innunder denne typen dvergstjerner.
    r ikke innunder denne typen dvergstjerner.)
  • Aktiv galakse  + (Hovedtypene er radiogalakser, [[Kvasar|kvasarer]], blasarer og Seyfert-galakser.)
  • Buckminsterfulleren  + (Hvert karbonatom er bundet til tre andre karbonatomer. Til sammen danner de 60 karbonatomene 12 ringer med fem karbonatomer i hver ring og 20 ringer med seks karbonatomer i hver ring. Jf. [[Fulleren|fulleren]].)
  • Mikrolinseeffekt  + (Hvis [[Himmellegeme|himmellegemet]] i forg
    Hvis [[Himmellegeme|himmellegemet]] i forgrunnen er en [[Stjerne|stjerne]] med en [[Ekstrasolar planet|eksoplanet]] rundt seg, vil [[Gravitasjonsfelt|gravitasjonsfeltet]] fra [[Planet|planeten]] påvirke det forsterkede lyset fra bakgrunnsstjernen på en bestemt måte som gjør at vi kan oppdage planeten.
    måte som gjør at vi kan oppdage planeten.)
  • Hydrosfære  + (Hydrosfæren omfatter alle verdenshavene, i
    Hydrosfæren omfatter alle verdenshavene, innsjøer, elver og grunnvann og er en av fem deler i [[Klimasystem|klimasystemet]] ([[Hydrosfære|hydrosfæren]], [[Atmosfære|atmosfæren]], [[Biosfære|biosfæren]], [[Kryosfære|kryosfæren]] og [[Landoverflate|landoverflaten]]).
    en]] og [[Landoverflate|landoverflaten]]).)
  • Hypernova  + (Hypernovaer gir opphav til [[Gammaglimt|gammaglimt]].)
  • Parallelt univers  + (Hypotetisk sett kan det finnes mange parallelle univers hvor hvert av dem kan ha sine egne fysiske lover og konstanter.)
  • Forkjørsrett  + (Høyreregelen kalles på engelsk ''priority to the right''. NB! Denne regelen gjelder ikke i alle land.)
  • Høyt skiftesignal  + (Høyt skiftesignal skal merkes med signal 101 ”Identifikasjonsskilt” for å vise hvilket hovedsignal det tilhører eller hvilket område det gjelder for.)
  • Høytrykksblokkering  + (Høytrykksblokkeringer kan leve i flere dager eller uker og kan føre til lengre perioder med samme vær.)
  • Plan- og bygningsmyndighetene  + (I Norge omfatter plan- og bygningsmyndighetene [[Miljødepartementet]], [[Kommunal- og regionaldepartementet]], [[Direktoratet for byggkvalitet]], [[Statens vegvesen]], [[fylkesmann]], [[fylkeskommune]] og [[kommune]].)
  • Gasskjempe  + (I [[Solsystemet|solsystemet]] er Jupiter o
    I [[Solsystemet|solsystemet]] er Jupiter og Saturn gasskjemper. Noen ganger brukes gasskjempe som synonym for [[Gassplanet|gassplanet]]. Den andre typen gassplanet er [[Iskjempe|iskjemper]]. Begge typer gassplaneter betegnes som kjemper fordi de er betydelig større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].
    større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].)
  • Iskjempe  + (I [[Solsystemet|solsystemet]] er Uranus og
    I [[Solsystemet|solsystemet]] er Uranus og Neptun iskjemper. Selv om de inneholder stoffer som fryser ved forholdsvis høy temperatur, er ikke stoffene nødvendigvis i frosset form på planetene. Den andre typen [[Gassplanet|gassplanet]] er [[Gasskjempe|gasskjemper]]. Begge typer gassplaneter betegnes som kjemper fordi de er betydelig større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].
    større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].)
  • Maskeringsmiddel  + (I analytisk kjemi brukes maskeringsmiddel for å unngå [[Interferent|interferenter]]. I dopinganalyser brukes termen om stoffer som skjuler at det har foregått doping.)
  • Bevis for fullført trafikalt grunnkurs  + (I andre land kreves ikke nødvendigvis kurs for å få dette dokumentet (licence/permit) som gir rett til å øvelseskjøre)
  • Klima  + (I bredere forstand er klima tilstanden til [[Klimasystem|klimasystemet]].)
  • Kjønnsforskjell  + (I daglegspråket blir termen nytta generelt om alle slags skilnader mellom kjønna.)
  • Asfalt  + (I dagligtale refererer asfalt (''asphalt'') som regel til [[asfaltbetong]] (''asphalt concrete'').)
  • Nukleofil acylsubstitusjon  + (I denne typen reaksjoner erstatter nukleofilen den utgående gruppen på acylforbindelsen.)
  • P-blokk  + (I elektronkonfigurasjonen går de siste elektronet i et p-orbital/p-underskall. Se også [[orbital|orbital]].)