Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Affiks  + (Sjå [[Prefiks|prefiks]], [[Suffiks|suffiks]], [[Infiks|infiks]] og [[Sirkumfiks|sirkumfiks]].)
• Førsteordensreaksjon  + (Sjå også [[Andreordensreaksjon|andreordensreaksjon]] og [[Nullteordensreaksjon|nullteordensreaksjon]])
• Flerprotisk syre  + (Sjå også [[Enprotisk syre|einprotisk syre]].)
• Nulteordensreaksjon  + (Sjå også [[Førsteordensreaksjon|førsteordensreaksjon]] og [[Andreordensreaksjon|andreordensreaksjon]].)
• Andreordensreaksjon  + (Sjå også [[Førsteordensreaksjon|førsteordensreaksjon]] og [[Nullteordensreaksjon|nullteordensreaksjon]])
• Utdypingssted  + (Sjå også [[Utdyping|utdjuping]].)
• Stoppkodon  + (Sjå òg [[Startkodon|startkodon]].)
• Startkodon  + (Sjå òg [[Stoppkodon|stoppkodon]].)
• Skadevare  + (Skadevare kan forekomme i form av kode, skript, aktivt innhold og annen programvare. Eksempler på skadevare er datavirus, ormer, trojanere, spionprogrammer og reklameprogrammer.)
• Driver  + (Skal man skrive ut noe fra en datamaskin, må man ha en driver for å styre utskrifta til riktig skriver)
• Møtende trafikk  + (Skiltet "møtende trafikk" oversettes med "two-way traffic".)
• Bloggsfære  + (Skrivemåten bloggosfære er også i bruk, som en parallell til atmosfære, stratosfære osv. Siden utgangspunktet her er blogg, ikke "bloggo", anbefaler vi skrivemåten bloggsfære.)
• Tjenstlig behov  + (Slike behov kan være å ha tilgang til enkelte [[Personopplysning|personopplysninger]].)
• Polaritet  + (Slike forbindelser kaller vi "polare forbindelser".)
• Antigen  + (Slike stoffer kan være molekyler, strukturdeler på bakterier, virus osv.)
• Smilefjes  + (Smilefjes tilhører en samling tegn vi gjerne kaller emotikon. De er forsøk på å vise følelser på en datamaskinell måte i e-post, på telefon, på sosiale medier osv.)
• Solflekk  + (Solflekker har varighet fra noen dager til flere måneder.)
• Planetsystem  + (Solsystemet er et eksempel på et planetsystem.)
• Solsystemet  + (Solsystemet omfatter sola, åtte [[Planet|p …
  Solsystemet omfatter sola, åtte [[Planet|planeter]], fem [[Dvergplanet|dvergplaneter]], flere enn 170 kjente [[Måne|måner]], utallige [[Asteroide|asteroider]], [[Komet|kometer]] og [[Meteoroide|meteoroider]] samt [[Interplanetarisk stoff|interplanetariske stoff]].
  anetarisk stoff|interplanetariske stoff]].)
• Karbonfangst  + (Som oftest gjennomføres karbonfangst for å langtidslagre karbondioksid og hindre den i å nå atmosfæren, eller rett og slett å bruke gassen til et annet formål.)
• Spilleavhengighet  + (Spilleavhengighet brukes også generelt - ikke bare innen IKT)
• Modellspredning  + (Spredningen skyldes at forskjellige klimamodeller og jordsystemmodeller implementerer biogeokjemiske prosesser ulikt.)
• Språkressurser  + (Språkressurer er grunnlaget for det analytiske arbeidet som må til for at maskiner skal kunne gjenkjenne og forstå språk. Eksempler på språkressurser er tale- og tekstkorpus, ordlister, terminologibaser og grammatikker.)
• Språkteknologi  + (Språkteknologi omfatter ulike teknologiske løsninger som stavekontroll, grammatikkontroll, talegjenkjenning, talesyntese, tegngjenkjenning, dialogdesign, diktering, maskinoversettelse, dokumentbehandling osv.)
• Kjønn  + (Spørsmålet «hva er kjønn?» er et grunnlags …
  Spørsmålet «hva er kjønn?» er et grunnlagsspørsmål i kjønnsforskningen og kan stilles på ulike måter, f. eks. fra en humanvitenskapelig, naturvitenskapelig eller samfunnsvitenskapelig vinkel. De ulike vitenskapsfeltene har ulike interesser i spørsmålet. Forståelser av kjønn varierer dessuten både historisk og kulturelt. Kjønnsforskere har ofte operert med en distinksjon mellom biologisk og sosialt kjønn (på engelsk henholdsvis ‘sex’ og ‘gender’), men i det senere har forestillingen om et skarpt skille mellom disse kjønnsaspektene blitt problematisert. Fokuset på sosialt kjønn har vært avgjørende for å vise hvordan kjønn impliserer maktrelasjoner, og hvordan vi er eller gjør våre kjønn i konstant forhandling med sosiokulturelle normer.
  nt forhandling med sosiokulturelle normer.)

• Startpunkt  + (Startpunkt er ei semantisk rolle.)

• Startside  + (Startsiden kan angis av brukeren i de fleste nettlesere.)
• Kulvert  + (Statens vegvesen bruker betegnelsen [[stikkrenne]] for kulvert med maks lysåpning 1 m.)
• Periodisk kjøretøykontroll  + (Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon …
  Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon på vegvesen.no benytte begrepet EU-kontroll og det skal være tydelig henvisning til reglene som fremgår av forskrift datert 13. mai 2009 om periodisk kontroll av kjøretøy. I formelle varselbrev eller vedtak skal «Periodisk kjøretøykontroll» benyttes for å skille dette fra ren informasjon eller veiledning. Brevene skal også vise sammenhengen mellom begrepene EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll
  EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll)
• EU-kontroll  + (Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon …
  Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon på vegvesen.no benytte begrepet EU-kontroll og det skal være tydelig henvisning til reglene som fremgår av forskrift datert 13. mai 2009 om periodisk kontroll av kjøretøy. I formelle varselbrev eller vedtak skal «Periodisk kjøretøykontroll» benyttes for å skille dette fra ren informasjon eller veiledning. Brevene skal også vise sammenhengen mellom begrepene EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll
  EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll)
• Stavekontroll  + (Stavekontroll er programvare som vanligvis er integrert i et annet program som for eksempel tekstbehandling eller andre publiseringsverktøy.)
• Stimulus  + (Stimulus er ei semantisk rolle.)
• Stjernebilde  + (Stjernebilder gir en enkel metode for å an …
  Stjernebilder gir en enkel metode for å angi [[Stjerne|stjerners]] omtrentlige posisjon på himmelen. Utgangspunktet for stjernebildene er mønstre av stjerner som er assosiert med dyr, mytologiske vesener eller vitenskapelige instrumenter. Dagens inndeling av stjernehimmelen er definert av Den internasjonale astronomiske union.
  av Den internasjonale astronomiske union.)
• Nøytronstjerne  + (Stjerner med masse mellom rundt 10 og 30 ganger solas masse ender livene sine som nøytronstjerner.)
• Hvit dvergstjerne  + (Stjerner med masse mindre enn rundt 10 ganger solas masse ender livene sine som hvite dverger. Stjerner med høyere masse ender livene sine som [[Nøytronstjerne|nøytronstjerner]] eller [[Svart hull|svarte hull]].)
• Stellart svart hull  + (Stjerner med masse større enn rundt 30 ganger solas masse ender livene sine som stellare svarte hull.)
• Kjemisk stoff  + (Stoffene kan være [[Fast stoff|faste stoffer]], [[væske|væsker]] eller [[Gass|gasser]]. Et rent kjemisk stoff kan være et [[Grunnstoff|grunnstoff]] eller en [[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]].)
• Stratosfære  + (Stratosfæren ligger over [[Troposfære|troposfæren]]. Temperaturen stiger med høyden i stratosfæren.)
• Dopplereffekt  + (Strålingen blir [[Rødforskyvning|rødforskjøvet]] når objektet beveger seg vekk fra observatøren, og [[Blåforskyvning|blåforskjøvet]] når objektet beveger seg nærmere observatøren.)
• Strålingspådriv  + (Strålingspådriv måles i W/m² (watt per kvadratmeter). Se også [[Strålingspådriv fra skyer|strålingspådriv fra skyer]].)
• Strålingssone  + (Strålingssonen er det nest innerste område …
  Strålingssonen er det nest innerste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], strålingssone, [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
  gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
• Styringsstab  + (Styringsstab finnes også i regionene (''Regional Road Director's Staff'').)
• Det observerbare universet  + (Størrelsen på det observerbare universet endrer seg over tid fordi [[Universet|universet]] utvider seg.)
• Stormflo  + (Størrelsen på en stormflo blir definert som høyden av havoverflaten relativt til nivået av normal flo.)
• Subatomær partikkel  + (Subatomære partiklar kan vere [[proton|proton]], [[nøytron|nøytron]] og [[elektron|elektron]].)
• Supermassivt svart hull  + (Supermassive svarte hull antas å holde til i sentrum av de fleste [[Galakse|galakser]].)
• Løselighetsprodukt  + (Symbol: K_sp)
• Entalpiendring  + (Symbol: ∆H)
• Elektromagnetisk stråling  + (Synlig lys er et eksempel på elektromagnetisk stråling. Andre typer er gammastråling, røntgenstråling, ultrafiolett lys, infrarødt lys, mikrobølger og radiobølger.)
• Sørlig svingning  + (Sørlig svingning beskriver endring i styrke på [[Walkersirkulasjon|walkersirkulasjonen]] over Stillehavet.)
• TCP/IP  + (TCP/IP = Transmission Control Protocol/Internet Protocol)