Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «fildeling kan også inkludere deling over internett». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 26 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 50 | neste 50) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Byte  + (byte brukes til å representere tall, bokstaver og mikroprosessorinstruksjoner)
  • Flerbehandling  + (de fleste operativsystem gir mulighet for å kjøre flere programmer og utføre flere oppgaver samtidig)
  • Nettdatamaskin  + (denne type datamaskin har vanligvis ikke lokal lagringskapasitet og henter programvare fra nettjeneret)
  • Ordtelling  + (denne typen miniprogram finnes i de fleste tekstbehandlingsprogrammer)
  • Farlige programmer  + (det engelske malware er også brukt)
  • Manual  + (det engelske ordet manual brukes en del i stedet for brukerhåndbok eller brukerveiledning som det i realiteten er)
  • Multimedium  + (det er vanlig å bruke hypertekst for å binde informasjonsnodene sammen)
  • Programmeringsspråk  + (det finnes lav- og høynivåspråk. Lavnivåspråk brukes til små og kompakte programmer, høynivå til mer avanserte og de språkene har en syntaks som er mer lik vanlige språk (oftest engelsk))
  • Historieløs  + (det motsatte av bakoverkompatibel)
  • Dokk  + (dokkingstasjon er også brukt)
  • E-business  + (e-handel, nettbutikk brukes om det samme)
  • Editor  + (editor er vanligvis en enkel tekstbehandler, men oftest uten særlig funksjonalitet for å etterbehandle tekst. Brukes helst til programmering.)
  • Homofon  + (eksempel bl.a. i østnorsk er tegne vs. teine)
  • Fysisk egenskap  + (eksempler: smeltepunkt, kokepunkt, tettleik)
  • Partisjon  + (en fysisk harddisk kan inneholde flere partisjoner)
  • Nettverkskomponent  + (en nettverkskomponent kan være enten nettverksprogramvare eller nettverksmaskinvare)
  • Legacy free  + (en ny datamaskin eller et nytt program som har brutt med arven fra fortiden, se også historieløs)
  • Kontorpakke  + (en slik pakke vil vanligvis inneholde tekstbehandler, regneark og ulike andre programmer)
  • Svitsj  + (en svitsj ligner mye på en hub, men en hub sender all trafikk til alle maskinene i nettverket. Svitsjen sender bare data til den eller de maskinene som skal ha den)
  • Botnett  + (en type datakriminalitet)
  • Programtillegg  + (engelsk term også brukt: plug-in. Slike programmer utvider funksjonaliteten til hovedprogrammet)
  • Myndighet og regelverk  + (enhet i Vegdirektoratet fra 010120)
  • Ergonomi  + (ergonomisk utforming av arbeidsplasser er viktig uavhengig av bransje.)
  • Sjåførkort  + (erstatter [[diagramskive]] i analog fartsskriver)
  • Parallellstilling  + (et eksempel på parallellstilling er tekst
    et eksempel på parallellstilling er tekst på to ulike språk til maskinoversettelse eller parallellkorpus, et annet eksempel kan være i taleteknologi der tekst og lydsegmenter må koples til tidskoder som angir nøyaktig hvilken tekststreng som hører til hvilket lydsegment
    kststreng som hører til hvilket lydsegment)
  • Fildeling  + (fildeling kan også inkludere deling over internett)
  • Filformat  + (filens "etternavn" (det som står etter punktum) viser oftest hvilket format filen har)
  • Finitt tilstandsmaskin  + (finitte tilstandsmaskiner ligner på dynamiske beslutningsmodeller, og i prosessering av naturlig språk blir de brukt til applikasjoner som nærmer seg grammatiske beskrivelser, og kan bidra til å få det ønskede resultatet)
  • ADSL  + (forkortelse for Asymmetric Digital Subscriber Line)
  • Flytende krystallskjerm  + (forkortelsen LCD brukes om slike skjermer, LCD = Liquid crystal display)
  • Forkortelser  + (forkortelser brukes mye innen IKT, og mange er spesifikke for bransjen. PC, MB (megabyte), GB (gigabyte), RAM (Random-Access Memory (minne)) og IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Akronym kan også brukes for fenomenet.)
  • Nano  + (forkortes n, og brukes f.eks. ns om nanosekunder, og nm om nanometer. En prosessor på 1 GHz bruker 1 ns pr. klokkesyklys. Nanoteknologi brukes på mange fagområder.)
  • Informasjonsteknologi  + (forkortes og omtales som IT)
  • Megabyte  + (forkortes til MB)
  • Karbonylgruppe  + (funksjonell gruppe som består av et karbonatom og et oksygenatom bundet sammen i en dobbeltbinding)
  • PukkelOrd  + (generelt fenomen)
  • Oppgradere  + (gjøres vanligvis for å bedre ytelsen og/eller funksjonaliteten. også det å bytte ut et program med en nyere versjon av det samme kalles oppgradering.)
  • Midlertidig feilretting  + (gjøres vanligvis i påvente av ny versjon av programmet som rettes)
  • Grammatikk  + (grammatikk refererer til et antall områder
    grammatikk refererer til et antall områder av kunnskap: de morfologiske og syntaktiske egenskapene ved menneskelig språk, et system for strukturelle regler som er grunnlag for lingvistisk generering og forståelse, språkteori eller en modell av språkkompetanse. Innen språkteknologien beskriver vanligvis grammatikken språklig struktur på flere nivåer: ord, fraser, setninger osv.
    flere nivåer: ord, fraser, setninger osv.)
  • Cyberspråk  + (gått ut av bruk? (TB 2017))
  • Utskriftshastighet  + (hastigheten måles oftest i sider pr. minutt (spm) eller tegn pr. sekund (tps))
  • Dataoverføringshastighet  + (hastigheten oppgis i bit pr. sekund (bps), byte pr. sekund (B/s), kilobit pr. sekund (kbps), megabit pr. sekund (mbps), gigabit pr. sekund (Gbps el. Gb/s) eller megabyte pr. sekund (MG/s))
  • Informasjon  + (her avgrensa til IKT-området)
  • Hub  + (hub betyr nav, og en hub er et nettnav)
  • Industristandard  + (i IKT betyr dette å være kompatibel med - gjelder både maskin- og programvare)
  • Oppstart  + (i dagligtale brukes gjerne bare ordet start om denne prosessen)
  • Gigabyte  + (i dagligtale ofte omtalt som GB eller giga)
  • Binære data  + (i dagligtale omtalt som digitale data)
  • Fellestittel  + (i katreglene står det se også standardtittel. Hva blir riktige henvisninger?)
  • Sammendrag  + (i språkteknologisk betydning er det programmer som automatiserer prosessen med å lage sammendrag av dokumenter)
  • Dialog  + (i språkteknologisk sammenheng kan dialog også være utveksling av tekst eller en blanding av tekst og tale)