Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «her avgrensa til IKT-området». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 26 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 50 | neste 50) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Bestand  + (f.eks i bokbestand, tidsskriftbestand)
  • Bibliotekkonsortium  + (f.eks. CRISTIN)
  • Akronym  + (f.eks. NATO)
  • Bibliografi  + (f.eks. oversikt over en forfatters produksjon, eller alt som er publisert om et emne)
  • Fildeling  + (fildeling kan også inkludere deling over internett)
  • Filformat  + (filens "etternavn" (det som står etter punktum) viser oftest hvilket format filen har)
  • Finitt tilstandsmaskin  + (finitte tilstandsmaskiner ligner på dynamiske beslutningsmodeller, og i prosessering av naturlig språk blir de brukt til applikasjoner som nærmer seg grammatiske beskrivelser, og kan bidra til å få det ønskede resultatet)
  • Barnelitteratur  + (for eksempel [[pekebok|pekebok]], [[lettlestbok|lettlestbok]], [[billedbok|billedbok]])
  • Altmetri  + (for eksempel omtale av forskning i sosiale medier)
  • Materialbetegnelse  + (for eksempel plansje)
  • ADSL  + (forkortelse for Asymmetric Digital Subscriber Line)
  • Flytende krystallskjerm  + (forkortelsen LCD brukes om slike skjermer, LCD = Liquid crystal display)
  • Forkortelser  + (forkortelser brukes mye innen IKT, og mange er spesifikke for bransjen. PC, MB (megabyte), GB (gigabyte), RAM (Random-Access Memory (minne)) og IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Akronym kan også brukes for fenomenet.)
  • Nano  + (forkortes n, og brukes f.eks. ns om nanosekunder, og nm om nanometer. En prosessor på 1 GHz bruker 1 ns pr. klokkesyklys. Nanoteknologi brukes på mange fagområder.)
  • Informasjonsteknologi  + (forkortes og omtales som IT)
  • Megabyte  + (forkortes til MB)
  • Karbonylgruppe  + (funksjonell gruppe som består av et karbonatom og et oksygenatom bundet sammen i en dobbeltbinding)
  • Informasjonskløft  + (gapet, eller avstanden beskriver ofte følelsene som kan oppstå når et informasjonsbehov ikke er dekket, Dervin omtaler dette som en kognitiv kløft, informasjonsbehovet kan være å skaffe grunnlag for beslutninger)
  • PukkelOrd  + (generelt fenomen)
  • Oppgradere  + (gjøres vanligvis for å bedre ytelsen og/eller funksjonaliteten. også det å bytte ut et program med en nyere versjon av det samme kalles oppgradering.)
  • Midlertidig feilretting  + (gjøres vanligvis i påvente av ny versjon av programmet som rettes)
  • Grammatikk  + (grammatikk refererer til et antall områder
    grammatikk refererer til et antall områder av kunnskap: de morfologiske og syntaktiske egenskapene ved menneskelig språk, et system for strukturelle regler som er grunnlag for lingvistisk generering og forståelse, språkteori eller en modell av språkkompetanse. Innen språkteknologien beskriver vanligvis grammatikken språklig struktur på flere nivåer: ord, fraser, setninger osv.
    flere nivåer: ord, fraser, setninger osv.)
  • Cyberspråk  + (gått ut av bruk? (TB 2017))
  • Utskriftshastighet  + (hastigheten måles oftest i sider pr. minutt (spm) eller tegn pr. sekund (tps))
  • Dataoverføringshastighet  + (hastigheten oppgis i bit pr. sekund (bps), byte pr. sekund (B/s), kilobit pr. sekund (kbps), megabit pr. sekund (mbps), gigabit pr. sekund (Gbps el. Gb/s) eller megabyte pr. sekund (MG/s))
  • Hub  + (hub betyr nav, og en hub er et nettnav)
  • Industristandard  + (i IKT betyr dette å være kompatibel med - gjelder både maskin- og programvare)
  • Referansebibliotekar  + (i Norge er denne stillingsbetegnelsen i liten grad i bruk i dag)
  • Oppstart  + (i dagligtale brukes gjerne bare ordet start om denne prosessen)
  • Gigabyte  + (i dagligtale ofte omtalt som GB eller giga)
  • Binære data  + (i dagligtale omtalt som digitale data)
  • OG  + (i de fleste tilfellende vil norske databaser også akseptere den engelske [[operatoren|boolsk operator]] NOT, også tegn som for eksempel - kan brukes for å angi denne kombinasjonen se også [[IKKE|IKKE]], [[ELLER|ELLER]])
  • ELLER  + (i de fleste tilfellende vil norske databaser også akseptere den engelske [[operatoren|boolsk operator]] OR, i tillegg kan tegn som for eksempel + brukes for å angi denne kombinasjonen se også [[IKKE|IKKE]], [[OG|OG]])
  • IKKE  + (i de fleste tilfellende vil norske databaser også akseptere den engelske [[operatoren|boolsk operator]] NOT, i tillegg kan tegn som for eksempel - kan brukes for å angi denne kombinasjonen se også [[OG|OG]], [[ELLER|ELLER]])
  • Fellestittel  + (i katreglene står det se også standardtittel. Hva blir riktige henvisninger?)
  • Sammendrag  + (i språkteknologisk betydning er det programmer som automatiserer prosessen med å lage sammendrag av dokumenter)
  • Dialog  + (i språkteknologisk sammenheng kan dialog også være utveksling av tekst eller en blanding av tekst og tale)
  • Dataangrep  + (i økende grad brukes ulike skadevare og svindelteknikker i integrerte angrep)
  • Dvalemodus  + (innholdet er kopiert til harddisken og aktiveres når maskinen slås på/aktiveres)
  • Sikker elektronisk betalingsformidling  + (kalles også SET-standarden (SET = secure electronic transaction))
  • Telependling  + (kalles også fjernarbeid. Termen er ikke en IKT-term, men denne måten å arbeide på er gjort mulig ved hjelp av ny teknologi)
  • Fri programvare  + (kalles også frivare)
  • Binært tallsystem  + (kalles også totallssystemet)
  • Trojaner  + (kalles trojaner fordi den starter når brukeren starter nytteprogrammet)
  • Utstyrspakke  + (kan brukes om annet enn IKT-utstyr)
  • Hovedprosessor  + (kan også sies å være datamaskinens hjerne)
  • Databriller  + (kan også være briller som gir en illusjon om tredimensjonal dybde i datagrafikk)
  • Tekstdatabase  + (kan også være en base med en rekke tekster og metadata om disse)
  • Mappe  + (katalog eller filkatalog kan brukes om det samme)
  • Referansehåndteringsprogram  + (kjente programvarer for referansehåndtering er Endnote, Zotero, Reference Manager og RefWorks)