Egenskap:Kommentar

Dette er en egenskap av type Text.

Sider som bruker egenskapen «Kommentar»

Viser 25 sider som bruker denne egenskapen.

(forrige 25) (neste 25)

K
Kjerne +	brukes også i andre fag  +
Kjerne (lingvistikk) +	Se [[Profilbestemmer|profilbestemmer]].  +
Kjerne (solfysikk) +	I sola og andre stjerner er kjernen området der energi blir produsert gjennom fusjon av hydrogen. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: kjerne, [[strålingssone |strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].  +
Kjønn +	Spørsmålet «hva er kjønn?» er et grunnlagsspørsmål i kjønnsforskningen og kan stilles på ulike måter, f. eks. fra en humanvitenskapelig, naturvitenskapelig eller samfunnsvitenskapelig vinkel. De ulike vitenskapsfeltene har ulike interesser i spørsmålet. Forståelser av kjønn varierer dessuten både historisk og kulturelt. Kjønnsforskere har ofte operert med en distinksjon mellom biologisk og sosialt kjønn (på engelsk henholdsvis ‘sex’ og ‘gender’), men i det senere har forestillingen om et skarpt skille mellom disse kjønnsaspektene blitt problematisert. Fokuset på sosialt kjønn har vært avgjørende for å vise hvordan kjønn impliserer maktrelasjoner, og hvordan vi er eller gjør våre kjønn i konstant forhandling med sosiokulturelle normer.  +
Kjønnsdiskriminering +	Den generelle termen ‘diskriminering’ brukes også om andre diskrimineringsgrunnlag enn kjønn. I tillegg brukes termen ‘positiv særbehandling’ (eller ‘positiv diskriminering’) om særbehandling som har til formål å fremme kjønnsbalanse eller [[Likestilling|likestilling]].  +
Kjønnsforskjell +	I daglegspråket blir termen nytta generelt om alle slags skilnader mellom kjønna.  +
Kjønnsidentitet +	For noen kan kjønnsidentitet oppleves som en essensiell del av ens psykologiske selv, og på gruppenivå kan kjønnsidentitet fungere som et grunnlag for politisk mobilisering. Mange kjønnsforskere har likevel betont hvordan kjønnsidentiteter sjelden er selvvalgte, og at identiteter også kan ha begrensende og normaliserende funksjoner. Se også [[Identitetspolitikk|‘identitetspolitikk’]].  +
Kjønnsintegrering +	Fleire ulike norske termar er i bruk for å gje språkleg form til dette omgrepet. Kortforma ‘kjønnsintegrering’ og fullforma ‘integrering av kjønnsperspektiv’ er tilrådd, sjølv om ‘kjønnsmainstreaming’ truleg er mest brukt. Sjå òg [[Kjønnsperspektiv|‘kjønnsperspektiv’]].  +
Kjønnsmangfold +	Denne modellen står i kontrast til ein binær, [[Heteronormativitet|heteronormativ]] [[Kjønnsmodell|kjønnsmodell]] der kvinner og menn er definerte i motsetnad til kvarandre, men der det samstundes er forventa at dei skal bli tiltrekte av kvarandre. Diskusjonar om kjønnsmangfald kan overlappe med diskusjonar om seksuelt mangfald, som tematiserer eit mangfald av seksuelle uttrykk og identitetar. Termen kan ikkje setjast direkte om til engelsk. Begge dei engelske termane lista her, har visse andre konnotasjonar enn den norske termen.  +
Kjønnsnorm +	Kjønnsnormer kan være begrunnet i ulike sosiale, kulturelle eller religiøse systemer. Se også [[Kjønnsrolle|‘kjønnsrolle’]].  +
Kjønnsperformativitet +	Termen er nært kopla til ideen om «å gjere kjønn», ei oppfatning av kjønn som noko som blir til gjennom handlingar.  +
Kjønnsperspektiv +	Eit kjønnsperspektiv kan fungere kritisk ved å vise at kjønn har verknader også på område som ein vanlegvis ikkje tenkjer på som knytte til kjønn, til dømes i kulturuttrykk, forretningsliv, forsking og så vidare. Sjå òg [[Kjønnsintegrering|‘kjønnsintegrering’]].  +
Kjønnsrolle +	Se også [[Kjønnsnorm|‘kjønnsnorm’]].  +
Kjørelys +	Regler om bruk av kjørelys varierer fra land til land. De fleste bilforhandlere i Norge leverer biler med automatisk kjørelys, dvs. som tennes ved oppstart av motoren.  +
Klient +	Tenaren er ofte, men ikkje alltid, på ein annen datamaskin, og ein har då tilgang over eit nettverk  +
Klima +	I bredere forstand er klima tilstanden til [[Klimasystem|klimasystemet]].  +
Klimaendring +	Parametere i klimasystemet kan være temperatur, nedbørsmengde, nedbørintensitet eller havnivå. Eksempel: Den årlige gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt over mange tiår.  +
Klimaframskriving +	Klimaframskrivninger er stort sett basert på [[Klimamodell|klimamodeller]] og blir ofte brukt videre som råmateriale for å konstruere [[Klimascenario|klimascenarioer]].  +
Klimafølsomhet +	Gjennomsnittstemperaturen på jorda vil stige ved ei fordobling av CO<sub>2</sub>-mengda sammenlikna med førindustriell tid.  +
Klimagass +	[[Drivhuseffekt|Drivhuseffekten]] skyldes at klimagassene i atmosfæren har en oppvarmende effekt på jorda. Klimagasser kan være naturlige eller menneskeskapte. Eksempler på klimagasser er vanndamp (H<sub>2</sub>O), karbondioksid (CO<sub>2</sub>), metan (CH<sub>4</sub>) og lystgass (N<sub>2</sub>O).  +
Klimakvotehandel +	Hensikten med kvotehandel er å sette en øvre grense for lovlige utslipp. Totalsummen blir så delt opp i [[Utslippskvote|utslippskvoter]] som fordeles mellom de partene som deltar i [[Kvotehandel|kvotehandelen]]. Partene må legge fram kvoter som tilsvarer utslippene deres. Dersom de har for få eller for mange kvoter i forhold til utslippene, kan de kjøpe eller selge kvoter på kvotemarkedet. I klimasammenheng omfatter kvotehandel særlig CO<sub>2</sub>, men også andre klimagasser.  +
Klimamodell +	Det finnes ulike klimamodeller, bl.a. [[Global klimamodell|global klimamodell]], [[Regional klimamodell|regional klimamodell]] og [[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]].  +
Klimaprediksjon +	Siden framtidig utvikling kan være svært sensitiv med hensyn til starttilstandene (begynnelsestilstand), uttrykkes slike prediksjoner som regel ved sannsynligheter for endringer. En klimaprediksjon er en mellomting mellom værvarsel og [[Klimaframskriving|klimaframskriving]].  +
Klimapådriv +	Det finnes ulike typer klimapådriv, f.eks. [[Ytre klimapådriv|ytre klimapådriv]], [[Naturlig klimapådriv|naturlig klimapådriv]] og [[Menneskeskapt klimapådriv|menneskeskapt klimapådriv]].  +
Klimascenario +	Begrepet klimascenario brukes noe forskjellig avhengig av kontekst og fagmiljø. Ifølge FNs Klimapanel er klimascenarioer konstruert basert på blant annet [[Klimaframskriving|klimaframskrivinger]], men de skiller seg fra klimaframskrivingene ved at de krever ekstra informasjon, som for eksempel nåværende observert klima. For å utforske potensielle konsekvenser av [[Klimaendring|klimaendringer]] mater man klimascenarioer inn i spesielle [[Klimamodell|modeller]] som beregner [[Klimavirkning|klimavirkninger]].  +

(forrige 25) (neste 25)