Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Syklon  + ([[Luftmasse|luftmasse]] som roterer rundt et [[Lavtrykk|lavtrykk]])
• Aprotisk løsemiddel  + ([[Løsemiddel|løsemiddel]] som ikke kan avgi eller ta opp et positivt hydrogenion)
• Protisk løsemiddel  + ([[Løsemiddel|løsemiddel]] som kan avgi eller ta opp et positivt hydrogenion (H⁺))
• Mettet løsning  + ([[Løsning|løsning]] som inneholder maksimal mengde av et [[stoff|stoff]] som kan løses opp ved [[likevekt|likevekt]])
• Overmettet løsning  + ([[Løsning|løsning]] som inneholder mer enn maskimal mengde av et [[Stoff|stoff]] som kan løses opp ved [[Likevekt|likevekt]])
• Menneskestøttet maskinoversettelse  + ([[Maskinoversettelse|maskinoversettelse]] som er forbedret ved menneskelig innsats)
• Klient  + ([[Maskinvare|maskinvare]] eller [[Programvare|programvare]] som bruker ei teneste på ein [[Tjener|tenar]])
• Klimamodell  + ([[Matematisk modell|matematisk modell]] som bruker kvantitative metoder til å beregne ulike atmosfæriske parametere (temperatur, trykk, vind og fuktighet) som beskriver en klimatiske situasjon over en gitt periode)
• Innputtrom  + ([[Mentalt rom|mentalt rom]] som dannar utgangspunkt for [[Konseptuell integrasjon|konseptuell integrasjon]])
• Blandingsrom  + ([[Mentalt rom|mentalt rom]] som oppstår ved [[Konseptuell integrasjon|konseptuell integrasjon]] av informasjon frå ulike [[innputtrom|innputtrom]])
• Ferrelcelle  + ([[Meridional sirkulasjon|meridional sirkulasjon]] ved midlere breddegrader med synkende bevegelse i subtropene og stigende bevegelse ved subpolare bredder (omtrent 60°), vind mot polene nær bakken og i retning mot ekvator i høyden)
• Hadleycelle  + ([[Meridional sirkulasjon|meridional sirkulasjon]] hvor varm luft stiger nær ekvator og brer seg mot polene øverst i [[Troposfære|troposfæren]] for derretter å synke i subtropene og returnere til ekvator som en del av passatvindene)
• Meteoritt  + ([[Meteoroide|meteoroide]] som har falt gjennom jordas [[Atmosfære|atmosfære]] og truffet jordoverflaten)
• Moderlut  + ([[Mettet løsning|mettet løsning]] som det løste stoffet kan utkrystallere seg fra)
• Fulleren  + ([[Molekyl|molekyl]] av karbonatomer som danner en tredimensjonal lukket struktur der hvert atom er bundet til tre andre atomer)
• Buckminsterfulleren  + ([[Molekyl|molekyl]] som består av 60 karbonatomer bundet sammen i en kuleformet struktur av femkanter og sekskanter)
• Dipolmolekyl  + ([[Molekyl|molekyl]] som har en [[Dipol|dipol]])
• Brønstedsyre  + ([[Molekyl|molekyl]] som kan avgi et [[Proton|proton]])
• Brønstedbase  + ([[Molekyl|molekyl]] som kan ta opp et [[Proton|proton]])
• Molprosent  + ([[Molfraksjon|molfraksjon]] angitt i prosent)
• Grammatisk morfem  + ([[Morfem|morfem]] med grammatisk tyding)
• Leksikalsk morfem  + ([[Morfem|morfem]] med leksikalsk tyding)
• Nullmorfem  + ([[Morfem|morfem]] som har tyding, men aldri uttrykk)
• Bundet morfem  + ([[Morfem|morfem]] som åleine ikkje kan fungere som eit ord)
• Fritt morfem  + ([[Morfem|morfem]] som åleine kan fungere som eit ord)
• Allomorf  + ([[Morf|morf]] som er ein variant av eit [[Morfem|morfem]])
• Nullmorf  + ([[Morf|morf]] som har tyding, men aldri uttrykk)
• Samlemorf  + ([[Morf|morf]] som som realiserer to påfølgjande [[Morfem|morfem]])
• Genmutasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] i et enkelt [[Gen|gen]])
• Duplikasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] kopieres og settes inn et annet sted i [[DNA|DNA-et]])
• Insersjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] settes inn i en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
• Delesjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] fjernes fra en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
• Substitusjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] byttes ut i en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
• Translokasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] flyttes til et annet sted i [[DNA|DNA-et]])
• Inversjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] snus)
• Punktmutasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som omfatter utbytting av en eller noen få [[Base (Kjemi)|baser]])
• Måne  + ([[Naturlig satellitt|naturlig satellitt]] som går i bane rundt en [[Planet|planet]], [[Dvergplanet|dvergplanet]] eller [[Asteroide|asteroide]])
• R-seleksjon  + ([[Naturlig utvalg|naturlig seleksjon]] under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres primært av tetthetsuavhengige faktorer)
• K-seleksjon  + ([[Naturlig utvalg|naturlig seleksjon]] under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres vesentlig av tetthetsavhengige faktorer)
• Hjemmeside  + ([[Nettside|nettside]] som fungerer som forside for et [[Nettsted|nettsted]])
• Startside  + ([[Nettside|nettsiden]] som vises straks en nettleser åpnes)
• Intern sone  + ([[Nettverkssone|nettverkssone]] i virksomhetens interne nettverk)
• Endonuklease  + ([[Nuklease|nuklease]] som kutter [[Polynukleotid|polynukleotidkjeder]] inne i kjedene)
• Eksonuklease  + ([[Nuklease|nuklease]] som kutter [[Polynukleotid|polynukleotidkjeder]] fra enden av kjedene)
• Restriksjonsenzym  + ([[Nuklease|nuklease]] som kutter spesifikke [[DNA-sekvens|DNA-sekvenser]])
• RNA  + ([[Nukleinsyre|nukleinsyre]] som har ulike funksjoner i en celle, og som blant annet har en viktig rolle i proteinsyntesen)
• DNA  + ([[Nukleinsyre|nukleinsyre]] som utgjør arvestoffet i de fleste organismer, og hvor sukkeret er en deoksyribose)
• Nukleotid  + ([[Nukleosid|nukleosid]] med ei tilbunde fosfatgruppe)
• Direkte objekt  + ([[Objekt|objekt]] som typisk uttrykkjer den semantiske rolla patiens)
• Indirekte objekt  + ([[Objekt|objekt]] som typisk uttrykkjer den semantiske rolla patiens)

• Solformørkelse  + ([[Okkultasjon|okkultasjon]] der månen dekker helt eller delvis for sola)

• Basisk oksid  + ([[Oksid|oksid]] som reagerer med vatn og gjev ei basisk løysning)
• Ekmanpumping  + ([[Oppstrømming|oppstrømming]] eller [[Neds …
  [[Oppstrømming|oppstrømming]] eller [[Nedstrømming|nedstrømming]] på grunn av [[Horisontal divergens|horisontal divergens]] eller [[Horisontal konvergens|horisontal konvergens]] i ekmantransporten som er drevet av horisontalt skjær (virvling) i vindpådraget
  orisontalt skjær (virvling) i vindpådraget)
• Hybridorbital  + ([[Orbital|orbital]] som er ein kombinasjon av [[S-orbital|s-]], [[P-orbital|p-]] eller [[D-orbital|d-orbitalar]])
• P-orbital  + ([[Orbital|orbital]] som er sylindersymmetrisk rundt en akse)
• Mitokondrie  + ([[Organell|organell]] i cellen der mesteparten av energien cellen trenger i form av ATP, dannes)
• Nitril  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] der man har en funksjonell gruppe som inneholder en trippebinding mellom karbon og nitrogen)
• Alkohol  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] som inneholder en OH-gruppe som er bundet til et mettet karbonatom)
• Enol  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] hvor en [[Hydroksylgruppe|hydroksylgruppe]] er bundet til en [[Karbon-karbon-dobbeltbinding|karbon-karbon-dobbeltbinding]])
• Acetal  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] som dannes når [[Alkohol|alkoholer]] adderes til [[Aldehyd|aldehyder]] eller [[Keton|ketoner]])
• Metallocen  + ([[Organometallisk forbindelse|organometallisk sambinding]] der eit atom frå eit [[Overgangsmetall|overgangsmetall]] er bunde berre til forsida av to cyclopentadienylligandar som ligg i parallelle plan)
• Suprafacial reaksjon  + ([[Perisyklisk reaksjon|perisyklisk reaksjon]] som finner sted på samme side av to ender av et pi-elektronsystem)
• Antarafacial reaksjon  + ([[Perisyklisk reaksjon|perisyklisk reaksjon]] som finner sted på motsatte sider av to ender av et pi-elektronsystem)
• Avidentifisert personopplysning  + ([[Personopplysning|personopplysning]] der navn, [[Personnummer|personnummer]] eller andre personentydige kjennetegn er fjernet)
• Helseopplysning  + ([[Personopplysning|personopplysning]] om helseforhold)
• Personprofil  + ([[Personopplysning|personopplysninger]] som kombineres og danner grunnlag for antagelser om evner, adferd, preferanser eller behov)
• Gassplanet  + ([[Planet|planet]] av [[Gass|gass]] som er mye større og mer massiv enn jorda, og som tenkes å ha en liten kjerne av stein og [[Metall|metall]])
• Interstellar planet  + ([[Planet|planet]] som beveger seg i det [[Interstellar|interstellare]] rom, og ikke i bane rundt en [[Stjerne|stjerne]])
• Ekstrasolar planet  + ([[Planet|planet]] som går i bane rundt en annen [[Stjerne|stjerne]] enn sola)
• Steinplanet  + ([[Planet|planet]] som hovedsakelig består av stein og [[Metall|metall]], og som er på størrelsen med jorda eller mindre)
• Herdeplast  + ([[Plast|plast]] som ikke kan smeltes, men som får sin endelige form ved framstilling)
• Termoplast  + ([[Plast|plast]] som kan formes ved oppvarming til en spesifikk temperatur, og som størkner ved avkjøling)
• Kryssbundet polyeten  + ([[Polyeten med middels tetthet|mellom-]] til [[Polyeten med høy tetthet|høgtett polyeten]] som inneheld kryssbindingar som er sette inn i polymerstrukturen, og som forandrar polymeren frå å vere [[Termoplast|termoplast]] til [[Hardplast|hardplast]])
• Polyeten med ultrahøy molekylvekt  + ([[Polyeten|polyeten]] med molekylvekt på fleire millionar, vanlegvis mellom 3,5 og 7,4 millionar amu)
• Polyeten med høy tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleik større enn eller lik 0,941g/cm³)
• Polyeten med middels tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,926 og 0,940 g/cm³)
• Lineært polyeten med lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,915 og 0,925 g/cm³)
• Polyeten med veldig lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,880 og 0,915 g/cm³)
• Polyeten med lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,910 og 0,940 g/cm³)
• DNA-polymerase  + ([[Polymerase|polymerase]] som lager [[DNA|DNA]] av [[Nukleotid|nukleotider]] med en [[DNA-tråd| DNA-tråd]] som [[Templat|templat]])
• RNA-polymerase  + ([[Polymerase|polymerase]] som lager [[RNA|RNA]] av [[Nukleotid|nukleotider]] med en [[DNA-tråd|DNA-tråd]] som [[templat|templat]])
• Levende polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] der polymeriseringskjeden evne til å terminere er fjernet)
• Friradikal-polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Frittradikal-mekanisme|frittradikal-mekanisme]], idet de voksende polymermolekylene er [[Fritt radikal|frie radikaler]] med det uparede elektronet ved den voksende enden)
• Kationisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Kationmekanisme|kationmekanisme]], idet [[Endegruppe|endegruppene]] på de voksende polymermolekylene har positiv ladning)
• Anionisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Anionmekanisme|anionmekanisme]], der [[Endegruppe|endegruppene]] på de voksende polymermolekylene har negativ ladning)
• Ionisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] som foregår med ioniske mellomprodukter)
• Koordinasjonspolymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] som skje …
  [[Polymerisering|polymerisering]] som skjer ved hjelp av [[Kompleksforbindelse|kompleksforbindelser]] av [[Overgangsmetall|overgangsmetaller]] (som f.eks. titan, vanadium, kobolt, nikkel) som binder umettede monomerer ved hjelp av koordinasjon og deretter bygger dem inn i den voksende polymerkjeden
  ygger dem inn i den voksende polymerkjeden)
• Kjedeoverføring  + ([[Polymerisering|polymeriseringsreaksjon]] der aktiviteten til den veksande polymerkjeda vert overført til eit anna molekyl ved hjelp av ein [[kjedeoverfører|kjedeoverførar]])
• Nukleinsyre  + ([[Polymer|polymer]] av [[Nukleotid|nukleotider]])
• Mikrotubuli  + ([[Polymer|polymer]] av [[Protein|proteinet]] tubulin)
• Protein  + ([[Polymer|polymer]] av fleire [[Aminosyre|aminosyrer]])
• Statistisk kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane er tilfeldig fordelte langs polymerkjeda)
• Alternerende kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane kjem annankvar gong langs polymerkjeda)
• Periodisk kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane kjem i repeterande sekvensar, t.d. ((A-B-A-B-B-A-A-A-A-B-B-B)n))
• Blokkopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomereiningane er samla i relativt lange blokkar (kjedestykke))
• Tilfeldig kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomeren kjem meir eller mindre tilfeldig langs polymerkjeda)
• Ataktisk polymer  + ([[Polymer|polymer]] med sidegrupper der sidegruppene ligg på kvar side av hovudkjeda utan noko system)
• Stigepolymer  + ([[Polymer|polymer]] med stigeliknande eller bandforma molekylstruktur, dvs. ein struktur der to lineære atomkjeder er knytte saman på tvers med regelmessig mellomrom)
• Stjernepolymer  + ([[Polymer|polymer]] med stjerneform)
• Addisjonspolymer  + ([[Polymer|polymer]] som er dannet i en addisjonsreaksjon av monomerer, dvs. at dobbeltbindingen i hver monomer brytes og enhetene binder seg sammen til en kjede uten tap av noe atom.)
• Syntetisk polymer  + ([[Polymer|polymer]] som er menneskeskapt)