Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Definisjon» med verdien «[[Programvare|programvare]] med innebygd reklame som gis til brukere». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 51 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 100 | neste 100) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Hybridorbital  + ([[Orbital|orbital]] som er ein kombinasjon av [[S-orbital|s-]], [[P-orbital|p-]] eller [[D-orbital|d-orbitalar]])
  • P-orbital  + ([[Orbital|orbital]] som er sylindersymmetrisk rundt en akse)
  • Mitokondrie  + ([[Organell|organell]] i cellen der mesteparten av energien cellen trenger i form av ATP, dannes)
  • Nitril  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] der man har en funksjonell gruppe som inneholder en trippebinding mellom karbon og nitrogen)
  • Alkohol  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] som inneholder en OH-gruppe som er bundet til et mettet karbonatom)
  • Enol  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] hvor en [[Hydroksylgruppe|hydroksylgruppe]] er bundet til en [[Karbon-karbon-dobbeltbinding|karbon-karbon-dobbeltbinding]])
  • Acetal  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] som dannes når [[Alkohol|alkoholer]] adderes til [[Aldehyd|aldehyder]] eller [[Keton|ketoner]])
  • Metallocen  + ([[Organometallisk forbindelse|organometallisk sambinding]] der eit atom frå eit [[Overgangsmetall|overgangsmetall]] er bunde berre til forsida av to cyclopentadienylligandar som ligg i parallelle plan)
  • Suprafacial reaksjon  + ([[Perisyklisk reaksjon|perisyklisk reaksjon]] som finner sted på samme side av to ender av et pi-elektronsystem)
  • Antarafacial reaksjon  + ([[Perisyklisk reaksjon|perisyklisk reaksjon]] som finner sted på motsatte sider av to ender av et pi-elektronsystem)
  • Avidentifisert personopplysning  + ([[Personopplysning|personopplysning]] der navn, [[Personnummer|personnummer]] eller andre personentydige kjennetegn er fjernet)
  • Helseopplysning  + ([[Personopplysning|personopplysning]] om helseforhold)
  • Personprofil  + ([[Personopplysning|personopplysninger]] som kombineres og danner grunnlag for antagelser om evner, adferd, preferanser eller behov)
  • Gassplanet  + ([[Planet|planet]] av [[Gass|gass]] som er mye større og mer massiv enn jorda, og som tenkes å ha en liten kjerne av stein og [[Metall|metall]])
  • Interstellar planet  + ([[Planet|planet]] som beveger seg i det [[Interstellar|interstellare]] rom, og ikke i bane rundt en [[Stjerne|stjerne]])
  • Ekstrasolar planet  + ([[Planet|planet]] som går i bane rundt en annen [[Stjerne|stjerne]] enn sola)
  • Steinplanet  + ([[Planet|planet]] som hovedsakelig består av stein og [[Metall|metall]], og som er på størrelsen med jorda eller mindre)
  • Herdeplast  + ([[Plast|plast]] som ikke kan smeltes, men som får sin endelige form ved framstilling)
  • Termoplast  + ([[Plast|plast]] som kan formes ved oppvarming til en spesifikk temperatur, og som størkner ved avkjøling)
  • Kryssbundet polyeten  + ([[Polyeten med middels tetthet|mellom-]] til [[Polyeten med høy tetthet|høgtett polyeten]] som inneheld kryssbindingar som er sette inn i polymerstrukturen, og som forandrar polymeren frå å vere [[Termoplast|termoplast]] til [[Hardplast|hardplast]])
  • Polyeten med ultrahøy molekylvekt  + ([[Polyeten|polyeten]] med molekylvekt på fleire millionar, vanlegvis mellom 3,5 og 7,4 millionar amu)
  • Polyeten med høy tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleik større enn eller lik 0,941g/cm<sup>3</sup>)
  • Polyeten med middels tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,926 og 0,940 g/cm<sup>3</sup>)
  • Lineært polyeten med lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,915 og 0,925 g/cm<sup>3</sup>)
  • Polyeten med veldig lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,880 og 0,915 g/cm<sup>3</sup>)
  • Polyeten med lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,910 og 0,940 g/cm<sup>3</sup>)
  • DNA-polymerase  + ([[Polymerase|polymerase]] som lager [[DNA|DNA]] av [[Nukleotid|nukleotider]] med en [[DNA-tråd| DNA-tråd]] som [[Templat|templat]])
  • RNA-polymerase  + ([[Polymerase|polymerase]] som lager [[RNA|RNA]] av [[Nukleotid|nukleotider]] med en [[DNA-tråd|DNA-tråd]] som [[templat|templat]])
  • Levende polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] der polymeriseringskjeden evne til å terminere er fjernet)
  • Friradikal-polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Frittradikal-mekanisme|frittradikal-mekanisme]], idet de voksende polymermolekylene er [[Fritt radikal|frie radikaler]] med det uparede elektronet ved den voksende enden)
  • Kationisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Kationmekanisme|kationmekanisme]], idet [[Endegruppe|endegruppene]] på de voksende polymermolekylene har positiv ladning)
  • Anionisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Anionmekanisme|anionmekanisme]], der [[Endegruppe|endegruppene]] på de voksende polymermolekylene har negativ ladning)
  • Ionisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] som foregår med ioniske mellomprodukter)
  • Koordinasjonspolymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] som skje
    [[Polymerisering|polymerisering]] som skjer ved hjelp av [[Kompleksforbindelse|kompleksforbindelser]] av [[Overgangsmetall|overgangsmetaller]] (som f.eks. titan, vanadium, kobolt, nikkel) som binder umettede monomerer ved hjelp av koordinasjon og deretter bygger dem inn i den voksende polymerkjeden
    ygger dem inn i den voksende polymerkjeden)
  • Kjedeoverføring  + ([[Polymerisering|polymeriseringsreaksjon]] der aktiviteten til den veksande polymerkjeda vert overført til eit anna molekyl ved hjelp av ein [[kjedeoverfører|kjedeoverførar]])
  • Nukleinsyre  + ([[Polymer|polymer]] av [[Nukleotid|nukleotider]])
  • Mikrotubuli  + ([[Polymer|polymer]] av [[Protein|proteinet]] tubulin)
  • Protein  + ([[Polymer|polymer]] av fleire [[Aminosyre|aminosyrer]])
  • Statistisk kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane er tilfeldig fordelte langs polymerkjeda)
  • Alternerende kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane kjem annankvar gong langs polymerkjeda)
  • Periodisk kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane kjem i repeterande sekvensar, t.d. ((A-B-A-B-B-A-A-A-A-B-B-B)n))
  • Blokkopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomereiningane er samla i relativt lange blokkar (kjedestykke))
  • Tilfeldig kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomeren kjem meir eller mindre tilfeldig langs polymerkjeda)
  • Ataktisk polymer  + ([[Polymer|polymer]] med sidegrupper der sidegruppene ligg på kvar side av hovudkjeda utan noko system)
  • Stigepolymer  + ([[Polymer|polymer]] med stigeliknande eller bandforma molekylstruktur, dvs. ein struktur der to lineære atomkjeder er knytte saman på tvers med regelmessig mellomrom)
  • Stjernepolymer  + ([[Polymer|polymer]] med stjerneform)
  • Addisjonspolymer  + ([[Polymer|polymer]] som er dannet i en addisjonsreaksjon av monomerer, dvs. at dobbeltbindingen i hver monomer brytes og enhetene binder seg sammen til en kjede uten tap av noe atom.)
  • Syntetisk polymer  + ([[Polymer|polymer]] som er menneskeskapt)
  • Naturlig polymer  + ([[Polymer|polymer]] som finnes i naturen)
  • Enkelttrådet polynukleotid  + ([[Polynukleotid|polynukleotid ]] som er et [[Enkelttrådet DNA-molekyl|enkelttrådet DNA-molekyl]] eller et [[Enkelttrådet RNA-molekyl|enkelttrådet RNA-molekyl]])
  • Reklameprogramvare  + ([[Programvare|programvare]] med innebygd reklame som gis til brukere)
  • Fastvare  + ([[Programvare|programvare]] som er innebygd i ein datamaskin, og som styrer elektriske einingar internt)
  • Programvare som tjeneste  + ([[Programvare|programvare]] som er tilgjengeleg som ei nettbasert teneste)
  • Gratisprogramvare  + ([[Programvare|programvare]] som kan benyttes uten vederlag, men der utvikleren beholder opphavsretten til programkoden, som ikke kan endres eller brukes i andre sammenhenger)
  • Reseptor  + ([[Protein|protein]] som induserer en cellulær respons når det binder spesifikke [[Ligand|ligander]])
  • Enzym (bioteknologi)  + ([[Protein|proteiner]] med [[Katalytisk aktivitet|katalytisk aktivitet]] som fremmer biokjemiske reaksjoner)
  • Autoprotolyse  + ([[Protolyse|protolyse]] der et [[Proton|proton]] blir overført fra et [[Molekyl|molekyl]] til et annet molekyl av samme type)
  • Guanin  + ([[Purin|purin]] med en aminogruppe i 2-posisjon og en hydroksygruppe i 6-posisjon)
  • Adenin  + ([[Purin|purin]] med en aminogruppe i 6-posisjon)
  • Cytosin  + ([[Pyrimidin|pyrimidin]] med en aminogruppe i 4-posisjon og en hydroksygruppe i 2-posisjon)
  • Uracil  + ([[Pyrimidin|pyrimidin]] med ketogrupper i 2- og 4-posisjon)
  • Reverstranskriptase  + ([[RNA-polymerase|RNA-polymerase]] fra virus som produserer [[RNA|RNA]] med [[DNA|DNA]] som [[templat|templat]])
  • Komplementær RNA-tråd  + ([[RNA-tråd|RNA-tråd]] med en sekvens som er komplementær til sekvensen til en [[DNA-tråd|DNA-tråd]] eller en annen RNA-tråd.)
  • Enkelttrådet RNA-molekyl  + ([[RNA|RNA-molekyl]] med én tråd)
  • Transport-RNA  + ([[RNA|RNA-molekyl]] som fører [[Aminosyre|aminosyrer]] til [[Ribosom|ribosomet]] ved [[Proteinsyntese|proteinsyntese]])
  • Netto ioneligning  + ([[Reaksjonsligning|reaksjonsligning]] der bare de ionene som reagerer, er tatt med i ligningen)
  • Begrensende reaktant  + ([[Reaktant|reaktant]] som avgjer kor mykje [[Produkt|produkt]] som vert danna)
  • Overskuddsreaktant  + ([[Reaktant|reaktant]] som er til stades i større mengd enn det som er naudsynt for å reagere med den [[begrensende reaktant|avgrensande reaktanten]])
  • Ting  + ([[Region|region]] i eit [[Domene|domene]])
  • Tandemrepetert sekvens  + ([[Repetert sekvens|repeterte sekvenser]] som ligger ved siden av hverandre)
  • Gravitasjonell rødforskyvning  + ([[Rødforskyvning|rødforskyvning]] av [[Elektromagnetisk stråling|elektromagnetisk stråling]] som følge av at strålingen beveger seg oppover i et [[Gravitasjonsfelt|gravitasjonsfelt]])
  • Kosmisk rødforskyvning  + ([[Rødforskyvning|rødforskyvning]] forårsaket av at [[Universet|universet]] utvider seg)
  • Cyanid  + ([[Salt|salt]] av [[Hydrogencyanid|hydrogencyanid]])
  • Nanoporesekvensering  + ([[Sekvensering|sekvensering]] av [[DNA|DNA]] eller [[RNA|RNA]] ved at sekvensen avleses når DNA eller RNA passerer gjennom små porer i en membran)
  • Flersekvenssammenstilling  + ([[Sekvenssammenstilling|sekvenssammenstilling]] av tre eller flere sekvenser)
  • Parvis sekvenssammenstilling  + ([[Sekvenssammenstilling|sekvenssammenstilling]] av to sekvenser)
  • Objekt  + ([[Setningsledd|setningsledd]] som i [[Aktiv|aktivsetningar]] typisk uttrykkjer semantiske roller som [[Patiens|patiens]], [[Benefaktiv|benefaktiv]] og recipiens)
  • Subjekt  + ([[Setningsledd|setningsledd]] som resten av [[Setning|setninga]] (predikatet) seier noko om)
  • Oversetning  + ([[Setning|setning]] som en [[Leddsetning|leddsetning]] er en umiddelbar del av)
  • Leddsetning  + ([[Setning|setning]] som er [[Setningsledd|ledd]] i en annen setning eller [[Frase|frase]])
  • Helsetning  + ([[Setning|setning]] som ikke er ledd i en annen setning eller [[Frase|frase]])
  • Spionprogramvare  + ([[Skadevare|skadevare]] som installeres (ofte skjult) på en datamaskin for å overvåke brukerens anvendelse av datamaskinen, uten at det foreligger informert samtykke til dette fra brukerens side)
  • Sekvensiell skanning  + ([[Skanning|skanning]] der deler av et forløp blir behandlet mentalt etter hverandre slik at ingen av delene samtidig er til stede på noe tidspunkt)
  • Summarisk skanning  + ([[Skanning|skanning]] der deler av et forløp blir behandlet mentalt som om alle delene er til stede samtidig)
  • Artikulatorisk gest  + ([[Skjema|skjema]] over bevegelser som medfører innsnevring i artikulasjonsapparatet)
  • Stavspiralgalakse  + ([[Spiralgalakse|spiralgalakse]] hvor [[Galakseutbuling|galakseutbulingen]] har en avlang form)
  • Pluripotent stamcelle  + ([[Stamcelle|stamcelle]] med potensial bli til alle typer celler unntatt morkake og fosterhinner)
  • Multipotent stamcelle  + ([[Stamcelle|stamcelle]] med potensial til å gi opphav til et begrenset antall celletyper)
  • Absorpsjonståke  + ([[Stjernetåke |stjernetåke]] som blokkerer lyset fra [[Stjerne|stjernene]] som ligger bak den)
  • Refleksjonståke  + ([[Stjernetåke|stjernetåke]] som lyser fordi støvet i tåken sprer lyset fra [[Stjerne|stjerner]] i nærheten av tåken i forskjellige retninger)
  • Emisjonståke  + ([[Stjernetåke|stjernetåke]] som lyser fordi [[Atom|atomene]] i tåken mottar energi i form av ultrafiolett stråling fra [[Stjerne|stjerner]] i nærheten)
  • Variabel stjerne  + ([[Stjerne|stjerne]] der lysstyrken fluktuerer over tid)
  • Baryonisk materie  + ([[Stoff|materie]] som er bygd opp av [[Proton|protoner]], [[Nøytron|nøytroner]] og [[Elektron|elektroner]])
  • Grunnstoff  + ([[Stoff|stoff]] der alle atomene har samme antall protoner i kjernene)
  • Anionisk tensid  + ([[Stoff|stoff]] der kvar partikkel har ei upolar (hydrofob) hydrokarbonkjede og ei polar (hydrofil) gruppe med negativ lading)
  • Antioksidant  + ([[Stoff|stoff]] som hindrar oksidering av andre stoff)
  • Amorft stoff  + ([[Stoff|stoff]] som ikke har en veldefinert krystallstruktur og som ikke har noe bestemt smeltepunkt)
  • Amfotært stoff  + ([[Stoff|stoff]] som kan virke både som syre og base)
  • Internstandard  + ([[Stoff|stoff]] som tilsettes i kjent mengde til en prøve for å bestemme innholdet av [[Analytt|analytter]])
  • Formelt subjekt  + ([[Subjekt|subjekt]] som har fonologisk uttrykk, men er innhaldstomt, til dømes i versetningar)
  • Nullsubjekt  + ([[Subjekt|subjekt]] som ikkje har fonologisk uttrykk)