Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Signalgiver  + (Person som er opplært og godkjent til å forstå signaler, gi signaler, betjene sporveksler og iverksette skiftebevegelser.)
• Togekspeditør  + (Person som har ansvaret for å overvåke og sikre togframføringen og annen virksomhet på egen stasjon og tilstøtende, ikke fjernstyrte blokkstrekninger.)
• Systemdrift  + (Planlegging, drift og vedlikehold av et datasystem)
• Plattformovergang  + (Planovergang mellom plattformer eller til plattform.)
• Ribozym  + (RNA-molekyl med [[Katalytisk aktivitet|katalytisk aktivitet]])
• Budbringer-RNA  + (RNA-molekyl som inneheld genetisk informasjon frå DNA-molekylet til bruk i [[Proteinsyntese|proteinsyntese]])
• Ribosomalt RNA  + (RNA-molekyl som inngår i ribosoma (apparatet som syntetiserar protein) til ei celle)
• Ampere  + (SI-grunnenhet for elektrisk strøm)
• Høyt skiftesignal  + (Signal for å signalere for skiftebevegelser. Vanligvis plassert ved det indre hovedsignalet eller det utkjørhovedsignalet det tilhører. Signalene kan i tillegg plasseres på skifteområder.)
• Dvergsignal  + (Signal, vanligvis plassert i lav høyde, for å signalere for skiftebevegelser. De inngår også i signalering for andre togbevegelser.)
• Fjærspiker  + (Spiker som danner en fjærende direkte forbindelse mellom skinne og sville.)
• Togvei  + (Spor som er bestemt for det enkelte togs kjøring på en stasjon og/eller på linjen)
• ETCS  + (Standardisert europeisk togkontrollsystem. Eropean Train Control System)
• ERTMS  + (Standardisert teknisk system for signalering og trafikkstyring som består av ETCS og GSM-R (klasse A-systemer). European Rail Traffic Management System)
• Forbikjøringsstrekning  + (Strekning hvor det er forbikjøringsmulighet i henhold til krav)
• Signalstrekning  + (Strekningen mellom to signaler for kjøring i samme retning.)
• Krøllalfa  + (Tegnet @ brukes i e-postadresser til å skille den lokale adressen fra tjeneradressen)
• Signalanlegg  + (Tekniske anlegg som blant annet kan inkludere sikringsanlegg, linjeblokk, fjernstyringsanlegg og automatisk hastighetsovervåkning.)
• Minste tverrsnitt  + (Tverrsnitt av det rom til hver side av sporet, over sporet og mellom skinnene som skal være fritt for hindringer for å sikre den forutsatte klaring for framføring av tog.)
• Gangveg  + (Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk, og som er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte)
• Vegloggen  + (Vegtrafikksentralenes elektroniske system for å logge hendelser på veg)
• Terrestrisk miljø  + ([[Abiotisk|abiotiske]] og [[biotisk|biotiske]] forhold for økosystem på land)
• Elektrofil addisjon  + ([[Addisjonsreaksjon|addisjonsreaksjon]] der ein [[Elektrofil|elektrofil]] går til åtak på ein elektronrik del av molekylet i løpet av det første steget)
• Friradikaladdisjon  + ([[Addisjonsreaksjon|addisjonsreaksjon]] i organisk kjemi som involverer [[Fritt radikal|frie radikalar]])
• Adjunkt  + ([[Adledd|adledd]] som ikke er obligatorisk i en [[Setning|setning]] eller [[Frase|frase]])
• Argument  + ([[Adledd|adledd]] som kreves av et verb eller en annen [[Kjerne (lingvistikk)|kjerne]])
• Kjemisorpsjon  + ([[Adsorpsjon|adsorpsjon]] der det vert danna kjemiske bindingar mellom ei overflate og eit adsorbert stoff)
• Sirkumfiks  + ([[Affiks|affiks]] som står dels framfor, dels etter stamma)
• Suffiks  + ([[Affiks|affiks]] som står etter rota eller stamma)
• Prefiks  + ([[Affiks|affiks]] som står framfor rota eller stamma)
• Infiks  + ([[Affiks|affiks]] som står inne i rota)
• Mesoforbindelse  + ([[Akiralt molekyl|akiralt molekyl]] som har [[Kiral|kirale]] sentra)
• Kvasar  + ([[Aktiv galaksekjerne|aktiv galaksekjerne]] som er så lyssterk at det er vanskelig å se den omkringliggende [[Galakse|galaksen]])
• Sekundært halogenid  + ([[Alkylhalid|alkylhalogen]] der halogenatomet er festa til eit [[Sekundært karbonatom|sekundært karbonatom]])
• Tertiært halogenid  + ([[Alkylhalid|alkylhalogen]] der halogenatomet er festa til eit [[Tertiært karbonatom|tertiært karbonatom]])
• Primært halogenid  + ([[Alkylhalid|alkylhalogenid]] der halogenatomet er festa til eit [[Primært karbonatom|primært karbonatom]])
• Dominant allel  + ([[Allel|allel]] med en [[Fenotype|fenotypeeffekt]] som kommer til uttrykk uavhengig av hvilken variant det andre allelet er)
• Recessivt allel  + ([[Allel|allel]] med en [[Fenotype|fenotypeeffekt]] som ikke kommer til uttrykk med mindre det andre allelet er identisk)
• Diamin  + ([[Amin|amin]] med to aminogrupper)
• Plattformavhengig app  + ([[Applikasjon|applikasjon]] som bare kan kjøres på den teknologiske plattformen den ble laget for)
• App  + ([[Applikasjon|applikasjon]] som er spesialskrevet for mobile enheter)
• Ergativ/absolutiv argumentgruppering  + ([[Argumentgruppering|argumentgruppering]] hvor subjektet til et intransitivt verb markeres på samme måte som objektet til et transitivt verb, mens subjektet til et transitivt verb får en annen markering)
• Nominativ/akkusativ argumentgruppering  + ([[Argumentgruppering|argumentgruppering]] hvor subjektet til et intransitivt verb markeres på samme måte som subjektet til et transitivt verb, mens objektet til et transitivt verb får en annen markering)
• Nitrogendonor  + ([[Atom|atom]], [[Ion|ion]] eller [[Molekyl|molekyl]] som leverer nitrogen til ei [[Kjemisk binding|binding]])
• Hard base  + ([[Base (Kjemi)|lewisbase]] med liten [[Ioneradius|ioneradius]], høy [[Elektronegativitet|elektronegativitet]], og som er vanskelig å polarisere)
• Bløt base  + ([[Base (Kjemi)|lewisbase]] med stor [[Ioneradius|ioneradius]], relativt lav [[Elektronegativitet|elektronegativitet]], og som er lett å polarisere)
• Mål  + ([[Begrep|omgrep]] i [[Begrepsmetonymi|omgrepsmetonymi]] som vert forstått ut frå [[Kilde|kjelda]])
• Kilde  + ([[Begrep|omgrep]] som dannar utgangspunktet for å forstå eit anna omgrep i [[Begrepsmetonymi|omgrepsmetonymi]])
• Semantisk enhet  + ([[Begrep|omgrep]] som har fått status som [[Enhet|eining]])
• Dewar-struktur  + ([[Bisyklisk|bisyklisk]] [[Isomer|isomer]] av [[Benzen|benzen]])
• Medfelling  + ([[Bunnfall|botnfall]] av to (eller fleire) stoff der eit lettløyseleg stoff vert felt ut saman med eit tungtløyseleg stoff på same tid)
• Tavle-pc  + ([[Bærbar datatmaskin|bærbar datamaskin]] som betjenes med [[Trykkskjerm|trykkskjerm]] eller stylus)
• Meiose  + ([[Celledeling|celledeling]] i to etapper hvor én [[Diploid celle|diploid celle]] gir opphav til fire [[Haploid celle|haploide]] datterceller)
• Embryonal stamcelle  + ([[Celle|celle]] som har potensial til å utvikle seg til alle celler i et født individ)
• Prokaryot celle  + ([[Celle|celle]] som ikke inneholder en [[Cellekjerne|cellekjerne]])
• Eukaryot celle  + ([[Celle|celle]] som inneholder en [[Cellekjerne|cellekjerne]])
• Haploid celle  + ([[Celle|celle]] som inneholder ett sett [[Kromosom|kromosomer]])
• Polyploid celle  + ([[Celle|celle]] som inneholder flere enn to sett [[Kromosom|kromosomer]])
• Diploid celle  + ([[Celle|celle]] som inneholder to sett [[Kromosom|kromosomer]])
• Gen  + ([[DNA-sekvens|DNA-]] eller [[RNA-sekvens|RNA-sekvens]] som koder for ett eller flere funksjonelle molekyler)
• Komplementær DNA-tråd  + ([[DNA-tråd|DNA-tråd]] med en sekvens som er komplementær til sekvensen til en [[RNA-tråd|RNA-tråd]] eller en annen DNA-tråd)
• Denaturert DNA  + ([[DNA|DNA]] hvor de to trådene i [[Dobbeltspiral|dobbeltspiralen]] er skilt fra hverandre)
• Internt nettverk  + ([[Datanettverk|datanettverk]] som er innenfor en virksomhets kontroll)
• Eksternt nettverk  + ([[Datanettverk|datanettverk]] som er utenfor virksomhetens kontroll)
• Bilderørskjerm  + ([[Dataskjerm|skjerm]] med katodestrålerøyr)
• Trykkskjerm  + ([[Dataskjerm|skjerm]] som er reagerer på berøring, og som fungerer som både styreeining og framvisingseining)
• Vegetativ diaspor  + ([[Diaspor|diaspor]] som er en vegetativ del av planten)
• Reproduktiv diaspor  + ([[Diaspor|diaspor]] som inneholder frø)
• Passiv  + ([[Diatese|diatese]] der subjektet typisk uttrykkjer den semantiske rolla patiens, og det finst ei agensrolle som anten ikkje er uttrykt eller er uttrykt som eit [[Adjunkt|adjunkt]])
• Medium  + ([[Diatese|diatese]] der subjektet typisk uttrykkjer begge dei semantiske rollene [[Agens|agens]] og [[Patiens|patiens]])
• Aktiv  + ([[Diatese|diatese]] der subjektet typisk uttrykkjer den semantiske rolla [[Agens|agens]])
• Kumulert dien  + ([[Dien|dien]] der [[Karbon-karbon-dobbeltbinding|karbon-karbon-dobbeltbindinger]] følger etter hverandre)
• Konjugert dien  + ([[Dien|dien]] der bindingene er separert med én [[karbon-karbon-enkeltbinding|karbon-karbon-enkeltbinding]])
• Måldomene  + ([[Domene|domene]] i ein [[Begrepsmetafor|omgrepsmetafor]] som vert forstått ut frå [[Kildedomene|kjeldedomene]])
• Kildedomene  + ([[Domene|domene]] som dannar utgangspunktet for å forstå eit anna domene i ein [[Begrepsmetafor|omgrepsmetafor]])
• Grunnleggende domene  + ([[Domene|domene]] som ikke kan karakteriseres ved hjelp av andre, mer grunnleggende domener)
• Fastfase–væske-ekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Fast stoff|fast stoff]] i en blanding overføres til en [[Væske|væske]])
• Superkritisk væskeekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at [[Fast stoff|fast stoff]] i en blanding overføres til en [[Superkritisk væske|superkritisk væske]])
• Fastfaseekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Løst stoff|løst stoff]] binder seg til et [[Fast stoff|fast stoff]])
• Væske–væske-ekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Løst stoff|løst stoff]] overføres mellom to ikke-blandbare [[Væske|væsker]])
• Hydrohalogeneringsreaksjon  + ([[Elektrofil addisjon|elektrofil addisjon]] av eit hydrogenhalid til eit alken for å skape det tilsvarande halogenalkanet)
• Supernovarest  + ([[Emisjonståke|emisjonståke]] som er dannet av [[Gass|gass]] som er blitt kastet av en [[Stjerne|stjerne]] i en [[Supernova|supernovaeksplosjon]])
• Planetarisk tåke  + ([[Emisjonståke|emisjonståke]] som omslutter en [[Hvit dvergstjerne|hvit dvergstjerne]], og som har oppstått ved at [[Stjerne|stjernen]] har kastet av seg gass i sin siste livsfase)
• Fagocytose  + ([[Endocytose|endocytose]] av store partikler)
• Pinocytose  + ([[Endocytose|endocytose]] av væske og små partikler)
• Vakuumenergi  + ([[Energi|energi]] som gjenstår i et rom når all materie og energi som kan fjernes, er borte)
• Nuklease  + ([[Enzym|enzym]] som kutter [[Nukleinsyre|nukleinsyrer]])
• Polymerase  + ([[Enzym|enzym]] som lager en [[Polymer|polymer]])
• Karboksylsyreester  + ([[Ester|ester]] som er dannet i en reaksjon mellom en [[Alkohol|alkohol]] og en [[Karboksylsyre|karboksylsyre]])
• Sublimasjon  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå fast stoff til gass)
• Kondensasjon  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå gass til væske eller fast stoff)
• Fordamping  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå væske til gass)
• Superkritisk væske  + ([[Fase|fase]] ved så høgt trykk og temperatur at det ikkje lenger er mogleg å skilje væskefase frå gassfase)
• Sti  + ([[Forestillingsskjema|forestillingsskjema]] som beskriver den ruta en [[Figur|figur]] følger)
• Måneformørkelse  + ([[Formørkelse|formørkelse]] av månen som oppstår ved at månen kommer inn i skyggen av jorda)
• Øy  + ([[Frase|frase]] eller [[Setningsledd|setningsledd]] som det ikke er mulig å flytte noen konstituent ut av)
• Setningsledd  + ([[Frase|frase]] eller [[Setning|setning]] som har en [[Syntaktisk funksjon|syntaktisk funksjon]] på setningsnivå)
• Adledd  + ([[Frase|frase]] eller [[Setning|setning]] som er knyttet til en [[Kjerne (lingvistikk)|kjerne]], enten obligatorisk eller ikke-obligatorisk)
• Acylgruppe  + ([[Funksjonell gruppe|funksjonell gruppe]] som har strukturen R-(C=O)-)
• Satellittgalakse  + ([[Galakse|galakse]] som går i bane rundt en større galakse)
• Dverggalakse  + ([[Galakse|galakse]] som har betydelig mindre størrelse og masse enn en gjennomsnittlig galakse)
• Aktiv galakse  + ([[Galakse|galakse]] som har en [[Aktiv galaksekjerne|aktiv galaksekjerne]])
• Stjerneutbruddsgalakse  + ([[Galakse|galakse]] som opplever en midlertidig svært høy produksjon av nye [[Stjerne|stjerner]])
• Gasskjempe  + ([[Gassplanet|gassplanet]] som hovedsakelig består av hydrogen og helium)
• Iskjempe  + ([[Gassplanet|gassplanet]] som i større grad enn [[Gasskjempe|gasskjemper]] består av stoffer som fryser ved forholdsvis høy temperatur, slik som metan, ammoniakk og vann)
• Cisgen organisme  + ([[Genmodifisert organisme|genmodifisert organisme]] som har fått arvestoffet endret ved at det er satt inn nytt arvestoff fra samme art)
• Metagenomikk  + ([[Genomikk|genomikk]] som anvendes for å undersøke genetisk materiale som er gjenvunnet direkte fra miljøprøver uten først å isolere enkeltarter)
• Regulatorgen  + ([[Gen|gen]] som deltar i kontroll av uttrykket av et eller flere andre gener)
• Rapportørgen  + ([[Gen|gen]] som koder for produkter som lett kan identifiseres når genet tranlateres til protein)
• Modifiserende gen  + ([[Gen|gen]] som påvirker fenotypisk og/eller molekylært uttrykk av andre gener)
• Pseudogen  + ([[Gen|gen]] som strukturelt sett ligner på et ordinært gen, men som ikke gir noe fungerende genprodukt)
• Glødetap  + ([[Gravimetri|gravimetrisk]] analyse der et stoff varmes opp til høy temperatur, og mengden avdampet stoff bestemmes)
• Alkalimetall  + ([[Grunnstoff|grunnstoff]] i gruppe 1: litium, natrium, kalium, rubidium, cesium og francium)
• Haloformreaksjon  + ([[Halogenering|halogenering]] av acetaldehyd eller et metylketon i vandig [[Basisk løsning|basisk løsning]])
• Halon  + ([[Halogenert hydrokarbon|halogenert hydrokarbon]] som er avledet av metan, hvor hydrogenatomene er erstattet av fluor og brom)
• Kjønnscelle  + ([[Haploid celle|haploid celle]] som har potensial til å gi opphav til en ny organisme gjennom befruktning)
• Grensestrøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] der dynamikken er styrt av kystlinjer)
• Havsirkulasjon  + ([[Havstrøm|havstrøm]] i lukket mønster eller bane)
• Sonal strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som går langs en breddegrad, enten østover eller vestover)
• Barotrop strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som ikke varierer med havets dyp, eller som ikke har horisontal virvling)
• Baroklin strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som varierer med havets dyp på grunn av horisontal tetthetsforskjell)
• Furan  + ([[Heterosyklisk forbindelse|heterosyklisk forbindelse]] med formelen C₄H₄O)
• Gravitasjonslinse  + ([[Himmellegeme|himmellegeme]] som ligger mellom en lyskilde og en observatør, og som på grunn av sitt [[Gravitasjonsfelt|gravitasjonsfelt]] får lyset til å bøye av på vei mot observatøren)
• Nova  + ([[Hvit dvergstjerne|hvit dvergstjerne]] i en [[Fysisk dobbeltstjerne|dobbeltstjerne]] som midlertidig øker kraftig i lysstyrke fordi den har trukket til seg materie fra den andre [[Stjerne|stjernen]])
• Sp-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med en p-orbital til to sp-orbitaler med lik energi)
• Sp2-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med to p-orbitaler til tre sp²-orbitaler med lik energi)
• Sp3-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med tre p-orbitaler til fire sp³-orbitaler med lik energi)
• Alken  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med en dobbelbinding mellom to karbonatomer; generell formel CnH2n)
• Toluen  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med formelen C₆H₅CH₃)
• Eten  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med kjemisk formel C₂H₄ eller H₂C=CH₂)
• Aromatisk hydrokarbon  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] som har ein eller fleire benzenringar i molekyla)
• Alkyn  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] som har en karbon-karbon trippelbinding)
• Adsorpsjonsindikator  + ([[Indikator|indikator]] som er et organisk fargestoff, og som skifter farge når det blir adsorbert på overflaten av bunnfall i en [[Fellingstitrering|fellingstitrering]])
• Fellingsindikator  + ([[Indikator|indikator]] som vert nytta i [[Fellingstitrering|fellingstitrering]])
• Sikker sone  + ([[Intern sone|intern sone]] som har høye krav til [[Informasjonssikkerhet|informasjonssikkerhet]])
• Stjernetåke  + ([[Interstellar|interstellar]] sky av [[Gass|gass]] og støv)
• Uakkusativt verb  + ([[Intransitivt verb|intransitivt verb]] hvor [[Argument|argumentet]] genereres i [[Komplement|komplementsposisjonen]])
• Uergativt verb  + ([[Intransitivt verb|intransitivt verb]] hvor [[Argument|argumentet]] genereres i [[Spesifikator|spesifikatorposisjonen]])
• Polar jetstrøm  + ([[Jetstrøm|jetstrøm]] av sterk vestlig vind i øvre del av [[Troposfære|troposfæren]] ved midlere bredder (60°))
• Subtropisk jetstrøm  + ([[Jetstrøm|jetstrøm]] av sterk vestlig vind i midtre og øvre del av [[Troposfære|troposfæren]] i subtropene)
• Havsirkulasjonsmodell  + ([[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]] som bruker diskrete matematiske ligninger for å beskrive, simulere og analysere fysiske og biogeokjemiske forhold i havet)
• Atmosfærisk sirkulasjonsmodell  + ([[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]] som bruker diskrete matematiske ligninger for å beskrive, simulere og analysere strømmer i jordens [[Atmosfære|atmosfære]] i en avgrenset periode)
• Primært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har ei karbongruppe knytt til det karbonatomet som har positiv ladning)
• Sekundært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har to karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
• Tertiært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har tre karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
• Heterogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i en annen fase enn [[Utgangsstoff|reaktantene]])
• Homogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i samme fase som [[Utgangsstoff|reaktantene]])
• Heterogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der [[Katalysator|katalysator]] og [[Utgangsstoff|reaktanter]] er i ulike faser)
• Homogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der alle stoff er i samme fase)
• Enzymkatalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der ein kjemisk reaksjon blir katalysert av eit protein)
• Syre-base-katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der en kjemisk reaksjon blir katalysert av en syre eller en base)
• Rett kjede  + ([[Kjede|kjede]] med enkle atom, ikkje grupper)
• Forgreina kjede  + ([[Kjede|kjede]] som har knytt til seg sidegrupper)
• Alifatisk hydrokarbon  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] av hydrogen og karbon vanligvis i en åpen eller forgrenet kjede og som ikke inneholder en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]])
• Syreklorid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] avledet av [[Syre|syrer]] ved at syrens [[Hydroksylgruppe|hydroksylgruppe]], OH, er erstattet med klor)
• Amin  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] der ett eller flere av H-atomene i ammoniakk (NH3) er erstattet med [[Alkylgruppe|alkylgrupper]] eller arylgrupper)
• Jodoform  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] med formelen CHI₃)
• Lewisbase  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som donerer [[Ikke-bindende elektron|ikke-bindende elektroner]])
• Amid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som er avledet av ammoniakk eller et amin ved å erstatte ett eller flere hydrogen med en acyl-, sulfonyl- eller fosfonyl-gruppe.)
• Bisyklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har to ringer som deler et par [[Brohodeatom|brohodeatomer]])
• Bicyclic compound  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har to ringer som deler et par [[Brohodeatom|brohodeatomer]])
• Anhydrid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som består av to [[Acylgruppe|acylgrupper]] som er bundet til det samme oksygenatomet)
• Addukt  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som er det eneste produktet som dannes i en [[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] av to eller flere [[Kjemisk stoff|stoffer]])
• Aromatisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har en kjemi som kan eksemplifiseres med kjemien til [[Benzen|benzen]])
• Aldehyd  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelser]] RC(=O)H, hvor en karbonylgruppe er bundet til ett hydrogenatom og til en R-gruppe)
• Hemiacetal  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som har den [[Funksjonell gruppe|funksjonelle gruppen]] C(OH)-OR, og som vanligvis dannes ved reaksjon av et [[Aldehyd|aldehyd]] eller et [[Keton|keton]] med en [[Alkohol|alkohol]])
• Hydrogencyanid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] med [[Strukturformel|strukturformel]] H-C≡N)
• Lewissyre  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som aksepterer [[Ikke-bindende elektron|ikke-bindende elektroner]])
• Amfoterisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som kan være både en [[Syre|syre]] og en [[Base (Kjemi)|base]])
• Klorid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] mellom klor og et annet og mer elektropositivt grunnstoff)
• Base (Kjemi)  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som tar opp et [[Proton|proton]] (hydrogenion, H⁺) fra en annen kjemisk forbindelse)
• Halogenid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] av to grunnstoff der det eine er eit [[Halogen|halogen]] og det andre er eit grunnstoff som er meir elektropositivt enn halogenet)
• Sandwichforbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] der metallatom ligg mellom to plane ringstrukturar)
• Etoksid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] danna frå etanol der hydrogenet i hydroksylgruppa vert erstatta med eit metall)
• Alkylhalid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] der eit halogenatom er bunde til eit tetraedrisk karbonatom)
• Oksid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] mellom oksygen og eit annet grunnstoff)
• Binær forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som er danna av berre to grunnstoff)
• Asyklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som ikkje inneheld ein ring av atom)
• Syklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som inneheld ein ring av atom)
• Hydrogenolyse  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] der en [[Kjemisk binding|kjemisk binding]] spaltes ved hjelp av hydrogengass)
• Biokjemisk reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] der et [[Molekyl|molekyl]] endres ved hjelp av et [[Enzym|enzym]])
• Diels-Alder-reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] mellom et [[Konjugert dien|konjugert dien]] og et substituert [[Alken|alken]] under dannelse av et sykloheksenderivat)
• Aldolkondensasjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] som kopler sammen to [[Aldehyd|aldehyder]] eller to [[Keton|ketoner]] ved hjelp av [[Syre-base-katalyse|syre-base-katalyse]])
• Addisjonsreaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] der ett molekyl reagerer med elektronene i en dobbeltbinding og binder seg til atomene i dobbeltbindingen)
• Ozonolyse  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] der umettede [[Kjemisk binding|bindinger]] spaltes ved hjelp av ozon)
• Friedel-Crafts-acylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]] og et syreklorid eller syreanhydrid ved hjelp av en [[Lewissyre|lewissyre]] som katalysator)
• Friedel-Crafts-alkylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]] og et [[Alkylhalid|alkylhalid]] ved hjelp av en [[Lewissyre|lewissyre]] som katalysator)
• Heck-reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom et halid og et [[Alken|alken]] i nærvær av en [[Base (Kjemi)|base]] og en palladiumkatalysator under dannelse av et substituert [[alken|alken]])
• Deacylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som fjerner en [[Acylgruppe|acylgruppe]] fra en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]])
• Acylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som innfører en [[Acylgruppe|acylgruppe]] i en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]])
• Metatese  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som involverer utveksling av [[kjemisk binding|bindinger]] mellom to reagerende [[kjemisk stoff|stoffer]])
• Hantzschs pyridinsyntese  + ([[Kjemisk syntese|kjemisk syntese]] der hydropyridiner dannes ved kondensasjon av et [[Aldehyd|aldehyd]] med to ekvivalenter av en betaketoester i nærvær av en [[Nitrogendonor|nitrogendonor]])
• Asymmetrisk syntese  + ([[Kjemisk syntese|syntese]] av en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] med en metode som favoriserer dannelse av en spesifikk [[Enantiomer|enantiomer]] eller [[Diastereomer|diastereomer]])
• Global klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] anvendt for hele jordkloden)
• Regional klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] anvendt på et avgrenset område på jorden, f.eks. Nordatlanteren)
• Prosessbasert klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] basert på en teoretisk tolkning av prosesser i naturens systemer)
• Ytre klimapådriv  + ([[Klimapådriv|klimapådriv]] fra faktorer utenfor [[Klimasystem|klimasystemet]])
• Representativ konsentrasjonsbane  + ([[Klimascenario|klimascenario]] som beskriver en mulig utvikling per år i konsentrasjoner av alle klimagasser, aerosoler og kjemisk aktive gasser i atmosfæren)
• Stoppkodon  + ([[Kodon|kodon]] som bestemmer endepunkt for [[Proteinsyntese|proteinsyntese]])
• Startkodon  + ([[Kodon|kodon]] som bestemmer startpunkt for [[Proteinsyntese|proteinsyntese]], i tillegg til at det er ei kode for [[aminosyre|aminosyra]] metionin)
• Langperiodisk komet  + ([[Komet|komet]] med en [[Omløpstid|omløpstid]] rundt sola som overstiger 200 år)
• Kortperiodisk komet  + ([[Komet|komet]] med en [[Omløpstid|omløpstid]] rundt sola på mindre enn 200 år)
• Ekstrasolar komet  + ([[Komet|komet]] som går i bane rundt en annen [[Stjerne|stjerne]] enn sola)
• Gauche-konformasjon  + ([[Konformasjon|konformasjon]] av buten der de to metylgruppene ligger 60 grader fra hverandre, som vist i en [[Newman-projeksjon|Newman-projeksjon]])
• Båtkonformasjon  + ([[Konformasjon|konformasjon]] der karbonatomene 1 og 4 ligger på samme side av et plan)
• Periplanar  + ([[Konformasjon|konformasjon]] med parallelle bindinger til naboatomet)
• Hyperkonjugasjon  + ([[Konjugasjon|konjugasjon]] av [[Sigmabinding|sigmabindinger]] med [[Pi-binding|pi-bindinger]] i et molekyl)
• Krysskonjugasjon  + ([[Konjugasjon|konjugasjon]] i et sett med tre [[Pi-binding|pi-bindinger]], der bare to pi-bindinger kan interagere med hverandre om gangen, f.eks. i divinylketoner)
• Blindprøve  + ([[Kontrollprøve|kontrollprøve]] der innholdet er ukjent for den som utfører analysen)
• Terpolymer  + ([[Kopolymer|kopolymer]] av tre ulike monomerar)
• Polar kovalent binding  + ([[Kovalent binding|kovalent binding]] der atoma trekkjer ulikt på elektrona, noko som fører til ei ujamn ladningsfordeling langs bindinga)
• Pi-binding  + ([[Kovalent binding|kovalent binding]] som dannes av sideveis overlappende orbitaler)
• Kjønnskromosom  + ([[Kromosom|kromosom]] som har betydning for genetisk kjønnsbestemmelse)
• Autosom  + ([[Kromosom|kromosom]] som ikke er et [[Kjønnskromosom|kjønnskromosom]])
• Ionekrystall  + ([[Krystall|krystall]] som er bygd opp av [[Ion|ioner]])
• Tyttebærmorfem  + ([[Leksikalsk morfem|leksikalsk]] [[Bundet morfem|bunde]] [[Morfem|morfem]] som berre førekjem i eit fåtal ord)
• Hard syre  + ([[Lewissyre|lewissyre]] med liten [[Ioneradius|ioneradius]], som har høy positiv lading, og og som er vanskelig å polarisere)
• Bløt syre  + ([[Lewissyre|lewissyre]] med stor [[Ioneradius|ioneradius]] og liten positiv lading)
• Monodentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor bare et atom i liganden har binding til et metall)
• Pentadentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor fem atom i liganden har binding til et metall)
• Tetradentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor fire atom i liganden har binding til et metall)
• Polydentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor flere atom i liganden har binding til et metall)
• Heksadentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor seks atom i liganden har binding til et metall)
• Bidentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor to atom i liganden har binding til et metall)
• Tridentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor tre atom i liganden har binding til et metall)
• Løselighetsprodukt  + ([[Likevektskonstant|likevektskonstant]] som beskriver i hvor stor grad et [[Salt|salt]] løser seg til [[Ion|ioner]] i en [[Løsning|løsning]])
• Syklon  + ([[Luftmasse|luftmasse]] som roterer rundt et [[Lavtrykk|lavtrykk]])
• Aprotisk løsemiddel  + ([[Løsemiddel|løsemiddel]] som ikke kan avgi eller ta opp et positivt hydrogenion)
• Protisk løsemiddel  + ([[Løsemiddel|løsemiddel]] som kan avgi eller ta opp et positivt hydrogenion (H⁺))
• Mettet løsning  + ([[Løsning|løsning]] som inneholder maksimal mengde av et [[stoff|stoff]] som kan løses opp ved [[likevekt|likevekt]])
• Overmettet løsning  + ([[Løsning|løsning]] som inneholder mer enn maskimal mengde av et [[Stoff|stoff]] som kan løses opp ved [[Likevekt|likevekt]])
• Menneskestøttet maskinoversettelse  + ([[Maskinoversettelse|maskinoversettelse]] som er forbedret ved menneskelig innsats)
• Klient  + ([[Maskinvare|maskinvare]] eller [[Programvare|programvare]] som bruker ei teneste på ein [[Tjener|tenar]])
• Klimamodell  + ([[Matematisk modell|matematisk modell]] som bruker kvantitative metoder til å beregne ulike atmosfæriske parametere (temperatur, trykk, vind og fuktighet) som beskriver en klimatiske situasjon over en gitt periode)
• Innputtrom  + ([[Mentalt rom|mentalt rom]] som dannar utgangspunkt for [[Konseptuell integrasjon|konseptuell integrasjon]])
• Blandingsrom  + ([[Mentalt rom|mentalt rom]] som oppstår ved [[Konseptuell integrasjon|konseptuell integrasjon]] av informasjon frå ulike [[innputtrom|innputtrom]])
• Ferrelcelle  + ([[Meridional sirkulasjon|meridional sirkulasjon]] ved midlere breddegrader med synkende bevegelse i subtropene og stigende bevegelse ved subpolare bredder (omtrent 60°), vind mot polene nær bakken og i retning mot ekvator i høyden)
• Hadleycelle  + ([[Meridional sirkulasjon|meridional sirkulasjon]] hvor varm luft stiger nær ekvator og brer seg mot polene øverst i [[Troposfære|troposfæren]] for derretter å synke i subtropene og returnere til ekvator som en del av passatvindene)
• Meteoritt  + ([[Meteoroide|meteoroide]] som har falt gjennom jordas [[Atmosfære|atmosfære]] og truffet jordoverflaten)
• Moderlut  + ([[Mettet løsning|mettet løsning]] som det løste stoffet kan utkrystallere seg fra)
• Fulleren  + ([[Molekyl|molekyl]] av karbonatomer som danner en tredimensjonal lukket struktur der hvert atom er bundet til tre andre atomer)
• Buckminsterfulleren  + ([[Molekyl|molekyl]] som består av 60 karbonatomer bundet sammen i en kuleformet struktur av femkanter og sekskanter)
• Dipolmolekyl  + ([[Molekyl|molekyl]] som har en [[Dipol|dipol]])
• Brønstedsyre  + ([[Molekyl|molekyl]] som kan avgi et [[Proton|proton]])
• Brønstedbase  + ([[Molekyl|molekyl]] som kan ta opp et [[Proton|proton]])
• Molprosent  + ([[Molfraksjon|molfraksjon]] angitt i prosent)
• Grammatisk morfem  + ([[Morfem|morfem]] med grammatisk tyding)
• Leksikalsk morfem  + ([[Morfem|morfem]] med leksikalsk tyding)
• Nullmorfem  + ([[Morfem|morfem]] som har tyding, men aldri uttrykk)
• Bundet morfem  + ([[Morfem|morfem]] som åleine ikkje kan fungere som eit ord)