Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Definisjon» med verdien «[[Havstrøm|havstrøm]] i lukket mønster eller bane». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 329 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 500 | neste 500) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

    • Havsirkulasjon  + ([[Havstrøm|havstrøm]] i lukket mønster eller bane)
    • Sonal strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som går langs en breddegrad, enten østover eller vestover)
    • Barotrop strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som ikke varierer med havets dyp, eller som ikke har horisontal virvling)
    • Baroklin strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som varierer med havets dyp på grunn av horisontal tetthetsforskjell)
    • Sp-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med en p-orbital til to sp-orbitaler med lik energi)
    • Sp2-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med to p-orbitaler til tre sp<sup>2</sup>-orbitaler med lik energi)
    • Sp3-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med tre p-orbitaler til fire sp<sup>3</sup>-orbitaler med lik energi)
    • Alken  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med en dobbelbinding mellom to karbonatomer; generell formel CnH2n)
    • Eten  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med kjemisk formel C<sub>2</sub>H<sub>4</sub> eller H<sub>2</sub>C=CH<sub>2</sub>)
    • Aromatisk hydrokarbon  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] som har ein eller fleire benzenringar i molekyla)
    • Alkyn  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] som har en karbon-karbon trippelbinding)
    • Adsorpsjonsindikator  + ([[Indikator|indikator]] som er et organisk fargestoff, og som skifter farge når det blir adsorbert på overflaten av bunnfall i en [[Fellingstitrering|fellingstitrering]])
    • Fellingsindikator  + ([[Indikator|indikator]] som vert nytta i [[Fellingstitrering|fellingstitrering]])
    • Sikker sone  + ([[Intern sone|intern sone]] som har høye krav til [[Informasjonssikkerhet|informasjonssikkerhet]])
    • Stjernetåke  + ([[Interstellar|interstellar]] sky av [[Gass|gass]] og støv)
    • Uakkusativt verb  + ([[Intransitivt verb|intransitivt verb]] hvor [[Argument|argumentet]] genereres i [[Komplement|komplementsposisjonen]])
    • Uergativt verb  + ([[Intransitivt verb|intransitivt verb]] hvor [[Argument|argumentet]] genereres i [[Spesifikator|spesifikatorposisjonen]])
    • Polar jetstrøm  + ([[Jetstrøm|jetstrøm]] av sterk vestlig vind i øvre del av [[Troposfære|troposfæren]] ved midlere bredder (60°))
    • Subtropisk jetstrøm  + ([[Jetstrøm|jetstrøm]] av sterk vestlig vind i midtre og øvre del av [[Troposfære|troposfæren]] i subtropene)
    • Havsirkulasjonsmodell  + ([[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]] som bruker diskrete matematiske ligninger for å beskrive, simulere og analysere fysiske og biogeokjemiske forhold i havet)
    • Atmosfærisk sirkulasjonsmodell  + ([[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]] som bruker diskrete matematiske ligninger for å beskrive, simulere og analysere strømmer i jordens [[Atmosfære|atmosfære]] i en avgrenset periode)
    • Primært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har ei karbongruppe knytt til det karbonatomet som har positiv ladning)
    • Sekundært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har to karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
    • Tertiært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har tre karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
    • Ordbokskatalog  + ([[Katalog|katalog]] der alle innførsler som forfatter, tittel, emne og serie osv. er ordnet i én og samme alfabetiske rekkefølge)
    • Systematisk katalog  + ([[Katalog|katalog]] der innførslene er ordnet etter et klassifikasjonsskjema)
    • Samkatalog  + ([[Katalog|katalog]] som samlet dekker adskilte dokumentsamlinger fra fortrinnsvis selvstendige bibliotek)
    • Heterogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i en annen fase enn [[Utgangsstoff|reaktantene]])
    • Homogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i samme fase som [[Utgangsstoff|reaktantene]])
    • Heterogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der [[Katalysator|katalysator]] og [[Utgangsstoff|reaktanter]] er i ulike faser)
    • Homogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der alle stoff er i samme fase)
    • Enzymkatalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der ein kjemisk reaksjon blir katalysert av eit protein)
    • Syre-base-katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der en kjemisk reaksjon blir katalysert av en syre eller en base)
    • Rett kjede  + ([[Kjede|kjede]] med enkle atom, ikkje grupper)
    • Forgreina kjede  + ([[Kjede|kjede]] som har knytt til seg sidegrupper)
    • Alifatisk hydrokarbon  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] av hydrogen og karbon vanligvis i en åpen eller forgrenet kjede og som ikke inneholder en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]])
    • Syreklorid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] avledet av [[Syre|syrer]] ved at syrens [[Hydroksylgruppe|hydroksylgruppe]], OH, er erstattet med klor)
    • Amin  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] der ett eller flere av H-atomene i ammoniakk (NH3) er erstattet med [[Alkylgruppe|alkylgrupper]] eller arylgrupper)
    • Jodoform  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] med formelen CHI<sub>3</sub>)
    • Amid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som er avledet av ammoniakk eller et amin ved å erstatte ett eller flere hydrogen med en acyl-, sulfonyl- eller fosfonyl-gruppe.)
    • Aldehyd  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelser]] RC(=O)H, hvor en karbonylgruppe er bundet til ett hydrogenatom og til en R-gruppe)
    • Lewissyre  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som aksepterer [[Ikke-bindende elektron|ikke-bindende elektroner]])
    • Base (Kjemi)  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som tar opp et [[Proton|proton]] (hydrogenion, H<sup>+</sup>) fra en annen kjemisk forbindelse)
    • Halogenid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] av to grunnstoff der det eine er eit [[Halogen|halogen]] og det andre er eit grunnstoff som er meir elektropositivt enn halogenet)
    • Sandwichforbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] der metallatom ligg mellom to plane ringstrukturar)
    • Etoksid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] danna frå etanol der hydrogenet i hydroksylgruppa vert erstatta med eit metall)
    • Alkylhalid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] der eit halogenatom er bunde til eit tetraedrisk karbonatom)
    • Oksid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] mellom oksygen og eit annet grunnstoff)
    • Binær forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som er danna av berre to grunnstoff)
    • Asyklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som ikkje inneheld ein ring av atom)
    • Syklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som inneheld ein ring av atom)
    • Hydrogenolyse  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] der en [[Kjemisk binding|kjemisk binding]] spaltes ved hjelp av hydrogengass)
    • Biokjemisk reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] der et [[Molekyl|molekyl]] endres ved hjelp av et [[Enzym|enzym]])
    • Diels-Alder-reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] mellom et [[Konjugert dien|konjugert dien]] og et substituert [[Alken|alken]] under dannelse av et sykloheksenderivat)
    • Aldolkondensasjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] som kopler sammen to [[Aldehyd|aldehyder]] eller to [[Keton|ketoner]] ved hjelp av [[Syre-base-katalyse|syre-base-katalyse]])
    • Addisjonsreaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] der ett molekyl reagerer med elektronene i en dobbeltbinding og binder seg til atomene i dobbeltbindingen)
    • Ozonolyse  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] der umettede [[Kjemisk binding|bindinger]] spaltes ved hjelp av ozon)
    • Friedel-Crafts-acylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]] og et syreklorid eller syreanhydrid ved hjelp av en [[Lewissyre|lewissyre]] som katalysator)
    • Friedel-Crafts-alkylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]] og et [[Alkylhalid|alkylhalid]] ved hjelp av en [[Lewissyre|lewissyre]] som katalysator)
    • Heck-reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom et halid og et [[Alken|alken]] i nærvær av en [[Base (Kjemi)|base]] og en palladiumkatalysator under dannelse av et substituert [[alken|alken]])
    • Deacylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som fjerner en [[Acylgruppe|acylgruppe]] fra en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]])
    • Acylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som innfører en [[Acylgruppe|acylgruppe]] i en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]])
    • Metatese  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som involverer utveksling av [[kjemisk binding|bindinger]] mellom to reagerende [[kjemisk stoff|stoffer]])
    • Brønstedbase  + ([[Kjemisk stoff|stoff]] som tar opp et [[Proton|proton]])
    • Hantzschs pyridinsyntese  + ([[Kjemisk syntese|kjemisk syntese]] der hydropyridiner dannes ved kondensasjon av et [[Aldehyd|aldehyd]] med to ekvivalenter av en betaketoester i nærvær av en [[Nitrogendonor|nitrogendonor]])
    • Deweys desimalklassifikasjon  + ([[Klassifikasjonsskjema|klassifikasjonsskjema]] utgitt første gang av Melvil Dewey i 1876, skjemaet er i dag det mest utbredte i norske [[Bibliotek|bibliotek]])
    • Fasettert klassifikasjon  + ([[Klassifikasjon|klassifikasjon]] som gjøres ved å analysere dokumentets fasetter)
    • Global klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] anvendt for hele jordkloden)
    • Regional klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] anvendt på et avgrenset område på jorden, f.eks. Nordatlanteren)
    • Prosessbasert klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] basert på en teoretisk tolkning av prosesser i naturens systemer)
    • Ytre klimapådriv  + ([[Klimapådriv|klimapådriv]] fra faktorer utenfor [[Klimasystem|klimasystemet]])
    • Stoppkodon  + ([[Kodon|kodon]] som bestemmer endepunkt for [[Proteinsyntese|proteinsyntese]])
    • Startkodon  + ([[Kodon|kodon]] som bestemmer startpunkt for [[Proteinsyntese|proteinsyntese]], i tillegg til at det er ei kode for [[aminosyre|aminosyra]] metionin)
    • Gauche-konformasjon  + ([[Konformasjon|konformasjon]] av buten der de to metylgruppene ligger 60 grader fra hverandre, som vist i en [[Newman-projeksjon|Newman-projeksjon]])
    • Båtkonformasjon  + ([[Konformasjon|konformasjon]] der karbonatomene 1 og 4 ligger på samme side av et plan)
    • Periplanar  + ([[Konformasjon|konformasjon]] med parallelle bindinger til naboatomet)
    • Hyperkonjugasjon  + ([[Konjugasjon|konjugasjon]] av [[Sigmabinding|sigmabindinger]] med [[Pi-binding|pi-bindinger]] i et molekyl)
    • Krysskonjugasjon  + ([[Konjugasjon|konjugasjon]] i et sett med tre [[Pi-binding|pi-bindinger]], der bare to pi-bindinger kan interagere med hverandre om gangen, f.eks. i divinylketoner)
    • Blindprøve  + ([[Kontrollprøve|kontrollprøve]] der innholdet er ukjent for den som utfører analysen)
    • Terpolymer  + ([[Kopolymer|kopolymer]] av tre ulike monomerar)
    • Polar kovalent binding  + ([[Kovalent binding|kovalent binding]] der atoma trekkjer ulikt på elektrona, noko som fører til ei ujamn ladningsfordeling langs bindinga)
    • Pi-binding  + ([[Kovalent binding|kovalent binding]] som dannes av sideveis overlappende orbitaler)
    • Kjønnskromosom  + ([[Kromosom|kromosom]] som har betydning for genetisk kjønnsbestemmelse)
    • Autosom  + ([[Kromosom|kromosom]] som ikke er et [[Kjønnskromosom|kjønnskromosom]])
    • Ionekrystall  + ([[Krystall|krystall]] som er bygd opp av [[Ion|ioner]])
    • Tyttebærmorfem  + ([[Leksikalsk morfem|leksikalsk]] [[Bundet morfem|bunde]] [[Morfem|morfem]] som berre førekjem i eit fåtal ord)
    • Hard syre  + ([[Lewissyre|lewissyre]] med liten [[Ioneradius|ioneradius]], som har høy positiv lading, og og som er vanskelig å polarisere)
    • Bløt syre  + ([[Lewissyre|lewissyre]] med stor [[Ioneradius|ioneradius]] og liten positiv lading)
    • Monodentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor bare et atom i liganden har binding til et metall)
    • Pentadentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor fem atom i liganden har binding til et metall)
    • Tetradentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor fire atom i liganden har binding til et metall)
    • Polydentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor flere atom i liganden har binding til et metall)
    • Heksadentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor seks atom i liganden har binding til et metall)
    • Bidentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor to atom i liganden har binding til et metall)
    • Tridentat ligand  + ([[Ligand|ligand]] hvor tre atom i liganden har binding til et metall)
    • Syklon  + ([[Luftmasse|luftmasse]] som roterer rundt et [[Lavtrykk|lavtrykk]])
    • Menneskestøttet maskinoversettelse  + ([[Maskinoversettelse|maskinoversettelse]] som er forbedret ved menneskelig innsats)
    • Klient  + ([[Maskinvare|maskinvare]] eller [[Programvare|programvare]] som bruker ei teneste på ein [[Tjener|tenar]])
    • Klimamodell  + ([[Matematisk modell|matematisk modell]] som bruker kvantitative metoder til å beregne ulike atmosfæriske parametere (temperatur, trykk, vind og fuktighet) som beskriver en klimatiske situasjon over en gitt periode)
    • Innputtrom  + ([[Mentalt rom|mentalt rom]] som dannar utgangspunkt for [[Konseptuell integrasjon|konseptuell integrasjon]])
    • Blandingsrom  + ([[Mentalt rom|mentalt rom]] som oppstår ved [[Konseptuell integrasjon|konseptuell integrasjon]] av informasjon frå ulike [[innputtrom|innputtrom]])
    • Ferrelcelle  + ([[Meridional sirkulasjon|meridional sirkulasjon]] ved midlere breddegrader med synkende bevegelse i subtropene og stigende bevegelse ved subpolare bredder (omtrent 60°), vind mot polene nær bakken og i retning mot ekvator i høyden)
    • Hadleycelle  + ([[Meridional sirkulasjon|meridional sirkulasjon]] hvor varm luft stiger nær ekvator og brer seg mot polene øverst i [[Troposfære|troposfæren]] for derretter å synke i subtropene og returnere til ekvator som en del av passatvindene)
    • Meteoritt  + ([[Meteoroide|meteoroide]] som har falt gjennom jordens atmosfære og truffet jordoverflaten)
    • Moderlut  + ([[Mettet løsning|mettet løsning]] som det løste stoffet kan utkrystallere seg fra)
    • Dipolmolekyl  + ([[Molekyl|molekyl]] som har en [[Dipol|dipol]])
    • Molprosent  + ([[Molfraksjon|molfraksjon]] angitt i prosent)
    • Grammatisk morfem  + ([[Morfem|morfem]] med grammatisk tyding)
    • Leksikalsk morfem  + ([[Morfem|morfem]] med leksikalsk tyding)
    • Nullmorfem  + ([[Morfem|morfem]] som har tyding, men aldri uttrykk)
    • Bundet morfem  + ([[Morfem|morfem]] som åleine ikkje kan fungere som eit ord)
    • Fritt morfem  + ([[Morfem|morfem]] som åleine kan fungere som eit ord)
    • Allomorf  + ([[Morf|morf]] som er ein variant av eit [[Morfem|morfem]])
    • Nullmorf  + ([[Morf|morf]] som har tyding, men aldri uttrykk)
    • Samlemorf  + ([[Morf|morf]] som som realiserer to påfølgjande [[Morfem|morfem]])
    • Genmutasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] i et enkelt [[Gen|gen]])
    • Duplikasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] kopieres og settes inn et annet sted i [[DNA|DNA-et]])
    • Insersjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] settes inn i en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
    • Delesjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] fjernes fra en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
    • Substitusjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at ett eller flere [[Nukleotid|nukleotider]] byttes ut i en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]])
    • Translokasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] flyttes til et annet sted i [[DNA|DNA-et]])
    • Inversjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som innebærer at deler av en [[DNA-sekvens|DNA-sekvens]] snus)
    • Punktmutasjon  + ([[Mutasjon|mutasjon]] som omfatter utbytting av en eller noen få [[Base (Kjemi)|baser]])
    • Måne  + ([[Naturlig satellitt|naturlig satellitt]] som går i bane rundt en [[Planet|planet]], [[Dvergplanet|dvergplanet]] eller [[Asteroide|asteroide]])
    • R-seleksjon  + ([[Naturlig utvalg|naturlig seleksjon]] under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres primært av tetthetsuavhengige faktorer)
    • K-seleksjon  + ([[Naturlig utvalg|naturlig seleksjon]] under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres vesentlig av tetthetsavhengige faktorer)
    • Hjemmeside  + ([[Nettside|nettside]] som fungerer som forside for et [[Nettsted|nettsted]])
    • Startside  + ([[Nettside|nettsiden]] som vises straks en nettleser åpnes)
    • Intern sone  + ([[Nettverkssone|nettverkssone]] i virksomhetens interne nettverk)
    • Endonuklease  + ([[Nuklease|nuklease]] som kutter [[Polynukleotid|polynukleotidkjeder]] inne i kjedene)
    • Eksonuklease  + ([[Nuklease|nuklease]] som kutter [[Polynukleotid|polynukleotidkjeder]] fra enden av kjedene)
    • Restriksjonsenzym  + ([[Nuklease|nuklease]] som kutter spesifikke [[DNA-sekvens|DNA-sekvenser]])
    • RNA  + ([[Nukleinsyre|nukleinsyre]] som har ulike funksjoner i en celle, og som blant annet har en viktig rolle i proteinsyntesen)
    • DNA  + ([[Nukleinsyre|nukleinsyre]] som utgjør arvestoffet i de fleste organismer, og hvor sukkeret er en deoksyribose)
    • Nukleotid  + ([[Nukleosid|nukleosid]] med ei tilbunde fosfatgruppe)
    • Direkte objekt  + ([[Objekt|objekt]] som typisk uttrykkjer den semantiske rolla patiens)
    • Indirekte objekt  + ([[Objekt|objekt]] som typisk uttrykkjer den semantiske rolla patiens)
    • Basisk oksid  + ([[Oksid|oksid]] som reagerer med vatn og gjev ei basisk løysning)
    • Ekmanpumping  + ([[Oppstrømming|oppstrømming]] eller [[Neds
      [[Oppstrømming|oppstrømming]] eller [[Nedstrømming|nedstrømming]] på grunn av [[Horisontal divergens|horisontal divergens]] eller [[Horisontal konvergens|horisontal konvergens]] i ekmantransporten som er drevet av horisontalt skjær (virvling) i vindpådraget
      orisontalt skjær (virvling) i vindpådraget)
    • Hybridorbital  + ([[Orbital|orbital]] som er ein kombinasjon av [[S-orbital|s-]], [[P-orbital|p-]] eller [[D-orbital|d-orbitalar]])
    • P-orbital  + ([[Orbital|orbital]] som er sylindersymmetrisk rundt en akse)
    • Mitokondrie  + ([[Organell|organell]] i cellen der mesteparten av energien cellen trenger i form av ATP, dannes)
    • Alkohol  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] som inneholder en OH-gruppe som er bundet til et mettet karbonatom)
    • Enol  + ([[Organisk forbindelse|organisk forbindelse]] hvor en [[Hydroksylgruppe|hydroksylgruppe]] er bundet til en [[Karbon-karbon-dobbeltbinding|karbon-karbon-dobbeltbinding]])
    • Metallocen  + ([[Organometallisk forbindelse|organometallisk sambinding]] der eit atom frå eit [[Overgangsmetall|overgangsmetall]] er bunde berre til forsida av to cyclopentadienylligandar som ligg i parallelle plan)
    • Suprafacial reaksjon  + ([[Perisyklisk reaksjon|perisyklisk reaksjon]] som finner sted på samme side av to ender av et pi-elektronsystem)
    • Antarafacial reaksjon  + ([[Perisyklisk reaksjon|perisyklisk reaksjon]] som finner sted på motsatte sider av to ender av et pi-elektronsystem)
    • Avidentifisert personopplysning  + ([[Personopplysning|personopplysning]] der navn, [[Personnummer|personnummer]] eller andre personentydige kjennetegn er fjernet)
    • Helseopplysning  + ([[Personopplysning|personopplysning]] om helseforhold)
    • Personprofil  + ([[Personopplysning|personopplysninger]] som kombineres og danner grunnlag for antagelser om evner, adferd, preferanser eller behov)
    • Gassplanet  + ([[Planet|planet]] av [[Gass|gass]] som er mye større og mer massiv enn jorden, og som tenkes å ha en liten kjerne av stein og [[Metall|metall]])
    • Ekstrasolar planet  + ([[Planet|planet]] som går i bane rundt en annen [[Stjerne|stjerne]] enn solen)
    • Steinplanet  + ([[Planet|planet]] som hovedsakelig består av stein og [[Metall|metall]], og som er på størrelsen med jorden eller mindre)
    • Herdeplast  + ([[Plast|plast]] som ikke kan smeltes, men som får sin endelige form ved framstilling)
    • Termoplast  + ([[Plast|plast]] som kan formes ved oppvarming til en spesifikk temperatur, og som størkner ved avkjøling)
    • Kryssbundet polyeten  + ([[Polyeten med middels tetthet|mellom-]] til [[Polyeten med høy tetthet|høgtett polyeten]] som inneheld kryssbindingar som er sette inn i polymerstrukturen, og som forandrar polymeren frå å vere [[Termoplast|termoplast]] til [[Hardplast|hardplast]])
    • Polyeten med ultrahøy molekylvekt  + ([[Polyeten|polyeten]] med molekylvekt på fleire millionar, vanlegvis mellom 3,5 og 7,4 millionar amu)
    • Polyeten med høy tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleik større enn eller lik 0,941g/cm<sup>3</sup>)
    • Polyeten med middels tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,926 og 0,940 g/cm<sup>3</sup>)
    • Lineært polyeten med lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,915 og 0,925 g/cm<sup>3</sup>)
    • Polyeten med veldig lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,880 og 0,915 g/cm<sup>3</sup>)
    • Polyeten med lav tetthet  + ([[Polyeten|polyeten]] med tettleiksområde mellom 0,910 og 0,940 g/cm<sup>3</sup>)
    • DNA-polymerase  + ([[Polymerase|polymerase]] som lager [[DNA|DNA]] av [[Nukleotid|nukleotider]] med en [[DNA-tråd| DNA-tråd]] som [[Templat|templat]])
    • RNA-polymerase  + ([[Polymerase|polymerase]] som lager [[RNA|RNA]] av [[Nukleotid|nukleotider]] med en [[DNA-tråd|DNA-tråd]] som [[templat|templat]])
    • Levende polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] der polymeriseringskjeden evne til å terminere er fjernet)
    • Friradikal-polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Frittradikal-mekanisme|frittradikal-mekanisme]], idet de voksende polymermolekylene er [[Fritt radikal|frie radikaler]] med det uparede elektronet ved den voksende enden)
    • Kationisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Kationmekanisme|kationmekanisme]], idet [[Endegruppe|endegruppene]] på de voksende polymermolekylene har positiv ladning)
    • Anionisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] hvor kjedeveksten skjer ved en [[Anionmekanisme|anionmekanisme]], der [[Endegruppe|endegruppene]] på de voksende polymermolekylene har negativ ladning)
    • Ionisk polymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] som foregår med ioniske mellomprodukter)
    • Koordinasjonspolymerisering  + ([[Polymerisering|polymerisering]] som skje
      [[Polymerisering|polymerisering]] som skjer ved hjelp av [[Kompleksforbindelse|kompleksforbindelser]] av [[Overgangsmetall|overgangsmetaller]] (som f.eks. titan, vanadium, kobolt, nikkel) som binder umettede monomerer ved hjelp av koordinasjon og deretter bygger dem inn i den voksende polymerkjeden
      ygger dem inn i den voksende polymerkjeden)
    • Kjedeoverføring  + ([[Polymerisering|polymeriseringsreaksjon]] der aktiviteten til den veksande polymerkjeda vert overført til eit anna molekyl ved hjelp av ein [[kjedeoverfører|kjedeoverførar]])
    • Nukleinsyre  + ([[Polymer|polymer]] av [[Nukleotid|nukleotider]])
    • Mikrotubuli  + ([[Polymer|polymer]] av [[Protein|proteinet]] tubulin)
    • Protein  + ([[Polymer|polymer]] av fleire [[Aminosyre|aminosyrer]])
    • Statistisk kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane er tilfeldig fordelte langs polymerkjeda)
    • Alternerende kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane kjem annankvar gong langs polymerkjeda)
    • Periodisk kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomerane kjem i repeterande sekvensar, t.d. ((A-B-A-B-B-A-A-A-A-B-B-B)n))
    • Blokkopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomereiningane er samla i relativt lange blokkar (kjedestykke))
    • Tilfeldig kopolymer  + ([[Polymer|polymer]] der monomeren kjem meir eller mindre tilfeldig langs polymerkjeda)
    • Ataktisk polymer  + ([[Polymer|polymer]] med sidegrupper der sidegruppene ligg på kvar side av hovudkjeda utan noko system)
    • Stigepolymer  + ([[Polymer|polymer]] med stigeliknande eller bandforma molekylstruktur, dvs. ein struktur der to lineære atomkjeder er knytte saman på tvers med regelmessig mellomrom)
    • Stjernepolymer  + ([[Polymer|polymer]] med stjerneform)
    • Addisjonspolymer  + ([[Polymer|polymer]] som er dannet i en addisjonsreaksjon av monomerer, dvs. at dobbeltbindingen i hver monomer brytes og enhetene binder seg sammen til en kjede uten tap av noe atom.)
    • Syntetisk polymer  + ([[Polymer|polymer]] som er menneskeskapt)
    • Naturlig polymer  + ([[Polymer|polymer]] som finnes i naturen)
    • Enkelttrådet polynukleotid  + ([[Polynukleotid|polynukleotid ]] som er et [[Enkelttrådet DNA-molekyl|enkelttrådet DNA-molekyl]] eller et [[Enkelttrådet RNA-molekyl|enkelttrådet RNA-molekyl]])
    • Reklameprogramvare  + ([[Programvare|programvare]] med innebygd reklame som gis til brukere)
    • Fastvare  + ([[Programvare|programvare]] som er innebygd i ein datamaskin, og som styrer elektriske einingar internt)
    • Programvare som tjeneste  + ([[Programvare|programvare]] som er tilgjengeleg som ei nettbasert teneste)
    • Gratisprogramvare  + ([[Programvare|programvare]] som kan benyttes uten vederlag, men der utvikleren beholder opphavsretten til programkoden, som ikke kan endres eller brukes i andre sammenhenger)
    • Reseptor  + ([[Protein|protein]] som induserer en cellulær respons når det binder spesifikke [[Ligand|ligander]])
    • Enzym (bioteknologi)  + ([[Protein|proteiner]] med [[Katalytisk aktivitet|katalytisk aktivitet]] som fremmer biokjemiske reaksjoner)
    • Guanin  + ([[Purin|purin]] med en aminogruppe i 2-posisjon og en hydroksygruppe i 6-posisjon)
    • Adenin  + ([[Purin|purin]] med en aminogruppe i 6-posisjon)
    • Cytosin  + ([[Pyrimidin|pyrimidin]] med en aminogruppe i 4-posisjon og en hydroksygruppe i 2-posisjon)
    • Uracil  + ([[Pyrimidin|pyrimidin]] med ketogrupper i 2- og 4-posisjon)
    • Komplementær RNA-tråd  + ([[RNA-tråd|RNA-tråd]] med en sekvens som er komplementær til sekvensen til en [[DNA-tråd|DNA-tråd]] eller en annen RNA-tråd.)
    • Enkelttrådet RNA-molekyl  + ([[RNA|RNA-molekyl]] med én tråd)
    • Transport-RNA  + ([[RNA|RNA-molekyl]] som fører [[Aminosyre|aminosyrer]] til [[Ribosom|ribosomet]] ved [[Proteinsyntese|proteinsyntese]])
    • Netto ioneligning  + ([[Reaksjonsligning|reaksjonsligning]] der bare de ionene som reagerer, er tatt med i ligningen)
    • Begrensende reaktant  + ([[Reaktant|reaktant]] som avgjer kor mykje [[Produkt|produkt]] som vert danna)
    • Overskuddsreaktant  + ([[Reaktant|reaktant]] som er til stades i større mengd enn det som er naudsynt for å reagere med den [[begrensende reaktant|avgrensande reaktanten]])
    • Indikativt referat  + ([[Referat|referat]] som gir en kort, tematisk oppsummering av innholdet i et dokument)
    • Ting  + ([[Region|region]] i eit [[Domene|domene]])
    • Tandemrepetert sekvens  + ([[Repetert sekvens|repeterte sekvenser]] som ligger ved siden av hverandre)
    • Flersekvenssammenstilling  + ([[Sekvenssammenstilling|sekvenssammenstilling]] av tre eller flere sekvenser)
    • Parvis sekvenssammenstilling  + ([[Sekvenssammenstilling|sekvenssammenstilling]] av to sekvenser)
    • Objekt  + ([[Setningsledd|setningsledd]] som i [[Aktiv|aktivsetningar]] typisk uttrykkjer semantiske roller som [[Patiens|patiens]], [[Benefaktiv|benefaktiv]] og recipiens)
    • Subjekt  + ([[Setningsledd|setningsledd]] som resten av [[Setning|setninga]] (predikatet) seier noko om)
    • Oversetning  + ([[Setning|setning]] som en [[Leddsetning|leddsetning]] er en umiddelbar del av)
    • Leddsetning  + ([[Setning|setning]] som er [[Setningsledd|ledd]] i en annen setning eller [[Frase|frase]])
    • Helsetning  + ([[Setning|setning]] som ikke er ledd i en annen setning eller [[Frase|frase]])
    • Spionprogramvare  + ([[Skadevare|skadevare]] som installeres (ofte skjult) på en datamaskin for å overvåke brukerens anvendelse av datamaskinen, uten at det foreligger informert samtykke til dette fra brukerens side)
    • Sekvensiell skanning  + ([[Skanning|skanning]] der deler av et forløp blir behandlet mentalt etter hverandre slik at ingen av delene samtidig er til stede på noe tidspunkt)
    • Summarisk skanning  + ([[Skanning|skanning]] der deler av et forløp blir behandlet mentalt som om alle delene er til stede samtidig)
    • Artikulatorisk gest  + ([[Skjema|skjema]] over bevegelser som medfører innsnevring i artikulasjonsapparatet)
    • Supermassivt sort hull  + ([[Sort hull|sort hull]] med masse som er millioner til milliarder ganger solens masse)
    • Stellart sort hull  + ([[Sort hull|sort hull]] som er et resultat av at en massiv [[Stjerne|stjerne]] har kollapset)
    • Stavspiralgalakse  + ([[Spiralgalakse|spiralgalakse]] hvor [[Galakseutbuling|galakseutbulingen]] har en avlang form)
    • Pluripotent stamcelle  + ([[Stamcelle|stamcelle]] med potensial bli til alle typer celler unntatt morkake og fosterhinner)
    • Multipotent stamcelle  + ([[Stamcelle|stamcelle]] med potensial til å gi opphav til et begrenset antall celletyper)
    • Absorpsjonståke  + ([[Stjernetåke |stjernetåke]] som blokkerer lyset fra [[Stjerne|stjernene]] som ligger bak den)
    • Refleksjonståke  + ([[Stjernetåke|stjernetåke]] som lyser fordi støvet i tåken sprer lyset fra [[Stjerne|stjerner]] i nærheten av tåken i forskjellige retninger)
    • Emisjonståke  + ([[Stjernetåke|stjernetåke]] som lyser fordi [[Atom|atomene]] i tåken mottar energi i form av ultrafiolett stråling fra [[Stjerne|stjerner]] i nærheten)
    • Variabel stjerne  + ([[Stjerne|stjerne]] der lysstyrken fluktuerer over tid)
    • Baryonisk materie  + ([[Stoff|materie]] som er bygd opp av [[Proton|protoner]], [[Nøytron|nøytroner]] og [[Elektron|elektroner]])
    • Grunnstoff  + ([[Stoff|stoff]] der alle atomene har samme antall protoner i kjernene)
    • Anionisk tensid  + ([[Stoff|stoff]] der kvar partikkel har ei upolar (hydrofob) hydrokarbonkjede og ei polar (hydrofil) gruppe med negativ lading)
    • Antioksidant  + ([[Stoff|stoff]] som hindrar oksidering av andre stoff)
    • Amorft stoff  + ([[Stoff|stoff]] som ikke har en veldefinert krystallstruktur og som ikke har noe bestemt smeltepunkt)
    • Amfotært stoff  + ([[Stoff|stoff]] som kan virke både som syre og base)
    • Internstandard  + ([[Stoff|stoff]] som tilsettes i kjent mengde til en prøve for å bestemme innholdet av [[Analytt|analytter]])
    • Formelt subjekt  + ([[Subjekt|subjekt]] som har fonologisk uttrykk, men er innhaldstomt, til dømes i versetningar)
    • Nullsubjekt  + ([[Subjekt|subjekt]] som ikkje har fonologisk uttrykk)
    • Elektrofil substitusjonsreaksjon  + ([[Substitusjonsreaksjon|substitusjonsreaksjon]] der første trinn er angrepet av en [[Elektrofil|elektrofil]])
    • Nukleofil aromatisk substitusjon  + ([[Substitusjonsreaksjon|substitusjonsreaksjon]] i organisk kjemi der ein [[Nukleofil|nukleofil]] erstattar ei utgåande gruppe på ein aromatisk ring)
    • Nukleofil acylsubstitusjon  + ([[Substitusjonsreaksjon|substitusjonsreaksjon]] som involverer nukleofiler og acylforbindelser.)
    • Radikal substitusjonsreaksjon  + ([[Substitusjonsreaksjon|substitusjonsreaksjon]] som involverer [[Fritt radikal|frie radikaler]] som et reaktivt [[Mellomprodukt|mellomprodukt]])
    • Tropisk syklon  + ([[Syklon|syklon]] som dannes i tropiske strøk)
    • Ekstratropisk syklon  + ([[Syklon|syklon]] som dannes på midlere breddegrader)
    • Symbolsk enhet  + ([[Tegn|teikn]] som har fått status som [[Enhet|eining]])
    • Meridional omveltningssirkulasjon  + ([[Termohalin sirkulasjon|termohalin sirkulasjon]] der varmt vann i et øvre lag strømmer nordover, avkjøles og synker ned som kaldt dypvann, og deretter strømmer sørover som dype [[Vestlig grensestrøm|vestlige grensestrømmer]])
    • Sesongtermoklin  + ([[Termoklin|termoklin]] som etableres årlig ved oppvarming i overflatelaget, og som brytes ned igjen ved avkjøling påfølgende vinter)
    • Polystyren  + ([[Termoplast|termoplast]] som blir dannet ved [[Polymerisering|polymerisering]] av styren)
    • Polyeten  + ([[Termoplast|termoplast]] som vert danna ved [[Polymerisering|polymerisering]] av [[Eten|eten]])
    • Tilbakekobling fra skyer  + ([[Tilbakekoblingsmekanisme|tilbakekoblingsmekanisme]] som omfatter endringer i skyenes egenskaper som en respons til andre endringer i [[Atmosfære|atmosfæren]])
    • Avgrenset individ  + ([[Ting|ting]] som er forstått som et avgrenset eksemplar, og som dermed kan telles)
    • Blanktitrering  + ([[Titrering|titrering]] av ein [[Blankprøve|blankprøve]])
    • Fellingstitrering  + ([[Titrering|titrering]] der [[Ekvivalenspunkt|ekvivalenspunktet]] vert fastsett ved hjelp av ein [[Fellingsreaksjon|fellingsreaksjon]])
    • Kompleksometrisk titrering  + ([[Titrering|titrering]] der ein fastset [[Endepunkt|endepunktet]] ved hjelp av ei fargeendring som kjem av danning av eit [[Metallkompleks|metallkompleks]])
    • Tilbaketitrering  + ([[Titrering|titrering]] der ein set til eit overskot av ein [[Standardløsning|titrant]] for deretter å titrere denne overskottitranten med ein ny titrant eller med ei [[Standardløsning|standardløysning]] av [[Analytt|analytten]])
    • Syre-base-titrering  + ([[Titrering|titrering]] der en syre med kjent konsentrasjon tilsettes en base med ukjent konsentrasjon, eller omvendt, for å bestemme den ukjente konsentrasjonen)
    • Redokstitrering  + ([[Titrering|titrering]] der man bestemmer [[Endepunkt|endepunktet]])
    • Argentometri  + ([[Titrering|titrering]] med Ag+-ion)
    • Standardtittel  + ([[Tittel|tittel]] for et verk som er utkommet under forskjellige titler)
    • Undertittel  + ([[Tittel|tittel]] på et dokument som ikke er hovedtittel, men som framstår sammen med og i forlengelsen av hovedtittelen)
    • Enkelttrykksskjerm  + ([[Trykkskjerm|trykkskjerm]] der ein kan nytte berre ein peikereiskap om gongen)
    • Flertrykksskjerm  + ([[Trykkskjerm|trykkskjerm]] der ein kan nytte fleire fingrar eller peikereiskapar på skjermen samtidig)
    • Tymin  + ([[Uracil|uracil]] med en metylgruppe i 5-posisjon)
    • Ikke-bindende elektron  + ([[Valenselektron|valenselektron]] som ikke inngår i en binding)
    • Filtrat  + ([[Væske|væske]] som har gått igjennom eit filter)
    • Menneskeskapt klimapådriv  + ([[Ytre klimapådriv|ytre klimapådriv]] fra menneskelig aktivitet)
    • Naturlig klimapådriv  + ([[Ytre klimapådriv|ytre klimapådriv]] fra naturlige faktorer)
    • Hydrogenering  + ([[addisjonsreaksjon|addisjon]] av molekylært hydrogen til forbindelser som inneholder C=C eller C≡C-bindinger)
    • Væske  + ([[aggregattilstand|aggregattilstanden]] der materien har et bestemt volum, men varierende form)
    • Fast stoff  + ([[aggregattilstand|aggregattilstanden]] der materien har en bestemt form og et bestemt volum)
    • Gass  + ([[aggregattilstand|aggregattilstanden]] der materien har hverken [[fast stoff|fast form]] eller fast volum)
    • MUSTIE  + ([[akronym|akronym]] der bokstavene står for seks negative faktorer som påvirker nytten og verdien av en bok eller annet materiale og gjør det aktuelt for [[kassering|kassering]]: misleading, ugly, superseded, trivial, irrelevant, elsewhere)
    • Anbudsdokumenter  + ([[anbudsinnbydelse]]n og de dokumenter som angir leveransens omfang og spesifikasjoner, vilkår for [[anbudskonkurranse]] og [[kontraktsvilkår]])
    • Oksoanion  + ([[anion|anion]] som inneholder ett eller flere oksygenatomer bundet til ett eller flere atomer av en annen type)
    • Trafikkforsikring  + ([[ansvarsforsikring]] som er påbudt ved lov og som alle eiere av biler, motorsykler, traktorer, m.m. plikter å tegne i et godkjent [[forsikringsselskap]])
    • Isotop  + ([[atom|atom]] med eit bestemt tal på [[nøytron|nøytron]] og eit bestemt tal på [[proton|proton]].)
    • Barnebibliotekar  + ([[bibliotekar|bibliotekar]] som har ansvar for bibliotekets tilbud til barn)
    • Fagbibliotek  + ([[bibliotek|bibliotek]] tilknyttet en institusjon eller virksomhet, for eksempel et universitet, skole, sykehus eller bedrift)
    • Heterogen blanding  + ([[blanding|blanding]] der sammensetningen varierer)
    • Homogen blanding  + ([[blanding|blanding]] som har lik sammensetning)
    • Orbital  + ([[bølgefunksjon|bølgefunksjon]] som gir elektronets energinivå og området der det er overveiende sannsynlig å finne elektronet)
    • Geometrisk isomeri  + ([[cis-transisomeri|cis-transisomeri]] der isomerane har ulike posisjonar av grupper med omsyn til ei [[dobbeltbinding|dobbeltbinding]] eller ein ring)
    • Biodrivstoff  + ([[drivstoff]] framstilt av biologisk materiale)
    • Katode  + ([[elektrode|elektrode]] i en elektrokjemisk celle hvor det foregår en [[Reduksjon|reduksjon]])
    • Emneord i streng  + ([[emneord|emneord]] som er strukturert etter hvilke aspekter som inngår i ett sammensatt emne, som dette: Meieridrift – Norge – Historie, som betegner en historisk fremstilling av meieridrift, avgrenset til hvordan dette er gjort i Norge.)
    • Frie emneord  + ([[emneord|emneord]] som ikke hentes fra et [[kontrollert vokabular|kontrollert vokabular]])
    • Bedriftsbibliotek  + ([[fagbibliotek|fagbibliotek]] knyttet til bedrifter eller virksomheter)
    • Universitetsbibliotek  + ([[fagbibliotek|fagbibliotek]] tilknyttet et universitet, med studenter og ansatte som primær målruppe)
    • Dobbelt blind fagfellevurdering  + ([[fagfellevurdering|fagfellevurdering]] der verken forfatteren eller den som skal vurdere dokumentet kjenner hverandres identitet)
    • Blind fagfellevurdering  + ([[fagfellevurdering|fagfellevurdering]] der forfatteren ikke kjenner identiteten til den som skal vurdere dokumentet, men den som skal vurdere kjenner forfatterens identitet)
    • Åpen fagfellevurdering  + ([[fagfellevurdering|fagfellevurdering]] der både forfatteren og den som skal vurdere kjenner hverandres identitet)
    • Analog fartsskriver  + ([[fartsskriver]] som registrerer data på [[diagramskive]])
    • Digital fartsskriver  + ([[fartsskriver]] som registrerer data på [[fartsskriverkort]])
    • Bedriftskort (til fartsskriver)  + ([[fartsskriverkort]] som utstedes til transportbedrifter og som brukes for å låse data fra fartsskriverens kjøretøyenhet)
    • Genplassering  + ([[gen|genets]] plass i et [[Kromosom|kromosom]])
    • Hovedgruppegrunnstoff  + ([[grunnstoff|grunnstoff]] i 1. og 2. og 13. til 18. gruppe i periodesystemet, dvs. s- og p-blokkgrunnstoff)
    • Innskuddsmetall  + ([[grunnstoff|grunnstoff]] i 3. til 12. gruppe i periodesystemet, dvs. [[d-blokk|d-blokka]])
    • Halvmetall  + ([[grunnstoff|grunnstoff]] som har eigenskapar som ligg mellom [[metall|metall]] og [[ikke-metall|ikkje-metall]])
    • Innskuddsgrunnstoff  + ([[grunnstoff|grunnstoffene]] i gruppene 3–12 i periodesystemet)
    • Meridional strøm  + ([[havstrøm|havstrøm]] som går langs en lengdegrad, enten nordover eller sørover)
    • Løsning  + ([[homogen blanding|homogen blanding av]] to eller fleire [[stoff|stoff]])
    • Umettet hydrokarbon  + ([[hydrokarbon|hydrokarbon]] med en eller flere [[Dobbeltbinding|dobbelt-]] eller trippelbindinger i molekylene.)
    • Syklisk hydrokarbon  + ([[hydrokarbon|hydrokarbon]] som har en ringstruktur heller enn en åpen kjedestruktur)
    • Asyklisk hydrokarbon  + ([[hydrokarbon|hydrokarbon]] som har en åpen kjedestruktur heller enn en ringstruktur)
    • Feltsøking  + ([[informasjonssøking]] der man spesifiserer hvilke [[metadatafelt|metadata]] søket skal gå til, for eksempel tittel, forfatter, emne)
    • Systematisk søk  + ([[informasjons|informasjonssøking]]- eller [[litteratursøk|litteratursøking]] som foretas etter en fastlagt metode)
    • Londons dispersjonskraft  + ([[intermolekylær kraft|intermolekylær kraft]] mellom [[indusert dipol|induserte dipolar]])
    • Enatomig ion  + ([[ion|ion]] som består av eitt atom)
    • Fleratomig ion  + ([[ion|ion]] som består av meir enn eitt atom)
    • Stereoisomeri  + ([[isomeri|isomeri]] mellom to forbindelser hvis molekylære oppbygging bare atskiller seg ved en forskjellig romlig anordning av atomene, dvs. strukturidentiske stoffer)
    • Bikort  + ([[katalogkort|katalogkort]] som er ordnet etter annet [[ordningsord|ordningsord]] enn hovedinnførselen)
    • Bibliotekkatalog  + ([[katalog|katalog]] som består av [[bibliografiske data|bibliografiske data]] knyttet til samlingen i et bibliotek)
    • Alfabetisk katalog  + ([[katalog|katalog]] som er alfabetisk ordnet, ofte brukt om kortkatalogen)
    • Hydrokarbon  + ([[kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] som er bygd opp av berre C-atom og H-atom)
    • Korporativ forfatter  + ([[korporasjon|korporasjon]] som regnes som [[forfatter|forfatter]] til et verk)
    • Stikkrenne  + ([[kulvert]] med maks lysåpning 1 m)
    • Fonologisk enhet  + ([[lydbegrep|lydomgrep]] som har fått status som [[Enhet|eining]])
    • Eddik  + ([[løsning|løsning]] av eddiksyre i vann)
    • Vandig løsning  + ([[løsning|løsning]] der [[løsningsmiddel|løsningsmiddelet]] er vann)
    • Nanomateriale  + ([[materiale|materiale]] som er bygd opp [[atom|atom]] for atom.)
    • Generisk rom  + ([[mentalt rom|mentalt rom]] som omfattar strukturar som er felles for alle [[Innputtrom|innputtrom]])
    • Bibliografiske data  + ([[metadata|metadata]] som inngår i en [[bibliografisk post|bibliografisk post]], f.eks. beskrivelser av forfatter, tittel, emne osv.)
    • Lettmetall  + ([[metall|metall]] med tettleik på under 5 g/mL)
    • Edelt metall  + ([[metall|metall]] som ikke blir oksidert av O<sub>2</sub>(g) eller av H<sup>+</sup>-ioner)
    • Bokbuss  + ([[mobil bibliotektjeneste|mobil bibliotektjeneste]] lokalisert i et kjøretøy)
    • Bokbåt  + ([[mobil bibliotektjeneste|mobil bibliotektjeneste]] lokalisert i en båt)
    • Delokalisert molekylorbital  + ([[molekylorbital|molekylorbital]] som ikke er begrenset til to atomer som ligger ved siden av hverandre, men strekker seg over tre eller flere atomer)
    • Diatomisk molekyl  + ([[molekyl|molekyl]] som består av to atomer)
    • Flerbindsverk  + ([[monografi|monografi]] i et på forhånd fastsatt antall fysisk adskilte deler som er planlagt eller utgitt som en enhet, de enkelte delene kan ha egne titler og ansvarsangivelser)
    • Atomorbital  + ([[orbital|orbital]] som beskriver elektroner i et isolert atom)
    • Molekylorbital  + ([[orbital|orbital]] som beskriver elektroner i et molekyl)
    • Oppslagsord  + ([[ordningsord|ordningsord]] i en innførsel i et register, en liste eller et verk beregnet på oppslag, det kan være et enkeltord, en ordforbindelse (jf. flerordsterm) eller et symbol.)
    • Hovedordningsord  + ([[ordningsord|ordningsordet]] på hovedinnførselen til en katalogpost)