Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Utslippsscenario  + (Utslippscenarier er basert på antakelser o …
  Utslippscenarier er basert på antakelser om demografisk og sosioøkonomisk utvikling, teknologiutvikling, energibruk og arealbruk, og hvordan disse faktorene påvirker hverandre. Fra utslippscearioene beregnes konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, som igjen mates inn til klimamodeller som beregner hvordan klimaet påvirkes av menneskelig aktivitet og særlig økt mengde klimagasser.
  ktivitet og særlig økt mengde klimagasser.)
• Talesituasjonsforankring  + (Uttrykk for person, tempus, epistemisk modalitet, bestemthet og lokalisering er eksempler på element som forankrer.)
• Vakuum  + (Vakuum er ikke tomt for energi, men inneholder [[Vakuumenergi|vakuumenergi]].)
• Vakuumenergi  + (Vakuumenergien gir [[Universet|universet]] en bakgrunnsenergi som er en mulig kandidat til å være [[Mørk energi|den mørke energien]].)
• Heterogen katalyse  + (Vanligvis er katalysator i fast fase, og reaksjonen foregår på overflaten til katalysatoren.)
• Innstråling  + (Vanligvis refereres det til den strålingen som kommer inn ved toppen av atmosfæren.)
• Protuberanse  + (Ved [[solrand|solranden]] er protuberanser lysende strukturer som strekker seg ut i rommet. Med den lysere sola i bakgrunnen ser de mørkere ut og kalles filamenter.)
• Endepunkt  + (Ved en riktig utført titrering vil endepunktet sammenfalle med [[Omslagspunktet|omslagspunktet]] og [[Ekvivalenspunkt|ekvivalenspunktet]].)
• Skjematisitet  + (Ved full skjematisitet er det ikke konflikt mellom skjema og instans, delvis skjematisitet innebærer konflikt mellom skjema og instans.)
• Parallakse  + (Ved optisk avlesning av et måleresultat, f.eks. volum, kan parallakse forårsake feilavlesning.)
• Strømming  + (Verb: å strømme / å strøyme ''Direkteavspilling'' er også i bruk.)
• Supernova  + (Vi kjenner til to typer supernovaer: kjernekollapssupernova og eksploderende [[Hvit dvergstjerne|hvite dvergstjerner]].)
• Analyse  + (Vi skiller mellom [[Kvantitativ analyse|kvantitativ analyse]] og [[Kvalitativ analyse|kvalitativ analyse]])
• Stjernetåke  + (Vi skiller mellom tre hovedtyper: [[Absorpsjonståke|absorpsjonståke]], [[Emisjonståke|emisjonståke]] og [[Refleksjonståke |refleksjonståke]]. Termen er historisk også blitt brukt om [[Galakse|galakser]].)
• Konferansesystem  + (Videomøte er også brukt om dette)
• Avregistrere  + (Vilkår for avregistrering går fram av Forskrift om bruk av kjøretøy (Lovdata))
• Høytrykk  + (Vind vil blåse rundt i høytrykket i retning med klokken på nordlige halvkule og mot klokken på sørlige halvkule. Termene "høytrykk" og [[Antisyklon|"antisyklon"]] brukes ofte om hverandre.)
• Lavtrykk  + (Vind vil blåse rundt i lavtrykket i retning mot klokken på nordlige halvkule og med klokken på sørlige halvkule. Termene lavtrykk og [[Syklon|syklon]] brukes ofte om hverandre.)
• Tetraedervinkel  + (Vinkelen er 109,5o)
• Vinkeloppløsning  + (Vinkeloppløsning måles i buesekunder.)
• Nullvisjonen  + (Vision Zero: an ethical approach to safety and mobility - no one shall be killed or seriously injured within the road transport system.)
• WAP  + (WAP = Wireless Application Protocol)
• Walkersirkulasjon  + (Walkersirkulasjon refererer ofte spesifikt til den sonale sirkulasjonen over Stillehavet. Passatvindene utgjør den nedre delen av av walkersirkulasjonen over havet.)
• Y2K  + (Y2K = Y=year, 2=2, K=Kilo (tusen))
• Ytre klimapådriv  + (Ytre klimapådriv kan være både naturlige, som vulkanutbrudd og endringer i solens stråling, eller menneskeskapte, som for eksempel økt CO₂ i atmosfæren eller endringer i arealbruk.)
• Det store smellet  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g …
  [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
  ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
• Inflasjonsepoke  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g …
  [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
  ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
• Kosmisk nukleosyntese  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g …
  [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
  ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
• Frakoblingsepoke  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g …
  [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
  ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
• Kosmisk mørketid  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g …
  [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
  ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
• Klimagass  + ([[Drivhuseffekt|Drivhuseffekten]] skyldes …
  [[Drivhuseffekt|Drivhuseffekten]] skyldes at klimagassene i atmosfæren har en oppvarmende effekt på jorda. Klimagasser kan være naturlige eller menneskeskapte. Eksempler på klimagasser er vanndamp (H₂O), karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O).
  og lystgass (N₂O).)
• Lagring  + ([[Karbonlagring|Karbonlagring]] er en type lagring.)
• Tillatt totalvekt  + ([[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom [[største totalvekt]] og "tillatt totalvekt" Andre lands lovverk opererer ikke nødvendigvis med samme skille, og oversettelsene vil derfor være delvis overlappende.)
• Egenvekt  + ([[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom "eg …
  [[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom "egenvekt" og "egenmasse". "Egenvekt" inkluderer fulle drivstofftanker mens "egenmasse" ikke inkluderer drivstoff. Andre lands lovverk differensierer ikke nødvendigvis på samme måte. Hvorvidt ''unladen weight'' og ''kerb weight/ curb weight'' inkluderer drivstoff varierer fra land til land.
  erer drivstoff varierer fra land til land.)
• Diploid celle  + ([[Kroppscelle|Kroppscellene]] hos menneskene er diploide, ett sett kromosomer er arvet fra far, ett sett fra mor.)
• RNA-sekvensering  + ([[RNA|RNA]] kan sekvenseres enten ved å reverstranskriberes til [[DNA|DNA]] som så sekvenseres, eller ved direkte [[Sekvensering|sekvensering]] av RNA (f. eks. [[Nanoporesekvensering|nanoporesekvensering]]).)
• Bakketeleskop  + ([[Teleskop|Teleskop]] kan også plasseres i [[Verdensrom|verdensrommet]] og kalles da [[Romteleskop|romteleskop]].)
• Romteleskop  + ([[Teleskop|teleskop]] kan også plasseres på jorda og kalles da [[Bakketeleskop|bakketeleskop]].)
• Mørk materie  + ([[Universet|Universets]] masse- og energiinnhold består av 68 % [[Mørk energi|mørk energi]], 27 % mørk materie og 5 % [[Baryonisk materie|vanlig (baryonisk) materie]].)
• Korrosjon  + ([[rust|Rustdanningar]] og [[irr|eirdanningar]] er ulike typar korrosjon.)
• Optisk fiber  + (alternativt uttrykk: fiberoptisk kabel)
• Kilobyte  + (angir også hvor stor plass en viss mengde data fyller opp på en datamaskin, forkortet KB)
• Engelsk syke  + (anglifisering er brukt om det samme fenomentet)
• Videofilformat  + (animasjonsformat, ukomprimert digital video krever svært mye lagringsplass)
• Java-applet  + (app brukes også som forkortelse for applet)
• Oversetters arbeidsbenk  + (arbeidsbenken kan inneholde elektroniske ordbøker, [[Oversettelsesminne |oversettelsesminner]], terminologibaser, tesauruser osv.)
• Fleratomig ion  + (atoma er av same eller ulik type)
• Økonomi og virksomhetsstyring  + (avdeling under Vegdirektøren)
• HR og HMS  + (avdeling under Vegdirektøren)
• Datastøttet læring  + (begrepet omfatter også bruk av spillteknologi for innlæring av delområder i ulike fag)

• Tidsbegrenset program  + (blir ofte brukt i prøveutgaver av programmer)

• Minnekort  + (brikkene brukes bl.a. i mobiltelefoner og digitale kameraer til å lagre mer informasjon enn enheten har plass til. Kalles også flash-RAM.)
• Hurtigtast  + (bruk av hurtigtaster kan redusere bruken av mus)
• Brukerveiledning  + (brukerveiledningen (brukerhåndboka) beskriver de ulike funksjonene i program- og maskinvaren, og beskriver løsninger på vanlige problem som kan oppstå)
• Polyfoniske ringetoner  + (brukes i mobiltelefoner)
• Kunstig virkelighet  + (brukes i opplæringsøyemed for å simulere en virkelighet brukeren skal trenes til å håndtere)
• Skjult Markovmodell  + (brukes i taleteknologi, og er ofte forkortet HMM fra den engelske termen "hidden Markov model")
• Dataspill  + (brukes mer og mer i undervisningen (faglig innhold), merkn. TB 28.09.2017)
• Infrarød dataoverføring  + (brukes når man vil unngå bruk av kabler)
• Fletteutskrift  + (brukes ofte til standardrapporter som henter opplysninger (variabler) fra ulike steder og setter dem sammen i utskrifta)
• Kjerne  + (brukes også i andre fag)
• Algoritme  + (brukes også om matematiske formler)
• Teleløsning  + (brukes også om tiden på året teleløsningen foregår - kan da også oversettes med ''thawing period'')
• Vedlegg  + (brukes også som et generelt begrep)
• Kryssjekking  + (brukes til feilsøking når feilen ikke er åpenbar)
• Diagnoseprogram  + (brukes til feilsøking og når man skal finne ut hvorfor utstyret ikke virker)
• Tekstdatabaseprogram  + (brukes til å legge inn data, søke i data eller slette data)
• Virtuell  + (brukt om noe som ikke finnes i virkeligheten)
• Byte  + (byte brukes til å representere tall, bokstaver og mikroprosessorinstruksjoner)
• Flerbehandling  + (de fleste operativsystem gir mulighet for å kjøre flere programmer og utføre flere oppgaver samtidig)
• Nettdatamaskin  + (denne type datamaskin har vanligvis ikke lokal lagringskapasitet og henter programvare fra nettjeneret)
• Ordtelling  + (denne typen miniprogram finnes i de fleste tekstbehandlingsprogrammer)
• Farlige programmer  + (det engelske malware er også brukt)
• Manual  + (det engelske ordet manual brukes en del i stedet for brukerhåndbok eller brukerveiledning som det i realiteten er)
• Multimedium  + (det er vanlig å bruke hypertekst for å binde informasjonsnodene sammen)
• Programmeringsspråk  + (det finnes lav- og høynivåspråk. Lavnivåspråk brukes til små og kompakte programmer, høynivå til mer avanserte og de språkene har en syntaks som er mer lik vanlige språk (oftest engelsk))
• Historieløs  + (det motsatte av bakoverkompatibel)
• Dokk  + (dokkingstasjon er også brukt)
• E-business  + (e-handel, nettbutikk brukes om det samme)
• Editor  + (editor er vanligvis en enkel tekstbehandler, men oftest uten særlig funksjonalitet for å etterbehandle tekst. Brukes helst til programmering.)
• Homofon  + (eksempel bl.a. i østnorsk er tegne vs. teine)
• Fysisk egenskap  + (eksempler: smeltepunkt, kokepunkt, tettleik)
• Partisjon  + (en fysisk harddisk kan inneholde flere partisjoner)
• Nettverkskomponent  + (en nettverkskomponent kan være enten nettverksprogramvare eller nettverksmaskinvare)
• Legacy free  + (en ny datamaskin eller et nytt program som har brutt med arven fra fortiden, se også historieløs)
• Kontorpakke  + (en slik pakke vil vanligvis inneholde tekstbehandler, regneark og ulike andre programmer)
• Svitsj  + (en svitsj ligner mye på en hub, men en hub sender all trafikk til alle maskinene i nettverket. Svitsjen sender bare data til den eller de maskinene som skal ha den)
• Botnett  + (en type datakriminalitet)
• Programtillegg  + (engelsk term også brukt: plug-in. Slike programmer utvider funksjonaliteten til hovedprogrammet)
• Myndighet og regelverk  + (enhet i Vegdirektoratet fra 010120)
• Ergonomi  + (ergonomisk utforming av arbeidsplasser er viktig uavhengig av bransje.)
• Sjåførkort  + (erstatter [[diagramskive]] i analog fartsskriver)
• Parallellstilling  + (et eksempel på parallellstilling er tekst …
  et eksempel på parallellstilling er tekst på to ulike språk til maskinoversettelse eller parallellkorpus, et annet eksempel kan være i taleteknologi der tekst og lydsegmenter må koples til tidskoder som angir nøyaktig hvilken tekststreng som hører til hvilket lydsegment
  kststreng som hører til hvilket lydsegment)
• Fildeling  + (fildeling kan også inkludere deling over internett)
• Filformat  + (filens "etternavn" (det som står etter punktum) viser oftest hvilket format filen har)
• Finitt tilstandsmaskin  + (finitte tilstandsmaskiner ligner på dynamiske beslutningsmodeller, og i prosessering av naturlig språk blir de brukt til applikasjoner som nærmer seg grammatiske beskrivelser, og kan bidra til å få det ønskede resultatet)
• ADSL  + (forkortelse for Asymmetric Digital Subscriber Line)
• Flytende krystallskjerm  + (forkortelsen LCD brukes om slike skjermer, LCD = Liquid crystal display)
• Forkortelser  + (forkortelser brukes mye innen IKT, og mange er spesifikke for bransjen. PC, MB (megabyte), GB (gigabyte), RAM (Random-Access Memory (minne)) og IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Akronym kan også brukes for fenomenet.)
• Nano  + (forkortes n, og brukes f.eks. ns om nanosekunder, og nm om nanometer. En prosessor på 1 GHz bruker 1 ns pr. klokkesyklys. Nanoteknologi brukes på mange fagområder.)
• Informasjonsteknologi  + (forkortes og omtales som IT)