Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Profilering  + (Kortform av personprofilering.)
• Kosmisk stråling  + (Kosmisk stråling kommer fra sola eller fra et ukjent sted utenfor solsystemet.)
• Kosmisk tomrom  + (Kosmiske tomrom er omgitt av [[Galaksefilament|galaksefilamenter]].)
• Kromosfære  + (Kromosfæren er det tredje ytterste området …
  Kromosfæren er det tredje ytterste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], kromosfære, [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
  gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
• Kryosfære  + (Kryosfæren er en av de fem delene som omfatter klimasystemet sammen med [[Atmosfære|atmosfæren]], [[Biosfære|biosfæren]], [[Hydrosfære|hydrosfæren]] og [[Landoverflate|landoverflaten]].)
• Maskulinitet  + (Kva for eigenskapar og handlingsmønster so …
  Kva for eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som maskuline i ei gitt kulturell og historisk kontekst, blir avgrensa i forhold til dei eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som feminine. I maskulinitetsforskinga blir termen ofte brukt i fleirtal, dvs. at ein insisterer på å lage analytiske skilje mellom ulike typar maskulinitet som er i funksjon samtidig – i ulike samfunn eller innanfor eitt og same samfunn. Sjå òg [[Femininitet|‘femininitet’]].
  unn. Sjå òg [[Femininitet|‘femininitet’]].)
• Femininitet  + (Kva for eigenskapar og handlingsmønster so …
  Kva for eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som feminine i ei gitt kulturell og historisk kontekst, blir avgrensa i forhold til dei eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som maskuline. Nokre feministiske tenkjarar er skeptiske til å teoretisere «det feminine» fordi tradisjonelle førestillingar om femininitet kan vere delvise produkt av undertrykking. Sjå òg [[Maskulinitet|‘maskulinitet’]].
  g. Sjå òg [[Maskulinitet|‘maskulinitet’]].)
• Elbilkontakt (type 2-kontakt)  + (Lading med elbilkontakt kalles normallading (lademodus 3/engelsk: Mode 3))
• Ladningsbalanse (1)  + (Ladningen er uforandret under en kjemisk reaksjon. Se også [[Ladningsbalanse (2)|ladningsbalanse (2)]].)
• Gammaglimt  + (Langvarige gammaglimt blir sannsynligvis s …
  Langvarige gammaglimt blir sannsynligvis sendt ut av [[Supernova|supernovaer]] hvor en massiv [[Stjerne|stjerne]] kollapser til å bli en [[Nøytronstjerne|nøytronstjerne]] eller et [[Svart hull|svart hull]]. Kortvarige gammaglimt ser ut til å stamme fra sammenslåingen av to nøytronstjerner.
  fra sammenslåingen av to nøytronstjerner.)

• Basekonstant  + (Likevektsuttrykket er [HB][OH–]/[B–] = Kb)

• Logg  + (Loggen kan være lagret på en fil eller skrives direkte til skjermen. Logg brukes også på andre fagområder.)
• Lokasjon  + (Lokasjon er ei semantisk rolle.)
• Ideell gasslov  + (Lova er PV=nRT. R er [[gasskonstant|gasskonstanten]].)
• Antisyklon  + (Luftmassen roterer i retning med klokken på den nordlige halvkule og mot klokken på den sørlige halvkule. I midten av antisyklonen er det tørr luft som synker mot bakken. Termene [[Høytrykk|"høytrykk"]] og "antisyklon" brukes ofte om hverandre.)
• Syklon  + (Luftmassen roterer mot klokken på nordlige halvkule og med klokken på sørlige halvkule.Termene [[Lavtrykk|lavtrykk]] og syklon brukes ofte om hverandre.)
• Luftmasse  + (Luftmassens ensartede egenskaper blir dannet gjennom kontakt med et ensartet underlag, for eksempel fuktig, varmt hav eller kald, tørr landoverflate.)
• Talegjenkjenning  + (Lyden av tale mottas av datamaskinen som analoge bølger som så blir analysert og brukt til å identifisere lydenheter (fonemer) som utgjør ord. Statistiske modeller av fonemer og ord blir brukt til å gjenkjenne diskrete eller kontinuerlige taledata.)
• Tilsynelatende størrelsesklasse  + (Lysstyrken bestemmes av hvor mye energi vi mottar i form av lys per arealenhet per sekund. Den tilsynelatende størrelsesklassen er avhengig av himmellegemets [[Luminositet|luminositet]] og dets avstand fra jorda.)
• Ionisk forbindelse  + (Man skiller ofte mellom ioniske og [[molekylær forbindelse|molekylære forbindelser]].)
• Molekylær forbindelse  + (Man skiller ofte mellom molekylære og [[ionisk forbindelse|ioniske forbindelser]].)