Søk etter egenskap
This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.
List of results
- Kosmisk tomrom + (Kosmiske tomrom er omgitt av [[Galaksefilament|galaksefilamenter]].)
- Kromosfære + (Kromosfæren er det tredje ytterste området … Kromosfæren er det tredje ytterste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], kromosfære, [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
- Kryosfære + (Kryosfæren er en av de fem delene som omfatter klimasystemet sammen med [[Atmosfære|atmosfæren]], [[Biosfære|biosfæren]], [[Hydrosfære|hydrosfæren]] og [[Landoverflate|landoverflaten]].)
- Maskulinitet + (Kva for eigenskapar og handlingsmønster so … Kva for eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som maskuline i ei gitt kulturell og historisk kontekst, blir avgrensa i forhold til dei eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som feminine. I maskulinitetsforskinga blir termen ofte brukt i fleirtal, dvs. at ein insisterer på å lage analytiske skilje mellom ulike typar maskulinitet som er i funksjon samtidig – i ulike samfunn eller innanfor eitt og same samfunn. Sjå òg [[Femininitet|‘femininitet’]].unn. Sjå òg [[Femininitet|‘femininitet’]].)
- Femininitet + (Kva for eigenskapar og handlingsmønster so … Kva for eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som feminine i ei gitt kulturell og historisk kontekst, blir avgrensa i forhold til dei eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som maskuline. Nokre feministiske tenkjarar er skeptiske til å teoretisere «det feminine» fordi tradisjonelle førestillingar om femininitet kan vere delvise produkt av undertrykking. Sjå òg [[Maskulinitet|‘maskulinitet’]].g. Sjå òg [[Maskulinitet|‘maskulinitet’]].)
- Elbilkontakt (type 2-kontakt) + (Lading med elbilkontakt kalles normallading (lademodus 3/engelsk: Mode 3))
- Ladningsbalanse (1) + (Ladningen er uforandret under en kjemisk reaksjon. Se også [[Ladningsbalanse (2)|ladningsbalanse (2)]].)
- Gammaglimt + (Langvarige gammaglimt blir sannsynligvis s … Langvarige gammaglimt blir sannsynligvis sendt ut av [[Supernova|supernovaer]] hvor en massiv [[Stjerne|stjerne]] kollapser til å bli en [[Nøytronstjerne|nøytronstjerne]] eller et [[Svart hull|svart hull]]. Kortvarige gammaglimt ser ut til å stamme fra sammenslåingen av to nøytronstjerner.fra sammenslåingen av to nøytronstjerner.)
- Basekonstant + (Likevektsuttrykket er [HB][OH–]/[B–] = Kb)
- Logg + (Loggen kan være lagret på en fil eller skrives direkte til skjermen. Logg brukes også på andre fagområder.)
- Ideell gasslov + (Lova er PV=nRT. R er [[gasskonstant|gasskonstanten]].)
- Antisyklon + (Luftmassen roterer i retning med klokken på den nordlige halvkule og mot klokken på den sørlige halvkule. I midten av antisyklonen er det tørr luft som synker mot bakken. Termene [[Høytrykk|"høytrykk"]] og "antisyklon" brukes ofte om hverandre.)
- Syklon + (Luftmassen roterer mot klokken på nordlige halvkule og med klokken på sørlige halvkule.Termene [[Lavtrykk|lavtrykk]] og syklon brukes ofte om hverandre.)
- Luftmasse + (Luftmassens ensartede egenskaper blir dannet gjennom kontakt med et ensartet underlag, for eksempel fuktig, varmt hav eller kald, tørr landoverflate.)
- Talegjenkjenning + (Lyden av tale mottas av datamaskinen som analoge bølger som så blir analysert og brukt til å identifisere lydenheter (fonemer) som utgjør ord. Statistiske modeller av fonemer og ord blir brukt til å gjenkjenne diskrete eller kontinuerlige taledata.)
- Tilsynelatende størrelsesklasse + (Lysstyrken bestemmes av hvor mye energi vi mottar i form av lys per arealenhet per sekund. Den tilsynelatende størrelsesklassen er avhengig av himmellegemets [[Luminositet|luminositet]] og dets avstand fra jorda.)
- Ionisk forbindelse + (Man skiller ofte mellom ioniske og [[molekylær forbindelse|molekylære forbindelser]].)
- Molekylær forbindelse + (Man skiller ofte mellom molekylære og [[ionisk forbindelse|ioniske forbindelser]].)
- Mellomistid + (Mellomistidene er ofte definert som de tidsepokene der havnivået var lik dagens havnivå. Overgangen til den siste istiden fant sted for omtrent 129 000–116 000 år siden.)
- Menneskeskapt klimapådriv + (Menneskeskapt klimapådriv kan for eksempel være økt CO<sub>2</sub> eller partikkelutstlipp eller endringer i arealbruk.)