Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «Sjå også [[Enprotisk syre|einprotisk syre]]». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 25 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 50 | neste 50) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Smarttilbehør  + (Se også [[Smartklær|smartklær]]. ''Kroppsnær teknologi'' er også i bruk.)
  • Smartklær  + (Se også [[Smarttilbehør|smarttilbehør]]. ''Kroppsnær teknologi'' er også i bruk)
  • Pyknoklin  + (Se også [[Termoklin|termoklin]] og [[Haloklin|haloklin]].)
  • Overtittel  + (Se også [[Undertittel|undertittel]] og [[Tittel|tittel]].)
  • Horisontal genoverføring  + (Se også [[Vertikal genoverføring|vertikal genoverføring]].)
  • Orbital  + (Se også [[atomorbital|atomorbital]] og [[molekylorbital|molekylorbital]])
  • Eksoterm reaksjon  + (Se også [[endoterm reaksjon|endoterm reaksjon]] og [[entalpi|entalpi]])
  • Skredvoll  + (Se også [[fangvoll]] og [[ledevoll]], som er varianter av skredvoll.)
  • Åpen tilgang  + (Se også [[gull åpen tilgang|gull åpen tilgang]], [[grønn åpen tilgang|grønn åpen tilgang]] og [[hybrid åpen tilgang|hybrid åpen tilgang]])
  • Fartstilpasning  + (Se også [[intelligent fartstilpasning]].)
  • Oksosyre  + (Se også [[oksoanion|oksoanion]].)
  • Verk  + (Se også [[Åndsverk|åndsverk]])
  • Strålingspådriv  + (Se også f.eks. [[Strålingspådriv fra skyer|strålingspådriv fra skyer]].)
  • Autoritetsregister  + (Se også: [[autoritetskontroll|autoritetskontroll]], [[kontrollert vokabular|kontrollert vokabular]], [[tesaurus|tesaurus]])
  • Enantiomer  + (Se også: [[kiral|kiral]])
  • Bibliotekledelse  + (Se også: bibliotekleder)
  • Byggherre  + (Seksjonen "Byggherre" i Vegdirektoratet heter på engelsk ''Contracting Management'')
  • Seksualitet  + (Seksualitet er et samlebegrep av nyere dat
    Seksualitet er et samlebegrep av nyere dato (fra det 19. århundre). I andre halvdel av det 20. århundre vokste det fram en forståelse av seksualitet som satte spørsmålstegn ved seksualitetskategorienes naturlighet og uunngåelighet, og som betonte hvordan seksualitetsbegrepet samler og innordner en rekke aktiviteter – diskurser, institusjoner, lover, medisinske og moralske praksiser – uten at disse står i et nødvendig forhold til hverandre. Sentrale seksualitetskategorier er homoseksualitet, heteroseksualitet, biseksualitet og aseksualitet.
    eksualitet, biseksualitet og aseksualitet.)
  • Væske  + (Selv om en væske har et bestemt volum, kan dette volumet likevel reduseres dersom man utsetter væsken for høyt trykk.)
  • Essensialisme  + (Sentralt i feministiske diskusjoner om essensialisme står spørsmålet om kvinner har felles egenskaper som forener dem som gruppe.)
  • Klimaprediksjon  + (Siden framtidig utvikling kan være svært s
    Siden framtidig utvikling kan være svært sensitiv med hensyn til starttilstandene (begynnelsestilstand), uttrykkes slike prediksjoner som regel ved sannsynligheter for endringer. En klimaprediksjon er en mellomting mellom værvarsel og [[Klimaframskriving|klimaframskriving]].
    g [[Klimaframskriving|klimaframskriving]].)
  • Annethet  + (Simone de Beauvoirs begrep om kvinnen som
    Simone de Beauvoirs begrep om kvinnen som ‘den andre’ har stått sentralt i feministers kritikk av vestlig tenknings [[Androsentrisme|androsentrisme]]. I senere feministisk forskjellstenkning har ‘annethet’ i større grad blitt positivt mobilisert og omfavnet. Den prosessuelle termen ‘annetgjøring’ har en viktig rolle i nåtidig feministisk og postkolonial tenkning og kritikk.
    stisk og postkolonial tenkning og kritikk.)
  • Siteringsindeks  + (Siteringsorganer fantes tidligere i trykt form)
  • Affiks  + (Sjå [[Prefiks|prefiks]], [[Suffiks|suffiks]], [[Infiks|infiks]] og [[Sirkumfiks|sirkumfiks]].)
  • Førsteordensreaksjon  + (Sjå også [[Andreordensreaksjon|andreordensreaksjon]] og [[Nullteordensreaksjon|nullteordensreaksjon]])
 (Sjå også [[Enprotisk syre|einprotisk syre]])
  • Flerprotisk syre  + (Sjå også [[Enprotisk syre|einprotisk syre]].)
  • Nulteordensreaksjon  + (Sjå også [[Førsteordensreaksjon|førsteordensreaksjon]] og [[Andreordensreaksjon|andreordensreaksjon]].)
  • Andreordensreaksjon  + (Sjå også [[Førsteordensreaksjon|førsteordensreaksjon]] og [[Nullteordensreaksjon|nullteordensreaksjon]])
  • Utdypingssted  + (Sjå også [[Utdyping|utdjuping]].)
  • Kiral  + (Sjå også: [[enantiomer|enantiomar]])
  • Skadevare  + (Skadevare kan forekomme i form av kode, skript, aktivt innhold og annen programvare. Eksempler på skadevare er datavirus, ormer, trojanere, spionprogrammer og reklameprogrammer.)
  • Driver  + (Skal man skrive ut noe fra en datamaskin, må man ha en driver for å styre utskrifta til riktig skriver)
  • Møtende trafikk  + (Skiltet "møtende trafikk" oversettes med "two-way traffic".)
  • Bloggsfære  + (Skrivemåten bloggosfære er også i bruk, som en parallell til atmosfære, stratosfære osv. Siden utgangspunktet her er blogg, ikke "bloggo", anbefaler vi skrivemåten bloggsfære.)
  • Tjenstlig behov  + (Slike behov kan være å ha tilgang til enkelte [[Personopplysning|personopplysninger]].)
  • Polaritet  + (Slike forbindelser kaller vi "polare forbindelser".)
  • Antigen  + (Slike stoffer kan være molekyler, strukturdeler på bakterier, virus osv.)
  • Smilefjes  + (Smilefjes tilhører en samling tegn vi gjerne kaller emotikon. De er forsøk på å vise følelser på en datamaskinell måte i e-post, på telefon, på sosiale medier osv.)
  • Planetsystem  + (Solsystemet er et eksempel på et planetsystem.)
  • Spilleavhengighet  + (Spilleavhengighet brukes også generelt - ikke bare innen IKT)
  • Språkressurser  + (Språkressurer er grunnlaget for det analytiske arbeidet som må til for at maskiner skal kunne gjenkjenne og forstå språk. Eksempler på språkressurser er tale- og tekstkorpus, ordlister, terminologibaser og grammatikker.)
  • Språkteknologi  + (Språkteknologi omfatter ulike teknologiske løsninger som stavekontroll, grammatikkontroll, talegjenkjenning, talesyntese, tegngjenkjenning, dialogdesign, diktering, maskinoversettelse, dokumentbehandling osv.)
  • Kjønn  + (Spørsmålet «hva er kjønn?» er et grunnlags
    Spørsmålet «hva er kjønn?» er et grunnlagsspørsmål i kjønnsforskningen og kan stilles på ulike måter, f. eks. fra en humanvitenskapelig, naturvitenskapelig eller samfunnsvitenskapelig vinkel. De ulike vitenskapsfeltene har ulike interesser i spørsmålet. Forståelser av kjønn varierer dessuten både historisk og kulturelt. Kjønnsforskere har ofte operert med en distinksjon mellom biologisk og sosialt kjønn (på engelsk henholdsvis ‘sex’ og ‘gender’), men i det senere har forestillingen om et skarpt skille mellom disse kjønnsaspektene blitt problematisert. Fokuset på sosialt kjønn har vært avgjørende for å vise hvordan kjønn impliserer maktrelasjoner, og hvordan vi er eller gjør våre kjønn i konstant forhandling med sosiokulturelle normer.
    nt forhandling med sosiokulturelle normer.)
  • Startside  + (Startsiden kan angis av brukeren i de fleste nettlesere.)
  • Kulvert  + (Statens vegvesen bruker betegnelsen [[stikkrenne]] for kulvert med maks lysåpning 1 m.)
  • EU-kontroll  + (Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon
    Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon på vegvesen.no benytte begrepet EU-kontroll og det skal være tydelig henvisning til reglene som fremgår av forskrift datert 13. mai 2009 om periodisk kontroll av kjøretøy. I formelle varselbrev eller vedtak skal «Periodisk kjøretøykontroll» benyttes for å skille dette fra ren informasjon eller veiledning. Brevene skal også vise sammenhengen mellom begrepene EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll
    EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll)
  • Periodisk kjøretøykontroll  + (Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon
    Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon på vegvesen.no benytte begrepet EU-kontroll og det skal være tydelig henvisning til reglene som fremgår av forskrift datert 13. mai 2009 om periodisk kontroll av kjøretøy. I formelle varselbrev eller vedtak skal «Periodisk kjøretøykontroll» benyttes for å skille dette fra ren informasjon eller veiledning. Brevene skal også vise sammenhengen mellom begrepene EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll
    EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll)
  • Stavekontroll  + (Stavekontroll er programvare som vanligvis er integrert i et annet program som for eksempel tekstbehandling eller andre publiseringsverktøy.)
  • Nøytronstjerne  + (Stjerner med masse mellom rundt 10 og 30 ganger solens masse ender livene sine som nøytronstjerner.)
  • Hvit dvergstjerne  + (Stjerner med masse mindre enn rundt 10 ganger solens masse ender livene sine som hvite dverger. Stjerner med høyere masse ender livene sine som [[Nøytronstjerne|nøytronstjerner]] eller [[Sort hull|sorte hull]].)