Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Tropisk syklon  + (En tropisk syklon har ulike navn ut ifra f …
  En tropisk syklon har ulike navn ut ifra fra vindstyrken. Et tropisk lavtrykk har den svakeste vinden opp til 17 m/s, en tropisk storm har vindhastighet mellom 17 og 33 m/s, og en tropisk orkan har vindhastighet på over 33 m/s. Om en tropisk orkan befinner seg i det vestlige Stillehavet eller Indiahavet, kalles den en tyfon eller taifun.
  iahavet, kalles den en tyfon eller taifun.)
• Tvangsmulkt  + (En tvangsmulkt skal sikre at en plikt blir etterlevd, og er ikke en straff.)
• Endepunkt (lingvistikk)  + (Endepunkt er ei semantisk rolle.)
• Havnivåendring  + (Endringer i havnivå som skyldes endringer i vannets tetthet, mengde vann i havbassengene eller formen på havbunn.)
• Albedotilbakekobling  + (Endringer i jordklodens [[Albedo|albedo]] skyldes vanligvis endringer i [[Kryosfære|kryosfæren]].)
• Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen  + (Enhet i Vegdirektoratet fram til omorganiseringen av 010120.)
• Trafikant- og kjøretøyavdelingen  + (Enhet i Vegdirektoratet fram til omorganiseringen av 010120.)
• Entitet  + (Entiter kan være [[Ting|ting]] eller [[Relasjon|relasjoner]].)
• Aktiv optikk  + (Et annet system som også benyttes for å forbedre astronomiske observasjoner, er [[Adaptiv optikk|adaptiv optikk]].)
• Adaptiv optikk  + (Et annet system som også benyttes for å forbedre astronomiske observasjoner, er [[Aktiv optikk|aktiv optikk]].)
• Oktettregelen  + (Et atom kan oppnå åtte elektroner i det ytterste skallet ved å avgi, ta opp eller dele elektroner med naboatomer. Passer best for atomer i periode 2.)
• Digital  + (Et digitalt signal er en binær størrelse - enten av eller på)
• Formørkelse  + (Et eksempel er [[Måneformørkelse|måneformørkelse]]. Termen blir også brukt om [[Okkultasjon|okkultasjoner]] og [[Passasje|passasjer]]. En [[Solformørkelse|solformørkelse]] er egentlig en okkultasjon.)
• Avkarbonisering  + (Et eksempel på avkarbonisering er overgangen til elbiler i samferdselssektoren.)
• Persyre  + (Et eksempel på en persyre er pereddiksyre, CH₃-(CO)-OOH.)
• Genetisk variasjon  + (Et eksempel på slik variasjon er [[Enkeltnukleotidpolymorfi|enkeltnukleotidpolymorfi (snp)]].)
• Leksikon (språkteknologi)  + (Et eller flere (elektroniske) leksikon er en forutsetning for de fleste språkteknologiske løsninger. De kan inneholde informasjon om morfologi, fonologi, semantikk. De kan også være termbaser, navnebaser og ordnett.)
• Endosom  + (Et endosom oppstår ved endocytose.)
• Lysår  + (Et lysår er 9461 milliarder kilometer.)
• Oksoanion  + (Et oksoanion er den korresponderende basen til en [[oksosyre|oksosyre]].)
• Defragmenteringsverktøy  + (Et slikt verktøy ligger i de fleste operativsystemer. Avanserte verktøy vil kunne defragmentere katalogstrukturen (mappene) på lageret og samle de mest brukte på den raskeste delen av lageret.)
• Tidsutviklingseksperiment  + (Et typisk eksperiment vil være å øke konsentrasjonen av karbon i [[Atmosfære|atmosfæren]].)
• Vippepunkt  + (Et vippepunkt i naturen kan gjelde hvilken som helst hendelse der et system går fra en stabil fase til en annen stabil fase.)
• Evolusjonær avstand  + (Evolusjonær avstand kan også måles i tid, dersom en har et mål på hvor raskt sekvensforskjeller oppstår.)
• Landoverflatemodell  + (F.eks. en modell av lauving av trær i tempererte og polare strøk.)

• Argument  + (F.eks. objekt, subjekt, utfylling til en adposisjon.)

• FTP-klient  + (FTP = File Transfer Protocol. De fleste operativsystem leveres med en FTP-klient som komprimerer filen før overføring for å redusere filstørrelsen og minske overføringstiden.)
• Fallosentrisme  + (Fallos er ein eldgammal symbolsk representasjon som er inspirert av penis, men ikkje bunden av penisens fysiske avgrensingar. Sjå òg [[Androsentrisme|‘androsentrisme’]].)
• Farlige svinger  + (Fareskilt 102.1 varsler om første sving til høyre,og fareskilt 102.2 varsler om første sving til venstre.)
• Feminisme  + (Feministar har ulike syn på kva [[Sexisme| …
  Feministar har ulike syn på kva [[Sexisme|sexisme]] er og korleis han bør bli nedkjempa. Døme på feministiske retningar er likskapsfeminisme, forskjellsfeminisme, liberalfeminisme, radikalfeminisme, sosialistisk feminisme, svart feminisme, postkolonial feminisme, økofeminisme, skeiv feminisme, postfeminisme, teknofeminisme, førstebølgjefeminisme, andrebølgjefeminisme og tredjebølgjefeminisme.
  ebølgjefeminisme og tredjebølgjefeminisme.)
• Standpunktteori  + (Feministiske standpunktteorier har i særlig grad fokusert på hvordan kvinners underordning gir opphav til et erkjennelsesteoretisk privilegium. Den samme standpunktlogikken vil også kunne gjelde andre marginaliserte grupper.)
• Fenotype  + (Fenotype er et resultat av samspill mellom [[Genotype|genotyper]] og miljø)
• Fjernkobling  + (Fjernkoblinger skyldes ofte at store bølger i atmosfæren overfører energi fra en kilderegion.)
• Kjønnsintegrering  + (Fleire ulike norske termar er i bruk for å …
  Fleire ulike norske termar er i bruk for å gje språkleg form til dette omgrepet. Kortforma ‘kjønnsintegrering’ og fullforma ‘integrering av kjønnsperspektiv’ er tilrådd, sjølv om ‘kjønnsmainstreaming’ truleg er mest brukt. Sjå òg [[Kjønnsperspektiv|‘kjønnsperspektiv’]].
  g [[Kjønnsperspektiv|‘kjønnsperspektiv’]].)
• Montrealprotokollen  + (Flere av stoffene som reguleres av avtalen, er også kraftige klimagasser.)
• Fonem  + (Fonem er en abstrakt enhet som kan betraktes gjennom sin lydlige realisasjon i form av foner)
• Informasjon om egenskaper ved risikogods  + (For definisjon, se [[risikogods]])
• Molart volum  + (For ein ideell gass er det molare volumet 22,4 L ved standard trykk og temperatur (STP).)
• Adjunkt  + (For eksempel mange adverbialer. Genus er intetkjønn.)
• Syntaktisk funksjon  + (For eksempel subjekt, objekt, adverbial, utfylling til en adposisjon.)
• Hendelse  + (For ikke-planlagte hendelser som ulykker o.l., se [[trafikkhendelse]])
• Tilsetningsstoff  + (For mat har tilsetningsstoffene et E-nummer.)
• Kjønnsidentitet  + (For noen kan kjønnsidentitet oppleves som …
  For noen kan kjønnsidentitet oppleves som en essensiell del av ens psykologiske selv, og på gruppenivå kan kjønnsidentitet fungere som et grunnlag for politisk mobilisering. Mange kjønnsforskere har likevel betont hvordan kjønnsidentiteter sjelden er selvvalgte, og at identiteter også kan ha begrensende og normaliserende funksjoner. Se også [[Identitetspolitikk|‘identitetspolitikk’]].
  Identitetspolitikk|‘identitetspolitikk’]].)
• Kontrollplass  + (For permanent lokalitet for kontroll av tunge kjøretøy se [[kontrollstasjon]].)
• Trafikkhendelse  + (For planlagte hendelser som sportsarrangement, demonstrasjon o.l., se [[hendelse]])
• Førindustriell  + (For å beregne førindustriell global gjennomsnittstemperatur brukes ofte perioden 1850–1900, fordi det finnes vesentlig bedre observasjoner fra denne tiden enn fra før 1750.)
• Leddsetning  + (For å inkludere relativsetninger etc.)
• Sosialt medium  + (Forekommer oftest som fellesbetegnelse i f …
  Forekommer oftest som fellesbetegnelse i flertall: ''sosiale medier'' (nynorsk: ''sosiale medium'', engelsk: ''social media''). Noen systemer er åpne i den forstand at ethvert medlem kan ta initiativet til en diskusjon om et tema (diskusjonslister med e-post). I andre systemer bestemmes tema av en eier, mens andre deltakere kan kommentere (blogger). Enkelte systemer karakteriseres som ''nettsamfunn'' og er som regel åpne for alle (for eksempel Facebook, Twitter, LinkedIn). Innenfor nettsamfunnene kan medlemmene danne venne- og interessegrupper. Sosiale medier er en videreføring eller presisering av web 2.0, som er en populærbetegnelse på ulike typer ny funksjonalitet i vebben med deltakerdrevne interaktive tjenester.
  med deltakerdrevne interaktive tjenester.)
• Business Software Alliance  + (Forkortes til BSA, arbeider over hele verden)
• Absorbans  + (Formelen er A = log(I0/I1).)
• Fotosfære  + (Fotosfæren er det fjerde innerste området …
  Fotosfæren er det fjerde innerste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], fotosfære, [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
  gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)