Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Grunnleggende domene  + ([[Domene|domene]] som ikke kan karakteriseres ved hjelp av andre, mer grunnleggende domener)
• Fastfase–væske-ekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Fast stoff|fast stoff]] i en blanding overføres til en [[Væske|væske]])
• Superkritisk væskeekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at [[Fast stoff|fast stoff]] i en blanding overføres til en [[Superkritisk væske|superkritisk væske]])
• Fastfaseekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Løst stoff|løst stoff]] binder seg til et [[Fast stoff|fast stoff]])
• Væske–væske-ekstraksjon  + ([[Ekstraksjon|ekstraksjon]] som innebærer at et [[Løst stoff|løst stoff]] overføres mellom to ikke-blandbare [[Væske|væsker]])
• Hydrohalogeneringsreaksjon  + ([[Elektrofil addisjon|elektrofil addisjon]] av eit hydrogenhalid til eit alken for å skape det tilsvarande halogenalkanet)
• Supernovarest  + ([[Emisjonståke|emisjonståke]] som er dannet av [[Gass|gass]] som er blitt kastet av en [[Stjerne|stjerne]] i en [[Supernova|supernovaeksplosjon]])
• Planetarisk tåke  + ([[Emisjonståke|emisjonståke]] som omslutter en [[Hvit dvergstjerne|hvit dvergstjerne]], og som har oppstått ved at [[Stjerne|stjernen]] har kastet av seg gass i sin siste livsfase)
• Fagocytose  + ([[Endocytose|endocytose]] av store partikler)

• Pinocytose  + ([[Endocytose|endocytose]] av væske og små partikler)

• Vakuumenergi  + ([[Energi|energi]] som gjenstår i et rom når all materie og energi som kan fjernes, er borte)
• Nuklease  + ([[Enzym|enzym]] som kutter [[Nukleinsyre|nukleinsyrer]])
• Polymerase  + ([[Enzym|enzym]] som lager en [[Polymer|polymer]])
• Karboksylsyreester  + ([[Ester|ester]] som er dannet i en reaksjon mellom en [[Alkohol|alkohol]] og en [[Karboksylsyre|karboksylsyre]])
• Sublimasjon  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå fast stoff til gass)
• Kondensasjon  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå gass til væske eller fast stoff)
• Fordamping  + ([[Faseovergang|faseovergang]] frå væske til gass)
• Superkritisk væske  + ([[Fase|fase]] ved så høgt trykk og temperatur at det ikkje lenger er mogleg å skilje væskefase frå gassfase)
• Sti  + ([[Forestillingsskjema|forestillingsskjema]] som beskriver den ruta en [[Figur|figur]] følger)
• Måneformørkelse  + ([[Formørkelse|formørkelse]] av månen som oppstår ved at månen kommer inn i skyggen av jorda)
• Øy  + ([[Frase|frase]] eller [[Setningsledd|setningsledd]] som det ikke er mulig å flytte noen konstituent ut av)
• Setningsledd  + ([[Frase|frase]] eller [[Setning|setning]] som har en [[Syntaktisk funksjon|syntaktisk funksjon]] på setningsnivå)
• Adledd  + ([[Frase|frase]] eller [[Setning|setning]] som er knyttet til en [[Kjerne (lingvistikk)|kjerne]], enten obligatorisk eller ikke-obligatorisk)
• Acylgruppe  + ([[Funksjonell gruppe|funksjonell gruppe]] som har strukturen R-(C=O)-)
• Satellittgalakse  + ([[Galakse|galakse]] som går i bane rundt en større galakse)
• Dverggalakse  + ([[Galakse|galakse]] som har betydelig mindre størrelse og masse enn en gjennomsnittlig galakse)
• Aktiv galakse  + ([[Galakse|galakse]] som har en [[Aktiv galaksekjerne|aktiv galaksekjerne]])
• Stjerneutbruddsgalakse  + ([[Galakse|galakse]] som opplever en midlertidig svært høy produksjon av nye [[Stjerne|stjerner]])
• Gasskjempe  + ([[Gassplanet|gassplanet]] som hovedsakelig består av hydrogen og helium)
• Iskjempe  + ([[Gassplanet|gassplanet]] som i større grad enn [[Gasskjempe|gasskjemper]] består av stoffer som fryser ved forholdsvis høy temperatur, slik som metan, ammoniakk og vann)
• Cisgen organisme  + ([[Genmodifisert organisme|genmodifisert organisme]] som har fått arvestoffet endret ved at det er satt inn nytt arvestoff fra samme art)
• Metagenomikk  + ([[Genomikk|genomikk]] som anvendes for å undersøke genetisk materiale som er gjenvunnet direkte fra miljøprøver uten først å isolere enkeltarter)
• Regulatorgen  + ([[Gen|gen]] som deltar i kontroll av uttrykket av et eller flere andre gener)
• Rapportørgen  + ([[Gen|gen]] som koder for produkter som lett kan identifiseres når genet tranlateres til protein)
• Modifiserende gen  + ([[Gen|gen]] som påvirker fenotypisk og/eller molekylært uttrykk av andre gener)
• Pseudogen  + ([[Gen|gen]] som strukturelt sett ligner på et ordinært gen, men som ikke gir noe fungerende genprodukt)
• Glødetap  + ([[Gravimetri|gravimetrisk]] analyse der et stoff varmes opp til høy temperatur, og mengden avdampet stoff bestemmes)
• Alkalimetall  + ([[Grunnstoff|grunnstoff]] i gruppe 1: litium, natrium, kalium, rubidium, cesium og francium)
• Haloformreaksjon  + ([[Halogenering|halogenering]] av acetaldehyd eller et metylketon i vandig [[Basisk løsning|basisk løsning]])
• Halon  + ([[Halogenert hydrokarbon|halogenert hydrokarbon]] som er avledet av metan, hvor hydrogenatomene er erstattet av fluor og brom)
• Kjønnscelle  + ([[Haploid celle|haploid celle]] som har potensial til å gi opphav til en ny organisme gjennom befruktning)
• Grensestrøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] der dynamikken er styrt av kystlinjer)
• Havsirkulasjon  + ([[Havstrøm|havstrøm]] i lukket mønster eller bane)
• Sonal strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som går langs en breddegrad, enten østover eller vestover)
• Barotrop strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som ikke varierer med havets dyp, eller som ikke har horisontal virvling)
• Baroklin strøm  + ([[Havstrøm|havstrøm]] som varierer med havets dyp på grunn av horisontal tetthetsforskjell)
• Furan  + ([[Heterosyklisk forbindelse|heterosyklisk forbindelse]] med formelen C₄H₄O)
• Gravitasjonslinse  + ([[Himmellegeme|himmellegeme]] som ligger mellom en lyskilde og en observatør, og som på grunn av sitt [[Gravitasjonsfelt|gravitasjonsfelt]] får lyset til å bøye av på vei mot observatøren)
• Nova  + ([[Hvit dvergstjerne|hvit dvergstjerne]] i en [[Fysisk dobbeltstjerne|dobbeltstjerne]] som midlertidig øker kraftig i lysstyrke fordi den har trukket til seg materie fra den andre [[Stjerne|stjernen]])
• Sp-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med en p-orbital til to sp-orbitaler med lik energi)
• Sp2-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med to p-orbitaler til tre sp²-orbitaler med lik energi)
• Sp3-hybridisering  + ([[Hybridisering|hybridisering]] som går ut på å blande en s-orbital med tre p-orbitaler til fire sp³-orbitaler med lik energi)
• Alken  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med en dobbelbinding mellom to karbonatomer; generell formel CnH2n)
• Toluen  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med formelen C₆H₅CH₃)
• Eten  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] med kjemisk formel C₂H₄ eller H₂C=CH₂)
• Aromatisk hydrokarbon  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] som har ein eller fleire benzenringar i molekyla)
• Alkyn  + ([[Hydrokarbon|hydrokarbon]] som har en karbon-karbon trippelbinding)
• Adsorpsjonsindikator  + ([[Indikator|indikator]] som er et organisk fargestoff, og som skifter farge når det blir adsorbert på overflaten av bunnfall i en [[Fellingstitrering|fellingstitrering]])
• Fellingsindikator  + ([[Indikator|indikator]] som vert nytta i [[Fellingstitrering|fellingstitrering]])
• Sikker sone  + ([[Intern sone|intern sone]] som har høye krav til [[Informasjonssikkerhet|informasjonssikkerhet]])
• Stjernetåke  + ([[Interstellar|interstellar]] sky av [[Gass|gass]] og støv)
• Uakkusativt verb  + ([[Intransitivt verb|intransitivt verb]] hvor [[Argument|argumentet]] genereres i [[Komplement|komplementsposisjonen]])
• Uergativt verb  + ([[Intransitivt verb|intransitivt verb]] hvor [[Argument|argumentet]] genereres i [[Spesifikator|spesifikatorposisjonen]])
• Polar jetstrøm  + ([[Jetstrøm|jetstrøm]] av sterk vestlig vind i øvre del av [[Troposfære|troposfæren]] ved midlere bredder (60°))
• Subtropisk jetstrøm  + ([[Jetstrøm|jetstrøm]] av sterk vestlig vind i midtre og øvre del av [[Troposfære|troposfæren]] i subtropene)
• Havsirkulasjonsmodell  + ([[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]] som bruker diskrete matematiske ligninger for å beskrive, simulere og analysere fysiske og biogeokjemiske forhold i havet)
• Atmosfærisk sirkulasjonsmodell  + ([[Jordsystemmodell|jordsystemmodell]] som bruker diskrete matematiske ligninger for å beskrive, simulere og analysere strømmer i jordens [[Atmosfære|atmosfære]] i en avgrenset periode)
• Primært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har ei karbongruppe knytt til det karbonatomet som har positiv ladning)
• Sekundært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har to karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
• Tertiært karbokation  + ([[Karbokation|karbokation]] som har tre karbongrupper knytte til det karbonatomet som har positiv ladning)
• Heterogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i en annen fase enn [[Utgangsstoff|reaktantene]])
• Homogen katalysator  + ([[Katalysator|katalysator]] er i samme fase som [[Utgangsstoff|reaktantene]])
• Heterogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der [[Katalysator|katalysator]] og [[Utgangsstoff|reaktanter]] er i ulike faser)
• Homogen katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der alle stoff er i samme fase)
• Enzymkatalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der ein kjemisk reaksjon blir katalysert av eit protein)
• Syre-base-katalyse  + ([[Katalyse|katalyse]] der en kjemisk reaksjon blir katalysert av en syre eller en base)
• Rett kjede  + ([[Kjede|kjede]] med enkle atom, ikkje grupper)
• Forgreina kjede  + ([[Kjede|kjede]] som har knytt til seg sidegrupper)
• Alifatisk hydrokarbon  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] av hydrogen og karbon vanligvis i en åpen eller forgrenet kjede og som ikke inneholder en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]])
• Syreklorid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] avledet av [[Syre|syrer]] ved at syrens [[Hydroksylgruppe|hydroksylgruppe]], OH, er erstattet med klor)
• Amin  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] der ett eller flere av H-atomene i ammoniakk (NH3) er erstattet med [[Alkylgruppe|alkylgrupper]] eller arylgrupper)
• Jodoform  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] med formelen CHI₃)
• Lewisbase  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som donerer [[Ikke-bindende elektron|ikke-bindende elektroner]])
• Amid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som er avledet av ammoniakk eller et amin ved å erstatte ett eller flere hydrogen med en acyl-, sulfonyl- eller fosfonyl-gruppe.)
• Bisyklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har to ringer som deler et par [[Brohodeatom|brohodeatomer]])
• Bicyclic compound  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har to ringer som deler et par [[Brohodeatom|brohodeatomer]])
• Anhydrid  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som består av to [[Acylgruppe|acylgrupper]] som er bundet til det samme oksygenatomet)
• Addukt  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som er det eneste produktet som dannes i en [[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] av to eller flere [[Kjemisk stoff|stoffer]])
• Aromatisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] som har en kjemi som kan eksemplifiseres med kjemien til [[Benzen|benzen]])
• Aldehyd  + ([[Kjemisk forbindelse|forbindelser]] RC(=O)H, hvor en karbonylgruppe er bundet til ett hydrogenatom og til en R-gruppe)
• Hemiacetal  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som har den [[Funksjonell gruppe|funksjonelle gruppen]] C(OH)-OR, og som vanligvis dannes ved reaksjon av et [[Aldehyd|aldehyd]] eller et [[Keton|keton]] med en [[Alkohol|alkohol]])
• Hydrogencyanid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] med [[Strukturformel|strukturformel]] H-C≡N)
• Lewissyre  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som aksepterer [[Ikke-bindende elektron|ikke-bindende elektroner]])
• Amfoterisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som kan være både en [[Syre|syre]] og en [[Base (Kjemi)|base]])
• Klorid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] mellom klor og et annet og mer elektropositivt grunnstoff)
• Base (Kjemi)  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]] som tar opp et [[Proton|proton]] (hydrogenion, H⁺) fra en annen kjemisk forbindelse)
• Halogenid  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] av to grunnstoff der det eine er eit [[Halogen|halogen]] og det andre er eit grunnstoff som er meir elektropositivt enn halogenet)
• Sandwichforbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|kjemisk sambinding]] der metallatom ligg mellom to plane ringstrukturar)
• Etoksid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] danna frå etanol der hydrogenet i hydroksylgruppa vert erstatta med eit metall)
• Alkylhalid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] der eit halogenatom er bunde til eit tetraedrisk karbonatom)
• Oksid  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] mellom oksygen og eit annet grunnstoff)
• Binær forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som er danna av berre to grunnstoff)
• Asyklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som ikkje inneheld ein ring av atom)
• Syklisk forbindelse  + ([[Kjemisk forbindelse|sambinding]] som inneheld ein ring av atom)
• Hydrogenolyse  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] der en [[Kjemisk binding|kjemisk binding]] spaltes ved hjelp av hydrogengass)
• Biokjemisk reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] der et [[Molekyl|molekyl]] endres ved hjelp av et [[Enzym|enzym]])
• Diels-Alder-reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] mellom et [[Konjugert dien|konjugert dien]] og et substituert [[Alken|alken]] under dannelse av et sykloheksenderivat)
• Aldolkondensasjon  + ([[Kjemisk reaksjon|kjemisk reaksjon]] som kopler sammen to [[Aldehyd|aldehyder]] eller to [[Keton|ketoner]] ved hjelp av [[Syre-base-katalyse|syre-base-katalyse]])
• Addisjonsreaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] der ett molekyl reagerer med elektronene i en dobbeltbinding og binder seg til atomene i dobbeltbindingen)
• Ozonolyse  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] der umettede [[Kjemisk binding|bindinger]] spaltes ved hjelp av ozon)
• Friedel-Crafts-acylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]] og et syreklorid eller syreanhydrid ved hjelp av en [[Lewissyre|lewissyre]] som katalysator)
• Friedel-Crafts-alkylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom en [[Aromatisk ring|aromatisk ring]] og et [[Alkylhalid|alkylhalid]] ved hjelp av en [[Lewissyre|lewissyre]] som katalysator)
• Heck-reaksjon  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] mellom et halid og et [[Alken|alken]] i nærvær av en [[Base (Kjemi)|base]] og en palladiumkatalysator under dannelse av et substituert [[alken|alken]])
• Deacylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som fjerner en [[Acylgruppe|acylgruppe]] fra en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]])
• Acylering  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som innfører en [[Acylgruppe|acylgruppe]] i en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]])
• Metatese  + ([[Kjemisk reaksjon|reaksjon]] som involverer utveksling av [[kjemisk binding|bindinger]] mellom to reagerende [[kjemisk stoff|stoffer]])
• Hantzschs pyridinsyntese  + ([[Kjemisk syntese|kjemisk syntese]] der hydropyridiner dannes ved kondensasjon av et [[Aldehyd|aldehyd]] med to ekvivalenter av en betaketoester i nærvær av en [[Nitrogendonor|nitrogendonor]])
• Asymmetrisk syntese  + ([[Kjemisk syntese|syntese]] av en [[Kjemisk forbindelse|forbindelse]] med en metode som favoriserer dannelse av en spesifikk [[Enantiomer|enantiomer]] eller [[Diastereomer|diastereomer]])
• Global klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] anvendt for hele jordkloden)
• Regional klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] anvendt på et avgrenset område på jorden, f.eks. Nordatlanteren)
• Prosessbasert klimamodell  + ([[Klimamodell|klimamodell]] basert på en teoretisk tolkning av prosesser i naturens systemer)
• Ytre klimapådriv  + ([[Klimapådriv|klimapådriv]] fra faktorer utenfor [[Klimasystem|klimasystemet]])
• Representativ konsentrasjonsbane  + ([[Klimascenario|klimascenario]] som beskriver en mulig utvikling per år i konsentrasjoner av alle klimagasser, aerosoler og kjemisk aktive gasser i atmosfæren)
• Stoppkodon  + ([[Kodon|kodon]] som bestemmer endepunkt for [[Proteinsyntese|proteinsyntese]])
• Startkodon  + ([[Kodon|kodon]] som bestemmer startpunkt for [[Proteinsyntese|proteinsyntese]], i tillegg til at det er ei kode for [[aminosyre|aminosyra]] metionin)
• Langperiodisk komet  + ([[Komet|komet]] med en [[Omløpstid|omløpstid]] rundt sola som overstiger 200 år)
• Kortperiodisk komet  + ([[Komet|komet]] med en [[Omløpstid|omløpstid]] rundt sola på mindre enn 200 år)
• Ekstrasolar komet  + ([[Komet|komet]] som går i bane rundt en annen [[Stjerne|stjerne]] enn sola)
• Gauche-konformasjon  + ([[Konformasjon|konformasjon]] av buten der de to metylgruppene ligger 60 grader fra hverandre, som vist i en [[Newman-projeksjon|Newman-projeksjon]])
• Båtkonformasjon  + ([[Konformasjon|konformasjon]] der karbonatomene 1 og 4 ligger på samme side av et plan)
• Periplanar  + ([[Konformasjon|konformasjon]] med parallelle bindinger til naboatomet)
• Hyperkonjugasjon  + ([[Konjugasjon|konjugasjon]] av [[Sigmabinding|sigmabindinger]] med [[Pi-binding|pi-bindinger]] i et molekyl)
• Krysskonjugasjon  + ([[Konjugasjon|konjugasjon]] i et sett med tre [[Pi-binding|pi-bindinger]], der bare to pi-bindinger kan interagere med hverandre om gangen, f.eks. i divinylketoner)
• Blindprøve  + ([[Kontrollprøve|kontrollprøve]] der innholdet er ukjent for den som utfører analysen)
• Terpolymer  + ([[Kopolymer|kopolymer]] av tre ulike monomerar)