Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Gravitasjon  + (I klassisk fysikk beskrives gravitasjon som en kraft, mens innen relativitetsteorien beskrives gravitasjon som en [[Krumning av tidrom|krumning av tidrommet]].)
• Kobling  + (I kognitiv grammatikk benyttes ofte begrepet [[Korrespondanse|korrespondanse]] om en lignende relasjon.)
• Likevektskonstant  + (I løysningar er likevektskonstanten høvet …
  I løysningar er likevektskonstanten høvet mellom produktet av likevektskonsentrasjonane av produkta og produktet av likevektkonsentrasjonene av reaktantane. Alle konsentrasjonane vert opphøgde i ein potens tilsvarande koeffisienten i reaksjonslikninga. For reaksjonar med gassar vert partialtrykk nytta i staden for konsentrasjon.
  ialtrykk nytta i staden for konsentrasjon.)
• Korrespondanse  + (I metaforteori vert ofte omgrepet [[Kobling|kopling]] nytta om ein liknande relasjon.)
• Ekstratropisk syklon  + (I motsetning til [[Tropisk syklon|tropiske sykloner]] kjennetegnes ekstratropiske sykloner av [[front|fronter]].)
• Kjerne (solfysikk)  + (I sola og andre stjerner er kjernen område …
  I sola og andre stjerner er kjernen området der energi blir produsert gjennom fusjon av hydrogen. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: kjerne, [[strålingssone |strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
  gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
• Planetarisk ringsystem  + (I solsystemet vårt er [[Gassplanet|gassplanetene]] Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun omgitt av ringer.)
• Frase  + (I tradisjonell grammatikk brukes termen om …
  I tradisjonell grammatikk brukes termen om enheter som er mindre enn setninger; i generativ grammatikk analyseres setninger som en type fraser (CP/TP). I generativ grammatikk (etter X'-skjemaet): en maksimal kategori (XP) eller en mellomliggende kategori (X') (Åfarli og Eide, 2003).
  ende kategori (X') (Åfarli og Eide, 2003).)
• Troposfære  + (I troposfæren finner skyer og prosesser som forbindes med vær, sted.)
• IEEE  + (IEEE = Institute of Electrical and Electronics Engineers)
• ISDN  + (ISDN = Integrated Services Digital Network)
• ISO  + (ISO = International Organization for Standardization. Hovedsete i Sveits, Geneve. ISO utarbeider standarder for en rekke fagområder, ikke bare IKT.)
• IT-pressen  + (IT- eller datapressen omfatter aviser, blader, tidsskrift og nettpublikasjoner)
• IT-ansvarlig  + (IT-ansvarlig kan også være ansvarlig for opplæring og brukerstøtte for det utstyret han/hun er ansvarlig for.)
• Addisjonsreaksjon  + (IUPAC Gold Book-referanse: http://goldbook.iupac.org/A00133.html)
• Addisjonspolymer  + (IUPAC Gold Book-referanse: http://goldbook.iupac.org/C00950.html)
• Spesifisitet  + (Ifølge IUPAC bør dette begrepet unngås i kjemien. Bruk heller [[Selektivitet|selektivitet]]. I statististikk angir spesifisitet risikoen for falske positive.)
• Fotgjenger  + (Ifølge norske trafikkregler regnes man som fotgjenger også når man går på ski eller rulleski, fører rullestol eller sparkstøtting, aker kjelke, leier sykkel eller moped, triller barnevogn eller bruker lekekjøretøy.)
• Digitalt papir  + (Ikkje det same som [[Elektronisk papir|elektronisk papir]].)
• Telerestriksjoner  + (In Scandinavia, axle load restrictions are applied in some places during the thawing period.)
• Infrastrukturforvalter  + (Infrastrukturforvalters oppgaver på et nett eller en del av et nett kan tildeles forskjellige organer eller foretak. På det nasjonale jernbanenettet er det Jernbaneverket som er infrastrukturforvalter.)
• Resonnansstruktur  + (Ingen av enkeltstrukturene er en god representasjon av den virkelige strukturen, som ligger nærmere et gjennomsnitt av de enkelte strukturene.)
• Standardbrev  + (Innen IKT brukes begrepet gjerne om brev som henter faste formuleringer fra et "bibliotek" og setter disse sammen for bestemte grupper mottakere. Termen kan også brukes generelt.)
• Akkumulasjon  + (Innen glasiologien brukes ''akkumulasjon'' om økning i ismasse på isbreer og andre is- eller snødekte områder. Jf. [[Ablasjon|ablasjon]].)
• Formålsbestemthet  + (Innsamla personopplysingar kan ein ikkje nytte seinare til andre føremål.)

• Instrument  + (Instrument er ei semantisk rolle.)

• Internasjonalisering  + (Internasjonalisering er synonymt med termen globalisering. Globalisering blir mindre og mindre brukt i språkteknologisk sammenheng.)
• Felles gjennomføring (under Kyoto-avtalen)  + (Investorer kan i denne sammenhengen være myndigheter eller selskaper.)
• Irregulær galakse  + (Irregulære galakser har en form som gjør at de ikke kan kategoriseres som [[Elliptisk galakse|elliptiske galakser]], [[Spiralgalakse|spiralgalakser]], eller [[Linseformet galakse|linseformede galakser]].)
• Jernbaneverket  + (JBV ble opprettet i 1996 da den tidligere forvaltningsbedriften Norges Statsbaner (NSB) ble omorganisert. JBV ble avviklet 31. desember 2016 og oppgavene overført til Jernbanedirektoratet og Bane NOR.)
• Sekundærdeltaker  + (Jamfør [[Primærdeltaker|primærdeltaker]].)
• Jetstrøm  + (Jetstrømmer kan være sesongavhengige, glob …
  Jetstrømmer kan være sesongavhengige, globale eller regionale og finne sted ved ulike vertikale nivåer i atmosfæren, men begrepet brukes ofte spesifikt om den [[Subtropisk jetstrøm|subtropiske jetstrømmen]] eller den [[Polar jetstrøm|polare jetstrømmen]] som begge finner sted i øvre del av troposfæren, mellom 5–15 km over havnivå
  troposfæren, mellom 5–15 km over havnivå)
• Ekvatorialbinding  + (Jf. [[Aksialbinding|aksialbinding]].)
• Amfoterisme  + (Jf. [[Amfoterisk forbindelse|amfoterisk forbindelse]].)
• Amfoterisk forbindelse  + (Jf. [[Amfoterisme|amfoterisme]].)
• Aromatisk forbindelse  + (Jf. [[Aromatisitet|aromatisitet]].)
• Brønstedsyre  + (Jf. [[Brønstedbase|brønstedbase]].)
• Brønstedbase  + (Jf. [[Brønstedsyre|brønstedsyre]].)
• Hydrogencyanid  + (Jf. [[Cyanid|cyanid]].)
• Eksitasjon  + (Jf. [[Eksitasjonsenergi|eksitasjonsenergi]].)
• Eksitasjonsenergi  + (Jf. [[Eksitasjon|eksitasjon]].)
• Aksialbinding  + (Jf. [[Ekvatorialbinding|ekvatorialbinding]].)
• Hydrofob  + (Jf. [[Hydrofil|hydrofil]]. Se også [[Lipofil|lipofil]] og [[Lipofob|lipofob]].)
• Hydrofil  + (Jf. [[Hydrofob|hydrofob]]. Se også [[Lipofil|lipofil]] og [[Lipofob|lipofob]].)
• Ionestyrke  + (Jf. [[Ion|ion]].)
• Akiral  + (Jf. [[Kiral|kiral]] og [[Akiralt molekyl|akiralt molekyl]].)
• Lipofob  + (Jf. [[Lipofil|lipofil]]. Se også [[Hydrofil|hydrofil]] og [[Hydrofob|hydrofob]]. ''Lipo''- stammer fra gresk ''lipos'' 'fett'.)
• Lipofil  + (Jf. [[Lipofob|lipofob]]. Se også [[Hydrofil|hydrofil]] og [[Hydrofob|hydrofob]]. ''Lipo''- stammer fra gresk ''lipos'' 'fett'.)
• Aprotisk løsemiddel  + (Jf. [[Protisk løsemiddel|protisk løsemiddel]].)
• Realisering  + (Jf. [[Realiseringspunkt|realiseringspunkt]])
• Realiseringspunkt  + (Jf. [[Realisering|realisering]].)